Å slutte å røyke når en sliter

[AnonymBruker]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

Har noen av dere levt i lag med noen som røyker når dere skulle slutte? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[frosken]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

Jeg har en venninne med alvorlig bipolar lidelse, som røkte i mange år. Tror ingen av oss regnet med at hun skulle klare å slutte noen gang. De gangene hun prøvde, så fikk hun det raskt ugreit og dermed begynte hun igjen. Plutselig så fikk hun symptomer som kunne tyde på at hun muligens hadde fått et slag, og ble av den grunn lagt inn på sykehus noen dager.  Hun ble da utsatt for betydelig press fra både venner og helsepersonell om å slutte - og gjorde det tvert.  Hun utstyrte seg med en enorm boks med pastiller og spiste pastiller hver gang hun kjente røyksug. Dette er nå fem år siden og hun er fortsatt røykfri.

 

Jeg tror det er fullt mulig å slutte selv om du har det vanskelig.

[Solemnity]

Det er ekstra vanskelig å slutte og røyke om man strever psykisk. Allikevel kan det være verdt jobben, fordi sigaretter sannsynligvis bidrar negativt til psyken og om man kommer ut i andre enden så kan livet føles øyeblikkelig bedre.

 

Det optimale er om du slutter i en så rolig periode som mulig, naturligvis, men om man går årevis og venter på den perioden (slik jeg har det med å gjøre), så er ikke det en reell mulighet. Det viktigste er at du ikke er i en begynnende eller avsluttende periode med medisiner og at du erstatter røyken med gledesrettet aktivitet.

 

Ellers gjelder de normale røykeslutt-rådene.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne med alvorlig bipolar lidelse, som røkte i mange år. Tror ingen av oss regnet med at hun skulle klare å slutte noen gang. De gangene hun prøvde, så fikk hun det raskt ugreit og dermed begynte hun igjen. Plutselig så fikk hun symptomer som kunne tyde på at hun muligens hadde fått et slag, og ble av den grunn lagt inn på sykehus noen dager.  Hun ble da utsatt for betydelig press fra både venner og helsepersonell om å slutte - og gjorde det tvert.  Hun utstyrte seg med en enorm boks med pastiller og spiste pastiller hver gang hun kjente røyksug. Dette er nå fem år siden og hun er fortsatt røykfri.

 

Jeg tror det er fullt mulig å slutte selv om du har det vanskelig.

Det var bra hun klarte å slutte.

 

Jeg sitter her og lurer på hva som skal til for å klare det. Må en ha visse egenskaper fra før, eller kan man skape de egenskapene en trenger for å klare det? Sikkert et dumt spørsmål, men allikevel. Jeg sliter veldig med å føle at jeg mestrer ting, jeg har veldig dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

Jeg har prøvd å slutte flere ganger men aldri fått det helt til. Jeg har en veldig stressende jobb, som gjør at jeg har brukt røyken for en liten "mini timeout" når det  har toppet seg. Ellers har jeg blitt veldig deppa de gangenge jeg har prøvd. Trøtt og uopplagt og bare lyst til å sove, noe jeg ikke har hatt anledning til.

 

Har prøvd alt av hjelpemidler også, men er så innbarka røyker at jeg tenkte jeg var uhelbredelig!

 

Helt til jeg for noen uker siden hadde mitt første møte med en såkalt e-sigarett. Hallelujah !

 

Jeg har ikke røykt siden, og ikke fordi jeg har strevdt iherdig, men fordi jeg rett og slett ikke har hatt behov.

 

En får selvfølgelig da dosen med nikotin, men ikke alle de andre skadelige stoffene ifm røyking.

Allerede første uken merket jeg enorm forskjell i huden min (problemhud) og røykhosten (hosting/harking omtrent hvert 5 min) var fullstendig forduftet. Og ikke minst; jeg følte meg ren og velduftende.

