Gå til innhold

NAV og forskjellsbehandling


Gjest gjesteleser

Anbefalte innlegg

Gjest gjesteleser

Inspirert av en tidligere tråd her: hva er det egentlig som avgjør hva slags hjelp man får av NAV? Er det hvor man bor som avgjør, er det saksbehandleren, eller er det hvor ressurssterk man selv er? Er det slik at NAV deler ut til dem de vet kommer til å kreve med hjelp av med store ord, dyre advokater og innflytelsesrike bekjente, og sparer inn igjen ved å nekte oss som ikke kan rope like høyt?

 

For å illustrere: jeg er på aap på grunn av muskel og ledd-plager. Det viktigste jeg kan gjøre for å komme meg tilbake i arbeid og slippe å belaste nav-systemet, er å minimere plagene ved hjelp av egentrening og fysioterapi. Egentreningen følger jeg opp 3-4 ganger i uka, dette koster meg 520 kr pr mnd i treningssenteravgift + klær og sko. Fysioterapi kan jeg derimot ikke følge opp, fordi jeg ,med min aap-inntekt på ca 12 000 pr mnd, ikke har råd til å betale 2600 av egen lomme før jeg får frikort. Jeg søkte nav om å få dekket dette, men fikk avslag.

 

Hva ser du på som den viktigste faktoren når det kommer til hvordan NAV fordeler sine ressurser, og hva kan man gjøre selv for å få den hjelpen man trenger for å bli et samfunnsnyttig individ igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Inspirert av en tidligere tråd her: hva er det egentlig som avgjør hva slags hjelp man får av NAV? Er det hvor man bor som avgjør, er det saksbehandleren, eller er det hvor ressurssterk man selv er? Er det slik at NAV deler ut til dem de vet kommer til å kreve med hjelp av med store ord, dyre advokater og innflytelsesrike bekjente, og sparer inn igjen ved å nekte oss som ikke kan rope like høyt? 

 

Ja, slik er det. Er man ikke ressurssterk og/eller skriker høyt så får man ingen hjelp. Ikke bare hos NAV, men også i det offentlige helsevesenet (DPS, div. spesialister osv.).

 

Hele det offentlige hjelpesystemet er pil råttent tvers igjennom.

 

Jeg vet ikke hva man kan gjøre. Jeg har gitt opp, har ikke flere krefter igjen.

Anonymous poster hash: 9852f...7b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DexterMorgan

Tror det er hvor ressursterk du er, hvor godt du viser at du vet hva du har krav på, hvor mye du maser pluss litt tilfeldigheter, som avgjør hvor mye hjelp du får. Rettferdig er det nok ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er hvor ressursterk du er, hvor godt du viser at du vet hva du har krav på, hvor mye du maser pluss litt tilfeldigheter, som avgjør hvor mye hjelp du får. Rettferdig er det nok ikke nei.

 

Og ikke minst hvilken saksbehandler du endre opp med. (Eller "veileder" som de kaller seg nå.)

Endret av slabbedask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DexterMorgan

Og ikke minst hvilken saksbehandler du endre opp med. (Eller "veileder" som de kaller seg nå.)

 

Ja, det går under "tilfeldigheter" altså da mener jeg ting som ikke har med "deg" å gjøre, selvfølgelig kan man påvirke dette ved å bytte saksbehandler/kontor/landsdel/etc men du har ingen garanti for at neste du får er noe bedre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av en tidligere tråd her: hva er det egentlig som avgjør hva slags hjelp man får av NAV? Er det hvor man bor som avgjør, er det saksbehandleren, eller er det hvor ressurssterk man selv er? Er det slik at NAV deler ut til dem de vet kommer til å kreve med hjelp av med store ord, dyre advokater og innflytelsesrike bekjente, og sparer inn igjen ved å nekte oss som ikke kan rope like høyt?

 

For å illustrere: jeg er på aap på grunn av muskel og ledd-plager. Det viktigste jeg kan gjøre for å komme meg tilbake i arbeid og slippe å belaste nav-systemet, er å minimere plagene ved hjelp av egentrening og fysioterapi. Egentreningen følger jeg opp 3-4 ganger i uka, dette koster meg 520 kr pr mnd i treningssenteravgift + klær og sko. Fysioterapi kan jeg derimot ikke følge opp, fordi jeg ,med min aap-inntekt på ca 12 000 pr mnd, ikke har råd til å betale 2600 av egen lomme før jeg får frikort. Jeg søkte nav om å få dekket dette, men fikk avslag.

