MÅ man gå i en begravelse?

[AnonymBruker]

Hvis det er en person som man er lettet over at er død.

Hvis det er en person som har gjort en såpass mye vondt at en har hatt veldig liten kontakt.

Hvis man hadde et elendig forhold til vedkommene og mange vet det.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i en begravelse og høre mange gode ord og taler om en person som man har sett helt andre sider av.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i den begravelsen.

Må man da gå?

Bare fordi familie og slekt forventer at man går?

 

 

Anonymous poster hash: acec0...d28

[XbellaX]

 

Hvis det er en person som man er lettet over at er død.

Hvis det er en person som har gjort en såpass mye vondt at en har hatt veldig liten kontakt.

Hvis man hadde et elendig forhold til vedkommene og mange vet det.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i en begravelse og høre mange gode ord og taler om en person som man har sett helt andre sider av.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i den begravelsen.

Må man da gå?

Bare fordi familie og slekt forventer at man går?

 

 

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

Du må ingenting, gjør det som kjennes riktig for deg. 

Fristet til å spørre om du har fått hjelp til å sortere følelser du har ang vedkommende, men siden jeg ikke vet mer enn du skriver skal jeg la være.

[AnonymBruker]

 

Fristet til å spørre om du har fått hjelp til å sortere følelser du har ang vedkommende

Ja da, følelsene er sortert og bearbeidet i årevis, siden personen var umulig å helt unngå så en viss kontakt dessverre var nødvendig. Derfor en stor lettelse nå.

Anonymous poster hash: acec0...d28

[XbellaX]

 

Ja da, følelsene er sortert og bearbeidet i årevis, siden personen var umulig å helt unngå så en viss kontakt dessverre var nødvendig. Derfor en stor lettelse nå.

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

I såfall vil jeg råde deg til å lage en forklaring (som ikke trenger å være den hele og fulle sannhet, kun deler av den) du kan gi din familie/venner eller de som måtte finne det underlig at du ikke gikk. Det kan gjøre det litt enklere for dem å forstå.

[AnonymBruker]

Tja. Hva skulle det være da? "Jeg er så lettet over at vedk er død, at det ville være respektløst overfor dere sørgende om jeg skulle gå dit" (slik føler jeg det faktisk også). eller "Jeg har ikke noe behov for eller ønske om å gå i begravelsen, jeg vil ta farvel på min egen måte" ??

Anonymous poster hash: acec0...d28

[Angustia1]

 

Hvis det er en person som man er lettet over at er død.

Hvis det er en person som har gjort en såpass mye vondt at en har hatt veldig liten kontakt.

Hvis man hadde et elendig forhold til vedkommene og mange vet det.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i en begravelse og høre mange gode ord og taler om en person som man har sett helt andre sider av.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i den begravelsen.

Må man da gå?

Bare fordi familie og slekt forventer at man går?

 

 

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

 Nei, det må man ikke. De pårørende tenker neppe over alle som er der eller ikke er der (snakker av erfaring). Og du skal ikke gå om du ikke føler for det.

 

Minner meg om da mannen min blei gravlagt på samme sted som min overgriper (og det er ikke i mitt fylke), og min kjære mor vil at Vesla og jeg skal besøke dette gravstedet hver gang min mor blir med   Og det blir min mor ofte, og jeg skjuler brekningsfornemmelser hver gang...

 

Det var en lang digresjon - poenget var at du sjøl må vurdere om det er verdifullt å gå i denne begravelsen.

[XbellaX]

 

Tja. Hva skulle det være da? "Jeg er så lettet over at vedk er død, at det ville være respektløst overfor dere sørgende om jeg skulle gå dit" (slik føler jeg det faktisk også). eller "Jeg har ikke noe behov for eller ønske om å gå i begravelsen, jeg vil ta farvel på min egen måte" ??

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

Velger du versjon 1 vil du ihvertfall sprite opp begravelsen noe :-)

 

Hva med en blanding av det du skriver i versjon 2: "Min og (navn)`s relasjon var ikke alltid så enkel for meg å håndtere. Jeg ønsker derfor ikke å møte i begravelsen, jeg vil heller ta farvel på min egen måte."

