Kvalm av forelskelse

[AnonymBruker]

Jeg er forelska i en på jobben, og det ser ut til at han liker meg også. Han har invitert meg med på ting, og han virker glad for at jeg takket ja. Problemet er bare at jeg har angst, og den viser seg først og fremst i form av kvalme. Blir kvalm av å tenke på at vi skal finne på noe sammen.

Har slitt med angst i flere år, og den viser seg først og fremst i slike situasjoner. Blir nervøs/kvalm av andre ting også, men når det kommer til forelskelse/kjærlighet, er det aller verst. Begynner å tro at jeg er redd for å bli kvalm, og dermed blir jeg det.

Er utrolig sliten av å ha det på denne måten, og av og til tenker jeg at det er best å la vær, bare gi opp alt.. Blir så lei at jeg griner noen ganger..

Er det noen andre som har det på samme måte, og som har noen innvendinger/tips å komme med?

*sliten jente*

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 13 May 2014 - 14:17, said:

Jeg er forelska i en på jobben, og det ser ut til at han liker meg også. Han har invitert meg med på ting, og han virker glad for at jeg takket ja. Problemet er bare at jeg har angst, og den viser seg først og fremst i form av kvalme. Blir kvalm av å tenke på at vi skal finne på noe sammen.

Har slitt med angst i flere år, og den viser seg først og fremst i slike situasjoner. Blir nervøs/kvalm av andre ting også, men når det kommer til forelskelse/kjærlighet, er det aller verst. Begynner å tro at jeg er redd for å bli kvalm, og dermed blir jeg det.

Er utrolig sliten av å ha det på denne måten, og av og til tenker jeg at det er best å la vær, bare gi opp alt.. Blir så lei at jeg griner noen ganger..

Er det noen andre som har det på samme måte, og som har noen innvendinger/tips å komme med?

*sliten jente*

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

Ja slik har jeg det også, i tillegg sosial angst. Jeg blir så kvalm at jeg ofte må kaste opp. Veldig slitsomt å ha det slik. For min del hjelper stesolid/valium veldig godt. Anonymous poster hash: 31067...9cc

[AnonymBruker]

Jeg er forelska i en på jobben, og det ser ut til at han liker meg også. Han har invitert meg med på ting, og han virker glad for at jeg takket ja. Problemet er bare at jeg har angst, og den viser seg først og fremst i form av kvalme. Blir kvalm av å tenke på at vi skal finne på noe sammen.

Har slitt med angst i flere år, og den viser seg først og fremst i slike situasjoner. Blir nervøs/kvalm av andre ting også, men når det kommer til forelskelse/kjærlighet, er det aller verst. Begynner å tro at jeg er redd for å bli kvalm, og dermed blir jeg det.

Er utrolig sliten av å ha det på denne måten, og av og til tenker jeg at det er best å la vær, bare gi opp alt.. Blir så lei at jeg griner noen ganger..

Er det noen andre som har det på samme måte, og som har noen innvendinger/tips å komme med?

 

Blir det for ille, hjelper det med en pille.

Anonymous poster hash: ba8a6...4b8

[FGT]

Det virker som du er utsatt for press, og at det blir stress av dette .

[AnonymBruker]

Ja slik har jeg det også, i tillegg sosial angst. Jeg blir så kvalm at jeg ofte må kaste opp. Veldig slitsomt å ha det slik. For min del hjelper stesolid/valium veldig godt. Anonymous poster hash: 31067...9cc

 

Det virker som du er utsatt for press, og at det blir stress av dette .

Anonym: Jeg kaster også opp om det blir over for lang tid.. Og det er ikke den beste følelsen akkurat. Ikke den siden jeg vil vise meg fra når jeg er på date e.l.

Går du til psykolog, og er det der man får de medisinene, eller er det bare å spørre legen?

 

FGT: Hvilken type press tenker du på?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

[FGT]

 

Anonym: Jeg kaster også opp om det blir over for lang tid.. Og det er ikke den beste følelsen akkurat. Ikke den siden jeg vil vise meg fra når jeg er på date e.l.

