Arb giver " lov" å ringe fastlege?

[Gjest]

Min forrige ville absolutt dette- jeg sa ok da jeg ikke ville være lite samarbeidsvillig syntes dog det var å gå litt langt.. Hun fortalte i etterkant at legen hadde sagt lite og at de bare måtte gjøre det de hver for seg var forpliktet til... Ok slo meg til ro, men mot slutten av samtalen brukte hun et begrep jeg umiddelbart mistenkte ikke kunne komme fra henne - du vet vi har ulike oppfatninger av virkeligheten og da er det ikke så lett.. Hun kunne sagt vi var uenige oa men dette m " virkelighetsoppfatning" syntes jeg hørte ut som kunne stamme fra lege.. I så tilfelle tenker jeg legenhar antydet diagnosevurderinger - eller er det å dra den litt langt? Tenker i så fall dette kommer på kant m taushetsplikt , men jeg hadde jo selv sagt det var ok vedk ringte så har kanskje meg selv å takke:(? Hvorfor tenker jeg på dette nå.. Jo for en er litt avhengig av tidl arb givere som REf personer ... Men kommer aldri til å tematisere dette videre, det orker jeg ikke- plager meg likevel litt. Er det paranoiditet som spøker med meg kanskje?? Min tidl arb giver lovt å ik si noe om min sykelig het, er opp til meg-, det hun må si var at jeg ble sykemeldt sier vedk. Lurer på om mine muligheter til jobb er knust... Klarer ikke la være å bekymre meg ...

[Gjest Gargamel]

Begrepet "forskjellig virkelighetsoppfatning" trenger ikke å ha noe med medisin og diagnoser å gjøre. Det er et helt vanlig begrep i mange sammenhenger. Jeg har sikkert brukt det selv på jobben noen ganger.

 

Jeg synes ikke du har noen grunn til å mistenke legen din for å ha brutt taushetsplikten.

 

PS: Jeg er usikker på akkurat det med å ringe fastlegen, men generelt har arbeidsgiver ikke bare lov, men *plikt* til å engasjere seg og blande seg inn mer enn enkelte tror. F.eks ringe hjem til den sykemeldte og høre hvordan det går. Alt annet enn å spørre om diagnosen. Legen er gjerne med på dialogmøter, så det kan være hederlige grunner til å kontakte legen. Som sagt er jeg litt usikker på det punktet.

Endret 30. mai 2014 av Gargamel

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Arbeidsgiver er pålagt betydelige plikter vedr tilrettelegging for å få den sykemeldte raskest mulig tilbake i jobb. At arbeidsgiver har behov for å ringe sykemeldende lege for drøfting, finner jeg helt naturlig.

[ISW]

I følgende tilfeller kontakter jeg fastlege/sykemelder til medarbeidere:

 

1. Oppfølging av sykmeldte - tilrettelegging etter bestemmelsene til NAV

2. Supplerende opplysninger om vedkommendes funksjonsevne i arbeid

3. Eventuelle bekymringsmeldinger.

 

Jeg hadde gjerne ønsket meg et enklere system for å kontakte fastlegen til medarbeidere. Det er irriterende å sitte 15 minutter i kø for å komme gjennom på telefon, for så og få høre at legen tar kontakt neste torsdag (hvilket ca 40% av fastlegene etter min erfaring ikke gjør). Når NAV har såpass tydelige krav til arbeidsgiver ved sykdom, synes jeg at henvendelser fra arbeidsgiver burde behandles på linje med henvendelser fra helsepersonell.

Endret 30. mai 2014 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

4. Ufullstendig utfylt/mangler/slurv i sykemeldingsskjema  

Anonymous poster hash: aeb63...6f2

[ISW]

Arbeidsgiver er pålagt betydelige plikter vedr tilrettelegging for å få den sykemeldte raskest mulig tilbake i jobb. At arbeidsgiver har behov for å ringe sykemeldende lege for drøfting, finner jeg helt naturlig.

 

En ting jeg finner betenkelig, er legens manglende forståelse av hvilken knivsegg vi arbeidsgivere balanserer på for å unngå sykmeldinger hos ansatte. Særlig gjelder dette for bipolare i dårlige perioder.

 

Min erfaring er at disse gjerne er motiverte for å jobbe, og med litt tilrettelegging går det stort sett bra, være seg litt frihet i oppmøtetid, hjelp med å ta ned arbeidspresset, og eventuelt gradert sykmelding.

