Kriterier for å søke hjelp og ta vare på sin mentale helse

[Stormwind]

Hvordan vet man at man bør oppsøke en terapeut eller psykolog?

 

Det er vel visse kriterier som er tilstede?

 

Kanskje er man noen ganger den siste til å se dette selv.

 

Når er det på tide å ringe?

[tjohei1]

Når din livsførsel begynner å bli unormal eller destruktiv

[Stormwind]

Ok, takk for svar.

 

Tenker også på om man har stort søvnbehov kan være et tegn i tillegg til at man noen ganger opplever tilværelsen som tung også kan være symptomer på at man bør snakke med noen.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg fant info i en artikkel:

"

Når søke hjelp?

- Mange av oss har kanskje den oppfattningen at vi skal klare problemene våre selv. Hvorfor synes mange det er et nederlag å søke hjelp for psykiske problemer?

- Tabuforestillingene som vi allerede har vært inne på, er naturligvis en viktig grunn. Men det er vel også trekk i vår kultur som kanskje i overdreven grad verdsetter selvstendighet og selvhjulpenhet. Den ensomme rytter på vei inn i solnedgangen står fortsatt som et idealbilde for mange. Med slike holdninger vil det naturligvis lett oppstå sperrer mot å søke hjelp hos andre, enten det handler om gode venner, kolleger eller profesjonelle behandlere. Å snakke om sine psykiske problemer uten å snakke om følelser, er nærmest umulig. Samtidig vet vi at mange, i vår kultur særlig menn, har store vansker med å uttrykke hva de føler. Forskning viser at enkelte har et ordforråd der følelsesbeskrivende uttrykk nesten ikke inngår. På fagspråket snakker vi i slike tilfeller om alexithmy (å mangle ord for følelser). Dette kan naturligvis bidra til at det også blir vanskeligere å be om hjelp.

- Psykiske lidelser har i seg elementer som de aller fleste av oss har erfart i en eller annen grad. Spørsmålet er derfor: Når er det på tide å søke hjelp?

- Det er vanskelig å svare noe generelt. Mennesker har ulik tåleevne, og ett og samme sett av symptomer kan gi svært ulike utslag, avhengig av personens aktuelle livssituasjon, sosiale nettverk og lignende.

Skulle jeg likevel våge meg på noen råd, kan jeg nevne følgende søk-lege-signaler:

• Du er plaget av kroniske bekymringer som du ikke forstår eller finner ut av.
• Du har vært plaget av vedvarende angst og eller depressive følelser over lenger tid (2 – 3 uker), eller du opplever at du har mistet evnen til å glede deg over ting.
• Du plages av negative tanker, indre bilder eller invaderende minner fra overveldende og traumatiske opplevelser, nylige eller tidligere.
• Du hører eller ser ting som andre sier ikke er der.
• Du opplever at noen styrer eller stjeler tankene dine.
• Du har over lenger tid strevet med å få sove, eller du våkner altfor tidlig og kjenner deg trett og uopplagt på dagtid.
• Du kommer stadig på kant med dine omgivelser, uten at du skjønner hvorfor.
• Du kjenner deg kronisk mislykket, underlegen, usikker på deg selv og har svært lett for å føle deg såret eller avvist.
• Du har registrert at du oftere enn før benytter alkohol eller medikamenter ”bare for å slappe av”.

Profesjonell hjelp og egenhjelp

- Hvem skal jeg gå til?

- Begynn hos fastlegen din. Ønsker du å komme til psykolog eller psykiater, trenger du i de fleste tilfeller henvisning fra fastlegen. Denne kan også gi deg en liste over psykologer og psykiatere med refusjonsordning (slik at trygdekassen dekker en del av utgiftene).

- Hva slags hjelp finnes for psykiske problemer?

- For det første er det viktig å få en grundig utredning, og evt få en formell diagnose. Ikke sjelden vil det være aktuelt å trekke inn psykologiske eller medisinske testmetoder i utredningsarbeidet. Behandling av psykiske lidelser skjer hovedsakelig i form av systematisk samtalebehandling (psykoterapi) hos klinisk psykolog eller psykiater, eller ved hjelp av medikamenter. I mange tilfeller ser vi en kombinasjon av de to behandlingsformene være å foretrekke. Par- og familiebehandling kan også være aktuelt, og ved akutte og svært traumatiserende livshendelser kan ulike former for krisebehandling komme på tale.

- Når er det nødvendig med sykehusinnleggelse?

- De fleste former for psykiske lidelser lar seg behandle utenfor institusjon, dvs poliklinisk. I noen tilfeller, for eksempel ved de mest alvorlige sinnslidelsene (psykoser og manisk depressive lidelser og ved antatt selvmordsfare), vil imidlertid innleggelse i institusjon for kortere eller lenger tid være nødvendig.

- Hva skjer om man ikke får hjelp?

- Faren er da at problemene fester seg. Generelt kan vi, som ved fysisk sykdom, si at jo tidligere man kommer under behandling, desto større er sannsynligheten for et godt resultat.

- Trass i dagens behandlingstilbud, er det likevel mange som sliter?

- Det er utvilsomt sant. Å komme til god profesjonell behandling er viktig, men det er også mye man selv kan gjøre. Forskning viser at de beste resultatene oppnås der pasient og behandler relativt rask klarer å utvikle en god samarbeidsrelasjon, vanligvis benevnt som behandlingsallianse. Omfattende forskning har vist at i en god behandlingsallianse er der gjensidig forståelse og enighet mellom pasient og behandler om både mål og metode, samtidig som partene opplever et positivt følelsesmessig bånd mellom seg – en ”vi-følelse” eller ”dette-er-vi-sammen-om”. Betydningen av en slik allianse har vist seg viktig også der det handler om medikamentell behandling alene.