 

Hva ser du på som den viktigste faktoren når det kommer til hvordan NAV fordeler sine ressurser, og hva kan man gjøre selv for å få den hjelpen man trenger for å bli et samfunnsnyttig individ igjen?

Hei!

 

Jeg må vel si at vi har fått merkelig mye, hele veien, fra start

 

Ok for meg, men absolutt en tanke berettiget.

 

Da jeg ikke ble godt mottatt på dps gikk ikke jeg der mer, men kom raskt inn til spesialisthelsetjenesten.

 

Jeg fikk ikke en diagnose bare, men hjelp hver uke, år etter år etter år,

 

så druknet vi i samfunnets hjelpetiltak, uvitende om at det ikke var slik for alle??

 

Ok mange ting trengte vi, er berettiget, men det jeg ikke visste var at vi fikk mer enn noen, og hvorfor?

Jeg vet ikke.

 

Jeg kan gjøre meg noen tanker, men til slutt må jeg bare skrive /si, jeg vet ikke?

 

så fikk vi sykt barn:-( igjen er journalen hennes så full av undersøkelser at en privat lege ikke hadde sett noe tilsvarende, men så har vi krevd, stått på og hatt mange innvendinger. Dette koker ned til klasseforskjell og et stort etisk dilemma, men jeg tror nå, det er et slikt samfunn de ønsker, og derfor harselerer de med de svake og ikke de sterke:-) tragikomisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjesteleser

NHD, hva tenker du som sitter på andre siden av gjerdet som fagperson?

 

Jeg vet at mye handler om hvordan man selv møter hjelpeapparatet. Er man vrang og tverr, blir man møtt på en annen måte enn om man er vennlig men bestemt. Får man kun hjelp om man er vennlig og imøtekommende, men tydelig viser at man vet hva man har rett på og ikke kommer til å gi seg før man får det? Blir man sett på som en push-over om man er vennlig og imøtekommende, men uten å stille krav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesteleser

Madelenemie, det er ikke mye komisk i det når det er hverdagen min. Ikke når man må velge mellom behandling og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god søknad med dokumentasjonen som kreves, er avgjørende for å få innvilget det man søker om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt noen problemer med NAV, et år med sykepenger, så attf/rehab.Så skrev legen på DPS et brev til NAV , og noen måneder etter var 100 % uføretryggdet.

Det skal ikke være lett å få tryggd, alvorlig diagnose, alvorlig fall i funksjonsevne og liten sjanse til bedring er og skal være det som gir langvarige ytelser fra NAV.

Jeg personlig kjenner ingen som ikke har fått det de har rett på fra NAV, men det er sikkert flere av dem og.Men derimot vet jeg om en del mennesker som har full uføretryggd men som jobber svart som bare det , og feiler svært lite.Det irriterer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har ikke hatt noen problemer med NAV, et år med sykepenger, så attf/rehab.Så skrev legen på DPS et brev til NAV , og noen måneder etter var 100 % uføretryggdet.

Det skal ikke være lett å få tryggd, alvorlig diagnose, alvorlig fall i funksjonsevne og liten sjanse til bedring er og skal være det som gir langvarige ytelser fra NAV.

Jeg personlig kjenner ingen som ikke har fått det de har rett på fra NAV, men det er sikkert flere av dem og.Men derimot vet jeg om en del mennesker som har full uføretryggd men som jobber svart som bare det , og feiler svært lite.Det irriterer meg.

 

Det har du full anledning til å melde fra om anonymt.

Anonymous poster hash: c66da...810

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

For å illustrere: jeg er på aap på grunn av muskel og ledd-plager. Det viktigste jeg kan gjøre for å komme meg tilbake i arbeid og slippe å belaste nav-systemet, er å minimere plagene ved hjelp av egentrening og fysioterapi. Egentreningen følger jeg opp 3-4 ganger i uka, dette koster meg 520 kr pr mnd i treningssenteravgift + klær og sko. Fysioterapi kan jeg derimot ikke følge opp, fordi jeg ,med min aap-inntekt på ca 12 000 pr mnd, ikke har råd til å betale 2600 av egen lomme før jeg får frikort. Jeg søkte nav om å få dekket dette, men fikk avslag.

 

 

 

 

Har du en skikkelig legeerklæring på at dette er helt nødvendig for å komme tilbake i jobb?

Anonymous poster hash: c66da...810

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hvis det er den tråden om ung ufør og 16.000 du sikter til, så var det min tråd.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare med. Kanskje jeg er ressurssterk og roper høyt. Jeg aner ikke. Jeg vet ikke noe om andre.