 

Da er det forbannet irriterende å "møte" en fastlege av den gamle skolen som ikke tar telefonen og som sykmelder 100% i 4 uker. Man føler liksom at jobben man gjør er til ingen nytte.

 

Man blir ikke frisk av å være sykmeldt!!!!!!!!!

Endret 30. mai 2014 av issomethingwrong

[Gjest]

Enig i dette med ulik virkelighetsoppfatninger er et begrep som kan relateres til annet en sykd og diagnoser - men for min leder var dette et litt påfallende begrep å bruke , slik jeg oppfattet henne til vanlig.. Og da startet tankekjøret om at legen hadde antydet at jeg var i retning av å ha psykotiske symptom.. Synes det er ullent hvordan dette forholder seg mht paranoide forestillinger da jeg tenker de ikke nødvendigvis behøver å være absurde...? Eller? Jeg var åpen til min leder om hva som plaget meg og valgte å stole på vedk. Legen har jeg og et tillitsforhold til( sånn forsåvidt) - vært grusomt redd for å bli gal i det siste... Har en nær slektning m paranoid psykose- personlighetstest har vi likhetstrekk så vel som at vi var ulike. Denne personen gikk det dessverre helt utroli dårlig med, redd det også skal bli min skjebne. Beklager maset- men er sjansen til stede for dette?! Om jeg er syk el ik aner jeg ik ,selv om jeg har fått antydninger som peker i retning sv ikke helt friske tanker:(( det borrer seg frem, noen ganger ler jeg av dem andre ganger forstår jeg ikke at jeg har hatt dem før etterpå.., er da i utg punktet vennlig innstilt til verden og menneskeheten- selv om jeg i blant har gått med fæle forestillinger om at ingen liker meg el at ingen synes jeg duger - ( her kan jeg til tider være enig, duger ik når angsten tar overhånd)( har fått bekreftet en gang at ingen likte meg- en annen gang fikk jeg topp karakter i utdanningen min- praksis (2.0) og alle likte meg. Går opp og ned gitt- min funksjon et så sårbar og sensitiv ... Da er det vanskelig å se andre løsninger enn å flykte dessverre ... Angsten for angsten har begynt å ta kontroll på meg:(( klar over at det er mange forpliktelser arb giver er pålagt av nav - lege også.. Jeg slapp dialog - hvorfor det tro? Regner med jeg hadde blitt fortalt det om de anså meg som gal:((( sa dessuten at jeg ikke ville på nav- da måtte jeg i så fall møte med hidjab- er jeg ikke fæl??

[ISW]

 

4. Ufullstendig utfylt/mangler/slurv i sykemeldingsskjema

Anonymous poster hash: aeb63...6f2

 

 

Ja, har sett det noen ganger

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg opplever ofte at personer har "ulik virkelighetsoppfatning" uten at det er snakk om psykose.

[AnonymBruker]

Man blir ikke frisk av å være sykmeldt!!!!!!!!!

 

Hvis man trenger hvile gjør man det.

Anonymous poster hash: b847a...9fa

[ISW]

 

Hvis man trenger hvile gjør man det.

Anonymous poster hash: b847a...9fa

 

 

Jeg er enig i at sykmelding har noe for seg i visse tilfeller.

 

Hvis det på grunn av en medisinsk tilstand er tvingende nødvendig å være borte fra jobb, eller hvis det for den saks skyld finnes risiko for enten å smitte andre, eller å bli medisinsk verre av å være på jobb, så er sykmelding greit.

 

Derimot er jeg veldig i tvil om sykmelding er så lurt ved mange former for psykisk lidelse.

 

Felles ved angst og depresjon er at man er fortvilet over sin funksjonsevne. Svaret her bør (etter min mening) være støtte til å fungere bedre - ikke at man ytterligere reduserer funksjonsevnen ved å holde vedkommende borte fra jobb. En angst eller depresjon blir ikke verre av å jobbe. Tvert imot - man opplever mestringsevne, og det er en svært viktig del av det å bli frisk.

 

For min egen del er jeg overbevist om at jeg hadde sunket ned i ett eller annet svart hull følelsesmessig hvis jeg hadde gått sykmeldt - å føle at jeg mestrer jobben gir overskudd og livskvalitet.

