Sint mann

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som vanligvis er snill og god mot meg. Men når ting ikke går slik som han har tenkt seg kan han bli veldig sint og slår da gjerne opp med meg så lenge krangelen varer. Han har også for vane å si at jeg er slem, selv i situasjoner jeg meget godt vet at jeg ikke er det. Jeg er ikke noen engel selv og svarer selvsagt på utsagnene hans når jeg mener noe er tull, men holder meg inennfor det jeg mener er vanlig folkeskikk. Sist gang vi kranglet sa jeg hold kjeft til ham, noe jeg ikke burde ha sagt hvorpå han ble fysisk, han slo altså ikke bare så det er sagt, men i etterkant ikke vil innrømme at det han gjorde var feil fordi jeg hadde provosert ham.

Jeg vet selv at det ikke var noe ok å si hold kjeft, mener dog ikke man må kunne kontrollere sinnet sitt uansett. Han har generelt barnslig oppførsel når han er sint og vanskelig for å innrømme egne feil - det er alltid jeg som gjør noe galt.

Det er uaktuelt å bryte med denne mannen, mest av alt fordi jeg faktisk elsker ham, men også fordi vi har barn sammen. Jeg trenger noen tips til hvordan man kan få et annet menneske til å se seg selv utenifra og forstå at de ikke kan oppføre seg som de gjør - selv om de er sinna.

Er det noen som kan hjelpe meg med det?

Han er ellers en reflektert mann, dog ikke når det kommer til egen oppførsel som vi alle er veldig glad i. Morsom, omsorgsfull om enn lat ift husarbeid. Han er ikke typen som slår og det er ikke hva jeg ønsker tråden skal handle om dersom noen tolket meg dit.

Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre i en krangel.

Mye som kan skrives her.

Kjernen er at vi trenger hjelp ift innsikt i krangel og uenigheter.

Takker for alle svar

Anonymous poster hash: d49e8...055

[Papillaria]

Det skulle selvsagt stå at jeg mener dog man må kunne kontrollere sinnet sitt uansett

[mariaflyfly]

Hvorfor skal du endre deg når det er han som har problemet? Hvordan skal du endre han dersom han mener han ikke har et problem?

Jeg er frista til å komme med det sedvanlige dol-svaret: Dump ham.

[AnonymBruker?]

Folk forandrer seg ikke, uansett om det vil det eller ikke. Så du får vurdere om det er verdt å leve slik resten av livet eller ikke.

[Papillaria]

Tenkte mer om det er noen strategi som er fin å bruke. Hjelper ikke å forklare hva jeg tenker fordi det ikke trenger gjennom, så jeg behøver tips til generelt å få andre mennesker til å reflektere over hvordan de oppfører seg egentlig

[Papillaria]

Med tanke på å bruke i slike utagerende situasjoner. Hva har dere selv gjort dersom dere har vært i en slik situasjon. Og disse mennene er jo ikke single hele gjengen så noen må vel ha klart å leve med dem. Så hvordan har de nå gjort det er mitt spm.

[Dorthe]

Det finnes ingen strategi og du får ikke forandret ham.  Enten må du leve med ham slik han er og klarer du ikke det så må du gå.

[laban]

Jeg tviler sterkt på at du kan få ham til å se seg selv utenfra og erkjenne at han har et problem.

 

Det må en tredjepart til - enten en rådgiver eller typen sinnemestringskurs. 

 

Problemstillingen blir da gjerne at det ikke er lett å få noen til å gå med på å møte noen slik tredjepart, før de innser at det er de (og ikke partneren og alle andre) som har problemet.  Så da er man omtrent like langt.

[laban]

Folk forandrer seg ikke, uansett om det vil det eller ikke.

Mener du "uansett om de vil det eller ikke"?

 

Det var vel litt bastant.  Folk forandrer seg ikke før de er veldig innstilt på å gjøre nettopp det - og er villige til å jobbe med problemet sitt.  Altså før de virkelig vil forandre seg.  Og da må de først innse at de har et problem.  Men jeg er enig med deg i at det kan være vanskelig, selv om viljen er til stede.

