Gå til innhold

Hjelper trening og et sunt kosthold mot depresjon?


Karamellis

Anbefalte innlegg

Til NHD og andre.

Hvor viktig er mosjon/trening og et sunt kosthold for å bli bedre av en depresjon?

 

Jeg forstår at det er mange ulike typer depresjon, men dersom du bare spiser usunt (lite grønnsaker etc) og bare ligger i senga/på sofaen - vil det forsterke depresjonen? Og motsatt, med et sunt og variert kosthold - og en gåtur eller annen type mosjon hver dag - vil det hjelpe på depresjonen, eventuelt gjøre veien til å bli frisk lettere?

 

Hva kan en behandler "kreve" av egeninnsats på dette området?

 

Er det noen som har noen erfaringer med noe av dette jeg skriver her?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 46
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    8

  • Madelenemie

    7

  • tjohei1

    7

  • IsteSitron

    4

Gjest Ladytron

Jeg har trent meg ut av en depresjon flere ganger. Nå trener jeg hardt 4 ganger i uken og opplever mye mindre grubling, mindre negative tanker og mer tilstedeværelse enn tidligere. Har også hjulpet på selvtilliten.

 

Det var veldig vanskelig å komme i gang når jeg ikke var i så god form, men nå som jeg er i ok form igjen føler jeg at det var verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

motorPrøysen

For de aller alvorligste/melankolske depresjonene trenger mange innleggelse/medisinering og selvhjelp er ikke gjennomførbart på samme måte. Men for de aller fleste depresjoner er det mye man kan gjøre selv.

 

Det er en god del forskning som viser at trening kan bedre en depresjon. Det er kanskje det mest effektive selvhjelpstiltaket mot depresjon. Minst en halv time med høy puls minst tre ganger i uka. Hvis man ellers lever et stillesittende liv, forsøk å gå en halv time per dag i tillegg. Kosthold spiller sannsynligvis også inn, f.eks. hvor mye omega 3 en får i seg.

 

Alle endringer som går i positiv retning kan være med å redusere en depresjon. Det kan dreie seg om å ta tak i prokrastinering, lese selvhjelpsbøker, meditere, etc.

 

En behandler kan opplyse, foreslå, oppmuntre og støtte når det gjelder slike egentiltak, men jeg ser ikke det terapeutiske i at en behandler skal kreve dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt over tid, men det som virkelig kan hjelpe tror jeg er medisiner, eller ECT.

 

Jeg har hatt neglsopp i mange år, og prøvd all verdens kosttilskudd og ellers mat som kan være viktig for negler , hår og hud , men hjelpen nesten ingen ting. Da jeg også fikk noe sopp på to av fingrende, måtte jeg bare ta en medisin kur. Etter ca. tre mnd forsvant det på fingrene, og nå etter ca fire og en halv mnd ser bedringen på tærne, men det er stykke igjen der. 

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tankene deres. Jeg har tatt meg selv i å tenke at det er mye lettere for noen å ta i mot medisin, enn å gjøre om livsstil når det gjelder kosthold og mosjon. Det krever mye egeninnsats, mens det er lettere å rope på medisin eller en "quick-fix", enn å ta aktivt tak i sin egen livsstil. Nå tenker jeg ikke bare på psykisk sykdom, egentlig, men mange typer plager. "Ingenting virker" - også putter man i seg bare skadelige ting mens man sitter helt stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

Hei!

 

Ja både trening og kosthold er viktig!

 

Men ofte klarer ikke mennesker gjennomføre det.

 

Av ulike grunner, selv tåler jeg dårlig bråk, men nå har jeg begynt å løpe i skogen istedet for tennis, dette fordi det er enklere. Mitt problem er vel at jeg blir tatt av tingene, enten det er min interesse, løpetider eller ski, det blir så altoppslukende, det blir ikke bare en treningsøkt.

 

Enten det er lesing, studier, skriving så blir det så altoppslukende, alt, og det er ikke bra når man har barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For ganske mange vil det også være nødvendig med medisiner/terapi. Men sunt kosthold og trening og nok søvn er bra for ALLES psykiske helse, det bare merkes så mye bedre når man er deprimert!

 

Når det gjelder sunt kosthold: klart man merker det på psyken når man spiser riktig. Det viktigste er nok å spise mat som gir et stabilt blodsukker, man blir merkbart mer nedfor og tiltaksløs når blodsukkeret går ned.