Går du til psykolog, og er det der man får de medisinene, eller er det bare å spørre legen?

 

FGT: Hvilken type press tenker du på?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

 

Tenker på hele situasjonen, som du syns er vanskelig å takle, påtar deg mer, eller for mye på en gang, en du er i stand til

[AnonymBruker]

Tenker på hele situasjonen, som du syns er vanskelig å takle, påtar deg mer, eller for mye på en gang, en du er i stand til

Hva mener du at jeg kan gjøre annerledes? Jeg tror rett og slett at jeg har angst for angsten. Er redd for å bli kvalm og få hjertebank, og tenker at jeg ikke kommer til å takle det.

Av og til tenker jeg på bare å trekke meg, og noen ganger gjør jeg det også. Men jeg har ikke lyst til å måtte avlyse ting og trekke meg hele tiden..

 

Har du noen tips til å takle en slik situasjon bedre?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

[DoleMari]

 

Hva mener du at jeg kan gjøre annerledes? Jeg tror rett og slett at jeg har angst for angsten. Er redd for å bli kvalm og få hjertebank, og tenker at jeg ikke kommer til å takle det.

Av og til tenker jeg på bare å trekke meg, og noen ganger gjør jeg det også. Men jeg har ikke lyst til å måtte avlyse ting og trekke meg hele tiden..

 

Har du noen tips til å takle en slik situasjon bedre?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

 

Skulle ønske jeg kunne gi deg noen tips. Jeg har det på samme måte ( selv om jeg har en mann nå da). Jeg ble kvalm og det føltes som jeg skulle opp til eksamen når jeg skulle treffe en mann. Hver gang en mann jeg virkelig kunne tenke seg prøvde seg, trakk jeg meg unna i full fart....Kanskje du trenger å få hjelp med dette slik at du kan føle deg god nok som du er!  

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 14 May 2014 - 13:19, said:

Hva mener du at jeg kan gjøre annerledes? Jeg tror rett og slett at jeg har angst for angsten. Er redd for å bli kvalm og få hjertebank, og tenker at jeg ikke kommer til å takle det.

Av og til tenker jeg på bare å trekke meg, og noen ganger gjør jeg det også. Men jeg har ikke lyst til å måtte avlyse ting og trekke meg hele tiden..

Har du noen tips til å takle en slik situasjon bedre?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

Du må gå til legen med dette her. Medisiner og samtale terapi kan ha effekt, men det vet du jo ikke før du har prøvd. Bruk valium/ rivotril i spesielle situasjoner som er svært vanskelige (dette er preparater som man kan bli avhengig av, men så lenge du gjør som legen sier så er det ikke noe fare).

Du må lære deg å akseptere denne angsten, kanskje må du leve med den resten av ditt liv (som jeg må). Er det egentlig så farlig om du må gå på do å kaste opp? - bare si til de rundt deg at du er plaget med kronisk kvalme, så forstår nok de rundt deg. Du trenger jo ikke si at dette er psykisk heller.

Angst for angsten høres velkjent ut. Det er dette som er mitt store problem.

Anonymous poster hash: 31067...9cc

[FGT]

 

Hva mener du at jeg kan gjøre annerledes? Jeg tror rett og slett at jeg har angst for angsten. Er redd for å bli kvalm og få hjertebank, og tenker at jeg ikke kommer til å takle det.

Av og til tenker jeg på bare å trekke meg, og noen ganger gjør jeg det også. Men jeg har ikke lyst til å måtte avlyse ting og trekke meg hele tiden..

 

Har du noen tips til å takle en slik situasjon bedre?

Anonymous poster hash: 3ed90...89e

 

Vent å se det an litt, tenk igjennom den situasjonen du er i  , slik at du får mer tid til kan motivere deg

[Gjest Gargamel]

Jeg har ingen tips, men det er vel noen som har lagt ut en bra video om angst i en annen tråd. Den skal visstnok være bra. Kanskje du får noen tips der.