[Gjest]

Friskfokus er et slagord nav bruket... Meget idealistisk , men tenker det og kan gjøre enkelte sykere - presse de ut i jobb før de er i stand til å forholde seg til seg selv og egen psykdom på konstruktive måter. Jeg fikk forsterket sykdomsfølelse ( forstått i etterkant) av å gi etter for pliktfølelse og dårlig samvittighet ved å være raskt tilbake ved forrige jobb korsvei... Ble verre! Men dette gjelder sikker ikke alle, skal jo være sunt å eksponere seg. Lurer på om det er tilfeller hvor dette ikke gjelder? Om en føler seg blant ulver kanskje...?!

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at sykmelding har noe for seg i visse tilfeller.

 

Hvis det på grunn av en medisinsk tilstand er tvingende nødvendig å være borte fra jobb, eller hvis det for den saks skyld finnes risiko for enten å smitte andre, eller å bli medisinsk verre av å være på jobb, så er sykmelding greit.

 

Derimot er jeg veldig i tvil om sykmelding er så lurt ved mange former for psykisk lidelse.

 

Felles ved angst og depresjon er at man er fortvilet over sin funksjonsevne. Svaret her bør (etter min mening) være støtte til å fungere bedre - ikke at man ytterligere reduserer funksjonsevnen ved å holde vedkommende borte fra jobb. En angst eller depresjon blir ikke verre av å jobbe. Tvert imot - man opplever mestringsevne, og det er en svært viktig del av det å bli frisk.

 

For min egen del er jeg overbevist om at jeg hadde sunket ned i ett eller annet svart hull følelsesmessig hvis jeg hadde gått sykmeldt - å føle at jeg mestrer jobben gir overskudd og livskvalitet.

 

Snakk for deg selv, for dette er forskjellig fra person til person. Jeg nektet å ta imot sykemelding pga angst og depresjon, presset meg til å jobbe, ble bare verre og verre, og til slutt *virkelig* dårlig.

Anonymous poster hash: b847a...9fa

[ISW]

 

Snakk for deg selv, for dette er forskjellig fra person til person. Jeg nektet å ta imot sykemelding pga angst og depresjon, presset meg til å jobbe, ble bare verre og verre, og til slutt *virkelig* dårlig.

Anonymous poster hash: b847a...9fa

 

 

Og da er det selvfølgelig jobbens skyld at du ble verre?

 

Eller kan det være at behandlingen du fikk ved siden av jobben feilet?

[Gjest]

Hm - " jobbens skyld"?! Jeg tror ikke vedkommende sier det kategorisk. Jeg tror jobb kan medvirke til ytterligere forverring . Dersom du virkelig sliter vil en ha problemer m f eks forpliktelser, relatere seg til andre, konsentrasjon , ansvar oa- slike krav har en nødvendigvis ikke over seg hjemme- i alle fall ikke i samme målestokk. Og det å gå for halvmaskin på jobb tror jeg og kan opplevels nedpsykene, stigmatiserende osv. Det er ikke godt å være utsatt for press om åpenhet rundt egen psykelighet ( og hvordan den påvirker funksjon) når en ikke ønsker at kollegaene skal ha så mange detaljer. Tenker slike faktorer kan forverre.. Diskursive forestillinger om psykisk lidelse kan skyggelegge dine muligheter for aksept uansett:( og ikke no særlig å få på rullebladet- folk snakker sammen!På den annen side kan det også skje mye destruktivt m egen psyke når du ligger på sofaen og gråter over " spilt melk" og i fri fantasi om hva andre tenker og mener. I isolasjon kan også ting bygge seg opp og kjennes som uovervinnelige murer - på jobb kan du få sjans til å tenke på masse annet enn deg selv og føle deg nyttig i samspill med andre. Omgang m folk hver dag tror jeg og er sunt:) kjipt når du blir satt ut av tomhet og får lyst til å unngå andre fordi du føler deg som en håpløs dagsriver.. Dette er kun eksempler på hvordan det Kan være...;(Hva som er verst tror jeg ikke det finnes generelle svar på- de blir subjektive .

[frosken]

En ting jeg finner betenkelig, er legens manglende forståelse av hvilken knivsegg vi arbeidsgivere balanserer på for å unngå sykmeldinger hos ansatte. Særlig gjelder dette for bipolare i dårlige perioder.

