Hvor åpen skal jeg være om min sykdom når jeg søker ny jobb?

[Usikker-på-ny-start]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

Råd fra eksperten?

[Gjest]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

Råd fra eksperten?

Dette er vanskelig.

 

Jeg råder deg til å si minst mulig hvis du virkelig ønsker deg jobb.  Det er veldig få arbeidsgivere som ansetter noen som er syk hvis de har alternativ til å få inn en frisk.  Hvis du sier noe, så prøv å få det frem på en best mulig positiv måte.  

 

Men så har du den dårlige samvittigheten.  Jeg valgte selv og ikke si noe.  Men så trodde jeg vel ikke at jeg skulle bli så syk igjen at det skulle gå ut over jobben heller. Men det ble jeg og ble sykemeldt. Jeg vet at jeg ikke ville fått jobben hvis jeg hadde sagt noe på forhånd.  Jeg er på en annen avdeling nå og har vært der i mange år uten fravær pga psyken.

[XbellaX]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

Råd fra eksperten?

 

Har du vært i arbeidspraksis/arbeidsrettet tiltak gjennom NAV? 

[Inner self]

Hvis de spør om hvorfor du evnt har hull i cv, hva skal du svare?

 

Selv har jeg blitt svar skyldig, da de fleste spør om dette.

 

De gangene jeg har fått jobb i gode perioder, har det stort sett manglet på den slags spørsmål under intervjuet.

[Usikker-på-ny-start]

Noen hull har jeg for så vidt ikke, har hatt fast jobb hele veien, samme arbeidsgiver, har beholdt arbeidsforholdet selv om jeg har vært syk, fraværende og mottatt aap i lange perioder. Sluttet etter mammaperm fordi firmaet flyttet. Har dermed ikke vært i noe arbeidsrettet tiltak gjennom NAV. Dette har vært diskutert nå, men jeg er høyt utdannet og sliter med tanken på at de vil se om jeg er best til å sortere klær eller selge dem på Fretex.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal være åpen om det. Det er jo uærlig på en måte, men det er nå en gang sånn at arbeidsgiver helst vil ha folk som ikke er mye syke. For noen år siden søkte jeg jobber som gravid og var åpen om det. Fikk ikke jobb, men fikk napp med en gang da jeg ikke fortalte om graviditeten.

Anonymous poster hash: 49827...a88

[ISW]

Vanskelig å si, selv om jeg er litt "ekspert" på akkurat dette.

 

Først og fremst tenker jeg at det er viktig at du får din bipolare lidelse under kontroll, slik at du slipper langvarige sykmeldinger pga depresjon.

 

Rent konkret så tenker jeg at du ikke burde si noe om at du har en bipolar lidelse. Dette kan komme fram under en referansesjekk, imidlertid. Men jeg synes ikke at sykdommer har noe å gjøre under et jobbintervju. Alle kan jo bli deprimerte.

[påskelilje]

Jeg tror det er lurt at du ikke sier noe. En arbeidsgiver vil som regel velge en som er frisk fremfor en som har stor sjanse for sykemelding, dersom de begge er like kvalifiserte.

[Gjest Gargamel]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

Råd fra eksperten?

 

Jeg har sittet på den andre siden av bordet. Det beste er om du klarer å si det, men gir inntrykk av at det er mulig å få en eller annen kontroll over det, om du skjønner. Det verste er om det blir presset ut av deg når de spør om hull i CV'en.

 

Jeg har ansatt en fyr som hadde 2 års sammenhengende sykefravær pga utbrenthet på CV'en. Det er ganske seriøst. Det hjalp at han var åpen, hadde god forståelse for hvorfor han hadde møtt veggen, og hvordan vi kunne unngå det i fremtiden. Han har riktig nok vært en del sykemeldt, men gjør en veldig god jobb. Totalt sett er jeg veldig glad for at jeg gav ham sjansen.

Endret 21. februar 2014 av Gargamel

[påskelilje]

Jeg har sittet på den andre siden av bordet. Det beste er om du klarer å si det, men gir inntrykk av at det er mulig å få en eller annen kontroll over det, om du skjønner. Det verste er om det blir presset ut av deg når de spør om hull i CV'en.

 

Jeg har ansatt en fyr som hadde 2 års sammenhengende sykefravær pga utbrenthet på CV'en. Det er ganske seriøst. Det hjalp at han var åpen, hadde god forståelse for hvorfor han hadde møtt veggen, og hvordan vi kunne unngå det i fremtiden. Han har riktig nok vært en del sykemeldt, men gjør en veldig god jobb. Totalt sett er jeg veldig glad for at jeg gav ham sjansen.

Jeg har også sittet på andre siden av bordet, og vet hvor skeptiske vi var til søkere som fortalte at de hadde hatt langvarige sykemeldinger pga depresjon eller utbrenthet, eller at vi følte det var noe "ullent" som ikke ble sagt direkte, men som lå der likevel.