 

Som utenforstående er det noe jeg kunne forstått uten å komme med utallige oppfølgingsspørsmål, det ville parkert nyskjerrigheten min på en anstendig måte.

[AnonymBruker]

Så man har altså ingen plikt til å gå i en begravelse dersom man ikke føler behov for det (eller tvert i mot føler behov for å IKKE gå)? Selv om det ville komme til å bli årets (og tiårets) samtaleemne?

Anonymous poster hash: acec0...d28

[XbellaX]

 

Så man har altså ingen plikt til å gå i en begravelse dersom man ikke føler behov for det (eller tvert i mot føler behov for å IKKE gå)? Selv om det ville komme til å bli årets (og tiårets) samtaleemne?

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

Nei man har ingen plikt. Men man gjør det litt lettere for andre å forstå dersom man lager en forklaring på hvorfor man ikke går, dersom man tvert avviser alt og sier at "nei. det vil jeg ikke." kan det lett oppleves som rart og dermed bli et samtaleemne. Gjør det udramatisk og lettfattelig ved å gi dem en forklaring.

[frosken]

Hvis det er en person som man er lettet over at er død.

Hvis det er en person som har gjort en såpass mye vondt at en har hatt veldig liten kontakt.

Hvis man hadde et elendig forhold til vedkommene og mange vet det.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i en begravelse og høre mange gode ord og taler om en person som man har sett helt andre sider av.

Hvis man rett og slett ikke har lyst til å gå i den begravelsen.

Må man da gå?

Bare fordi familie og slekt forventer at man går?

Man har ingen plikt til å gå i en begravelse man ikke ønsker å delta i. Jeg synes imidlertid man av respekt for de etterlatte, kan la være å proklamere sine negative følelser i forhold til den avdøde akkurat på dette tidspunktet. Synes Bella ga deg et godt forslag til hva du evt. kan si om du ønsker å gi en forklaring.  

 

Anonymous poster hash: acec0...d28

[Angustia1]

 

Så man har altså ingen plikt til å gå i en begravelse dersom man ikke føler behov for det (eller tvert i mot føler behov for å IKKE gå)? Selv om det ville komme til å bli årets (og tiårets) samtaleemne?

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

Nei, det har man ikke! Om du føler for en unnskyldning er influensa og / eller magesjau tingen 

[Lillemus]

 

Så man har altså ingen plikt til å gå i en begravelse dersom man ikke føler behov for det (eller tvert i mot føler behov for å IKKE gå)? Selv om det ville komme til å bli årets (og tiårets) samtaleemne?

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

Overhodet ikke. Du har dine grunner til ikke å gå og jeg synes ikke du trenger si mer enn at forholdet mellom dere var anstrengt og at du derfor velger ikke å gå i begravelsen. Hvis noen spør og graver mer så synes ikke jeg at du trenger si annet enn at du har dine grunner og at det ikke er noe mer å snakke om.

[Blomstre]

Det er selvfølgelig helt greit. Hvis du ikke vil gjøre noe nummer utav det, så får du "akutt magesyke" kvelden i forveien og lar det være forklaringen for ditt fravær og holder deg til den.

[AnonymBruker]

Gjør det udramatisk og lettfattelig ved å gi dem en forklaring.

 

Det er fint at flere støtter dette at man ikke er forpliktet til å gå.

 

Ville dere mene det samme dersom det var snakk om en av sine foreldre som var død?

 

Tror neppe det vil være særlig forståelse å møte blant de andre i slekten dessverre.

Anonymous poster hash: acec0...d28

[XbellaX]

 

Det er fint at flere støtter dette at man ikke er forpliktet til å gå.

 

Ville dere mene det samme dersom det var snakk om en av sine foreldre som var død?

 

Tror neppe det vil være særlig forståelse å møte blant de andre i slekten dessverre.

