Gå til innhold

Sjalusi


Gjest Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Gjest Anonym bruker

Lurer på om jeg bør oppsøke en psykolog for og finne ut om jeg er ubegrunnet sjalu eller om jeg burde trekke meg ut av forholdet for det beste for begge to. Vi har ei lita datter som jeg ikke vil forlate og jeg vil heller ikke forlate min kone.

Har snakket med henne om hvordan jeg/ vi skal gjøre det når hun reiser. Hun er mye borte på reise. Skole,kurs og konferanser.

Når hun er trygt tilbake på hotellet så kan hun melde eller ringe meg på kveldene. Dette av to grunner jeg vil vite at hun faktisk er trykt tilbake på hotellet, den andre er at hun er der hun sier hun er. Ved flere anledninger har jeg fått melding fra henne om at hun er på hotelrommet. Og har prøvd og ringe henne 30min. Senere. Da har hun ikke svart. Men sier dagen etter at hun ikke har hørt tlf. Vert på lydløs og den type ting men har sett i ettertid på morgenen at hun har vært logget på på sosiale medier etter at jeg har ringt henne. Når jeg har konfrontert henne med dette så har hun bare snøftet til meg og sakt et jeg sjekker henne og at hun ikke vet hvordan det har godt til.

Jeg har da sakt til henne at det er disse type ting som gjør at jeg blir mistenksom og usikker.

Samme gjelder når det kommer til ting som hun sier til meg at hun har gjort og ting hun snakker med venninnene sine om. Da bruker ikke forklaringene som kommer helt og stemme overens. Har også konfrontert henne om dette og da sier bare at det er bedre med en liten hvit løgn en og fortelle meg alt som har skjedd. Jeg har tatt henne i og lyve høyt og åpenlyst ovenfor sine foreldre uten og lee et øye. Da tenker jeg at klarer hun det til dem klarer hun det til meg også.

Jeg er ganske fortvilet over situasjonen og prøvd og konfrontere henne med dette men det syker liksom ikke inn.

Har du noen forslag om hva jeg eventuelt vi kan gjøre for og bedre dette?

Takk på forhånd.

Hilsen fortvilet pappa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva slags svar får du av henne når du forteller henne at det er pga denne type ting du blir mistenksom og usikker?

Ut fra det du skriver synes jeg egentlig ikke du høres unormalt sjalu ut. Jeg synes heller at den responsen hun gir deg skaper rettmessig usikkerhet inni deg. Jeg har ingen tanker om at hun er utro eller noe slikt - men hun høres unnvikende ut, og det kan det være helt andre årsaker til det enn utroskap.

Mitt forslag er familieterapi siden dere ikke kommer i mål alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags svar får du av henne når du forteller henne at det er pga denne type ting du blir mistenksom og usikker?

Ut fra det du skriver synes jeg egentlig ikke du høres unormalt sjalu ut. Jeg synes heller at den responsen hun gir deg skaper rettmessig usikkerhet inni deg. Jeg har ingen tanker om at hun er utro eller noe slikt - men hun høres unnvikende ut, og det kan det være helt andre årsaker til det enn utroskap.

Mitt forslag er familieterapi siden dere ikke kommer i mål alene.

Stiller meg bak dette svaret for det fantes ingen "liker" knapp! :D

Anonymous poster hash: 7e9a3...ebf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det du skriver, så synes jeg du fremstår som kontrollerende og de færreste av oss trives med å bli kontrollert. Du sier at en av grunnene til at du vil hun skal ringe, er at du vil vite "at hun er der hun sier at hun er".  Hvorfor i all verden skal du kontrollere at hun er der hun sier at hun er? Hun har da ingen rapportplikt mht nøyaktig hva hun gjør til enhver tid dersom hun er på et kurs.

 

Jeg synes du virker sjalu, og jeg skjønner at hun ikke vil finne seg i å bli kontrollert på den måten du beskriver. At hun ikke svarer på telefoner fra deg, kan like gjerne ha sammenheng med at det irriterer henne at du kontrollerer som at hun driver med noe annet enn hun sier hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det du skriver, så synes jeg du fremstår som kontrollerende og de færreste av oss trives med å bli kontrollert. Du sier at en av grunnene til at du vil hun skal ringe, er at du vil vite "at hun er der hun sier at hun er".  Hvorfor i all verden skal du kontrollere at hun er der hun sier at hun er? Hun har da ingen rapportplikt mht nøyaktig hva hun gjør til enhver tid dersom hun er på et kurs.