Men jeg jobber så absolutt ikke svart. Jeg driver ikke med noe som helst, og har ikke en annen sjel enn moren min å dra til, om jeg vil være sosial. Jeg bruker 6 medisiner. Jeg veier 150 kg. Jeg syns naturligvis ikke jeg kan være fornøyd med hva jeg har oppnådd her i livet.

Håper dette var informativt.

Anonymous poster hash: 1d2f6...120

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er den tråden om ung ufør og 16.000 du sikter til, så var det min tråd.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare med. Kanskje jeg er ressurssterk og roper høyt. Jeg aner ikke. Jeg vet ikke noe om andre.

Anonymous poster hash: 1d2f6...120

Jeg er ikke trådstarter, men jeg er helt sikker på at det ikke var din tråd som inspirerte til denne.

 

I går kveld var det en fast bruker som flere ganger kom inn på at hun og familien får forbausende mye støtte.  Jeg tror det var disse innleggene som gjorde at denne tråden ble startet.

 

Så vidt jeg vet (uten at jeg har noen erfaring), skal det ganske mye til for å få ung ufør, så jeg tror ikke noen misunner deg din situasjon.  Det må i det minste være en lettelse at prosessen er avsluttet og at du er sikret en fast inntekt.  Ønsker deg en fin dag.       

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt svært god hjelp av NAV. Da de avsluttet med meg, sa de at de kalte min historie en "solskinnhistorie" (vi hadde lyktes).

Hva jeg gjorde, og hva NAV gjorde?

Jeg var dønn ærlig, sto på, gjennomførte tiltak, tok i mot råd, kom med forslag, fulgte opp behandlingen, samarbeidet.

Jeg jobbet måltettet og bevisst: jeg ville ut i jobb, koste hva det kose vil, og tok på meg/gjennomgikk masse ubehag (tenk hvordan det er for en med sosial angst OG unnvikende pf med praksis/jobb med masse kundekontakt).

Nav: en meget forståelsesfull saksbehandler (synes jeg) - men kanskje også fordi jeg var så åpen om mine psykiske vansker og diagnoser?

Hun fulgte meg opp med månedlige samtaler inkl hadde møter med meg og arbeidsgiver.

Jeg ba om tid - å få bruke tiden jeg trengte på å bygge meg opp, da jeg måtte bygges opp helt fra bunnen av (min srlvtillit var lik null, og jeg var sliten og syk/alvorlig deprimert).

Jeg fikk den tiden jeg trengte på å bygge meg sakte men sikkert opp. Jeg tror jeg begynte med 10% stilling/praksis. Samtidig gikk jeg i behandling.

Brukte flere år, økte sakte men sikkert. Jobbet hele tiden målrettet.

Takket være alt dette jobber jeg idag full i stilling. Målet var 70-80 % jobb og 20-30% uføretrygd - hvilket nav, lege og dps var enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt svært god hjelp av NAV. Da de avsluttet med meg, sa de at de kalte min historie en "solskinnhistorie" (vi hadde lyktes).

Hva jeg gjorde, og hva NAV gjorde?

Jeg var dønn ærlig, sto på, gjennomførte tiltak, tok i mot råd, kom med forslag, fulgte opp behandlingen, samarbeidet.

Jeg jobbet måltettet og bevisst: jeg ville ut i jobb, koste hva det kose vil, og tok på meg/gjennomgikk masse ubehag (tenk hvordan det er for en med sosial angst OG unnvikende pf med praksis/jobb med masse kundekontakt).

Nav: en meget forståelsesfull saksbehandler (synes jeg) - men kanskje også fordi jeg var så åpen om mine psykiske vansker og diagnoser?

Hun fulgte meg opp med månedlige samtaler inkl hadde møter med meg og arbeidsgiver.

Jeg ba om tid - å få bruke tiden jeg trengte på å bygge meg opp, da jeg måtte bygges opp helt fra bunnen av (min srlvtillit var lik null, og jeg var sliten og syk/alvorlig deprimert).

Jeg fikk den tiden jeg trengte på å bygge meg sakte men sikkert opp. Jeg tror jeg begynte med 10% stilling/praksis. Samtidig gikk jeg i behandling.

Brukte flere år, økte sakte men sikkert. Jobbet hele tiden målrettet.

Takket være alt dette jobber jeg idag full i stilling. Målet var 70-80 % jobb og 20-30% uføretrygd - hvilket nav, lege og dps var enig i.

