Amme andres barn

[gakka92]

Jeg merker at dette utfordrer meg, tror jeg ikke jeg hadde likt at noen andre skulle amme mine fremtidige barn. Tror forsåvidt ikke jeg hadde vært komfortabel med å amme andres barn heller. Hva mener dere? 

http://mumsemamma.blogg.no/1394278346_fr_jeg_amme_barnet_di.html 

[Lillemus]

Lenka di går til en side som ikke finnes. Jeg vet ikke helt ang dette med å amme andres barn egentlig. Er det krise så er det klart ungen må få mat, men jeg vet ikke om jeg hadde likt det helt om noen andre hadde ammet min baby nei. Det er noe helt privat og nært mellom mor og barn, men før i tiden var det jo helt vanlig å ha spesielle ammer.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg hadde ammet andres barn. barn er barn, de gjør noe med en og endrer en, mer enn noe.

 

Jeg leverte melk til sykeuset en tid, da jeg hadde så mye.

 

Hadde jeg ikke hatt melk å gi mine tror jeg at jeg ville sett det gode og praktiske i om noen ville amme mitt barn.

 

Men selvsagt er det best å amme selv, det skjer noe under ammingen tror jeg, en slags evig kjærlighet og bindings type.

[Gjest Xtra]

Jeg kunne unntaksvis og i en "krisesituasjon" ammet andres barn og også latt andre amme mine.

 

Dette har jo mye med sedvane og normer å gjøre. I bedrestilte familier for 100 år siden+ var det jo vanlig å ha ammer, da ville vel ikke vi heller reagert på det.

Endret 12. mars 2014 av Xtra

[Kayia]

Som resten ville jeg ammet et barn evt latt andre amme mitt om det var en "nødsituasjon". Jeg er ikke medlem i ammemafiaen, så om det bare handlet om at jeg selv ikke hadde melk ville jeg heller gått for mormelkerstatning.

[Bella Dotte]

Dette er ganske følsomt, og jeg er verken for eller imot, men helt off topic drømmer jeg ofte at jeg ammer et barn som jeg ikke vet helt sikkert er mitt 

[Karamellis]

Jeg tror jeg kunne ammet min søsters barn, dersom hun f.eks ble alvorlig syk og vica versa. Men kunne nok ikke gjort det for hvemsomhelst, og det måtte vært et nødstilfelle. Men hadde ikke hatt noe problem med å gi bort pumpet, egen melk til noen som trengte det (venner/slektninger), det er jo flott at kvinner med overskudd kan levere inn til sykehus, men det er kanskje annerledes om man ikke vet hvor melka kommer fra?  

[Gjest Xtra]

 Men hadde ikke hatt noe problem med å gi bort pumpet, egen melk til noen som trengte det (venner/slektninger), det er jo flott at kvinner med overskudd kan levere inn til sykehus, men det er kanskje annerledes om man ikke vet hvor melka kommer fra?  

 

Det er vel ikke det å gi bort eller ta i mot melken som er det følsomme her, men snarere intimiteten ved selve ammingen.

Endret 12. mars 2014 av Xtra

[Nicklusheletida]

Jeg merker at dette utfordrer meg, tror jeg ikke jeg hadde likt at noen andre skulle amme mine fremtidige barn. Tror forsåvidt ikke jeg hadde vært komfortabel med å amme andres barn heller. Hva mener dere? 

http://mumsemamma.blogg.no/1394278346_fr_jeg_amme_barnet_di.html 

Linken vises ikke, så vet ikke hva dette handler om. Jeg tror at i en krisesituasjon legges alle følelser til side og fornuften tar over.

 

Mitt siste barn fikk morsmelk av andre. Jeg hadde ingen såre følelser rundt det. Hun var ikke sterk nok til å suge og dermed vanskelig for meg å opprettholde nok melk. I gamle dager da erstaning ikke fantes, ville vi nok kun tenkt overlevelse og ikke noe annet.

[gakka92]

Beklager at linken ikke fungerte, jeg prøver igjen: 

 

http://mumsemamma.blogg.no/1394278346_fr_jeg_amme_barnet_di.html

 

Forfatteren av bloggen nevner blant annet det å gi et annet barn brystet som trøst, noe jeg personlig ikke hadde likt. 