[mariaflyfly]

Med tanke på å bruke i slike utagerende situasjoner. Hva har dere selv gjort dersom dere har vært i en slik situasjon. Og disse mennene er jo ikke single hele gjengen så noen må vel ha klart å leve med dem. Så hvordan har de nå gjort det er mitt spm.

Dumpa ham. Men det tok lang tid. Og det ble bare verre og verre.

Endret 20. april 2014 av mariaflyfly

[mariaflyfly]

Det finnes ingen strategi og du får ikke forandret ham. Enten må du leve med ham slik han er og klarer du ikke det så må du gå.

Signerer.

[Papillaria]

Ja, da må jeg vel bare leve med det. Takk for svar.

[tonie]

Du kan jo jobbe beinhardt med å tilpasse deg sånn at du til slutt skjønner at det er du som har et problem og ikke han. Du kan godta at han vet best og kanskje til og med mene det samme som han på sikt. Da vil du nok slutte å provosere og gjøre ham sint, og hvis du en gang imellom glemmer deg og det skjer kan du legge deg flat og si "unnskyld baby", og at du vet at alt var din feil. Det er millioner av kvinner rundt om i verden som klarer det der, så det gjør nok du også hvis du virkelig vil. 

[Lillemus]

Hvis du tror at ungene synes det er helt greit å vokse opp med foreldre som krangler og oppfører seg som drittunger - og tror det er slik et godt forhold skal være - så får du bare fortsette å være sammen med en forvokst guttevalp da. Jeg hadde ikke giddet.

 

Tenk litt på hvilke forbilder og rollemodeller dere er for ungene...

[mariaflyfly]

Du kan jo jobbe beinhardt med å tilpasse deg sånn at du til slutt skjønner at det er du som har et problem og ikke han. Du kan godta at han vet best og kanskje til og med mene det samme som han på sikt. Da vil du nok slutte å provosere og gjøre ham sint, og hvis du en gang imellom glemmer deg og det skjer kan du legge deg flat og si "unnskyld baby", og at du vet at alt var din feil. Det er millioner av kvinner rundt om i verden som klarer det der, så det gjør nok du også hvis du virkelig vil. 

Veldig bra svar!

[Papillaria]

Jeg vet meget godt hva slags forbilde jeg er. Og denne ene kranglen jeg snakker om her skjedde når vesla ikke var til stede. Ellers hever jeg ikke stemmen og det gjør foe så vidt ikke han heller, det er hva han sier og at han ikke skjønner det er galt som er problemet for meg.

At han oppfører seg som drittunge kan jeg tydeligvis ikke gjøre noe med, men jeg sier klart ifra hva slags oppførsel jeg ikke finner meg i og deretter er jeg ferdig med saken.

Sånn sett merker barnet vårt lite til hva vi er uenige om. Men det er klart jeg som må bite i meg en del ting. Det kommer jeg til å fortsette med fordi jeg ikke syns noe om å utsette barnet vårt for et oppbrudd, og jeg mener det er flere positive ting med forholdet enn negative.

Jeg letet etter tips til hvordan jeg evt kunne få ham til å innse at hans oppførsel er på kanten, dersom det ikke finnes noen så fortsetter vi som før. Barnet vårt utsettes ikke for dette.

[Kayia]

(...) når ting ikke går slik som han har tenkt seg kan han bli veldig sint og slår da gjerne opp med meg så lenge krangelen varer.

 

Han har også for vane å si at jeg er slem, selv i situasjoner jeg meget godt vet at jeg ikke er det.

 

Sist gang vi kranglet sa jeg hold kjeft til ham, (...) hvorpå han ble fysisk,

 

i etterkant ikke vil innrømme at det han gjorde var feil fordi jeg hadde provosert ham.

Han har generelt barnslig oppførsel når han er sint og vanskelig for å innrømme egne feil - det er alltid jeg som gjør noe galt.

 

 

Og denne ene kranglen jeg snakker om her skjedde når vesla ikke var til stede.

At han oppfører seg som drittunge kan jeg tydeligvis ikke gjøre noe med, men jeg sier klart ifra hva slags oppførsel jeg ikke finner meg i og deretter er jeg ferdig med saken.