 

Jeg synes du virker sjalu, og jeg skjønner at hun ikke vil finne seg i å bli kontrollert på den måten du beskriver. At hun ikke svarer på telefoner fra deg, kan like gjerne ha sammenheng med at det irriterer henne at du kontrollerer som at hun driver med noe annet enn hun sier hun gjør.

Det kan jo være han er redd for henne og vil vite at hun er i trygge hender? Det er iallfall det jeg tenker og svarte ut fra. Dessuten er han åpen for at det er han det hele bunner i.

Hvis det derimot er slik du skriver, så skjønner jeg vekdig godt at hun er unnvikende/svarer som hun gjør samt lar være å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville forsøkt å få hjelp for dette, noe du selv er inne på. Det er fryktelig vondt å være sjalu og uten evne til å kontrollere dette. Over tid er dette så "killer" for et forhold at du behøver ikke forlate henne. Hun kommer til å forlate deg fordi hun ikke orker mer av denne sjalusien/kontrollbehovet du har. 

 

Man kan i et forhold gjøre avtaler for å trygge hverandre. Og det har hun jo gått med på. Hun tekster deg og melder med det i fra at hun er trygg. Men du krever mer enn det. Du ringer henne etter 30 min fordi du skal vite hvor hun er trygg. Jeg tror årsaken til at hun ikke svarer er at hun allerede er lei av din sjalusi og ditt kontrollbehov og derfor velger "fred" den tiden hun selv kan kreve den (når hun ikke er hjemme). 

 

Forsøk å få hjelp med dette før din lille familie går i stykker. Og ikke minst for din egen del. Om din familie går i stykker blir neppe sjalusien din noe bedre i neste forhold og med evnt nye partnere som skal involveres i ditt barns liv etc. 



Anonymous poster hash: f18e5...98a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortvilet pappa

Hva slags svar får du av henne når du forteller henne at det er pga denne type ting du blir mistenksom og usikker?

Ut fra det du skriver synes jeg egentlig ikke du høres unormalt sjalu ut. Jeg synes heller at den responsen hun gir deg skaper rettmessig usikkerhet inni deg. Jeg har ingen tanker om at hun er utro eller noe slikt - men hun høres unnvikende ut, og det kan det være helt andre årsaker til det enn utroskap.

Mitt forslag er familieterapi siden dere ikke kommer i mål alene.

Ja jeg skal bli flinkere til og si i fra. Sier hun da

Hun har en lei tendens til og si sånn som er på hotellet om 5min.

Når du er i Oslo, Barcelona og England. Så synes jeg ikke det er greit og gi beskjed om at jeg er 5min unna.

Er oppriktig redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortvilet pappa

Ut i fra det du skriver, så synes jeg du fremstår som kontrollerende og de færreste av oss trives med å bli kontrollert. Du sier at en av grunnene til at du vil hun skal ringe, er at du vil vite "at hun er der hun sier at hun er".  Hvorfor i all verden skal du kontrollere at hun er der hun sier at hun er? Hun har da ingen rapportplikt mht nøyaktig hva hun gjør til enhver tid dersom hun er på et kurs.

 

Jeg synes du virker sjalu, og jeg skjønner at hun ikke vil finne seg i å bli kontrollert på den måten du beskriver. At hun ikke svarer på telefoner fra deg, kan like gjerne ha sammenheng med at det irriterer henne at du kontrollerer som at hun driver med noe annet enn hun sier hun gjør.

Er jo godt og høre at det er noen som mener at du ikke trenger og si hva du gjør eller hvor du er.

Jeg mener nå at er man gift og den motsatte parten er usikker og engstelig så gir du ikke f... Da prøver du og betrygge den motsatte personen. Det er den oppdragelsen jeg har fått.

Jeg er ikke den som har gått og sjekket tlf etter at hun har vært på reiser og sånn. Det er det hun som har gjort når jeg har reist.

Er masse småe ting som jeg henger meg opp i som gjør at jeg blir usikker på henne.

Og jeg prøver på ingen måte og kontrollere henne. Eller er det det jeg gjør??

Tanken min er jo bare at vist hun gjør de småe tingene som gjør at jeg stoler på henne igjen kommer tilbake.

