Gå til innhold

Fibromyalgi/dårlig konsentrasjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Har fibromyalgi som bl.a inkluderer fryktelig dårlig konsentrasjon. Føler meg nesten lett senil, snakker feil m.m. Vet ikke hvor lenge jeg kan greie jobben pga dette og de rundt meg blir irriterte på meg. Dessuten utsetter jeg meg selv for farlige episoder, glemmer f.eks å slå av kokeplatene, kjører på rødt lys osv, osv.

 

Noen i sammesituasjon? Noe som kan hjelpe? Opptrening av hukommelsen, medisiner eller lignende?



Anonymous poster hash: aa965...339
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ja jeg oppleveler det også sånn. Det er verre i perioder og litt bedre i perioder

Får prøve å gjøre det beste ut av det....lykke til for deg:) Og takk for svar.

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forklaring jeg fikk på dette når jeg gikk på smertemestringskurs, er at hjernen er så "opptatt" med å behandle og mestre smerte, at andre funksjoner mer eller mindre blir undertrykket. Det er altså ikke noen fare, ikke slik at man blir dement eller får noen annen varig skade - det blir bare litt overload. 

 

Jeg merker selv at konsentrasjonen og hukommelsen forandrer seg etter som formen varierer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En forklaring jeg fikk på dette når jeg gikk på smertemestringskurs, er at hjernen er så "opptatt" med å behandle og mestre smerte, at andre funksjoner mer eller mindre blir undertrykket. Det er altså ikke noen fare, ikke slik at man blir dement eller får noen annen varig skade - det blir bare litt overload. 

 

Jeg merker selv at konsentrasjonen og hukommelsen forandrer seg etter som formen varierer.

Er nok fornuftig det du skriver. Overload er nok et bra ord. Merker også at jeg blir verre av stress. Og en lege sa til meg at mange av oss også tenker tregt pga dårlig blodsirkulasjon i nakken. Ille er det uansett....laga nesten brann igjen i går, sukk. Skremmende.

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg har flere venner/bekjente som har dette som kalles fibromyalgi. De symptomene de har sliter jeg også med hver dag. Svimmel, nakkevondt, muskelverk, leddverk, hodepine, slapphet m.m. Jeg har tatt det opp med to leger, fysioterapeut, manuellterapeut, Naprapat og psykolog. Alle sier det samme, begynn å tren! Har tatt masse prøver som ikke viser noe. Så det er ikke noe galt med meg tydeligvis. Jeg glemmer også å skru av komfyren, ofte utslitt, snakker feil og er til tider veldig distré. Men- hverdagen kommer og går likevel. Jeg nekter å legge meg ned og sykemelde meg. Eller i verste fall bli uføretrygda. Jeg har ikke fått diagnosen fibromyalgi. Tror egentlig ikke det er en sykdom heller, annet enn vanlig jobbslitasje eller muskelverk. Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

 

Hvorfor provoserer det deg? Forventer du at alle skal greie det samme som deg? Tro meg, det hjelper ikke "å ha fri", mange kommer seg ikke til hektene igjen likevel. Det tok meg 12 år å akseptere hvilken vei det gikk, tror ikke det er mange som egentlig ønsker å gå hjemme for å prøve komme til hektene. Det er ikke så enkelt som du later til å tro for alle.

 

Når det gjelder klaging på hvor vondt man har ... Tror ikke noen jeg kjenner vet hvor ille jeg har det. Jeg liker ikke å snakke om det, rett og slett. Kjenner mange kronikere, og det som kjennetegner de jeg fleste er at de klager mye mindre enn hvilken som helst person jeg kjenner som blir syke eller får vondt en og annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner/bekjente som har dette som kalles fibromyalgi. De symptomene de har sliter jeg også med hver dag. Svimmel, nakkevondt, muskelverk, leddverk, hodepine, slapphet m.m. Jeg har tatt det opp med to leger, fysioterapeut, manuellterapeut, Naprapat og psykolog. Alle sier det samme, begynn å tren! Har tatt masse prøver som ikke viser noe. Så det er ikke noe galt med meg tydeligvis. Jeg glemmer også å skru av komfyren, ofte utslitt, snakker feil og er til tider veldig distré. Men- hverdagen kommer og går likevel. Jeg nekter å legge meg ned og sykemelde meg. Eller i verste fall bli uføretrygda. Jeg har ikke fått diagnosen fibromyalgi. Tror egentlig ikke det er en sykdom heller, annet enn vanlig jobbslitasje eller muskelverk. Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

