All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres   

  1. Siste time
  2. Det gikk bra. Da jeg syklet til jobb i dag, møtte jeg han mannen jeg nesten kjørte ned på tirsdag, på omtrent samme sted. Var litt flaut. Men ellers - så har jeg pyntet kroppen min med blåmerker og skrubbsår - så jeg er riktig så sommerpen Neida, nå høres det veldig ille ut. Det kunne gått mye verre. I forrige uke bruke jeg den gamle sykkelen min to dager på jobb (fordai dattera skulle ha min), og den har elendige bremser. Hadde uhellet skjedd med den sykkelen, hadde jeg nok brast rett i betongveggen, og det hadde nok blitt mer enn skrubbsår. Så moralen er: sykl forsiktig, ha skikkelige bremser på sykkelen, ikke bare tenk at alle andre kan kjøre uforsiktig (fordi det har ikke falt meg inn at jeg kan være en idiotsyklist), og hold svingen i lav fart når det er uoversiktelig!
  3. Det er jo ingen her som aner om legen din kommer tilbake eller om han har tatt permisjon uten lønn for å teste ut en stilling på en annen kant av landet f.eks. Ring legekontoret og spør der, kanskje de kan gi deg svar. Kommer han tilbake om en tid så bruker du vikaren så lenge, gjør han ikke det så må du enten bruke vikaren eller finne deg en annen.
  4. Regner med at aktiviteten på psykiatri vil bli kraftig redusert over tid. Regner med at NHD er hovedgrunnen til at det har vært så mye aktivitet der, og at det vil forvitre over tid uten en ekspert.
  5. Jeg kan oppleve en viss blanding av drøm og virkelighet akkurat i det jeg holder på å duppe av, men det du skriver høres ekstremt ut. Det er noe som heter hypnagoge hallusinasjoner som henger sammen med søvnproblemer og er vanligere ved depresjon. Det har jeg bare fra google, så det er synd eksperten ikke er på plass og kan gi deg et bedre svar.
  6. I dag
  7. Hva betyr dårlig formell og emosjonell kontakt? Anonymkode: 8cc6d...6ec
  8. Sant nok. Men jeg vil ikke si at jeg var uærlig. Jeg visste ikke bedre og husket ikke bedre. Tenkte kanskje manisk og ikke hypoman når de sa oppstemt. Og jeg var deprimert og hukommelsen var farget av depresjonen. De kunne forklart hva som lå i oppstemt. Men nå var jeg egentlig ikke ute etter å legge skyld på noen. Undra meg bare. Mest over at nåværende behandler snakker som om diagnosen er helt sikker. Er sånn i tvil selv ofte om jeg virkelig noen ganger er hypoman. Og trodde utredning tok lenger tid med masse skjema og greier? Men det helt greit at hun er sikker. Føler mye faller på plass. Og jeg får bedre hjelp til å forebygge. Og jeg er glad hun er like bestemt på at jeg ikke har borderline (ikke ment negativt til dere som har det, men jeg det er då mye stigma knyttet til den diagnosen )..
  9. At enkelte mennesker lever tilsynelatende i en for meg fremmed " ta seg til rette verden" som jeg som person tar dyp avstand fra Ingenting er meg mere fremmed
  10. Herre jemini. Anonymkode: b68f0...089
  11. I går
  12. Syns trådstarter må få lov å snakke om det hun vil. Det er jo ingen som er tvunget til å lese eller svare på postene hennes vel? Vi er alle forskjellige og man skulle tro at folk på et slikt forum ville ha respekt for hverandres tro og syn på livet. Det er mange andre her inne som snakker om ting som er "uinteressante". Noen snakker ikke om sykdom i det hele tatt. Hvem er det som velger hva som er "rett" og "galt"? Uansett Stjernestøv, dersom du trenger andre steder og dele tankene dine så finnes det mange fine grupper på facebook. Gruppen: Ascension & Energy Shift Symptoms and Changes (backup to original group) Er veldig fin dersom du har mange symptomer som følge av energi skiftet. Der går alt på engelsk, men folk fra hele verden deler sine erfaringer. Du kan søke på grupper som heter ting som: -bevissthetskifte -åndelighet -healing osv. Det er kjempemange mennesker og gruppene vokser hver dag ettersom flere og flere lurer på om det kan ligge noe mer mellom himmel og jord :-) Det er godt å få snakke med likesinnede i stedet for å bli angrepet av ego drevne folk her inne. (ikke fint gjort) Enkelte har bare ikke evne til å overse emner de ikke interesserer seg for og MÅ angripe bare for å gjøre det. Husk alltid at det er et problem DE har og har ingenting med deg å gjøre. Du har like stor rett til å være deg med dine tanker og følelser, som de har. :-) Lykke til !