Er det sånn at jenter pynter seg mere når de skal ut blant andre en får mannen sin hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortvilet pappa

Jeg ville forsøkt å få hjelp for dette, noe du selv er inne på. Det er fryktelig vondt å være sjalu og uten evne til å kontrollere dette. Over tid er dette så "killer" for et forhold at du behøver ikke forlate henne. Hun kommer til å forlate deg fordi hun ikke orker mer av denne sjalusien/kontrollbehovet du har.  Man kan i et forhold gjøre avtaler for å trygge hverandre. Og det har hun jo gått med på. Hun tekster deg og melder med det i fra at hun er trygg. Men du krever mer enn det. Du ringer henne etter 30 min fordi du skal vite hvor hun er trygg. Jeg tror årsaken til at hun ikke svarer er at hun allerede er lei av din sjalusi og ditt kontrollbehov og derfor velger "fred" den tiden hun selv kan kreve den (når hun ikke er hjemme).  Forsøk å få hjelp med dette før din lille familie går i stykker. Og ikke minst for din egen del. Om din familie går i stykker blir neppe sjalusien din noe bedre i neste forhold og med evnt nye partnere som skal involveres i ditt barns liv etc.  Anonymous poster hash: f18e5...98a

Ja det er vel det som må til. Er det da jeg som burde gå til psykolog. Eller er det par terapi en burde gå til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du selv; tror du (automatisk) at hun er utro osv - eller er du oppriktig bekymret for henne og vil vite at hun er trygt tilbake på hotellet?

Kjenn godt etter og vær ærlig med deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortvilet pappa

Hva tenker du selv; tror du (automatisk) at hun er utro osv - eller er du oppriktig bekymret for henne og vil vite at hun er trygt tilbake på hotellet?

Kjenn godt etter og vær ærlig med deg selv.

Innerst inni meg vet jeg at hun ikke er det.

Men når hun gjør ting som gjør meg usikker blir jeg også usikker.

Det er de gangene jeg ikke har det godt med meg selv.

Sånn som vist hun vet det skal være konferanse med masse menn tilstede og går til innkjøp av nye klær fra topp til tå, selv om hun har en garderobe som er full. Og når jeg spør om det er nødvendig så sier hun bare at det er for at hun skal føle seg bra.

Jeg gir henne komplimanger og kjertengner henne så ofte jeg kan så hun skal føle seg verdsatt.

Men sitter igjen og skjønner ikke hvorfor hun skal ha det av alle andre også. Er ikke det jeg gjør godt nok.

Jeg klarer ikke og gi henne det som ti andre menn kan gi henne av komplimanger. Jeg er bare alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres sykelig sjalu ut. Vi melder ikke/ringer ikke hvis vi er på tur vi. Å ringe hotellrommet etter å ha fått en melding om at hun er der virker kontrollerende. Hvorfor skal du sjekke at et voksent menneske som nettopp har meldtet deg, " er trygg"?! Det er ikke din sak om hun sover, jogger, drikker eller leser. Hvis du virkelig er REDD for brann, voldtekt, mord, er du syk av angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er jo godt og høre at det er noen som mener at du ikke trenger og si hva du gjør eller hvor du er.

Jeg mener nå at er man gift og den motsatte parten er usikker og engstelig så gir du ikke f... Da prøver du og betrygge den motsatte personen. Det er den oppdragelsen jeg har fått.

Jeg er ikke den som har gått og sjekket tlf etter at hun har vært på reiser og sånn. Det er det hun som har gjort når jeg har reist.

Er masse småe ting som jeg henger meg opp i som gjør at jeg blir usikker på henne.

Og jeg prøver på ingen måte og kontrollere henne. Eller er det det jeg gjør??

Tanken min er jo bare at vist hun gjør de småe tingene som gjør at jeg stoler på henne igjen kommer tilbake.

Er det sånn at jenter pynter seg mere når de skal ut blant andre en får mannen sin hjemme?

For å ta det siste først: Ja, det er definitivt vanlig å pynte seg mer når man skal ut blant andre enn når man er hjemme. Og det gjelder ikke bare jenter...

 

Ellers syns jeg absolutt du virker sjalu og kontrollerende, mye mer enn jeg hadde orket av en mann. Etter en lang kjøretur i leiebil på fjelloverganger eller utenlandske storbyer, er deg OK å be om en tekstmelding om "Er framme på hotellet". Men ditt kontrollbehov virker mye sterkere enn som så, og det er det ditt ansvar å jobbe med. Syns jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortvilet pappa

Så da har jeg egentlig bare 3 valg jeg må ta!

Forlate det jeg elsker høyest hær i værden.

Slutte og bry meg om hva hun gjør og heller bli mere som henne.

