Kvinnfolk og deres plapring

[AnonymBruker]

Jeg er kvinnfolk jeg også men blir forundret over noen damer og deres evne til å blande seg inn i alt

Saken i dag er at jeg satt på en håndballkamp til min datter. Foran meg satt 3 damer som jeg ikke kjenner. Sønnen til den ene damen kom å spurte om han fikk kjøpe seg en brus. Hun sa ja og ga han penger. Da kom det fra damen ved siden av henne: han fikk akkurat nei fra faren om å kjøpe brus og så sier du ja. 

Ja han fikk en brus no selv om faren sa nei sa damen bare

Da kom plapringen fra de andre: hos oss er vi strenge på dette. Sier en nei så er det nei så sånn er det

Og de fortsatte og fortsatte om hvordan de taklet sånne situasjoner

Moren til gutten sa bare: han fikk nå en brus. Er ikke verdens undergang og så reiste hun seg å gikk.

Det sluttet ikke der. De to damene fortsatte de med å fortelle om sine perfekte foreldre metoder. De måtte da få fram at deres unger før bare brus og gotteri på lørdag

Må vi damer absolutt blande oss i andres liv og få fram hvor perfekte vi som foreldre er?

Jeg bare spørr pga at jeg har aldri tenkt tanken på å blande meg i hvordan andre oppdrar sine barn

Anonymous poster hash: dcf47...20e

[AnonymBruker]

Kjærringer forstår jeg meg ikke på. De børr holde seg på køkjenet.

Anonymous poster hash: 231df...38c

[AnonymBruker]

Har opplevd mye av det samme.

 

Et eksempel: Kona og meg besøkte hos en mann som driver enmannsfirma. For ham er det en bijobb. Han har ingen hjelp der. Han er flink og en stillfaren mann. Han lytter til kundenes behov. Det var som kunder vi kom dit.

 

Da vi kom, var han alene der. Samtalen gikk fint. Etter en stund dukket kona hans opp og blandet seg inn i samtalen. Ikke nok med det, hun kuppet ektemannens samtale med oss. Han fikk ikke nesten slippe til, omtrent som om han ikke kunne jobben sin.

 

Vi sa ingenting i forhold til innblandingen, ikke han heller. Den opplevdes utidig og forstyrrende.

 

Noen kvinner bruker minst tre ganger så mange ord som andre. De venter ikke til andre får ansluttet det de vil si, setningene til andre blir forkortet av stadige avbrudd. De har altså en overlappende samtaleform.

 

Sier jeg noe som krever en del refleksjon/hodearbeid, gidder i hvert fall ikke disse kvinnene å lytte. Da avbryter de og (forsøker) å dreie samtalen inn på noe navlebeskuende. Vil stadig sammenligne noe i dagliglivet sitt med andre.

 

Jeg opplever ikke dette i samtaler med menn. Der er jeg vant med å få respekt for det jeg sier ved at det lyttes og ventes til at jeg er ferdig å si noe. Avbrudd er sjeldne. Hvis noen har en historie eller opplevelse å fortelle, venter andre menn til den er fortalt. Samtalefomen er gjerne "etter-tur".

 

Ikke alle kvinner er slik, selvfølgelig, men alt for mange. Aner ikke hvor stor del av dem som foretrekker slike samtaler. Jeg synes det er slitsomt. Gidder de ikke å lytte til jeg har sagt det jeg vil, er det bedre å ikke si noe og heller trekker seg unna.

Anonymous poster hash: 17ae3...be5

[morsan]

Umulig å si for en som ikke er tilstede om det er utidige avbrytelser med meningsløst pjatt eller om det er gode forsøk på å få til en god samtale der alle tilstedeværende kan gi sitt besyv med det som det samtales om istedenfor at det er pompøs enetale fra en som bare vil snakke om seg og sitt.

Merk ordet sam-tale. I grunnen ganske fint.

[AnonymBruker]

Umulig å si for en som ikke er tilstede om det er utidige avbrytelser med meningsløst pjatt eller om det er gode forsøk på å få til en god samtale der alle tilstedeværende kan gi sitt besyv med det som det samtales om istedenfor at det er pompøs enetale fra en som bare vil snakke om seg og sitt.

Merk ordet sam-tale. I grunnen ganske fint.

 

Akkurat det der argumentet med lang enetale, er noe jeg har fått høre selv om setningene mine bare har vært to eller tre. De gidder ikke å vente. Ordet pompøs har jeg ikke hørt i den sammenheng. Hvis ordet samtale skal bety overlappene ordveksling, kunne jeg like godt holdt munn for da blir jeg ikke lyttet til likevel.

Anonymous poster hash: 17ae3...be5

[tonie]

Jeg synes også mange kvinner prater for mye. Det er fint med damer som er gode til å skape flyt i samtaler og trivelig stemning, og mange er flinke til å dra med de som ikke er så sosialt dyktige, men så er det også mange som med fordel kunne latt munnen hvile av og til. Det virker som mange kvinner er livredde for stillhet og gjerne fyller på med rent kakkel i den tro at alt er bedre enn noen minutter uten lyd.