 

Min erfaring er at disse gjerne er motiverte for å jobbe, og med litt tilrettelegging går det stort sett bra, være seg litt frihet i oppmøtetid, hjelp med å ta ned arbeidspresset, og eventuelt gradert sykmelding.

 

Da er det forbannet irriterende å "møte" en fastlege av den gamle skolen som ikke tar telefonen og som sykmelder 100% i 4 uker. Man føler liksom at jobben man gjør er til ingen nytte.

 

Man blir ikke frisk av å være sykmeldt!!!!!!!!!

Her synes jeg du er litt unyansert, noen blir friskere av å være sykemeldt.  Akkurat når det gjelder mennesker med bipolar lidelse i en manisk fase, så vil sykemelding kunne være helt nødvendig for at ting skal roe seg litt raskt igjen. Det er også fortsatt slik at leger har mer kompetanse på sykdom enn hva de fleste arbeidsgivere har.

 

Generelt sett er jeg enig med deg i at det ofte kan være mer konstruktivt med en tilrettelagt deltagelse i arbeidslivet enn hundre prosent sykemelding.

[ISW]

Her synes jeg du er litt unyansert, noen blir friskere av å være sykemeldt.  Akkurat når det gjelder mennesker med bipolar lidelse i en manisk fase, så vil sykemelding kunne være helt nødvendig for at ting skal roe seg litt raskt igjen. Det er også fortsatt slik at leger har mer kompetanse på sykdom enn hva de fleste arbeidsgivere har.

 

Generelt sett er jeg enig med deg i at det ofte kan være mer konstruktivt med en tilrettelagt deltagelse i arbeidslivet enn hundre prosent sykemelding.

 

Ja, jeg er enig i at avgjørelsen skal ligge hos legen, som har kompetanse på dette, men når det er et absolutt overforbruk av 100% sykmeldinger til psykisk syke, så er det ett eller annet sted det gjøres drastiske feil hos de som skal kunne mest om sykdom.

 

Det virker for meg som det er (spesielt hos eldre leger) regelen mer enn unntaket at man skal hvile seg frisk av en psykisk lidelse. Ja, jeg har opplevd folk i manisk fase som jeg omtrent har tvunget på legevakten etter de mest bisarre grandiose forestillingene (disse skal selvfølgelig ikke være i jobb - helt enig med deg).

 

Det jeg opplever som en vanlig sykmeldingsgrunn er bekymringer om økonomi (og derpå følgende slitenhet). Det er vel ikke helt produktivt å ikke jobbe hvis man bekymrer seg for økonomi?

 

Dr. Branæs hos Onlinelege argumenterer veldig for at det er jobben som sørger for mat på bordet, og at det gjerne er fritiden man blir sliten av. Jeg tror det er noe i det.

Endret 30. mai 2014 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Og da er det selvfølgelig jobbens skyld at du ble verre?

Eller kan det være at behandlingen du fikk ved siden av jobben feilet?

Jeg synes du opptrer hovmodig her! Jeg presset meg i mange år men ble bare verre og verre. Til slutt ble jeg ufør, tidspunktet for å jobbe var rett og slett ikke riktig. Og jo takk, jeg får behandling og oppfølging av ypperste klasse! Ser ikke bort i fra å komme ut i jobb en gang i fremtiden, men da må det være riktig - for meg.

Anonymous poster hash: 84296...d23

[AnonymBruker]

Og da er det selvfølgelig jobbens skyld at du ble verre?

 

Eller kan det være at behandlingen du fikk ved siden av jobben feilet?

 

Ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om. Dette var både fastlege og NAV enig i.

Anonymous poster hash: b847a...9fa

[AnonymBruker]

Jeg synes du opptrer hovmodig her! Jeg presset meg i mange år men ble bare verre og verre. Til slutt ble jeg ufør, tidspunktet for å jobbe var rett og slett ikke riktig. Og jo takk, jeg får behandling og oppfølging av ypperste klasse! Ser ikke bort i fra å komme ut i jobb en gang i fremtiden, men da må det være riktig - for meg.

Anonymous poster hash: 84296...d23

 

Mannen er direkte lattering slik som han holder på, vet best og råder andre. Kanskje han burde bruke noen av sine egne råd på seg selv?

Anonymous poster hash: b847a...9fa