Hva er forskjellen på fysisk og psykisk lidelse

[Gjest]

Jeg har tenkt litt på det etter diskusjonen jeg hadde med sør om el-allergi.i går, og reaksjonen fra en bruker når Zyprexa hadde effekt på det. Du har ME og mange andre uspesifikke lidelser hvor mange setter piggene ut hvis noen nevner at de kan prøve medisiner mot psykiske lidelser.

 

Det er greit nok at tanker og følelser har med psykiatri å gjøre. Men så har du psykose som er psykisk, og demens har iallefall aldri jeg tenkt på som psykisk.  Asparger forstår jeg ikke alle er enige om hvor hører til.  Jeg vil tro at det er glidende overganger mellom fysisk og psykisk.  Hva er det som avgjør hva event. disse grensetilfellene kommer inn under?

 

Hvorfor er de som lider av slike uspesifikke lidelser så redde for å prøve psykofarma?  Er det på grunn av at psykiske lidelser er mer stigmatiserende? Det viktigste må jo være å få behandling som er effektivt.  Er det ikke kjemiske reaksjoner eller forandringer som er grunn til mange av de psykiske lidelsene. Når noen går inn i en psykose, så er det lite de selv kan gjøre med det annet enn å ta medisiner.  Kanskje er det mer likhet mellom psykiske og fysiske lidelser enn mange tror, iallefall så påvirker de hverandre.

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å få det frem slik jeg tenker det, men ønsker å høre hvilke tanker andre har om det. 

Endret 13. mai 2013 av toyan

[Nøtteskall]

Jeg skjønner heller ikke helt hva som er forskjellen bestandig. Men de fleste psykiske lidelser har man muligheter til å påvirke lidelsen med det mentale/bevisstheten. F.eks før hadde jeg angst for å gå til butikken fordi jeg tenkte sånn og sånn men ved å trene seg på slike situasjoner så ble jeg kvitt det. Fysiske lidelser kan man ikke forandre med  tankene.

 

Men psykoser blir jo også regnet som psykisk, men det er jo umulig å tenke vekk f.eks det å høre stemmer eller hallusinasjoner, men man kan til en viss grad påvirke evnen til å ikke tro/bry seg om stemmene og la de leve sitt eget liv, og la de bare få være der sånn i bakgrunnen uten at det får konsekvenser for livet til personen.

 

Det er slik jeg oppfatter det.

[Madelenemie]

Hei!

 

Du har et poeng.

 

Selv får jeg smerter i kroppen av stress. Jeg har nå, vondt i muskler, det er ikke vits å anta at dette er noe annet enn psykisk, for ved stressreduksjon avtar og forsvinner smertene.

 

Jeg holder derfor bare ut, tar smertestillende, men det hjelper jo bare sånn passe, og lite på muskelvondt. Men jeg skal nå prøve Lobac.

Jeg måtte i dag bruke krykker fordi jeg hadde viktige ærend og halter fordi jeg har vondt i lårene, det er irriterende. Men krykkene hjalp meg frem, jeg har alt for mye å gjøre til å ikke får gjort det.

 

Det gikk superfort med krykker bortover Kongensgate og jeg tenkte ingen andre enn jeg vet at dette er psykisk, alle mennesker tror sikkert jeg har skadet foten, men det har jeg jo ikke :-)

Nå er jeg mye bedre, det var en god avlastning.

 

Men irriterende å være slik,. ikke klare ta seg sammen, spesielt når ikke en eneste ting blir gjort på listen uten at jeg ordner. Jeg prøver å tenke ut noe som kan hjelpe på stress, men jeg har ikke funnet det, men for meg setter smertene seg i ledd og muskler av og til, men jeg finner en vei å hamle opp med dem, jeg legger meg aldri ned mellom kl 07.00 og kl 23.00 det kan man si er en regel, hvis jeg ikke ser et program feks Nytt på nytt eller leser for mitt barn, eller skriver noe.

 

Men straks det er lite mas og stress rundt meg så er jeg i fin form, slik at derfor har jeg tenkt at både fibromyalgi og ME har psykiske elementer i seg, for ikke å nevne kvinners klaging over en syklus som de nærmest får ut til å høres som en sykdom. Spis mindre godteri og tenk litt helse så slutter alt tull med PMS og annet vås.

 

Naturen er ikke utviklet for at en skal være en sengeliggende primat en uke pr måned, det er menneske og kultur og ikke minst religionsskapt tull, og all grunn til å tenke mer fornuftig og rasjonelt og praktisk. 