 

Min erfaring med NAV er veldig lik din sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av en tidligere tråd her: hva er det egentlig som avgjør hva slags hjelp man får av NAV? Er det hvor man bor som avgjør, er det saksbehandleren, eller er det hvor ressurssterk man selv er? Er det slik at NAV deler ut til dem de vet kommer til å kreve med hjelp av med store ord, dyre advokater og innflytelsesrike bekjente, og sparer inn igjen ved å nekte oss som ikke kan rope like høyt?

 

For å illustrere: jeg er på aap på grunn av muskel og ledd-plager. Det viktigste jeg kan gjøre for å komme meg tilbake i arbeid og slippe å belaste nav-systemet, er å minimere plagene ved hjelp av egentrening og fysioterapi. Egentreningen følger jeg opp 3-4 ganger i uka, dette koster meg 520 kr pr mnd i treningssenteravgift + klær og sko. Fysioterapi kan jeg derimot ikke følge opp, fordi jeg ,med min aap-inntekt på ca 12 000 pr mnd, ikke har råd til å betale 2600 av egen lomme før jeg får frikort. Jeg søkte nav om å få dekket dette, men fikk avslag.

 

Hva ser du på som den viktigste faktoren når det kommer til hvordan NAV fordeler sine ressurser, og hva kan man gjøre selv for å få den hjelpen man trenger for å bli et samfunnsnyttig individ igjen?

Det som mer enn noe avgjør hva slags hjelp hver enkelt for, er regelverket til NAV. Mange av NAVs regler gir lite eller intet rom for skjønn. Da er det slik at man enten oppfyller kravene til å få noe dekket eller man gjør det ikke. Fysioterapi er et godt eksempel på dette. Det finnes en lang liste over helt spesifikke diagnoser og tilstander som gir rett til fri fysioterapi. Hvis man ikke har en diagnose som faller inn under et av punktene på lista, så er det vanlige egenandeler som gjelder frem til man når egenandelstak II. Her er det ikke åpnet for skjønn fra NAVs side. Det handler ikke om hvor plaget du er eller hvor god nytte du vil av behandling, ei heller hvor samfunnsøkonomisk fornuftig det ville vært å gi økonomisk støtte til fysioterapi, din økonomi har ingen betydning i forhold til dette regelverket,  det handler kun om du har den rette diagnosen/tilstanden. Noen pasientgrupper har vært gode på å få myndighetene til å være lydhøre i forhold til deres krav, andre har ikke klart det. Små diagnosegrupper har lettere for å bli tilgodesett enn større grupper, fordi det koster samfunnet mer å dekke kostnadene til f.eks. fysioterapi dersom det er få pasienter som har en bestemt diagnose enn om det er mange.

 

Når det gjelder andre bestemmelser er det større rom for skjønn fra NAVs side. Da vil den enkelte saksbehandler kunne ha større innflytelse på avgjørelsen. Et annet sentralt moment, er at noen har leger som tilpasser sine legeerklæringer til regelverket, slik at det blir lett for NAV å gi positivt vedtak, andre leger verken kjenner regelverket eller ønsker å kjenne det.

 

Noen pasienter blir etter hvert veldig proffe på å fremsette krav slik at de får det dekket. I forhold til noen diagnosegrupper er det vanskeligere for saksbehandlerne vurdere situasjonen selv, og da blir de mer avhengig av legeerklæringer. Noen ganger er det kanskje slik at de som roper høyest får mer, men ikke alltid. Noen er raske til å komme trekkende med advokat, men det er ikke gitt at det gir positivt resultat.

 

Når det gjelder ditt konkrete eksempel, så ville jeg forsøkt å finne en fysioterapeut som også har treningsmulighet slik at du ikke trenger å gå på treningssenter i tillegg. Da blir årsregnskapet mye bedre:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med NAV er veldig lik din sin :)

Det gleder meg å høre :-)

Dessuten hører man så mye negativt om NAV, at jeg synes det som er positivt også må få komme frem.

Men jeg vet at det dessverre ER mye negativt også, og det synes jeg er trist :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg er helt enig med frosken sine synspunkter.

 

Jeg vel bare legge til at det ikke er tilfeldig hvem som får god service i butikken, på hotellet, på verkstedet, på et offentlig kontor inkl NAV.

Alle liker å bli behandlet høflig og med respekt. Det gir ofte bedre service tilbake :-)

 

Minner om to uttrykk:

"Som man roper i skogen får man svar"

"Smil til verden og verden smiler til deg"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...