  13. Syns det er kjempebra av deg at du egentlig ser selv at det er et problem. Jeg tror du vet kjempegodt at dette er dumt å fortsette med. Det tar ikke lange tiden før hjernen lager koblinger som gjør at det blir ekstremt vanskelig å slutte og det vil i verste fall ødelegge veldig mye av livet ditt. Husk at selv om du har det vanskelig så behøver du ikke lage enda flere problemer for deg selv. Veldig ofte lager vi egne problemer fordi da har vi ihvertfall kontroll over "noe". Men det varer dessverre ikke lenge. Vær snill med deg selv, lytt til den delen av deg som vet at dette ikke er bra for deg. Ta valg som du vet vil gjøre deg godt, så hjelper du deg selv godt på vei med andre ting også. Husk at klarer du å stoppe med en gang så har du faktisk enda bedre kontroll på noe enn du har om du fortsetter.. Dette er noe DU bestemmer over, og det fikser du! Det er kun en person i verden som kan bestemme hvordan du skal ha det, og det er deg selv. Ingen i verden kan hjelpe deg hvis du ikke også hjelper deg selv litt på vei. Vær så snill og snakk med psykologen om dette. Eller enda bedre fortell psykologen at dette startet du med, MEN så sluttt du fordi du vil deg selv godt. ;-) Masse lykke til du vakre menneske!
  14. Tok du svineinfluensa vaksinen?
  15. Trådstarter: Jeg vet ikke om du noensinne får med deg dette, men hvordan går det med deg idag? Jeg håper du er blitt bedre. At de fant ut hva som feilte deg, ELLER at du har fått bukt med angsten om det viste seg å være det alt sammen. Dersom andre er innom her og leser som opplever det samme så kan jeg fortelle at jeg har opplevd mye av det samme, og min konklusjon, etter å ha forsøkt å "forske" på meg selv over lang tid er at det er en blanding av angst, helseangst (utvikler seg over tid fordi man ikke skjønner hva som foregår i sin egen kropp og mister kontrollen) Muskelspenninger (kommer også ofte av redsel over tid) og mat inntak. Når man går og er redd fordi man kjenner disse symptomene i starten (som kan skremme vannet av de fleste) så strammer man også muskulaturen i kroppen uten å vite det. Dette kan igjen føre til mer svimmelhet fordi blodet rett og slett ikke klarer å flyte like fritt gjennom de knallharde skuldrene og nakken lenger. Så blir man enda mer redd og alt eskalerer. Det strammer seg gjerne i brystet og man kan kjenne ilinger utover i armene i tillegg.. Jeg hadde selv en episode hvor halve siden min fra brystet og opp "sovnet". Husker jeg tok en varm dusj for å prøve å vekke det igjen, men det fungerte ikke. Glemmer aldri følelsen av å vaske håret og bare kjenne det på ene siden av hodet. Ble ganske redd tilslutt og dro til legen som konkluderte med at jeg måtte få gjort noe med den stramme muskulaturen min. En annen periode var det så trangt i halsen min. Føltes som jeg konstant hadde hår i halsen som kilte meg og jeg gikk med brekningsfornemmelser. Var hosøre nese hals spesialist som også konkluderte med at muskulaturen min var så stram at det presset i halsen. Virket jo helt ulogisk for meg, men da jeg begynte å følge med, viste det seg at jeg hadde skuldrene opp mot ørene nesten hele tiden. Redningen min der ble naprapat som brukte nåler til å stikke med midt i muskleknutene. han sa at dersom han ikke hadde visst at det var en muskel han jobbet med hadde han trodd det var et bein. Så hard var knutene tilslutt. Når det gjelder mat inntak så blir det jo mer og mer akseptert at tarmen er "lille hjernen" og sender enormt av signaler til kroppen hele tiden. Dersom tarmsystemet er i ulage, kan det tulle med systemet og for noen kan en kostendring fjerne hele angst problemet. Smart å sjekke hormoner og gjerne lese seg litt opp på