Har man hodepine tar man paracet uten å klage, har man vondt i magen tar man ibux, men alt dette er det lite problemer med for naturmennesker, så en god grunn til å tenke kosthold.

 

For min del prøver jeg å redusere stress, men er man gift og har barn har man stress rundt seg.

Men det er jo en psykisk svakhet, medfødt, som bidrar til at man kan stille spørsmål ved i hvilken grad mennesker som meg ville overlevd uten velferdsstaten. (men dette har jeg ikke tenkt godt i gjennom, har ikke tid)

[Gjest]

Jeg skjønner heller ikke helt hva som er forskjellen bestandig. Men de fleste psykiske lidelser har man muligheter til å påvirke lidelsen med det mentale/bevisstheten. F.eks før hadde jeg angst for å gå til butikken fordi jeg tenkte sånn og sånn men ved å trene seg på slike situasjoner så ble jeg kvitt det. Fysiske lidelser kan man ikke forandre med  tankene.

 

Men psykoser blir jo også regnet som psykisk, men det er jo umulig å tenke vekk f.eks det å høre stemmer eller hallusinasjoner, men man kan til en viss grad påvirke evnen til å ikke tro/bry seg om stemmene og la de leve sitt eget liv, og la de bare få være der sånn i bakgrunnen uten at det får konsekvenser for livet til personen.

 

Det er slik jeg oppfatter det.

Jeg har aldri vært psykotisk så jeg vet ikke hvor mye du kan påvirke det selv.  Men jeg har sett en som har vært det, og hun var så sikker på at noen hadde tatt fra henne noe som ikke går an å ta.  Det var virkeligheten for henne i mange dager.  Tror ikke hun kunne påvirke det på noe vis.

[Gjest]

Hei!

 

Du har et poeng.

 

Selv får jeg smerter i kroppen av stress. Jeg har nå, vondt i muskler, det er ikke vits å anta at dette er noe annet enn psykisk, for ved stressreduksjon avtar og forsvinner smertene.

Smertene er nok iallefall like store enten det er noe psykisk eller fysisk som utløser de.

[Madelenemie]

Hei!

 

Ja det er de.

 

Det er bare enklere om det kunne vært fysisk feks at jeg hadde MS (men selv det er jo ikke alltid like lett å avdekke) :-)

 

Jeg har imidlertid den fordelene at når det ikke er stress og mas rundt meg, så er jeg veldig frisk :-)

 

Men irriterende da å ikke klare lage en plan!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har inntrykk av at du i noen grad blander sammen organisk årsak og fysisk vs psykisk lidelse.

Mange psykiske lidelser har en organisk årsak - og flere vil det sikkert bli ettersom vi gradvis finner ut mer og mer om hjernens funksjon.

Hvis vi tar ditt eksempel med demens, illustrerer det problemstillingen din meget godt. Demens har en hjerneorganisk årsak, men symptomene er psykiske. Fordi symptomene er psykiske, kalles det en psykisk lidelse.

[Gjest]

Jeg har inntrykk av at du i noen grad blander sammen organisk årsak og fysisk vs psykisk lidelse.

Mange psykiske lidelser har en organisk årsak - og flere vil det sikkert bli ettersom vi gradvis finner ut mer og mer om hjernens funksjon.

Hvis vi tar ditt eksempel med demens, illustrerer det problemstillingen din meget godt. Demens har en hjerneorganisk årsak, men symptomene er psykiske. Fordi symptomene er psykiske, kalles det en psykisk lidelse.

Takk for en veldig enkel og god forklaring.  Lurte litt på hva du mente med det første du skrev. Hvor jeg blander sammen. Men det var vel derfor jeg skrev innlegget for etter diskusjonen med sør så begynte jeg å lure på hvor egentlig skillet gikk,  for som du skriver så har mange psykiske lidelser en organisk årsak.  Demens har jeg aldri visst at gikk under psykiske lidelser, så det var jeg litt overasket over.

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at du i noen grad blander sammen organisk årsak og fysisk vs psykisk lidelse.

Mange psykiske lidelser har en organisk årsak - og flere vil det sikkert bli ettersom vi gradvis finner ut mer og mer om hjernens funksjon.

Hvis vi tar ditt eksempel med demens, illustrerer det problemstillingen din meget godt. Demens har en hjerneorganisk

 

Kan du si noe hvilke psykiske lidelser som har en organsi årsak? Ofte kan jeg føle at angst kan være det, fordi det føles så biokjemisk og jeg klarer ikke å styre det. Det føles som kroppen bare tar overhånd og overragerer.

 

Anonymous poster hash: c148b...fae