Matea,s lille under døde for 1 uke siden.

[matea]

Det er nå 1uke siden vi så på ultralyd at babyen vår var død. Den siste uke har vært knall tøff, svinger mellom sorg og sinne. Det føles så urettferdig! Før dette, har vi hatt 2 spontanaborter, så vi føler at vi har hatt dosen vår nå. Vi føler osssom i et vakum, verden rundt oss går rundt men her står tiden stille. Det er en detalj jeg ikke klarer å få ut av hodet, den gule søppel posen på operasjonstua(var våken nåe jeg ble trillet inn der). Jeg vet jo godt hva som skulle opp i den.

Godt å få ut litt følelser.

[Lengsel1365380312]

Hei!

Vil bare gi deg en hilsen i denne vanskelige tiden. Selv opplevde jeg det samme første gang jeg var gravid - i 5 måned. Deretter har jeg vært gjennom 7 spontanaborter.

Det har vært ulidelig tøft i mange år - men husk: det kjennes lysere etter hvert. Det er utrolig hva tiden gjør med sårene i sjelen...

I dag er jeg en blivende adoptivmamma til en liten colombianer, og jeg gleder meg helt villt og hemningsløst! ENDELIG skal jeg bli MAMMA!

Varm klem fra

[matea]

Hei!

Vil bare gi deg en hilsen i denne vanskelige tiden. Selv opplevde jeg det samme første gang jeg var gravid - i 5 måned. Deretter har jeg vært gjennom 7 spontanaborter.

Det har vært ulidelig tøft i mange år - men husk: det kjennes lysere etter hvert. Det er utrolig hva tiden gjør med sårene i sjelen...

I dag er jeg en blivende adoptivmamma til en liten colombianer, og jeg gleder meg helt villt og hemningsløst! ENDELIG skal jeg bli MAMMA!

Varm klem fra

Takk for støtten:-) det varmer når noen skjønner hva man gjennomgår om dagene.

Lykke til som mamma :-)

klem fra

[Gjest Dame52]

Hei!

Jeg vil også sende deg en hilsen i en vanskelig tid. Det hjelper "bittelitt" når man vet at andre tenker på en, ikke sant? Men, ord er så fattige for deg akkurat nå. Se framover, livet har helt sikkert noe i bakhånden for deg også, det går bra en dag skal du se. I 1975 mistet jeg min 3-åring, han døde i mine armer. Jeg ble ganske fort gravid igjen, bare etter noen måneder. Aborterte denne gang i 4.måned. Gjett om jeg trodde at det ikke var meningen jeg skulle ha noen flere barn da? Joda, sa min greie og snille gynekolog, ta en liten pause nå og så skal du se det går bra og da skal du få komme til meg hver måned til kontroll. Det gjorde jeg og året etter fikk jeg en gutt. Halvannet år etter det igjen ei jente. Mye vondt etter dette, med skillsmisse. Giftet meg på nytt og hadde lyst på et barn med min nye mann. Nok en abort....., men jeg ga ikke opp og fikk året etter det igjen en attpåklatt. Nå har jeg tre friske og kjekke barn, men tenker stadig på han jeg mistet, særlig i høytider. Jeg er veldig redd for mine nye barn, men slik blir det vel. Føler jeg har gjort mitt på "barnefronten". Livet går videre og noe positivt må vi vel prøve å finne selvom jeg går her som uføretrygdet nå og opparbeidet angst og fibromyalgi. Kommer vel av at jeg har opplevd en del. Ønsker deg lykke til!

[mariamunir]

Jeg føler meg så lei og trist om dagen, føler for å tømme hodet mitt for tanker. Har venninner og familie som jeg kan prate med, men den fulle forståelse for hvordan jeg har det er vanskelig å si om jeg får.