 

Det er veldig vanskelig å få seg jobb dersom en har hull i cv'en (som ikek kan forklares med at en ville være litt lenger hjemme med barn, tok en jordomseiling eller et annet bevisst hoppe-av-år), nettopp fordi arbeidsgiver er redd for ekstra kostnader ved sykemelding og ikke minst mye ekstra tid for å få tak i vikar eller evt nyansettelser.

 

Så dersom vedkommende virkelig ønsker jobb og TROR at han/hun vil klare en jobb, så synes jeg ikke det bør sies at en har vært psykisk syk.

[Gjest Gargamel]

Masse sykefravær er et stort minus.

 

Mitt utgangspunkt var at TS har hull i CV'en og at de vil kreve en forklaring. Da er "ullenhet" og unnvikende svar enda verre enn ærlighet synes jeg.

 

Nå ser jeg at hun ikke har noen "hull" som må forklares,

 

Hvis det er mulig å la være å nevne det uten å bli "avslørt" er det også lov, og kanskje lurest. Det er tross alt en privatsak.

Endret 21. februar 2014 av Gargamel

[Usikker-på-ny-start]

En annen utfordring er jo at jeg antakelig på et eller annet tidspunkt antakelig blir syk igjen. Jeg har den beste behandlingen og oppfølgingen jeg føler jeg kan få, og jeg kjenner igjen svingninger og gjør det jeg kan med en gang de kommer, men de blir ikke borte. Hadde dette vært et problem eller en periode som jeg følte var over hadde det vært enklere, da hadde jeg ikke sagt noe. Men dette er en sykdom jeg lever med, som jeg ikke blir kvitt, men som jeg nå har bedre kontroll på og tar så mye hensyn til som jeg kan.

[XbellaX]

En annen utfordring er jo at jeg antakelig på et eller annet tidspunkt antakelig blir syk igjen. Jeg har den beste behandlingen og oppfølgingen jeg føler jeg kan få, og jeg kjenner igjen svingninger og gjør det jeg kan med en gang de kommer, men de blir ikke borte. Hadde dette vært et problem eller en periode som jeg følte var over hadde det vært enklere, da hadde jeg ikke sagt noe. Men dette er en sykdom jeg lever med, som jeg ikke blir kvitt, men som jeg nå har bedre kontroll på og tar så mye hensyn til som jeg kan.

 

 

Dersom du er under NAV kan du bli utplassert ulike steder, på den måten betaler NAV din lønn og bedriften får en symbolsk sum for å ansette deg. Denne ordningen kan være en måte å få et ben innenfor, spesielt om du har hull i CV`n. 

[XbellaX]

Vanskelig å si, selv om jeg er litt "ekspert" på akkurat dette.

 

Først og fremst tenker jeg at det er viktig at du får din bipolare lidelse under kontroll, slik at du slipper langvarige sykmeldinger pga depresjon.

 

Rent konkret så tenker jeg at du ikke burde si noe om at du har en bipolar lidelse. Dette kan komme fram under en referansesjekk, imidlertid. Men jeg synes ikke at sykdommer har noe å gjøre under et jobbintervju. Alle kan jo bli deprimerte.

 

Jeg synes det vitner om lite lojalitet ovenfor en arbeidsgiver å ikke nevne sykdom når sykdommen er så til de grader relevant som i dette tilfellet. 

Det blir noe helt annet dersom man har vært syk, noe alle kan bli en eller annen gang.

[frosken]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

Råd fra eksperten?

I utgangspunktet synes jeg du skal spille dine kort på en måte som vil gi deg størst mulighet for å få jobb. Du sier du foreløpig ikke har noen hull i CV'en, men vil ikke sykdomsfraværet ditt bli "avslørt" ved referansesjekk?

 

Hvis du er rimelig sikker på at en potensiell ny arbeidsgiver ikke vil få vite om ditt sykefravær, så synes jeg ikke du skal si noe om det. Du er på et punkt i livet ditt hvor du enten delvis faller ut av arbeidslivet (lange opplegg i regi av NAV er langt fra alltid veien tilbake til arbeidslivet) eller du kan klare å klore deg fast. Det er mye bedre å være i jobb - til tross for sykemeldingsperioder - enn å være utenfor.

 

Hvis det er sannsynlig at sykefraværet ditt vil bli avslørt ved referansesjekk, så synes jeg du skal si noe kort om det - men med fokus på at du _har_ vært en del syk, at du nå har svært god oppfølgning og at du håper at du holder deg frisk i fremtiden.  Jeg vil anta at en fremtidig arbeidsgiver kan slippe å betale sykepenger (nav dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden i enkelte tilfeller ved kroniske lidelser), og du vil vel neppe ha økt tendens til uforutsigbart korttidsfravær, noe som jeg ofte er det vanskeligste å håndtere for arbeidsgiver.