Medmennesker er god medisin

- Når bør jeg som pårørende eller venn hjelpe en som har problemer å søke lege?

- Når en som er psykisk syk ikke makter å fungere i hverdagen, ikke skjønner at han/hun selv er syk og/eller ikke har tiltak til å søke hjelp. Tilby deg gjerne å bestille time og bli med til lege. Hvis den syke ønsker det, kan det være til god hjelp om du blir med inn til legen og sier litt om hvilke forandringer du opplever hos den det gjelder. Om hun/han gir sin tillatelse til det, kan du også be om en samtale med legen for å få råd om hvordan du kan være til hjelp og støtte.

- Og hvordan kan jeg støtte den som er syk?

- Det kan til tider kjennes tungt å være sammen med en som sliter med psykiske problemer, men som pårørende og medmenneske kan du være med å lette trykket. Sannsynligheten for å nå fram øker dersom du skaffer deg litt kunnskaper om lidelsen, viser at du setter pris på vedkommende, og gir realistisk oppmuntring og støtte. For den syke kan betydningen av å møte medmenneskelighet i form av omtanke og anerkjennelse fra de man har rundt seg, neppe overvurderes. Det er i denne sammenheng likevel viktig å understreke at du ikke skal forsøke å være terapeut. Den oppgaven må du overlate til et fagmenneske. Og ikke glem å ta vare på deg selv, du kan ikke gi mer enn du har.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

• Angst
• Psykisk krise....
• Kan psykologen alltid hjelpe?
• Lykkepiller" finnes ikke...
• Arv, miljø og psykiske lidelser
• Når katastrofen rammer

"
 Les mer på: http://www.sinnetshelse.no/artikler/psyk_problemer.htm

 

Anonymous poster hash: d415a...ba2

[AnonymBruker]

"

Psykisk helse Kilde: Helsedirektoratet

 

• Her får du hjelp
• Barn og unge
• Voksne

 

Rundt halvparten av befolkningen i Norge får psykiske lidelser/problemer i løpet av livet. Noen er arvelig belastet og kan bli syke uten at noe spesielt har skjedd. Andre ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, eller at man er i en vanskelig arbeidssituasjon eller en familiesituasjon, gjøre at du blir syk. I mange tilfeller er årsakene også uvisse.

Vanskelige hendelser kan også føre til tristhet, redsel og mareritt. Slike følelser kan komme flere år etterpå. Dette kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen og du kan oppleve angst, depresjon, eller andre psykiske plager. Det er normalt å få reaksjoner i forbindelse med slike påkjenninger. Hva slags reaksjoner man får, varierer fra person til person.
 

Du kan få hjelp

Psykiske plager kan være alt fra lettere depresjoner og uro, til alvorlige psykoser som gjør at du mister kontakt med virkeligheten. Får du hjelp tidlig, er sjansen større for at du blir bedre. Ta derfor kontakt med lege eller annet helsepersonell som kan hjelpe deg. Behandlingen vil variere med hvilken type lidelse du har, og hvor plaget du er. Du vil først og fremst få tilbud om ulike former for samtaleterapi og i noen tilfeller medisiner, i tillegg til at du får lære mer om lidelsen din.
 

Når skal du be om hjelp?

Når du har brukket benet eller har fått et sår, er det lett å se at du er syk. Med psykiske lidelser er det annerledes. De kan være vanskelige å få øye på, både for den som er syk, og for de som er rundt.
Hvis du kjenner at du har sterke plager, eller noe har plaget deg lenge, bør du ikke vente med å søke hjelp. Fastlegen din kan gi deg behandling for lette og moderate psykiske plager og henvise deg videre. Fastlegen hjelper deg å få kontakt med en psykolog, eller spesialister ved et distriktspsykiatrisk senter, psykiatriske klinikker eller sykehus."

Fra: http://helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Psykisk-helse/Voksne.aspx

 

Anonymous poster hash: d415a...ba2

[tjohei1]

Ok, takk for svar.

 

Tenker også på om man har stort søvnbehov kan være et tegn i tillegg til at man noen ganger opplever tilværelsen som tung også kan være symptomer på at man bør snakke med noen.

Ja, det kan være tegn. Hvis du føler at du ikke har det bra er vel det grunn nok?

Endret 26. mai 2013 av tjohei1

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man bør oppsøke en terapeut eller psykolog?

Det er vel visse kriterier som er tilstede?

Kanskje er man noen ganger den siste til å se dette selv.

Når er det på tide å ringe?

Anonymous poster hash: 46e46...8a6

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man bør oppsøke en terapeut eller psykolog?

Det er vel visse kriterier som er tilstede?

Kanskje er man noen ganger den siste til å se dette selv.

Når er det på tide å ringe?

Anonymous poster hash: 46e46...8a6

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man bør oppsøke en terapeut eller psykolog?

Det er vel visse kriterier som er tilstede?

Kanskje er man noen ganger den siste til å se dette selv.

Når er det på tide å ringe?

Anonymous poster hash: 46e46...8a6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du tar saken opp med fastlegen din. Fastleger har stor kompetanse på slike vurderinger.

[AnonymBruker]

Tenker du skulle snakket med legen din, han/hun kan hjelpe deg til å vurdere om du trenger videre samtaler/ behandling. Bedre å gå til legen en gang for mye enn en gang for lite, de er der for å hjelpe.

Anonymous poster hash: 46e46...8a6