Gå til innhold

hvorfor døpe barnet?


Niffi

Anbefalte innlegg

Heisan.

Jeg ønsker å døpe barnet mitt i kirken. Jeg synes det er en fin tradisjon og ramme rundt dette, som jeg ønsker å gi barnet mitt. Jeg er medlem av statskirken, men er ingen "praktiserende" kristen. Er det hyklersk av meg å gjøre dette? Samboer har meldt seg ut av statskirken, og han mener jeg lyver og er hyklersk hvis jeg står i kirken og lover å oppdra barnet mitt i den kristne tro. Jeg ser hans poeng, men det er da også andre grunner til å la barnet sitt døpes? Er det ikke? Å ønske å oppdra barnet sitt til å bli et godt (med)menneske? Jeg har faktisk ikke andre argumenter for hvorfor jeg ønsker dåp i kirken. Hvilke grunner/argumenter hadde dere for å døpe barnet deres i kirken??

Min samboers mor er av samme oppfatning som ham. Det lukter svovel når vi diskuterer dette temaet!!!

Veldig takknemlig for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 223
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    56

  • morsan

    48

  • Sofline

    20

  • ....AV

    10

Mest aktive i denne tråden

Snakk med presten som ev skal døpe ungen. Han spør om det og kan diskutere det med dere før dere gjør det. Jeg ville ikke døpe minstemann og ville ikke være med opp til dåpefonten så jeg måtte opp i kirken og snakke med presten tre ganger før han ville døpe minstemann.

Kan dere ikke lage en fin navnfest i steden da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kristen er du? Tror du på Gud? Jeg synes ikke du trenger å være en "praktiserende kristen" for å døpe barnet ditt. Men hvis det eneste du ønsker å love er å oppdra barnet til å bli et godt medmenneske synes jeg en navnefest er det rette valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest uten navn akkurat nå

du skriver at du ønsker å døpe barnet fordi du ønsker å oppdra det til å bli et godt menneske. du kan oppdra et godt menneske uten å døpe det. å døpe et barn er å gi det til den kristne Gud, til Jesus. det er en religiøs handling. om du ikke tror på den, så ja.... da vet jegikke om du bør gjøre det. når samboeren din har meldt seg ut av statskirka er det helt tydelig at han tar avstand fra handlingen, og dermed også troen bak dåpen. så kommer vel det største spørsmålet. anser du deg selv som kristen? med det mener jeg ikke praktiske ting som å gå i kirken etc, men om du tror på korsfestelsen, på oppstandelsen, på frelsen. for det er den troen barnet da vil tilhøre, og være registrert som troende av, helt til det blir myndig.

selv synes jeg dåp er en vakker handling, mest fordi jeg er kristen. jeg forstår godt at folk ønsker å døpe sine barn, men om de ikke tror på Gud og Jesus synes jeg det blir litt rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest søvnløs i natt

Jeg forstår deg godt og har det samme standpunkt som deg. At du ønsker å døpe barnet i kirken fordi at det er en vakker tradisjon er helt greit. Du og samboeren din må bli enige, men hva hans mor mener har ingenting å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som deg. Ingen praktiserende kristen, men valgte å døpe begge ungene i kirken fordi jeg synes det er en vakker seremoni rundt et nytt liv. :o) Det finnes da verre ting å hykle rundt etter akkurat det mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg valgte ikke å døpe nummer 3, da jeg ikke ønsket å stå forann menigheten å lyve. Jeg mener det blir feil å stå forann meningheten å si at du ønsker å oppdra barnet i den kristne tro, når en har absolutt ingen intensjoner om å følge det opp.

De to eldste er døpt, men jeg merket at det ble veldig feil for meg å døpe minstemann p.g.a. min egen overbevisning. mannen fikk tilbud om å ordne hele dåpen, med det forbehold at jeg kom ikke til å delta i den relgiøse handlingen. Minstemann er forsatt udøpt.

navnefest er jo et veldig godt alternativ for dere, siden det ikke er det relgiøse aspektet som er viktig for deg, men tydligvis har stor betydning for mannen din. Da får du festen/rammen rundt å sønske det nye barnet velkommen, samtidig som han slippe rå delta i et hyklerisk dåpsrituale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med samboeren din og har ikke døpt våre barn. Jeg liker ikke å lyve, og det var derfor uaktuelt å stå i kirken og love å gi barna opplæring i den kristne tro. Av samme grunn har jeg også sagt nei til å være fadder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med samboeren din.