 

Jeg synes du skal jobbe for det som er best for deg, og jeg tror det er å komme deg tilbake i jobb. Dersom du blir syk ved store belastninger, så vil det kunne være et alternativ å søke reduserte stillinger -  i samarbeid med nav, slik at du mottar noe AAP ved siden av.

[frosken]

Jeg synes det vitner om lite lojalitet ovenfor en arbeidsgiver å ikke nevne sykdom når sykdommen er så til de grader relevant som i dette tilfellet. 

Det blir noe helt annet dersom man har vært syk, noe alle kan bli en eller annen gang.

 

Enig i at det ikke er så lojalt i forhold til fremtidig arbeidsgiver, men samtidig så mener jeg at så lenge arbeidslivet så til de grader stenger ute mennesker med funksjonsnedsettelse, (like ofte på grunn av fordommer som realistiske vurderinger), så synes jeg vedkommende har rett til å sloss for sin egen fremtid - faktisk også på bekostning av arbeidsgiver til en viss grad.

[slabbedask]

Jeg er 33 år og har en bipolar lidelse. Jeg har vært veldig syk i flere lange perioder, men også bedre i andre perioder. Etter lang tids sykdom kommer jeg ikke tilbake i min gamle jobb, og jeg er nødt til å finne en ny. Hvor åpen skal jeg være?

Jeg har flere innleggelser bak meg, tunge depresjoner og elektrosjokkterapi. Antakelig vil jeg ha betydelig fravær i perioder også i den nye jobben. Er livredd for å blottlegge meg med tanke på sykdommen og bli avvist, men også redd for å ikke si noe og så føle på den dårlige samvittigheten i ettertid. Jeg hadde ikke ansatt meg om jeg hadde vært arbeidsgiver og visst hvor ustabilt det er. Altså, jeg gjør en god jobb når jeg er i form, men oftere er jeg jo syk og ikke tilstede.

 

 

 

 

Hvis du ikke har CV-hull som ikke må forklares, hadde jeg ikke sagt noe.

[XbellaX]

Enig i at det ikke er så lojalt i forhold til fremtidig arbeidsgiver, men samtidig så mener jeg at så lenge arbeidslivet så til de grader stenger ute mennesker med funksjonsnedsettelse, (like ofte på grunn av fordommer som realistiske vurderinger), så synes jeg vedkommende har rett til å sloss for sin egen fremtid - faktisk også på bekostning av arbeidsgiver til en viss grad.

 

Godt argument.

Dersom man har vært syk og skal ut i jobb men har hull i CV`n bør man finne kreative løsninger og dekke over så godt som overhodet mulig, ellers har man ingen mulighet. Naturligvis erkjenne hullet men bruke fraværet på en positiv måte, og aldri noensinne finne på å nevne sykdom.

 

Problemet er når man er syk, og vil fortsette å være syk. Det er derfor jeg kobler inn NAV. Slik du og nevner vil en redusert stilling kombinert med AAP eller uføre kanskje være en bedre løsning og redusere risikoen for arbeidsgiver betraktelig.

[frosken]

Godt argument.

Dersom man har vært syk og skal ut i jobb men har hull i CV`n bør man finne kreative løsninger og dekke over så godt som overhodet mulig, ellers har man ingen mulighet. Naturligvis erkjenne hullet men bruke fraværet på en positiv måte, og aldri noensinne finne på å nevne sykdom.

 

Problemet er når man er syk, og vil fortsette å være syk. Det er derfor jeg kobler inn NAV. Slik du og nevner vil en redusert stilling kombinert med AAP eller uføre kanskje være en bedre løsning og redusere risikoen for arbeidsgiver betraktelig.

Er ikke uenig i det du sier, men har sett ganske mange tilfeller på at tiltak i regi av nav ikke fører folk ut i arbeidslivet igjen, men derimot ut i uførhet - dessverre. Det er derfor jeg har så stor tro på å prøve å klore seg fast i det ordinære arbeidslivet, evt. deltid.

 

Jeg hadde forsøkt å velge en arbeidsgiver med en viss størrelse, tror jeg. Ikke en liten privat bedrift, så får økonomiske vansker med en gang noe ikke helt fungerer.

[motorPrøysen]

Enig med frosken her. Hvorfor skal du være mer lojal mot arbeidsgiver enn de fleste arbeidsgivere er overfor mennesker med sykdom? Ikke si noe om sykdommen din om du ikke må for å forklare tidligere fravær. Dette med forbehold om at du ikke søker jobb i en bransje der lidelsen kan være en risikofaktor, som f.eks. luftfart.

 

Når det gjelder tiltak fra NAV har det desverre vist seg at dette noen ganger og for noen grupper kan virke stigmatiserende og minske sjansene deres for å få jobb. Det fins forskning på dette, men jeg har ikke linken i farta.