 

Har allerede trappet ned på nikotinmengde og det tar mindre og mindre plass i livet mitt. Kjenner at jeg tar det som det kommer og ikke stresser nå med at jeg MÅ slutte. Røyken ligger i veska mi, men som sagt, har ikke rørt den på mange uker..ca 6 tror jeg.

 

E-cig minner på en måte på vannpipa en røyker på ferie i Tyrkia :-) 

 

Anbefaler deg å sjekke ut Norsk Dampselskap på FB for mer info/tips og råd

Anonymous poster hash: aed7d...cb3

[AnonymBruker]

Det er ekstra vanskelig å slutte og røyke om man strever psykisk. Allikevel kan det være verdt jobben, fordi sigaretter sannsynligvis bidrar negativt til psyken og om man kommer ut i andre enden så kan livet føles øyeblikkelig bedre.

 

Det optimale er om du slutter i en så rolig periode som mulig, naturligvis, men om man går årevis og venter på den perioden (slik jeg har det med å gjøre), så er ikke det en reell mulighet. Det viktigste er at du ikke er i en begynnende eller avsluttende periode med medisiner og at du erstatter røyken med gledesrettet aktivitet.

 

Ellers gjelder de normale røykeslutt-rådene.

Ja det er ekstra vanskelig når man sliter, men det er som du skriver helt klart verdt jobben. Jeg vet bare ikke hvordan jeg kommer dit, all den tid jeg har dårlig selvtillit og føler jeg ikke kan klare noe/har ikke vilje.

 

Det hadde vært en drøm å kunne klare å slutte - etterpå selvsagt. Jeg har det også med å vente på en bra periode, men periodene blir aldri bra nok til å slutte innbiller jeg meg. Og det er vanskelig når man lever med noen som også røyker.

 

Men at røyking bidrar negativt til psyka, er jeg ikke tvil om. I tillegg så går jeg rundt med sykdomsangst hele tida.

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

 

Jeg har prøvd å slutte flere ganger men aldri fått det helt til. Jeg har en veldig stressende jobb, som gjør at jeg har brukt røyken for en liten "mini timeout" når det  har toppet seg. Ellers har jeg blitt veldig deppa de gangenge jeg har prøvd. Trøtt og uopplagt og bare lyst til å sove, noe jeg ikke har hatt anledning til.

 

Har prøvd alt av hjelpemidler også, men er så innbarka røyker at jeg tenkte jeg var uhelbredelig!

 

Helt til jeg for noen uker siden hadde mitt første møte med en såkalt e-sigarett. Hallelujah !

 

Jeg har ikke røykt siden, og ikke fordi jeg har strevdt iherdig, men fordi jeg rett og slett ikke har hatt behov.

 

En får selvfølgelig da dosen med nikotin, men ikke alle de andre skadelige stoffene ifm røyking.

Allerede første uken merket jeg enorm forskjell i huden min (problemhud) og røykhosten (hosting/harking omtrent hvert 5 min) var fullstendig forduftet. Og ikke minst; jeg følte meg ren og velduftende.

 

Har allerede trappet ned på nikotinmengde og det tar mindre og mindre plass i livet mitt. Kjenner at jeg tar det som det kommer og ikke stresser nå med at jeg MÅ slutte. Røyken ligger i veska mi, men som sagt, har ikke rørt den på mange uker..ca 6 tror jeg.

 

E-cig minner på en måte på vannpipa en røyker på ferie i Tyrkia :-) 

 

Anbefaler deg å sjekke ut Norsk Dampselskap på FB for mer info/tips og råd

Anonymous poster hash: aed7d...cb3

 

Så kult at du har klart å slutte med E-sig! Kanskje noe jeg også skal prøve. Har kjøpt røyketyggis i dag, blir vel overdosering av nikotin om jeg skal bruke begge deler. Kan jo prøve det dersom ikke røyketyggis hjelper.

 

Takk for at du delte dette med meg, oppmuntrende lesing

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[Kalevaala]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

 

Har du tenkt å erstatte røyken med noe annet nikotinholdig, som e-sigarett, snus, nikotinplaster, nikotintyggegummi etc?  I såfall tror jeg det går helt fint.  Det er først og fremst nikotinet som gir mentalt trøbbel.

