Gå til innhold

Rystet!!!! Og redd!!


Gjest

Anbefalte innlegg

Psykologen var i dag tydelig på at hun ikke trodde jeg hadde paranoid pers forstyrrelse, men lurte på hva jeg mente om emosjonelt ustabil!!!! Hun bare undret seg!!!!Jeg holdt hodet klokelig kaldt og sa at mine usympatiske væremåter burde sees i sammenheng m krisefølelse i kroppen over tid. Hun mente jeg var moderat til alvorlig dep slik jeg forsto, jeg sa jeg visste det var ukorrekt å sette slik diagnostikk under depresjon og at jeg ikke trodde jeg kjente meg igjen i emosjonelt ustabil.. Virker som hun ville" hjelpe" til mer diagnose slik at arb avklaring Evt kan gå igjennom . Jeg sa at jeg ville heller bli tigger enn å blu diagnostisert tilfeldig , så da ville jeg ha belegg. Har visst vært opp/ ned og svart/ hvitt i terapirommet , grøss - det kunne være symptomer. Jeg ble anbefalt å lese om det , så kunne vi snakke mer om det neste uke:(( noen som har litteratur å anbefale?! Hun sa de ikke var sikre men hadde lurt på det.. Jeg tenker dørslamring var utløsende- huff , ødelegger visst livet mitt om dagen. Lurer på hvor langt jeg skal synke. Sa jeg kunne jobbe litt i kombinasjon m arb avklaring el forsøke å få ordinær jobb, vi skulle tenke mer på dette også til neste gang også. Jeg sa jeg var Namnlaus her- da følte jeg meg skikkelig sprø! Spurte om hun synes det var provoserende. Hun spurte hvorfor jeg gjorde det, jeg svarte fordi jeg kjenner meg hjelpesløs og desperat. Hun sa det var hyggelig st jeg unnskylder m på txt melding og ja " ganske riktig"- som jeg selv spurte om jeg var blitt adferdsregulert. At jeg hadde lidd ga meg bare lærdom til videre...- det var forsåvidt ok. ( kan skjønne slik tankegang er jo pedagog..,;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 103
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    14

  • frosken

    13

  • stjernestøv

    8

  • XbellaX

    8

Psykologen var i dag tydelig på at hun ikke trodde jeg hadde paranoid pers forstyrrelse, men lurte på hva jeg mente om emosjonelt ustabil!!!! Hun bare undret seg!!!!Jeg holdt hodet klokelig kaldt og sa at mine usympatiske væremåter burde sees i sammenheng m krisefølelse i kroppen over tid. Hun mente jeg var moderat til alvorlig dep slik jeg forsto, jeg sa jeg visste det var ukorrekt å sette slik diagnostikk under depresjon og at jeg ikke trodde jeg kjente meg igjen i emosjonelt ustabil.. Virker som hun ville" hjelpe" til mer diagnose slik at arb avklaring Evt kan gå igjennom . Jeg sa at jeg ville heller bli tigger enn å blu diagnostisert tilfeldig , så da ville jeg ha belegg. Har visst vært opp/ ned og svart/ hvitt i terapirommet , grøss - det kunne være symptomer. Jeg ble anbefalt å lese om det , så kunne vi snakke mer om det neste uke:(( noen som har litteratur å anbefale?! Hun sa de ikke var sikre men hadde lurt på det.. Jeg tenker dørslamring var utløsende- huff , ødelegger visst livet mitt om dagen. Lurer på hvor langt jeg skal synke. Sa jeg kunne jobbe litt i kombinasjon m arb avklaring el forsøke å få ordinær jobb, vi skulle tenke mer på dette også til neste gang også. Jeg sa jeg var Namnlaus her- da følte jeg meg skikkelig sprø! Spurte om hun synes det var provoserende. Hun spurte hvorfor jeg gjorde det, jeg svarte fordi jeg kjenner meg hjelpesløs og desperat. Hun sa det var hyggelig st jeg unnskylder m på txt melding og ja " ganske riktig"- som jeg selv spurte om jeg var blitt adferdsregulert. At jeg hadde lidd ga meg bare lærdom til videre...- det var forsåvidt ok. ( kan skjønne slik tankegang er jo pedagog..,;)

Hei Namnlaus,

Her et tips:

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8205365393

Svenn Torgersen om personlighetsforstyrrelser. Bra bok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så knekt - jeg er underdiagnostisert visstnok , men kan det ikke være sp " enkelt " som en alvorlig depresjon ? ? Hvorfor så opptatt er pf, tydeligvis vekker jeg slike assosiasjoner i osykolog . Jeg kjenner dette urettferdig og at hun mistror meg veldig. Truet m selvmord et par ganger til familien .. Når jeg hadde strøket på eksamen og ble hundset Pga at jeg ikke hadde inntekt . Aldri truet m selvmord til psykolog . Kun en gang jeg var full og en ambulanse ville hanke meg inn sa jeg at tok de meg tok jeg livet mitt. Hører m til historikken at jeg disse gangene har vært svært nede for telling ... Redd livet mitt er ødelagt ... Redd det ikke blir lys i tunnelen . Redd de vil stemple meg.. Høres ikke ut som de setter dette uten at jeg er enig dog, men fikk en følelse av at de ville benytte min økonomiske krise som pressmiddel for at jeg skal la meg til å diagnostisere , slik at jeg ksn få arb avklaring. Tenker diagnostikk er viktig for å få hjelp , men dette kom som lyn fra klar himmel:(((( kjenner meg mer igjen i bipolar 2 - samt sosial fobi

Endret av En namnlaus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil ikke la meg stemple for enhver pris. Da vil jeg heller være fattig:(( og hjelpesløs .. Føler nesten at dette blir useriøst, kun min skepsis,???? Setter stor pris på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil ikke la meg stemple for enhver pris. Da vil jeg heller være fattig:(( og hjelpesløs .. Føler nesten at dette blir useriøst, kun min skepsis,???? Setter stor pris på svar

 

Nå synes jeg du skal trekke pusten og gå deg en lang tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå synes jeg du skal trekke pusten og gå deg en lang tur.

ok ! Bare det ikke blir torden så- livredd torden . Burde vel egentlig vært fryktløs slik ståa er nå:(
Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

ok ! Bare det ikke blir torden så- livredd torden . Burde vel egentlig vært fryktløs slik ståa er nå :(

Hvorfor så redd for diagnoser? Det er jo bare et navn på noen symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så knekt - jeg er underdiagnostisert visstnok , men kan det ikke være sp " enkelt " som en alvorlig depresjon ? ? Hvorfor så opptatt er pf, tydeligvis vekker jeg slike assosiasjoner i osykolog . Jeg kjenner dette urettferdig og at hun mistror meg veldig. Truet m selvmord et par ganger til familien .. Når jeg hadde strøket på eksamen og ble hundset Pga at jeg ikke hadde inntekt . Aldri truet m selvmord til psykolog . Kun en gang jeg var full og en ambulanse ville hanke meg inn sa jeg at tok de meg tok jeg livet mitt. Hører m til historikken at jeg disse gangene har vært svært nede for telling ... Redd livet mitt er ødelagt ... Redd det ikke blir lys i tunnelen . Redd de vil stemple meg.. Høres ikke ut som de setter dette uten at jeg er enig dog, men fikk en følelse av at de ville benytte min økonomiske krise som pressmiddel for at jeg skal la meg til å diagnostisere , slik at jeg ksn få arb avklaring. Tenker diagnostikk er viktig for å få hjelp , men dette kom som lyn fra klar himmel:(((( kjenner meg mer igjen i bipolar 2 - samt sosial fobi

 

Nå syntes jeg du skal lese det svaret du fikk fra fra NHD forrige uke på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvorfor så redd for diagnoser? Det er jo bare et navn på noen symptomer?

Hvem har lurt deg til å tro det. :P

Anonymous poster hash: ea980...59e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

Hvem har lurt deg til å tro det. :P

Anonymous poster hash: ea980...59e

 

 

Hva er det ellers da?

Anonymous poster hash: f385d...074

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Oi sist jeg hørte det ordet nevnt var da ABB satt i Tingretten og diagnoser ble diskutert :)



Anonymous poster hash: e1c8d...282
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe å smile for? Henviser du til hva den mannen har sagt. Tror det er mange som har sagt det før han , fælingen var vel belest

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykologen var i dag tydelig på at hun ikke trodde jeg hadde paranoid pers forstyrrelse, men lurte på hva jeg mente om emosjonelt ustabil!!!! Hun bare undret seg!!!!Jeg holdt hodet klokelig kaldt og sa at mine usympatiske væremåter burde sees i sammenheng m krisefølelse i kroppen over tid. Hun mente jeg var moderat til alvorlig dep slik jeg forsto, jeg sa jeg visste det var ukorrekt å sette slik diagnostikk under depresjon og at jeg ikke trodde jeg kjente meg igjen i emosjonelt ustabil.. Virker som hun ville" hjelpe" til mer diagnose slik at arb avklaring Evt kan gå igjennom . Jeg sa at jeg ville heller bli tigger enn å blu diagnostisert tilfeldig , så da ville jeg ha belegg. Har visst vært opp/ ned og svart/ hvitt i terapirommet , grøss - det kunne være symptomer. Jeg ble anbefalt å lese om det , så kunne vi snakke mer om det neste uke:(( noen som har litteratur å anbefale?! Hun sa de ikke var sikre men hadde lurt på det.. Jeg tenker dørslamring var utløsende- huff , ødelegger visst livet mitt om dagen. Lurer på hvor langt jeg skal synke. Sa jeg kunne jobbe litt i kombinasjon m arb avklaring el forsøke å få ordinær jobb, vi skulle tenke mer på dette også til neste gang også. Jeg sa jeg var Namnlaus her- da følte jeg meg skikkelig sprø! Spurte om hun synes det var provoserende. Hun spurte hvorfor jeg gjorde det, jeg svarte fordi jeg kjenner meg hjelpesløs og desperat. Hun sa det var hyggelig st jeg unnskylder m på txt melding og ja " ganske riktig"- som jeg selv spurte om jeg var blitt adferdsregulert. At jeg hadde lidd ga meg bare lærdom til videre...- det var forsåvidt ok. ( kan skjønne slik tankegang er jo pedagog.., ;)