 

Søvn er essensielt for restitusjon, ikke bare fysisk. Hjernen trenger riktig søvn for å bearbeide inntrykk, og det er veldig mye lettere å sove godt/dypt når man faktisk har spist riktig og blitt fysisk sliten.

 

Trening: ikke bare for å bli fysisk sliten og dermed roligere, selv om dette er en viktig del. Vi er laget for å bevege oss. Vi er laget for å se over avstand, ikke bare stirre på en skjerm mens vi sitter. Spesielt er det nyttig å komme seg ut i naturen, der det er færre inntrykk å ta inn. Naturen er lavmælt og generøs, den stiller ingen krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

For ganske mange vil det også være nødvendig med medisiner/terapi. Men sunt kosthold og trening og nok søvn er bra for ALLES psykiske helse, det bare merkes så mye bedre når man er deprimert!

 

Når det gjelder sunt kosthold: klart man merker det på psyken når man spiser riktig. Det viktigste er nok å spise mat som gir et stabilt blodsukker, man blir merkbart mer nedfor og tiltaksløs når blodsukkeret går ned.

 

Søvn er essensielt for restitusjon, ikke bare fysisk. Hjernen trenger riktig søvn for å bearbeide inntrykk, og det er veldig mye lettere å sove godt/dypt når man faktisk har spist riktig og blitt fysisk sliten.

 

Trening: ikke bare for å bli fysisk sliten og dermed roligere, selv om dette er en viktig del. Vi er laget for å bevege oss. Vi er laget for å se over avstand, ikke bare stirre på en skjerm mens vi sitter. Spesielt er det nyttig å komme seg ut i naturen, der det er færre inntrykk å ta inn. Naturen er lavmælt og generøs, den stiller ingen krav.

Hei!

 

 

Spesielt kvinner bør trene av seg klagingen på sine "problemer".

 

Alle kan bli syke, en gang i blant, men man ER ikke syk en uke pr mnd 12 x pr år, da er det psykisk.

 

Menstruerende kvinner, gravide og fødende burde lese boken "kvinne og frisk slutt og klag!"

Det er psykisk sutringen til kvinner om sine plager hver mnd, det er ikke biologisk og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tankene deres. Jeg har tatt meg selv i å tenke at det er mye lettere for noen å ta i mot medisin, enn å gjøre om livsstil når det gjelder kosthold og mosjon. Det krever mye egeninnsats, mens det er lettere å rope på medisin eller en "quick-fix", enn å ta aktivt tak i sin egen livsstil. Nå tenker jeg ikke bare på psykisk sykdom, egentlig, men mange typer plager. "Ingenting virker" - også putter man i seg bare skadelige ting mens man sitter helt stille.

Det som alle bør ha i utgangspunktet er et variert og næringsrikt kosthold, samt regelmessig mosjon. Men en blir syke allikevel , og da spørs det om en skal satse på kosttilskudd eller prøve ut div. naturpreparater, og håpe på at ting leger seg. Selv om en skulle forandre, eller legge om livsstilen, så er det ikke sikkert at en plagene, eller sykdommen blir borte. Her er det ikke snakk om enten eller, Medisiner er noen ganger helt nødvendig, men også et sunt kosthold, fysisk aktivitet eller mosjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Aktivitet er særdeles viktig for å bli kvitt en depresjon. Aktivitet trenger ikke å være det vi typisk forbinder med trening. Det kan være husarbeid, det vanlige arbeidet som en ellers gjør, vedhogging, bilvasking, plenklipping. Poenget er at en må komme seg opp av senga/sofaen/stolen. En må ha en normal døgnrytme: Stå opp før 08. Til nød en liten middagshvil på 30 minutter. I seng mellom 22 og 23 - hver dag, hele uka.

 

Vanlig sunn mat og fravær av snop og brus er tilstrekkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hei!

 

 

Spesielt kvinner bør trene av seg klagingen på sine "problemer".

 

Alle kan bli syke, en gang i blant, men man ER ikke syk en uke pr mnd 12 x pr år, da er det psykisk.

 

Menstruerende kvinner, gravide og fødende burde lese boken "kvinne og frisk slutt og klag!"

Det er psykisk sutringen til kvinner om sine plager hver mnd, det er ikke biologisk og naturlig.