[AnonymBruker]

 

Så kult at du har klart å slutte med E-sig! Kanskje noe jeg også skal prøve. Har kjøpt røyketyggis i dag, blir vel overdosering av nikotin om jeg skal bruke begge deler. Kan jo prøve det dersom ikke røyketyggis hjelper.

 

Takk for at du delte dette med meg, oppmuntrende lesing

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

 

Jeg har iallefall prøvd både plaster og tyggis, men endte med å røyke i tillegg.

E-cig'en gir meg den følelsen at jeg får den litt "rivende" følelsen i halsen, akkurat som røyk. I tillegg får man jo "dosen" som man er avhengig av.

Har lest masse om dette den siste tiden og har etterhvert skjønt at det er nikotinen som er vanedannende, men det er de andre giftstoffene som faktisk er skadelige og som dreper deg. Foreløpig har det ikke vært lovlig i Norge med nikotinholdige væsker for e-cig, men det er lov å importere fra andre EØS land for eget forbruk. Den gledelige nyheten er at det nå er fattet vedtak om dette også nå skal tillates i Norge og innen 2 år vil det være tilgjengelig her til lands.

Forøvrig er det ikke noe problem å kjøpe dette på nettet, du har det i posten innen 2 dager.

Så er det også mye rimeligere enn å røyke.

 

Jeg kan leve med å være avhengig av den "dampen" for en tid. Jeg merker at jeg og mer glemmer å "dampe" og satser på at det blir en naturlig avslutning på det hele etterhvert som jeg trapper ned på nikotinmengden i væsken. Stresser ikke for å si det sånn. Det er viktigere å lykkes sakte men sikkert, istedenfor å feile brått for så å starte helt med røyk i igjen.

Nå var jeg så heldig at min samboer også prøvde seg og har også endt om med knapt å røyke, det skjer vel helst om han går tom for batteri eller væske de dagene han har lange dager på jobb. Hjemme røyker han ikke i det hele tatt :-)  Jeg hadde ingen forventninger når jeg startet og hadde ikke satt meg noen mål. Var bare så utrolig lei å kjenne røyklukta av meg selv + angsten for alle rynkene nå som jeg nærmer meg slutten av 30-årene.

 

Regnet også ut kostnadene og fant at jeg måtte tjene 60 000 Brutto i året for å finanisere røyken...det er ganske mye penger det! Tenker at jeg nå blir en  hyppigere klient hos hudsalongen for å rette opp i skaden som er skjedd, i håp om en strålende frisk og ungdommelig hud

 

Det er iallefal ingenting å tape på å prøve dette. 

Anonymous poster hash: aed7d...cb3

[AnonymBruker]

Champix er veldig bra for å slutte å røyke. Røyken smaker til slutt ingenting og man kan få tabletter i 6 mnd. Jeg skal bruke dem når jeg skal slutte. Uansett sinnstilstand må man være forberedt på å klare å holde ut russuget. Man må være bestemt og sette en dato slik at man kan forberede seg til suget kommer. Jeg skal slutte etter sydenturen jeg har bestilt til sommeren. Da skal jeg begynne på Champix. Håper du greier å slutte. Røyk er noe dritt å være avhengig av. 

Anonymous poster hash: de4d2...d1f

[frosken]

 

Det var bra hun klarte å slutte.

 

Jeg sitter her og lurer på hva som skal til for å klare det. Må en ha visse egenskaper fra før, eller kan man skape de egenskapene en trenger for å klare det? Sikkert et dumt spørsmål, men allikevel. Jeg sliter veldig med å føle at jeg mestrer ting, jeg har veldig dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

 

Jeg tror at alle egentlig er i stand til å ta en avgjørelse om å slutte og så gjennomføre den. Men det blir litt som med folk som skal slutte helt med alkohol, man må ta en dag av gangen, evt. en time av gangen, evt. 10 minutter av gangen - inntil den nye vanen er godt etablert.