Jeg synes det er respektløst i forhold til andres religion og tro om man døper barnet sitt uten å ha noen intensjoner om en kristen oppdragelse. Du lyver til presten i en kirka. Slik at du kan få en "pen sermoni"?

Arranger heller en navnefest, du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.

Dåpen er en handling hvor man erklærer at barnet skal innlemmes i den kristne tro, ikke bare at man har tenkt å oppdra det til et godt menneske. Hvem har ikke det?

Om du ønsker å formidle noe av den kristne tro, Jesus inkludert, til barnet, blir saken en helt annen. Jeg synes ikke man trenger å ha "kristen toppkarakter" for å kunne døpe et barn, kun en oppriktig vilje og intensjon om å formidle budskapet til barnet.

Men om du/dere velger å døpe barnet til en tro dere ikke har noen intensjoner å formidel, vil dere ikke være alene om å hykle dere gjennom det fordi dere liker sermonien og tradisjonen.

Jeg synes det er bedre å heller velge en annen sermonimester slik at man slipper å stå lyve offentlig med barnet i armene.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som deg. Ingen praktiserende kristen, men valgte å døpe begge ungene i kirken fordi jeg synes det er en vakker seremoni rundt et nytt liv. :o) Det finnes da verre ting å hykle rundt etter akkurat det mener nå jeg.

Jeg synes det først og frems er respektløst overfor barnet å stå å hykle og lyve foran en hel forsamlig på barnets vegne med barnet i armene. Det er å ikke ta barnets potensielle tro på alvor.

Hva om folk skulle begynne å shoppe ritualer. Førstemann døpte vi i statskirka fordi vi liker tradisjon. Andremann tok vi til moskeen fordi vi vil ha litt variasjon og balanse. Tredjemann fikk en buddistisk sermoni fordi mystikken og røkelsen er så flott. Nummer fire tenkte vi å ta i den katolske kirken fordi det gir en slik flott høytidsfølelse.

Det mekelige er at ingen har innvendinger mot at i f.eks. den katolske kirken må folk sannsynliggjøre sin oppriktighet ved å delta i et visst antall aktiviteter. Og som regel så mange at om du ikke virkelig ønsker det, gidder du ikke.

Men du verden hvilket liv det ville blitt om Statskirken hadde forlangt at foreldrene måtte gå på kurs en dag i uken i et år, før de fikk døpe barna. (Man kan jo begynne på kurs før barnet er født.) Og stakkars den presten som nektet noen å døpe barn nummer tre fordi foreldrene åpenbart ikke har lært de to eldste som allerede er døpte et kvidder om Gud eller Jesus.

En hyklerisk religiøs handling er ikke å gi barnet den best tenkelige start.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Angela25

Som flere her er,mener jeg ogsaa at det er hyklersk... Jeg er en praktiserende troende, men...Jeg forstaar at ikke-troende synes daapen er en fin seremoni og tradisjon, og velger derfor aa dope barna sine.

I dag er jeg pinsevenn, og vi doper oss forst naar vi er minimum 14 aar gamle. Fordi vi mener det riktige er aa ha troen forst, saa daapen. I bibelen er det ikke skrevet noe om barnedaap, saa derfor praktiserer vi det slik.

Jeg tror at en navnefest kan vaere like fint som den tradisjonelle daapen. Familien samles, og man kan holde taler for barnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til de fleste andre her, så er jeg enig med deg ;)

Vi har valgt å døpe barna våre fordi vi tror det finnes "noe der ute", kall det Gud eller hva du vil, men vi er ikke akkurat kirkegjengere og bibellesere. Det hender at vi snakker om kristendommen hjemme hos oss, men vi sier ikke at dette er den eneste sannheten (for hvem kan egentlig vite det?). Man kan kanskje se på våre samtaler om dette mer som en slags samtale om norsk historie, kultur og verdier. Under dåpen lovet vi å oppdra barnet vårt i kristen tro, men for meg betyr ikke det nødvendigvis at vi skal innprente at denne troen er den eneste "riktige". Jeg ser på det som at vi skal fortelle våre barn om kristendommen og forsøke å etterleve endel av kristen rett og moral. Bibelen gir ikke nødvendigvis "sannheten", men kan gi visse retningslinjer for hvordan man kan leve. Fordi jeg tenker slik, ser jeg ikke på det som hyklersk å døpe barna mine.

For oss er også tradisjonen viktig og vi synes dåpen gir en veldig fin ramme rundt det å ha fått et barn. Hvis man derimot ikke har noen som helst tro på kristendommen og forkaster denne troen fullstendig, blir det en annen sak. Da vil jeg si det er hyklersk å døpe barnet sitt.