Sånn sett merker barnet vårt lite til hva vi er uenige om.

 

Barnet vårt utsettes ikke for dette.

Jeg blir litt i stuss, hvilket av innleggene er korrekte? De er svært motstridende, feks mht "jeg sier klart i fra når han oppfører seg som en drittsekk og så er vi ferdige med den saken" som ikke er i samsvar med "han blir veldig sint når han ikke får det som han vil".

 

En ting til: Du sier at han:

 

1. Blir veldig sint når ting ikke går som han vil

2. Gjør det slutt så lenge krangelen pågår

3. Blir fysisk

4. Er generelt barnslig

5. Er lat mht husarbeid

 

Hvordan tenker du at oppvoksende barn ikke merker dette?

Endret 21. april 2014 av Kayia

[Lillemus]

Jeg vet meget godt hva slags forbilde jeg er. Og denne ene kranglen jeg snakker om her skjedde når vesla ikke var til stede. Ellers hever jeg ikke stemmen og det gjør foe så vidt ikke han heller, det er hva han sier og at han ikke skjønner det er galt som er problemet for meg.

At han oppfører seg som drittunge kan jeg tydeligvis ikke gjøre noe med, men jeg sier klart ifra hva slags oppførsel jeg ikke finner meg i og deretter er jeg ferdig med saken.

Sånn sett merker barnet vårt lite til hva vi er uenige om. Men det er klart jeg som må bite i meg en del ting. Det kommer jeg til å fortsette med fordi jeg ikke syns noe om å utsette barnet vårt for et oppbrudd, og jeg mener det er flere positive ting med forholdet enn negative.

Jeg letet etter tips til hvordan jeg evt kunne få ham til å innse at hans oppførsel er på kanten, dersom det ikke finnes noen så fortsetter vi som før. Barnet vårt utsettes ikke for dette.

Unger får med seg utrolig mye mer enn det mange foreldre er villig til å innse...

[Papillaria]

Han blir veldig sint, men jeg følger ikke opp sinnet hans. At han er sint og veiver med armer o.l. skader ingen så lenge det ikke skjer foran barnet vårt og det har det ikke. At han gjør det slutt og slikt regner jeg med er fordi han vil provosere fordi jeg ikke lar meg (vanligvis) provosere. Og som sagt så er det flere positive ting enn negative i dette forholdet. Det hun sikkert får med seg er latskap ift husarbeid, dette hadde vi en prat om i går og han er enig i at han må gjøre mer. Når vi krangler så er det oftest på kveldene når begge er slitne og da sover vanligvis barnet vårt så hun får med seg lite og vi er ikke høylytte. Men jeg er fremdeles ute etter strategier og kommer ikke til å bruke tid på å forklare hvorfor jeg velger å være sammen med ham. Har allerede gjort det klart at det er flest positive ting. Vi krangler ikke hver dag heller selv om det nå kan høres slik ut. Max 1-2 ganger i mnd. Men surhet pga disse kan jo vare en stund. Rådene var å dumpe eller leve med det, jeg velger å leve med det.

[Kayia]

Det er selvfølgelig du som har overblikk over situasjonen, og her inne kan du kun få svar basert på det du meddeler. Åpningsinnlegget ditt er veldig moderert etterhvert, og for meg virker det som du etterhvert minimererer og forsvarer noe du først beskrev som et stort problem. I åpningsinnlegget ga du inntrykk av at han har et sinneproblem, nå beskriver du mer en situasjon der dere kommuniserer dårlig, og at dere sammen hauser opp konflikter slik at de eskalererer.

Jeg tror ikke det er noen ting du kan gjøre for å kontrollere adferden hans om han ikke selv ønsker det, og jeg tror han trenger profesjonell hjelp - om han selv tilslutt innser at han har et problem. Har dere sjans til å ta et samlivskurs på Modum bad sammen foreksempel? Det koster litt og dere må begge ønske å få noe ut av det, men det kan bidra til å bevisstgjøre dere på hvordan dere som par kommunisererer.

Endret 22. april 2014 av Kayia