Det er litt vanskelig å forstå hva det er du reagerer så sterkt på. Denne gangen snakker hun åpent med deg om noen vurderinger og tanker hun har gjort seg, og hun ber deg om å lese litt mer om det slik at dere kan snakke videre om det neste gang. Er ikke det nettopp noe av det du ellers har etterlyst hos din terapeut? At dere kan reflektere over noe i fellesskap?

 

Hvorfor har du dette veldige opphenget på personlighetsforstyrrelser? Hva er det med akkurat denne diagnosegruppen som gjør at du blir helt hysterisk bare det nevnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg ikke igjen i slike diagnostiske kriterier. Tenker jeg er i livskrise og har delvis slitt med å finne igjen meg selv . Ikke kjent meg selv igjen. Vært redd meg selv og tankene mine .Føler meg dessverre trampet på mens jeg ligger nede . At hun vil drøfte dette med meg er greit og veldig allright men begriper lite av de slutninger hun bygger slike mistanker på. Hun understreket at de var usikre og at dette m pf er avhengig av at jeg gjenkjenner noen mønstre. Jeg har aldri knust noen ting før i fjor .. Jeg har stabile relasjoner rundt meg , jeg er pålitelig, nyansert og fått høre jeg har høg grad av etisk bevissthet ( sorry til de jeg gjør det verre for m pf diagnose, ikke slik ment. Ser mest meg selv nå og relaterer til hvordan jeg kjenner m selv ). Skulle egentlig delta på en ny ferie m mannens slekt et annen plass i landet i morgen. Nå har jeg meldt pass. Kjenner meg i en forferdelig psykisk form, er fornærmet over at de kan finne det relevant å se meg innenfor en slik ramme. Synes synd på mann og barn men jeg er redd for å gråte og bli gjennomsiktig m masse folk og press om å være sosial og hyggelig. Jeg er ikke glad. Gråt masse hos psykolog. Hun var vennlig og truet meg ikke, sa dette med emosjonelt ustabil var en tanke og st hun ville være ærlig. Kjenner meg så knust og filleristet , redd jeg går alldeles til grunne om jeg må holde på å forsvare meg mot denne typen diagnostikk. Tåler du kritikk sa hun. Ja jeg har tålt enormt mye kritikk i livet uten at det har svartnet. Kjenner meg grenseløst ulykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

christensen1365381166

Kjenner meg ikke igjen i slike diagnostiske kriterier. Tenker jeg er i livskrise og har delvis slitt med å finne igjen meg selv . Ikke kjent meg selv igjen. Vært redd meg selv og tankene mine .Føler meg dessverre trampet på mens jeg ligger nede . At hun vil drøfte dette med meg er greit og veldig allright men begriper lite av de slutninger hun bygger slike mistanker på. Hun understreket at de var usikre og at dette m pf er avhengig av at jeg gjenkjenner noen mønstre. Jeg har aldri knust noen ting før i fjor .. Jeg har stabile relasjoner rundt meg , jeg er pålitelig, nyansert og fått høre jeg har høg grad av etisk bevissthet ( sorry til de jeg gjør det verre for m pf diagnose, ikke slik ment. Ser mest meg selv nå og relaterer til hvordan jeg kjenner m selv ). Skulle egentlig delta på en ny ferie m mannens slekt et annen plass i landet i morgen. Nå har jeg meldt pass. Kjenner meg i en forferdelig psykisk form, er fornærmet over at de kan finne det relevant å se meg innenfor en slik ramme. Synes synd på mann og barn men jeg er redd for å gråte og bli gjennomsiktig m masse folk og press om å være sosial og hyggelig. Jeg er ikke glad. Gråt masse hos psykolog. Hun var vennlig og truet meg ikke, sa dette med emosjonelt ustabil var en tanke og st hun ville være ærlig. Kjenner meg så knust og filleristet , redd jeg går alldeles til grunne om jeg må holde på å forsvare meg mot denne typen diagnostikk. Tåler du kritikk sa hun. Ja jeg har tålt enormt mye kritikk i livet uten at det har svartnet. Kjenner meg grenseløst ulykkelig

 

Forstår ikke hvorfor du er så "redd" for en pf-diagnose. Uansett, anbefaler å lese dette på nytt:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/399849-blant-ulver/?p=3553106

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...