Jeg ser også fordelene ved å være døpt når man når konfirmasjonsalderen. Det er ikke alltid like kjekt å måtte døpes i forkant av konfirmasjonen, dersom ungdommen ønsker en kirkelig seremoni... Denne problematikken blir derimot mindre ettersom årene går. Det blir mer og mer vanlig å døpes når man er eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det først og frems er respektløst overfor barnet å stå å hykle og lyve foran en hel forsamlig på barnets vegne med barnet i armene. Det er å ikke ta barnets potensielle tro på alvor.

Hva om folk skulle begynne å shoppe ritualer. Førstemann døpte vi i statskirka fordi vi liker tradisjon. Andremann tok vi til moskeen fordi vi vil ha litt variasjon og balanse. Tredjemann fikk en buddistisk sermoni fordi mystikken og røkelsen er så flott. Nummer fire tenkte vi å ta i den katolske kirken fordi det gir en slik flott høytidsfølelse.

Det mekelige er at ingen har innvendinger mot at i f.eks. den katolske kirken må folk sannsynliggjøre sin oppriktighet ved å delta i et visst antall aktiviteter. Og som regel så mange at om du ikke virkelig ønsker det, gidder du ikke.

Men du verden hvilket liv det ville blitt om Statskirken hadde forlangt at foreldrene måtte gå på kurs en dag i uken i et år, før de fikk døpe barna. (Man kan jo begynne på kurs før barnet er født.) Og stakkars den presten som nektet noen å døpe barn nummer tre fordi foreldrene åpenbart ikke har lært de to eldste som allerede er døpte et kvidder om Gud eller Jesus.

En hyklerisk religiøs handling er ikke å gi barnet den best tenkelige start.

mvh

''Hva om folk skulle begynne å shoppe ritualer. Førstemann døpte vi i statskirka fordi vi liker tradisjon. Andremann tok vi til moskeen fordi vi vil ha litt variasjon og balanse. Tredjemann fikk en buddistisk sermoni fordi mystikken og røkelsen er så flott. Nummer fire tenkte vi å ta i den katolske kirken fordi det gir en slik flott høytidsfølelse.''

Det høres igrunnen ganske kult ut det ;) En potpurri av alskens kulturer og ritualer. Kanskje er det slik det burde være? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at kristen oppdragelse er eneste vei til å bli et godt menneske.

Jeg har samme syn på dåp uten tro som jeg har på kirkelig vielse og konfimasjon uten tro: det er hykling. Men jeg vil ikke sette meg til doms over de som velger det. Å forlange at folk skal ha en stor, oppslukende religiøs tro for å gjennomføre slike ritualer, er for mye forlangt. Men en viss oppriktighet bør det være.

Kanskje unødvendig å si at mine barn ikke er døpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er humanetiker, men barna mine er døpte og står i statskirka. Det gjør faren dere/ min mann også.

Rent personlig hadde jeg ikke lyst til å døpe barna, men mannen ville, så da er jo det greit. Jeg godtar at han ville døpe dem, for meg var det revnende likegyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til de fleste andre her, så er jeg enig med deg ;)

Vi har valgt å døpe barna våre fordi vi tror det finnes "noe der ute", kall det Gud eller hva du vil, men vi er ikke akkurat kirkegjengere og bibellesere. Det hender at vi snakker om kristendommen hjemme hos oss, men vi sier ikke at dette er den eneste sannheten (for hvem kan egentlig vite det?). Man kan kanskje se på våre samtaler om dette mer som en slags samtale om norsk historie, kultur og verdier. Under dåpen lovet vi å oppdra barnet vårt i kristen tro, men for meg betyr ikke det nødvendigvis at vi skal innprente at denne troen er den eneste "riktige". Jeg ser på det som at vi skal fortelle våre barn om kristendommen og forsøke å etterleve endel av kristen rett og moral. Bibelen gir ikke nødvendigvis "sannheten", men kan gi visse retningslinjer for hvordan man kan leve. Fordi jeg tenker slik, ser jeg ikke på det som hyklersk å døpe barna mine.

For oss er også tradisjonen viktig og vi synes dåpen gir en veldig fin ramme rundt det å ha fått et barn. Hvis man derimot ikke har noen som helst tro på kristendommen og forkaster denne troen fullstendig, blir det en annen sak. Da vil jeg si det er hyklersk å døpe barnet sitt.