Meget viktig. Å snakke om det som er vondt og vanskelig gjør en vanligvis bare mer deprimert og enda mer fokusert på symptomene. Sutring vedlikeholder og forsterker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til NHD og andre.

Hvor viktig er mosjon/trening og et sunt kosthold for å bli bedre av en depresjon?

 

Jeg forstår at det er mange ulike typer depresjon, men dersom du bare spiser usunt (lite grønnsaker etc) og bare ligger i senga/på sofaen - vil det forsterke depresjonen? Og motsatt, med et sunt og variert kosthold - og en gåtur eller annen type mosjon hver dag - vil det hjelpe på depresjonen, eventuelt gjøre veien til å bli frisk lettere?

 

Hva kan en behandler "kreve" av egeninnsats på dette området?

 

Er det noen som har noen erfaringer med noe av dette jeg skriver her?  

Jeg synes det hjelper med shopping og å spise sjokolade mot depresjon, men dette er kanskje bare midlertidig for man blir tykk og fattig av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget viktig. Å snakke om det som er vondt og vanskelig gjør en vanligvis bare mer deprimert og enda mer fokusert på symptomene. Sutring vedlikeholder og forsterker.

Enig der, men hvorfor skal det da hjelpe med gruppeterapi og samtaleterapi hvor man skal snakke om det som er vanskelig? Men det er kanskje mer på et konstruktivt plan? Jeg har gått i gruppeterapi og følte jeg bare ble dårlig av det, men holdt ut i 2 år fordi jeg hadde hørt at gruppeterapi kunne hjelpe meg. Jeg trodde jeg skulle bli bedre av det.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

Noen "terapier" er dessverre ikke mer enn prat og holder pasienten fast i sykdommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen "terapier" er dessverre ikke mer enn prat og holder pasienten fast i sykdommen.

Det skulle ikke vært lov til å ta betalt for slikt! Det er vel på tide at det skjer en kvalitetssikring i psykiatrien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det hjelper med shopping og å spise sjokolade mot depresjon, men dette er kanskje bare midlertidig for man blir tykk og fattig av det.

 

Hva er det egentlig du har i mot når det gjelder tykke mennesker? Folk må få se ut slik dem vil, bare dem er fornøyde med seg selv... er dette en slags konspirasjon mot tykke mennesker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Det skulle ikke vært lov til å ta betalt for slikt! Det er vel på tide at det skjer en kvalitetssikring i psykiatrien?

Ja, det ønsker jeg meg av hele mitt hjerte.

 

Jeg ser frem til den dagen sentrale helsemyndigheter kan interessere seg for annet enn selvmordsforebygging, distriktspsykiatri og arbeid mot tvang i psykiatrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det egentlig du har i mot når det gjelder tykke mennesker? Folk må få se ut slik dem vil, bare dem er fornøyde med seg selv... er dette en slags konspirasjon mot tykke mennesker?

Hvordan kan du lese ut fra mitt innlegg at jeg har imot tykke mennesker? Jeg er jo tykk selv! Jeg snakker bare ut fra egen erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det ønsker jeg meg av hele mitt hjerte.

 

Jeg ser frem til den dagen sentrale helsemyndigheter kan interessere seg for annet enn selvmordsforebygging, distriktspsykiatri og arbeid mot tvang i psykiatrien.

Jeg synes det er lett tjente penger å bare sitte å lytte på et annet mennesket og svare ja og ha. Man får ikke svar på sine problemer. Hva er vitsen? Jeg ville likt en som svarte at det og det er ditt problem og det må du jobbe med. Vil du ikke jobbe med det er det ingen vits å gå til meg. Eller at jeg kan være en støtte for deg på veien hvis du trenger noen å snakke med. Jeg liker ikke at de bare sitter der hemmlighetsfulle og man blir liksom ikke klok på dem.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen "terapier" er dessverre ikke mer enn prat og holder pasienten fast i sykdommen.

Men er ikke vi mennesker forskjellige.  Noen har mer behov for å snakke om det som har vært vanskelig for å komme videre. Mens andre kan ha det best hvis de glemmer det. Jeg har ikke tro på den fokuseringen på alt det gamle som de hadde før i terapi, men vet ikke om det alltid er rett å helle helt over på andre siden heller.  For meg var slike samtaler til hjelp for å bli ferdig med vanskelige opplevelser.  Men fokuset må selvsagt være å komme videre.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...