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

Før helgen traff jeg igjen en venn av meg, han hadde akkurat gått igjennom det du beskriver. På en fin og kortfattet måte fikk han meg til å forstå at han ikke ønsket å gå i begravelsen til sin mor, uten at det ble beklemt eller flaut. 

 

Dette er litt hva du gjør det til(les: hva du sier), det vil alltid være vanskelig når det er foreldre, men jeg tror faktisk egentlig dette handler om hvorvidt du er komfortabel med din avgjørelse eller ikke. Er du trygg på at dette ønsker du ikke, så lar du vær å gå. Jeg tror det kan hjelpe deg stort å lage en offisiell forklaring, på den måten kan du stå stødigere og mennesker rundt deg vil fornemme/forstå at alt var ikke som det skulle, uten å føle seg støtt eller komme med oppfølgingsspørsmål.

[Bookworm]

Med den bakgrunnshistorien du presenterer, vil det for meg være naturlig at uansett hva slags person dette var - til og med en forelder - at du ikke går i begravelsen og jeg ville ment at det var helt riktig. 

Man har da ikke plikt overfor noen i en slik anledning - vedkommende er død og det er dine egne følelser du skal ta mest hensyn til. 

 

Hva du velger å skylde på, vet jeg derimot ikke... Hvis det er kjent hvordan denne personen har oppført seg, kan du jo bare være ærlig å si noe om at du ikke følte du var i stand til å delta i begravelsen... eller om du finner på en helt annen unnskyldning...

[frosken]

Jeg tror jeg ville ha vurdert hvorvidt jeg vant eller tapte mest på å holde meg unna hvis det var en av mine foreldre. Begravelser er et sted det er rom for masse følelser, så kanskje vil det å være der gjøre at du kommer et stykke videre i din egen prosess.

[AnonymBruker]

Før helgen traff jeg igjen en venn av meg, han hadde akkurat gått igjennom det du beskriver. På en fin og kortfattet måte fikk han meg til å forstå at han ikke ønsket å gå i begravelsen til sin mor, uten at det ble beklemt eller flaut. 

 

Kan du si litt mer om hvordan han forklarte det? Kanskje jeg kan bruke noe av det samme som han sa.

Anonymous poster hash: acec0...d28

[AnonymBruker]

 Hvis det er kjent hvordan denne personen har oppført seg, kan du jo bare være ærlig å si noe om at du ikke følte du var i stand til å delta i begravelsen...

Det er dessverre svært mye benektning og forstillelse i denne familien, på alt som var negativt rundt vedkommende.

Anonymous poster hash: acec0...d28

[XbellaX]

 

Kan du si litt mer om hvordan han forklarte det? Kanskje jeg kan bruke noe av det samme som han sa.

Anonymous poster hash: acec0...d28

 

 

Det var egentlig hele inspirasjonen til et av de første svarene mine :-)  

Foreldres dødsfall vil alltid være sårt, du skriver du har bearbeidet dette, av det du skriver leser jeg at du har en tid igjen før du er ferdig, skjønt, visse ting blir man vel egentlig aldri ferdig med, men de kan bli litt mindre sår med tid.

Dersom du virkelig ikke ønsker å gå, så lag deg en forklaring som tåler dagens lys. Gi folk rundt deg ord som : "vår relasjon var ikke alltid så enkel, jeg tror jeg velger å ta farvel på min egen måte, eller jeg tror jeg trenger litt tid alene når jeg tar farvel med (navn)", eller noe tilsvarende. 

Jeg tror det gjør noe med prosessen din, jeg tror du kan komme deg litt videre dersom du våger å stå oppreist og stødig (stødig står man aldri i en slik situasjon men kall det stødigere) dersom du våger å si litt av sannheten. 

 

Frosken skriver forøvrig noe klokt om hvordan begravelser også kan romme andre følelser enn tristhet ved tap. Jeg tenker at sinne, tristhet, sårhet, raseri, kan og være sorg. Man trenger ikke ha elsket et menneske dypt og inderlig for å gå i begravelsen, det er mulig å ta farvel på sin egen stille måte, uten å kjenne kjærlighet.