 

OK ett tips fra meg også: Jeg ville ikke løyet på meg "kronisk kvalme". Sannheten mer sjarmerende enn det,

 

Lykke til i alle fall. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tips, men det er vel noen som har lagt ut en bra video om angst i en annen tråd. Den skal visstnok være bra. Kanskje du får noen tips der.

 

OK ett tips fra meg også: Jeg ville ikke løyet på meg "kronisk kvalme". Sannheten mer sjarmerende enn det,

 

Lykke til i alle fall. 

Sjarmerende? hmmmm, jeg føler jeg er lite sjarmerende. Jeg har løyet mye om mine psykiske lidelser opp igjennom. Til og med de sykepleierne mine har sagt at de synes løgn er helt ok, og nærmest anbefalt det.

 

Men høres jo fint ut å være sjarmerende :-).

Anonymous poster hash: 31067...9cc

[DoleMari]

Jeg tror at hvis du blir "komfortabel" med angsten din så vil den ikke være så "farlig" lenger heller. Da vil andre få respekt for deg for at du har innsikt og er åpen om det. Det er jo bare en del av deg. Mange er redd for forskjellige ting. Klarer du å slappe av mer etterhvert når du møter nye menn, eller vedvarer angsten din?

[Gjest Gargamel]

 

Sjarmerende? hmmmm, jeg føler jeg er lite sjarmerende. Jeg har løyet mye om mine psykiske lidelser opp igjennom. Til og med de sykepleierne mine har sagt at de synes løgn er helt ok, og nærmest anbefalt det.

 

Men høres jo fint ut å være sjarmerende :-).

Anonymous poster hash: 31067...9cc

 

 

Date'n din synes i alle fall du er sjarmerende.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tips, men det er vel noen som har lagt ut en bra video om angst i en annen tråd. Den skal visstnok være bra. Kanskje du får noen tips der.

 

OK ett tips fra meg også: Jeg ville ikke løyet på meg "kronisk kvalme". Sannheten mer sjarmerende enn det,

 

Lykke til i alle fall. 

Jeg sliter med fordøyelsen også, som gjør at jeg går rundt småkvalm hele tiden, så det er ikke helt usant da   Blir bare ti ganger verre i slike situasjoner!

 

Du må gå til legen med dette her. Medisiner og samtale terapi kan ha effekt, men det vet du jo ikke før du har prøvd. Bruk valium/ rivotril i spesielle situasjoner som er svært vanskelige (dette er preparater som man kan bli avhengig av, men så lenge du gjør som legen sier så er det ikke noe fare).

Du må lære deg å akseptere denne angsten, kanskje må du leve med den resten av ditt liv (som jeg må). Er det egentlig så farlig om du må gå på do å kaste opp? - bare si til de rundt deg at du er plaget med kronisk kvalme, så forstår nok de rundt deg. Du trenger jo ikke si at dette er psykisk heller.

Angst for angsten høres velkjent ut. Det er dette som er mitt store problem.

Anonymous poster hash: 31067...9cc

Alle andre rundt meg (familie + kollegaer) vet om dette.. Synes bare ikke det er så sjarmerende å fortelle om slikt på første "date".. Har ikke jobbet sammen med ham så lenge, så litt usikker på om han har fått med seg at jeg sliter, er vel mest ledelsen som vet om det.

 

Tenkt å snakke med legen ja, for dette begynner å bli ganske slitsomt.

 

Jeg tror at hvis du blir "komfortabel" med angsten din så vil den ikke være så "farlig" lenger heller. Da vil andre få respekt for deg for at du har innsikt og er åpen om det. Det er jo bare en del av deg. Mange er redd for forskjellige ting. Klarer du å slappe av mer etterhvert når du møter nye menn, eller vedvarer angsten din?

Har hatt samboer i 3 år tidligere, og når jeg tenker tilbake på den tiden jeg begynte å date ham, husker jeg ærlig talt ikke helt hvordan jeg klarte det. Men vet at angsten min er blitt verre de siste årene, dessverre..

 

Men jeg får vel bare hoppe i det, og akseptere angsten min! Vil jo ikke at angsten skal hindre meg i å gjøre ting jeg har lyst til! 

Anonymous poster hash: 3ed90...89e