Så fantastisk at du klarer å komme deg gjennom hverdagen til tross for dine helseproblemer. Det gjorde jeg også lenge; så lenge jeg hadde et VALG gjennomførte også jeg (selvfølgelig) min 100% stilling før jeg reiste hjem og var mamma og husmor. Var aldri uthvilt, sov nesten hele helgene og ferieneMen så kom disse "møte-veggen"-øyeblikkene stadig oftere, som gjorde at jeg ikke klarte (rent fysisk altså) å komme meg opp av senga - og til slutt hadde jeg ikke noe VALG lenger. Så fulgte en lang periode hvor jeg forsøkte andre yrker og diverse stillingsprosenter, men dessverre hadde kroppen fått nok og sa fullstendig stopp. Og nå på 4 året som ufør, har den enda ikke startet opp igjen - jeg trenger, spise sunt, har en regelmessig og sunn døgnrytme osv osv. 

 

Så du må gjerne la være å tro på denne sykdommen, det hjelper ikke meg det døyt! Du må gjerne også fortelle at du klarer å bite tenne sammen og gjøre "det du skal", det hjelper ikke meg det døyt! Og du må gjerne også fortelle meg at dette er psykisk - og jeg starter på antidepressiva eller andre skumle medisiner som en psykiater mener hjelper for mine eventuelle vrangforestillinger - for jeg orker nemlig ikke dette her mer. Jeg har ikke fri, aldri fri - for smertene slipper ikke taket ett eneste sekund i løpet av en dag, og utmattelsen er nesten enda verre... og til tross for dette, så har jeg utrolig mange i min omgangskrets som ikke engang vet at jeg har en diagnose, for jeg sier veldig sjelden noe om den... Så jeg tror du har råket ut for noen skikkelige sutrekopper, som uavhengig av diagnose gjerne vil sutre på seg litt sympati - det er nemlig ikke et symptom på fibromyalgi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner/bekjente som har dette som kalles fibromyalgi. De symptomene de har sliter jeg også med hver dag. Svimmel, nakkevondt, muskelverk, leddverk, hodepine, slapphet m.m. Jeg har tatt det opp med to leger, fysioterapeut, manuellterapeut, Naprapat og psykolog. Alle sier det samme, begynn å tren! Har tatt masse prøver som ikke viser noe. Så det er ikke noe galt med meg tydeligvis. Jeg glemmer også å skru av komfyren, ofte utslitt, snakker feil og er til tider veldig distré. Men- hverdagen kommer og går likevel. Jeg nekter å legge meg ned og sykemelde meg. Eller i verste fall bli uføretrygda. Jeg har ikke fått diagnosen fibromyalgi. Tror egentlig ikke det er en sykdom heller, annet enn vanlig jobbslitasje eller muskelverk. Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

Jeg skjønner reaksjonen din.  Det er jo ikke en skarp grense mellom den typen plager som folk forventes å kjempe seg gjennom og de som samfunnet godtar som grunn for at man ikke trenger å være i arbeid. Når man selv er av de som daglig må kjempe seg gjennom til tross for sine plager, så kan det være provoserende å tenke på at andre kan slippe noe av dette slitet.

 

Jeg tror allikevel de fleste totalt sett har høyere livskvalitet om de klarer å beholde i alle fall noe jobbtilknytning.

Endret av frosken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tror Ikke at så mange har fått uføre pga fibromyalgi vist de bare hadde litt vondt her og der. Så lett er det ikke å få uføre, tror jeg

Anonymous poster hash: d7611...1f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Ikke at så mange har fått uføre pga fibromyalgi vist de bare hadde litt vondt her og der. Så lett er det ikke å få uføre, tror jeg

Anonymous poster hash: d7611...1f9

Du har rett, det skal (heldigvis) litt mer til en "litt vondt her og der"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner/bekjente som har dette som kalles fibromyalgi. De symptomene de har sliter jeg også med hver dag. Svimmel, nakkevondt, muskelverk, leddverk, hodepine, slapphet m.m. Jeg har tatt det opp med to leger, fysioterapeut, manuellterapeut, Naprapat og psykolog. Alle sier det samme, begynn å tren! Har tatt masse prøver som ikke viser noe. Så det er ikke noe galt med meg tydeligvis. Jeg glemmer også å skru av komfyren, ofte utslitt, snakker feil og er til tider veldig distré. Men- hverdagen kommer og går likevel. Jeg nekter å legge meg ned og sykemelde meg. Eller i verste fall bli uføretrygda. Jeg har ikke fått diagnosen fibromyalgi. Tror egentlig ikke det er en sykdom heller, annet enn vanlig jobbslitasje eller muskelverk. Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

Jeg har ikke fibromyalgi, men jeg har to søstre som har store plager av denne sykdommen.