Jeg ser også fordelene ved å være døpt når man når konfirmasjonsalderen. Det er ikke alltid like kjekt å måtte døpes i forkant av konfirmasjonen, dersom ungdommen ønsker en kirkelig seremoni... Denne problematikken blir derimot mindre ettersom årene går. Det blir mer og mer vanlig å døpes når man er eldre.

Helt enig med deg! Det var veldig så opptatt alle var av hykling i dag....

Det å oppdra barnet i kristen tro mener jeg er et videre begrep enn å absolutt skulle lese masse i bibelen eller tråkke ned kirkedøra. Mine to barn er døpt, ikke fordi jeg har en dyp brennende indre tro men fordi jeg er et helt normalt menneske som står i statskirken og som innimellom tenker at det er noe "mer" der ute enn bare naturfag og vitenskap. Det hender jeg går i kirken på julaften, det hender jeg tar med meg ungene på knøttesang som arrangeres av menigheten, men i hverdagen så er jeg så lite aktviv troende som det går an. Det blir noe helt annet hvis man virkelig forkaster kirken og alt den står for, men jeg mener at dåpen og dens tradisjoner er en del av det norske samfunnet. Dåpsdagen er en kjempefin festdag syns nå jeg, og jeg har ingen problemer med å mumle Fader Vår eller si ja til kristen oppdragelse selv om jeg ikke er aktiv i troen selv.

Jeg regner med at det er mange her som ikke feirer jul heller, tenk så hyklersk!!

Til Niffi:

Håper du og samboeren blir enige, hvis han har veldig sterke meninger og du kanskje egentlig ikke har det, så kan det jo hende at du burde gi etter for han..? Håper dere klarer å finne en løsning som dere begge er fornøyde med, men jeg syns hvertfall at dere skal finne ut av det uten svigermor og bare gi henne beskjed etterpå hva som er konklusjonen.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hva om folk skulle begynne å shoppe ritualer. Førstemann døpte vi i statskirka fordi vi liker tradisjon. Andremann tok vi til moskeen fordi vi vil ha litt variasjon og balanse. Tredjemann fikk en buddistisk sermoni fordi mystikken og røkelsen er så flott. Nummer fire tenkte vi å ta i den katolske kirken fordi det gir en slik flott høytidsfølelse.''

Det høres igrunnen ganske kult ut det ;) En potpurri av alskens kulturer og ritualer. Kanskje er det slik det burde være? ;)

Du får spørre f.eks. de ortodokse jødene, de katolske prestene, imanene, budistmunkene eller andre som forvalter en tro om de blir med på notene...

Kan du ikke heller shoppe fra rammene rundt ritualene, men fjerne innholdet og lage din egen sviske, om du uansett ikke interesserer deg for hva du egentlig driver med.

;-)

Forresten er vel det å sause alt sammen også en religion. Bahai eller noe slikt.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine unger er døpt, av samme grunn som du skriver om her. Jeg synes det er et fint rituale og en markering av et nytt menneskes opptak i samfunnet. Kirken er gode på ritualer!

Vi angre forsåvidt ikke, selvom jeg på disse 8 årene er blitt enda mindre kristen enn jeg var før.

I går fikk vi en liten repetisjon av "problemet":

Guttungen fikk brev, i sitt navn, fra menigheten som inviterer ham til høsttakkefest-gudstjeneste med nattverd den 14.10. Han leste jo sitt eget brev først, og hadde haugevis av spm til oss. "Hva er nattverd? Får man MAT? Hva er rituale? Hva er legeme" etc etc.

Dette var en smule vanskelig å forklare for oss foreldre som igrunnen ikke tror på nattverd i det hele tatt. Å late som om jeg tror på det er hyklersk. Samtidig vil jeg jo at han skal få velge sjøl om han tror på Gus eller ei, men han er jo ikke moden til å ta stilling til tro og tvil som 8-åring!

Enden på diskusjonen/forklaringen ble jo at jeg sa at jeg godt kan være med ham i kirken hvis han vil på denne gudstjenesten. Og det ville han ikke...

Kanskje det hadde vært enklere hvis vi hadde satset på navnefest og ikke dåp? Men da hadde ungene måttet la seg døpe før konfirmasjonen hvis de vil konfirmeres i kirken, og det er vanskelig for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kristen, men ikke så hardt praktiskerende. Men jeg er kristen, og ønsker at mine barn skal stå i statskirka.

Ei venninne av meg er ateist, men valgte å døpe sine barn, hun forteller dem også om Gud og Jesus. Men forteller at dette er slik en må bestemme selv om en skal tro på eller ikke. Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...