 

Begge svigerforeldrene mine sluttet momentant - når de hadde fått kols. Målet må jo være å slutte før man må.

[stjernestøv]

Å slutte å røyke kan være vanskelig når en sliter psykisk. Det er det jo så kjent ellers og. Jeg tenker jeg må få det bedre først men vil helst ikke utsette det heller. Er det noen her som har prøvd å slutte selv i en vanskelig livssituasjon? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

Det går ikke. Jeg røyker og spiser mye sjokolade, føler jeg råtner innvendig og graver min egen grav. Vil være sunn men får det ikke til, må komme meg en tur ut i morgen. Tror man blir dårlig av å bare sitte inne, tur er det vigtigste.

[XbellaX]

Det går ikke. Jeg røyker og spiser mye sjokolade, føler jeg råtner innvendig og graver min egen grav. Vil være sunn men får det ikke til, må komme meg en tur ut i morgen. Tror man blir dårlig av å bare sitte inne, tur er det vigtigste.

 

Jeg får vondt av deg når jeg leser det du skriver. Kan du minne deg selv på at du ikke trenger bestige Mount Everest i løpet av uken, det er det lille og jevne som drar. 

[stjernestøv]

Jeg får vondt av deg når jeg leser det du skriver. Kan du minne deg selv på at du ikke trenger bestige Mount Everest i løpet av uken, det er det lille og jevne som drar. 

Ok, du har jo rett i det. Får begynne i det små, det er tungt å gå nå.

[Bella Dotte]

Må da være en fordel å slutte å røyke selv om en sliter, da blir det jo en ting mindre å slite med!

[AnonymBruker]

Tips til hvordan få det til (selvprøvde):

 

En lang telttur på Hardangervidda med sekk (og hund) uten tilgang til røyk.

 

Mer realistisk:

 

Kun en røyk om morgenen og en før leggetid. Det hjelper mot suget å vite at kl 23 skal du få en røyk. Kutt så ut morgenrøyken. Etter hvert har i hvert fall nikotinbehovet roet seg, og det blir lettere å kutte helt. Dette kan man gjerne bruke en måned eller mer på. Vær forberedt på at det kan føles trist å slutte. Det er litt som å miste en god (men negativ) venn. Men følelsen i kroppen når man er kvitt suget, er kjempebra.

 

Jeg har også veldig mye indre uro. Røyk hjelper (dessverre) mot dette. Men jeg klarer å kompensere med mye frisk luft og daglig fysisk aktivitet. 

 

 

Anonymous poster hash: 2f2d7...8bf

[Kayia]

Jeg tror at alle egentlig er i stand til å ta en avgjørelse om å slutte og så gjennomføre den.

Så alle greier å slutte å røyke, men å bestemme seg for og lære seg å å spise normalt er mer komplekst? Jeg tror røyking og spising er mer likt enn du argumenterer for.

[frosken]

Så alle greier å slutte å røyke, men å bestemme seg for og lære seg å å spise normalt er mer komplekst? Jeg tror røyking og spising er mer likt enn du argumenterer for.

I såfall mener jeg du overser en helt vesentlig faktor. Røykeslutt løses ved totalavhold, dersom man gjør det samme i forhold til mat så overlever man ikke.

[ISW]

Jeg tenker at man bør prioritere.

 

Jeg viser også til diverse legesvar jeg har lest om dette på Lommelegen i sin tid, hvor legene helt klart råder en til å bli frisk fra sin psykiske lidelse før man slutter å røyke.

 

Røykeslutt fører jo naturlig til en viss nedstemthet og uro. Jeg synes man bør mobilisere sin styrke for å komme over en psykisk lidelse, og etter det mestre røykeslutt bedre.

 

En psykisk lidelse kan være akutt farlig. Røyking er farlig over tid, og da snakker man tiår.

 

Men jeg er helt enig i at til syvende og sist bør røykingen selvfølgelig kuttes ut.