 

Den ene går på jobb hver dag og bruker helgen til å hvile seg for å greie arbeidsdagene, likevel må hun innimellom ta en feriedag for å hvile seg, slik hun kan greie 100% jobb.

Den andre er enda mer plaget, hun greier ikke å gå mer enn 500 meter, hun er uføretrygdet og allikevel må hun ta det helt med ro i hverdagen, altså ikke utføre husarbeid, klesvask, matlaging etc.

 

Jeg blir provosert at din fremstilling av personer med denne typen helseplager, du vet virkelig ikke hva du snakker om, når du mener at du har samme typen plager og likevel greier hverdagene uten å måtte sette ned tempoet, og at du fremstiller dette som at de får litt "fri", de har aldri fri fra smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fibromyalgi, men jeg har to søstre som har store plager av denne sykdommen.

 

Den ene går på jobb hver dag og bruker helgen til å hvile seg for å greie arbeidsdagene, likevel må hun innimellom ta en feriedag for å hvile seg, slik hun kan greie 100% jobb.

Den andre er enda mer plaget, hun greier ikke å gå mer enn 500 meter, hun er uføretrygdet og allikevel må hun ta det helt med ro i hverdagen, altså ikke utføre husarbeid, klesvask, matlaging etc.

 

Jeg blir provosert at din fremstilling av personer med denne typen helseplager, du vet virkelig ikke hva du snakker om, når du mener at du har samme typen plager og likevel greier hverdagene uten å måtte sette ned tempoet, og at du fremstiller dette som at de får litt "fri", de har aldri fri fra smerter.

Der får du fram et veldig viktig poeng, Høstløv... nemlig forskjellen på hvor hardt angrepet FM-pasienter kan være. Like ille som trådstarter her er, har jeg også opplevd FM-pasienter selv.... "jammen, JEG klarer jo å jobbe og siden du har samme diagnose som meg så må du være veldig lat som ikke gjør det"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Der får du fram et veldig viktig poeng, Høstløv... nemlig forskjellen på hvor hardt angrepet FM-pasienter kan være. Like ille som trådstarter her er, har jeg også opplevd FM-pasienter selv.... "jammen, JEG klarer jo å jobbe og siden du har samme diagnose som meg så må du være veldig lat som ikke gjør det"...

Mange ser ikke lenger enn til sin egen nese, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har flere venner/bekjente som har dette som kalles fibromyalgi. De symptomene de har sliter jeg også med hver dag. Svimmel, nakkevondt, muskelverk, leddverk, hodepine, slapphet m.m. Jeg har tatt det opp med to leger, fysioterapeut, manuellterapeut, Naprapat og psykolog. Alle sier det samme, begynn å tren! Har tatt masse prøver som ikke viser noe. Så det er ikke noe galt med meg tydeligvis. Jeg glemmer også å skru av komfyren, ofte utslitt, snakker feil og er til tider veldig distré. Men- hverdagen kommer og går likevel. Jeg nekter å legge meg ned og sykemelde meg. Eller i verste fall bli uføretrygda. Jeg har ikke fått diagnosen fibromyalgi. Tror egentlig ikke det er en sykdom heller, annet enn vanlig jobbslitasje eller muskelverk. Blir litt provosert av folk med denne diagnosen som klager på hvor vondt de har, og at de ikke orker det ene eller andre. Jeg sliter hver dag jeg også. Føler meg aldri uthvilt, men går på jobb hver eneste dag likevel. Er ikke meningen å tråkke noen på tærne, men blir bare litt lei. Kunne tenkt meg mer "fri" jeg og, og kommet til hektene. Men-det hjelper faktisk å trene. Bruke musklene istedet for å sitte og kjenne etter at de verker.

Ble litt provosert nå ja.....Jeg trener hver dag og det gjør kjempe bra der og da. Problemet er at  etterpå har jeg ikke mere krefter den dagen.Jeg sitter ikke å kjenner etter vondter, prøver og gjøre alt jeg orker. Jeg går i jobb og ønsker heller ikke å bli ufør. Men hver dag er et mareritt av smerter. Og jeg kan heller ikke trene bort smertene midt i arbeidstiden! Jeg vet ikke hvor lenge jeg greier jobben....ikke bare pga smerter, men mest på grunn av konsentrasjonen. Jeg ser selv at jeg gjør en dårligere og dårligere jobb. Har vært på rehabilitering og på revmatisme sykehus, og alle ser på fibromyalgi som en sykdom/smertesyndrom. Tviler ikke på at du og har vondt....men vi må ikke sammenligne hverandre. Og om jeg skulle måtte ta fri, så er det ikke for å komme til hektene, men for å unngå å kollapse!