sunne, økologiske matvarer uten sprøytemidler (som selvfølgelig har en innvirkning på vårt fin innstilte system) Jeg sluttet med kaffe og merket ganske fort bedring på magen som slappet bedre av. Jeg regnet også ut at jeg hadde nok stresset mye mentalt i forkant av disse årene. Man klarer masse, men når man går rundt med tankekjør så tror jeg det er verre enn å slite seg ut fysisk. Derfor mener jeg at noe av det viktigste man kan gjøre er å akseptere at man er der man er, selv om man ikke kan fordra alle disse symptomene, og lære seg å slappe av. Jeg brukte lang tid på å finne gleden igjen, for tro meg, den forsvinner fra mange situasjoner når man går rundt og engster seg for at man muligens har en eller annen sykdom som legene ikke har funnet enda. Jeg sluttet å jobbe og brukte en god del tid på å aktiv gå inn for å slappe av. Mine tips er at lange varme dusjer får kroppen til å slappe av. Rolig pling plong /ala healing musikk (finnes tonnevis på youtube) kombinert med positive tanker om sol, gressfylte enger, sjø, elver og dyreliv kaster meg bort på en helt annen "planet" og alt virker roligere når man er ferdig. Jeg har mange tips og man må selv finne ut hva som fungerer for en selv, men det siste tipset jeg skal komme med her er avledningsmanøveren. Det er faktisk ganske hardt arbeid fordi man virkelig må styre tankene sine og det er ikke alltid så lett. Det krever tid og disiplin, men det fungerer. Det går ut på at når man kjenner "det" komme så skal man begynne å legge merke til alt rundt seg istedet for å falle inn i det kjente mønsteret av redsel/panikk/fortvilelse. type " Der er et bord, det er brunt, det har fire bein, og oppå bordet står en vase, og der ligger det noen papirer. De handler om "blabla" , utenfor vinduet mitt så ser jeg trær, de har det helt fint, og nedi gaten går en dame med barnevogn" Altså, det høres helt banalt ut, men gjør man dette en stund hver eneste gang man kjenner på noe så omprogrammerer man hjernen til å ikke gå den "skumle ruten" lenger. Husk en ting. (for den som måtte lese dette) Hele kroppen lever, hele tiden. Det foregår utallige prosesser i rkopen til enhver tid og noen av disse prosessene kan av og til føles. Når du kjenner det, takk kroppen din for den jobben den gjør hver dag for å holde deg i live. Alt vi foretar oss blir lagret i cellene våre, men hvert sekund blir 17 millioner nye celler dannet. Det vil si at du må selv ta tak og "snap out of it" så du ikke kontinuerlig lærer de nye cellene at de også skal oppføre seg slik at du får det ukomfortabelt. DU må bruke tid på å omprogrammere koblingene i hjernen din. Du kan få hjelp av psykolog til dette, men selve jobben må du uansett gjøre selv. Jeg har ikke vært hos psykolog selv om jeg kanskje burde ha vært det. Det anbefales absolutt å snakke med noen som kan berolige en på veien. Jeg valgte å prøve selv først, da jeg tilslutt innså at jeg ikke var dødssyk vel og merke. Det kan være en tung vei, men den dagen du kan stå opp om morgenen og kjenne gleden fylle kroppen din fordi du ikke er redd lenger, er mer verdt enn noe annet! Gjør deg selv en tjeneste og ta tak i din egen helse. Gi ikke opp. Få utført alle undersøkelser som må til for at DU skal føle deg roligere. Fyll hverdagen din med ting som får deg i en positiv sinnstemning. Enten det er en god film, male, skrive, gå tur, kjøre bil. Helst noe kreativt da det jobber på en positiv måte med hjernen. Bruk kun tid sammen med folk som er blide og ikke syter og klager over ondter og gjeld. Det er ikke en god vibbe å være rundt. Lykke til. Og vit at det finnes en vei ut. TRO MEG! Selv om det føles som om det aldri kommer til å kunne forsvinne helt.