 

Det er en typisk kvinneting det der med å oppdra og fortelle andre hvordan ting skal gjøres. Det er kanskje noe vi har i genene, men det å gjøre ting riktig er så veldig viktig for mange. Hadde de bare holdt seg til å gjøre ting riktig hadde det vært greit nok, men det er kanskje ikke noe stas å gjøre alt riktig og perfekt hvis ikke de som gjør ting feil blir gjort oppmerksomme på at det finnes en bedre måte og en kvinneelite som er oppdatert på det siste som har skjønt det? Jeg har det litt i meg jeg også, men jeg greier for det meste å holde den riktige måten for meg selv hvis ikke folk ber om hjelp:)

[Bookworm]

Kjærringslarving har jeg ingenting til overs for... jeg hater sladder, som hun sa og den sa og den gjorde og de mente at... 

 

Jeg blåser i det, jeg blåser stort sett i hva andre mennesker gjør og mener og synes og jeg kan ikke forstå hvorfor alle skal ha en mening om alle andre, hvis man ikke blir direkte spurt av den det gjelder. 

[Kayia]

*Host*, kan ikke dy meg, men trekker på smilebåndet over at tråden sålangt formidler meninger om denne damen som mente noe, samtidig som man legger til at man selv ikke liker å mene om andre...

[Gjest Xtra]

*Host*, kan ikke dy meg, men trekker på smilebåndet over at tråden sålangt formidler meninger om denne damen som mente noe, samtidig som man legger til at man selv ikke liker å mene om andre...

Hehe, tenkte akkurat det samme

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter.: -) jeg kan mene noe om andre men det holder jeg for meg selv. Eller tar det opp her. :-)

Men jeg kommenterer ikke hva andre gjør foran dem eller noen kjente

Men en plass må jeg lufte litt og da er det fint å ha denne plass: -)

Anonymous poster hash: c1d0d...4db

[DexterMorgan]

Kvinnfolk er non rare dyr

[Bookworm]

 

*Host*, kan ikke dy meg, men trekker på smilebåndet over at tråden sålangt formidler meninger om denne damen som mente noe, samtidig som man legger til at man selv ikke liker å mene om andre...

 

Da leser du annerledes enn meg, jeg leser kommentarene som en mening om slarving generelt, selv om trådstarter tok opp en konkret hendelse... For oss som ikke kjenner dama blir dette et tenkt case, sladder og slarving er sånne "små-steder-alle-vet-om-alle"-snakk....

[AnonymBruker]

Jeg er med i en kvinnegruppe. Overrasket over hvor mye snakk det er om hvordan hus ser ut på utsiden, og forskjellig. Det er jo bare fasade. Tror jeg er sensitiv på baksnakking. Det overrasker meg også at det er de som jobber med mennesker som tilsynelatende baksnakker mest. De burde jo kanskje mest skjønne at alt er ikke like enkelt i livet. Det er synd vi er blitt et så perfekt samfunn, der streben på det perfekte er det viktigste i stedenfor omtanke for andre. 

Anonymous poster hash: 48969...e3b

[AnonymBruker]

I denne situasjonen var det jo ikke akkurat baksnakking når hun dem snakket om satt der.

Men var unødvendig å kommentere at sånn hadde vi ikke gjort det i den situasjonen. For vi gjør sånn og sånn og bla bla bla bla............

Anonymous poster hash: c1d0d...4db

[AnonymBruker]

Kvinnfolk er non rare dyr

 

Det var også en måte å se det på. De har sine spesielle måter å ta tilværelsen på. F.eks. på badet har de flere titalls (nei, ingen overdrivelse!) flasker og tuber med oljer, salver, kremer, shampooer, parfymer og andre merkelige gugglemeier som du ikke aner hva er. Jeg har to par sko og et par gummistøvler. Hun har så mye fottøy at jeg ikke orker å telle alt. Jeg har tøyet mitt i et lite garderobeskap. Hun har et garderoberom.

 

For dem dreier nesten alt dreier seg om emosjoner og en navlebeskuelse av den private sfære for dem - klær, sko, hatter, interiør, veggfarger, stueplanter, gardiner, naboer og graviditeter. Var det en liten bagatell som gikk feil, får man en rad skipslaster med klaging og syting på hvilket emosjonelt kaos den uønskede hendelsen hadde. Skal man da prøve å trøste og få gnagsår i ørene?

 

Der du får sagt 10 ord, får hun sagt minst 200, og har du gitt opp å høre etter, fortsetter hun å snakke med seg selv. Hvis du deler hus med ei som er snakkesalig, kan du klø deg på at de deler noe dine fortrolige samtaler med henne til venninner, også det som skjer på soverommet. Alt skal sammenlignes, også det som skjer på horisontalen, om de er fornøyd, om gubben er for krevende osv.