Jeg må si meg enig med dere når det kommer til nødstilfeller, da ville jeg også lagt følelsene til side og latt andre amme mine barn og motsatt. Jeg må helt ærlig inrømme at jeg ikke tenkte så langt. 

Når det kommer til å gi melk til sykehusene synes jeg jo at det er bra. Jeg synes det er flott at mødre som har mye melk drar til sykehusene, pumper seg og på den måten hjelper de som er mindre heldige. Det har jeg ingenting imot, det er mer som @Xtra nevner den intimiteten som er det følsomme. 

[Bookworm]

I nødstilfeller kunne jeg nok muligens ha ammet og latt mitt barn ammes av andre - men da hadde det måttet være snakk om næring. Det snakkes i innlegget også om tørramming, altså gi barnet et bryst uten melk for å roe det ned. Der har jeg litt mer sperrer, merker jeg. Blir litt rart det i mitt hode.

[Kayia]

Beklager at linken ikke fungerte, jeg prøver igjen: 

 

http://mumsemamma.blogg.no/1394278346_fr_jeg_amme_barnet_di.html

 

Forfatteren av bloggen nevner blant annet det å gi et annet barn brystet som trøst, noe jeg personlig ikke hadde likt. 

Jeg må si meg enig med dere når det kommer til nødstilfeller, da ville jeg også lagt følelsene til side og latt andre amme mine barn og motsatt. Jeg må helt ærlig inrømme at jeg ikke tenkte så langt. 

Når det kommer til å gi melk til sykehusene synes jeg jo at det er bra. Jeg synes det er flott at mødre som har mye melk drar til sykehusene, pumper seg og på den måten hjelper de som er mindre heldige. Det har jeg ingenting imot, det er mer som @Xtra nevner den intimiteten som er det følsomme. 

Det der ville også jeg mislikt.

 

For meg antar hun en holdning som minner meg om den de har i Juntafil, type "om det å pisse på hverandre og buttplug i nesa er greit? - ja om dere liker det er det heeeelt normalt".

 

Jeg er ikke enig med henne i at amming av andres barn er naturlig i dagens samfunn, og hun bør definitivt avtale amming av andres barn før hun evt tar seg tilrette både her og i Gambia. Jeg kan være med på at et historisk perspektiv kan belyse endringer på ammepraksisfeltet og evt på forholdet til pupper, men som argument blir det bare sært. Det blir som å hevde at det er naturlig å gjøre fra seg bak gardinene fordi Ludvig XVI (eller var det XIV) gjorde det. Ække det vettu.

Endret 12. mars 2014 av Kayia

[påskelilje]

Jeg kunne nok ha ammet andre barn, men da for å gi dem melk, ikke for å gi trøst og kos. Husker en gang jeg passet ei lita jente (sikkert 8-10 mnd) og hadde henne i senga, så krøyp hun under t-skjorta mi, og fikk tak på puppen min før jeg skjønte hva som egentlig hendte :-D Dette var før jeg selv fikk barn, og det var en merkelig opplevelse at et "fremmed" barn ville ha melk av meg! Men jeg hadde jo ikke noe melk da :-P

 

Andre kunne godt ha ammet mine barn dersom det hadde vært en helt spesiell situasjon (at jeg hadde blitt syk, forhindret fra å komme hjem e.a.), men ikke bare for å få trøst, det måtte være for melken.

[laban]

Det blogginnlegget handler jo ikke om å tilby melk til et sultent barn, bare en (tom) pupp som trøst.

Jeg tviler på at jeg hadde tatt den sjansen hvis det var jeg som var barnevakten (og altså ikke hadde melk selv). Jeg hadde nok vært redd for at en tom pupp ville gjøre babyen enda mer ulykkelig enn andre forsøk på avledning.

Hvis jeg var nødt til å sette bort en baby som var vant til å få pupp, over natten, ville jeg satset på pumpet morsmelk eller erstatning på tåteflaske. Hvis jeg visste at ungen verken tok smokk eller flaske (blir de virkelig sultne, hender det at de tar flaske likevel til slutt, hvis det er en annen enn mor som prøver), skulle jeg vært rimelig desperat for å overlate den til noen andre.