Eller rett og slett bare avslutte alt, til det beste for meg selv og alle andre i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er tydelig her at det er du som har et stort problem, om det er sjalusi, angst, kontrollbehov eller depresjon. Valget du må ta er at du må gjøre noe med det, og få det bedre med deg selv.

Å oppsøke en psykolog, som du foreslår selv i første innlegg høres lurt ut, der kan du få utdypet bedre hva som gjør at du sliter så, og hva som kan hjelpe deg.

Å avslutte forholdet er ingen god ide så lenge du ikke ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Ja, du er sjalu/dere har et sjalusiproblem.

 

Om du har grunn til det/om hun er utro, har jeg intet grunnlag for å uttale meg om.

 

Dere har viklet dere inn i et typisk mønster for par med sjalusi. Du graver, spør og kontrollerer. Fordi hun er lei og/eller frykter nye "avhør" holder hun unna/skjuler hun også helt uskyldige hendelser som hun ikke gidder å gi lange forklaringer på. Innimellom kommer imidlertid slike hendelser frem. Du tar henne i løgn eller det å ha skjult noe. Det tar du som tegn på at hun ikke er til å stole på og/eller at hun faktisk har noe å skjule. Dette igjen trigger din sjalusi, du øker kontrollen, hun blir mer lei og holder enda mer skjult. Slik er dere inne i en vond sirkel.

 

Skal dere få det godt igjen, må begge være villige til å bryte dette mønsteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da har jeg egentlig bare 3 valg jeg må ta!

Forlate det jeg elsker høyest her i verden.

Slutte å bry meg om hva hun gjør og heller bli mere som henne.

Eller rett og slett bare avslutte alt, til det beste for meg selv og alle andre i fremtiden.

Slik du beskriver situasjonen, er det ingenting som tyder på at det er nødvendig med noe så drastisk. Spesielt nr. 1 og 3 ovenfor virker ubalanserte og drama-aktige i mine øyne.

Du trenger ikke slutte å bry deg om henne eller om hva hun gjør, selv om du demper intensiteten. Forsøk å stole på henne og la være å se for deg det verste hele tiden. Det er forskjell på kurs i Oslo og ryggsekktur til Bogota.

Den som føler seg overvåket, kan ty til "hvite løgner" for å slippe unna konfrontasjoner og andre ubehagelige situasjoner. Du har jo uansett ingen mulighet til å kontrollere nøyaktig hvor hun befinner seg, så hvis hun vet du ikke tåler å høre at hun spiser på restaurant sammen med noen andre kursdeltakere, blir det fristende å sende melding om at hun er på rommet. Dette som et eksempel du kan tenke over. Hun er ikke en gjenstand du kan spore - jo sterkere kontrollbehovet ditt kommer til syne, desto større trang til litt "frihet" kan det hende hun føler når hun har sjansen.

Når en av oss (mannen eller jeg) er bortreist, pleier vi å sende melding eller snakke kort sammen når vi er framme, hvis det er lang eller komplisert reise. I tillegg ringes vi kanskje før sengetid, men ikke alltid. Før mobiltelefonens tid hadde vi kontakt enda sjeldnere.

Hvis hun (eller du) virkelig ønsker å være utro, klarer dere sikkert det selv om dere har hyppig mobilkontakt. Så man oppnår egentlig ikke all verden ved å kreve forsikringer hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror NHD har mye rett i det han skriver. Dere har viklet dere inn i et uheldig mønster. Jo mer engestelig du blir for henne, jo mer vil du kontrollere henne, og jo mer føler hun seg fanget og ønsker å være "fri" fra kontroll når hun er bortreist, og du blir enda mer engstelig.

 

Når jeg eller mannen er på reise, er det veldig sjelden vi ringer hverandre. Vi sender vel som regel en melding i løpet av dagen, men ikke nødvendigvis en "nå har jeg kommet frem"- melding. Jeg hadde ikke likt om han hadde ringt meg opp etter at jeg hadde sagt at jeg var kommet til hotellet, og hadde villet kontrollere om jeg var der jeg sa jeg var.

 

Du spør om en pynter seg mer når en er på kurs eller ute sammen med kolleger i forhold til hjemme med ektefellen. Ja, det tror jeg er vanlig for mange - og det er absolutt ikke noe tegn på at hun er utro.

 

Ta en prat med henne når dere begge er opplagte, og snakk om disse tingene. Og kontakt gjerne en fagperson, slik at din sjalusi ikke ødelegger mer for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...