  16. Siden du er så godt fornøyd med fastlegen din, så ville jeg brukt vikaren i det kommende året. Gode leger sørger ofte for gode vikarer også. Dersom fastlegen din så kommer tilbake om et år, så har du fortsatt en fastlege du liker godt.
  17. Spør på legekontoret hva planene hans er videre, Anonymkode: 9b259...7c8
  18. Får ikke bestemt meg på hva jeg skal gjøre. Har hatt en fastlege nå i noen år å var veldig godt fornøyd. Nå hører jeg at han har flyttet, å jeg venter på svar fra prøver osv (blant annet celleprøve). Han har tatt en permisjon uten lønn, å blir borte litt. Kommer han tilbake igjen da? Skal jeg ha vikaren imellomtiden og vente til han er tilbake igjen? Jeg hadde den beste legen. Så var litt dumt. Anonymkode: 040e7...a40
  19. Forbrukslån og kredittkort er økonomiens benzo. Greit ved akutte kriser og en plan for håndtering. Dumt til å finansiere livet, og sklir fryktelig lett ut, og da sliter man.
  20. Ingen er perfekte Alle gjør så godt de kan tror jeg
  21. Jeg tror ikke skillet går mellom offentlig vs. privatpraktiserende, men jeg tror derimot at fagmiljøer opptatt av moderne traumepsykiatri oftere bruker k-ptsd enn miljøer mindre opptatt av dette. Slik jeg ser det, så er det viktigste at begge pasientgruppene gis god behandling og vises respekt.
  22. God diagnostikk krever ærlighet fra pasienten. Anonymkode: 679ce...57a
  23. Det er ikke korrekt. NHD fikk lønn fra Dol. Anonymkode: 04e13...65f
  24. Det er en strukturell forskjell her. Privatpraktiserende er kun spesialister - psykiatere og psykologspesialister. I det offentlige er disse oftest i mindretall. Det er klart at dette har betydning for den diagnostiske kvaliteten. Anonymkode: 99985...e04
  25. I våre dager må vi bare være forberedt på det meste. Anonymkode: ba09e...43b
  26. Ja enig.Men det gjenspeiler jo bare samfunnet generelt. Anonymkode: b2f00...b3e
  27. Jeg hadde trolig min første depresjon for over 20 år siden. Første diagnostiserte depresjon for over 15 år siden. Utallige depresjonsperioder md ulik alvorlighetsgrad siden. To ganger for vel 10 år siden jeg var jeg innlagt på grunn av depresjon. For et års tid siden fikk jeg diagnosen bipolar II. Skulle tro jeg hadde fått den før om jeg var et typisk tilfelle. Alle de årene og alle psykiatre og psykologer jeg har møtt.. Etter EN time der jeg går nå, hvor jeg fortalte om mulige oppstemte perioder, ble diagnosen satt. Bare på bakgrunn av ting jeg fortalte. Skulle tro jeg var et tvilstilfelle siden det tok så lang tid? Men nåværende behandler snakker som om det et sånn det er; at det ikke er noen som helst tvil. Hvorfor ikke fått diagnosen før hvis den er då sikker? Eller hvordan kan den være sikker når jeg ikke har fått den før? Hm.. kom på svaret nå mens jeg skrev: Jeg har benekta at jeg har hatt oppstemte perioder, gor jeg visste ikke at mine oppstemte perioder "kvalifiserte" for nettopp det. Det har ikke blitt gått nærmere inn på det. Jeg lurer likevel vel noen ganger. Tenk alle de årene med tilbakevendende depresjon, og to uker med borderline.
  1. Last inn mer aktivitet

Artikler fra forsiden