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvorfor provoserer det deg? Forventer du at alle skal greie det samme som deg? Tro meg, det hjelper ikke "å ha fri", mange kommer seg ikke til hektene igjen likevel. Det tok meg 12 år å akseptere hvilken vei det gikk, tror ikke det er mange som egentlig ønsker å gå hjemme for å prøve komme til hektene. Det er ikke så enkelt som du later til å tro for alle.

 

Når det gjelder klaging på hvor vondt man har ... Tror ikke noen jeg kjenner vet hvor ille jeg har det. Jeg liker ikke å snakke om det, rett og slett. Kjenner mange kronikere, og det som kjennetegner de jeg fleste er at de klager mye mindre enn hvilken som helst person jeg kjenner som blir syke eller får vondt en og annen gang.Tusen takk

Tusen takk, helt enig!

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du har rett, det skal (heldigvis) litt mer til en "litt vondt her og der"...

Nemlig.

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så fantastisk at du klarer å komme deg gjennom hverdagen til tross for dine helseproblemer. Det gjorde jeg også lenge; så lenge jeg hadde et VALG gjennomførte også jeg (selvfølgelig) min 100% stilling før jeg reiste hjem og var mamma og husmor. Var aldri uthvilt, sov nesten hele helgene og ferieneMen så kom disse "møte-veggen"-øyeblikkene stadig oftere, som gjorde at jeg ikke klarte (rent fysisk altså) å komme meg opp av senga - og til slutt hadde jeg ikke noe VALG lenger. Så fulgte en lang periode hvor jeg forsøkte andre yrker og diverse stillingsprosenter, men dessverre hadde kroppen fått nok og sa fullstendig stopp. Og nå på 4 året som ufør, har den enda ikke startet opp igjen - jeg trenger, spise sunt, har en regelmessig og sunn døgnrytme osv osv. 

 

Så du må gjerne la være å tro på denne sykdommen, det hjelper ikke meg det døyt! Du må gjerne også fortelle at du klarer å bite tenne sammen og gjøre "det du skal", det hjelper ikke meg det døyt! Og du må gjerne også fortelle meg at dette er psykisk - og jeg starter på antidepressiva eller andre skumle medisiner som en psykiater mener hjelper for mine eventuelle vrangforestillinger - for jeg orker nemlig ikke dette her mer. Jeg har ikke fri, aldri fri - for smertene slipper ikke taket ett eneste sekund i løpet av en dag, og utmattelsen er nesten enda verre... og til tross for dette, så har jeg utrolig mange i min omgangskrets som ikke engang vet at jeg har en diagnose, for jeg sier veldig sjelden noe om den... Så jeg tror du har råket ut for noen skikkelige sutrekopper, som uavhengig av diagnose gjerne vil sutre på seg litt sympati - det er nemlig ikke et symptom på fibromyalgi.

Veldig bra skrevet. Jeg er også slik, biter tenene sammen og klager aldri. Ble derfor provosert og lei meg over at noen kan skrive at trening er det som skal til. Hadde det bare vært så enkelt......

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har ikke fibromyalgi, men jeg har to søstre som har store plager av denne sykdommen.

 

Den ene går på jobb hver dag og bruker helgen til å hvile seg for å greie arbeidsdagene, likevel må hun innimellom ta en feriedag for å hvile seg, slik hun kan greie 100% jobb.

Den andre er enda mer plaget, hun greier ikke å gå mer enn 500 meter, hun er uføretrygdet og allikevel må hun ta det helt med ro i hverdagen, altså ikke utføre husarbeid, klesvask, matlaging etc.

 

Jeg blir provosert at din fremstilling av personer med denne typen helseplager, du vet virkelig ikke hva du snakker om, når du mener at du har samme typen plager og likevel greier hverdagene uten å måtte sette ned tempoet, og at du fremstiller dette som at de får litt "fri", de har aldri fri fra smerter.

Enig med deg, ble også veeldig provosert av fremstillingen av denne type helseplager. Det er grusomt å ha. Føler med søstrene dine.

Anonymous poster hash: aa965...339

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

Enig med deg, ble også veeldig provosert av fremstillingen av denne type helseplager. Det er grusomt å ha. Føler med søstrene dine.

Anonymous poster hash: aa965...339

 

 

Jeg blir like provosert over folk som sier "det er bare angst" og "angst er ikke farlig". Bare gå ut i haven og grav grøfter så blir du kvitt angsten. Tullinger!

Anonymous poster hash: 579cf...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...