Anonymous poster hash: 17ae3...be5

[Magda]

Kjenner jeg blir sliten av eksempelet ditt, det der er så typisk (noen av) oss kjerringer. Jeg orker ikke plapring, baksnakking og gnaging. :-)

 

Godt gjort av mammaen å forholde seg rolig.

 

Det som irriterer meg MEST, når vi er inne på slikt, er folk som helst vil snakke, men ikke lytte. De starter *hver eneste* setning med ordet "jeg", og gir ingen respons på det den andre sier annet enn kanskje et "ok" eller et "mm-m". Og/eller lange utgreiinger om deres venner/slektninger/bekjente som jeg ikke vet hvem er, men som de benevner ved navn.

 

Nå er jeg en introvert som liker å lytte og sette meg inn i hva den andre sier, jeg stiller spørsmål og er interessert. Så jeg tiltrekker meg kanskje den type prat, siden jeg ikke så ofte avbryter eller fokuserer på meg selv. Men jeg tror også at folk oftest vil ha type prat jeg beskriver over - de vil sitte og snakke om seg selv til hverandre, annenhver gang setninger om "jeg", det er det samme om jeg hører to ungjenter snakke sammen på bussen eller to gamle damer. De snakker annenhver gang om seg selv, "jeg, jeg, jeg". 

 

Jaja, folk er folk ;-)

[Loft]

Nå er jeg en introvert som liker å lytte og sette meg inn i hva den andre sier, jeg stiller spørsmål og er interessert. Så jeg tiltrekker meg kanskje den type prat, siden jeg ikke så ofte avbryter eller fokuserer på meg selv. Men jeg tror også at folk oftest vil ha type prat jeg beskriver over - de vil sitte og snakke om seg selv til hverandre, annenhver gang setninger om "jeg", det er det samme om jeg hører to ungjenter snakke sammen på bussen eller to gamle damer. De snakker annenhver gang om seg selv, "jeg, jeg, jeg". 

 

Jaja, folk er folk ;-)

 

Det med å snakke sånn annenhver gang og bytte "jegsynspunkt" opplever jeg handler mye, ihvertfall for min del, om å finne noe felles eller finne ulikhether. Hvordan er du eller tenker du i forhold til dette temaet? For meg handler det om å bli bedre kjent, finne eller bekrefte ett slags fellesskap.

 

Selv om setningen gjerne begynner med "jeg", ligger det i samtaleformen en forventing om at den andre følger opp, og på den måten utveksler man erfaringer og synspunkter og sørger for at samtalen glir lett og nettopp går begge veier. Jeg lærer om den andre, og får ett annet perspektiv enn mitt eget på temaet, og kanskje tenker jeg litt nytt når jeg går derifra.

 

Jeg synes ikke dette passer seg alltid, men ganske så ofte.

[Magda]

Det med å snakke sånn annenhver gang og bytte "jegsynspunkt" opplever jeg handler mye, ihvertfall for min del, om å finne noe felles eller finne ulikhether. Hvordan er du eller tenker du i forhold til dette temaet? For meg handler det om å bli bedre kjent, finne eller bekrefte ett slags fellesskap.

 

Selv om setningen gjerne begynner med "jeg", ligger det i samtaleformen en forventing om at den andre følger opp, og på den måten utveksler man erfaringer og synspunkter og sørger for at samtalen glir lett og nettopp går begge veier. Jeg lærer om den andre, og får ett annet perspektiv enn mitt eget på temaet, og kanskje tenker jeg litt nytt når jeg går derifra.

 

Jeg synes ikke dette passer seg alltid, men ganske så ofte.

Ja, jeg innser at jeg er kraftig i mindretall. :-) Som du ser av min første setning så responderer jeg direkte på det du sier, samtidig som jeg gir en opplysning om meg selv. Som regel responderer ikke folk på den andre før de forteller videre om seg og sitt, så det blir å snakke "ved siden av hverandre" i mine ører. Men igjen, de fleste vil visst ha det slik. Hver sin smak.

[Loft]

Ja, jeg innser at jeg er kraftig i mindretall. :-) Som du ser av min første setning så responderer jeg direkte på det du sier, samtidig som jeg gir en opplysning om meg selv. Som regel responderer ikke folk på den andre før de forteller videre om seg og sitt, så det blir å snakke "ved siden av hverandre" i mine ører. Men igjen, de fleste vil visst ha det slik. Hver sin smak.

 

Hehe, noen ganger er det det deilig det også, synes jeg, å bare la folk plapre i vei om sitt, uten at det tilsynelatende spiller noen rolle om jeg egentlig engasjerer meg. Men, det blir jo ikke så samtale av det da.

[Lillemus]

Hehe, noen ganger er det det deilig det også, synes jeg, å bare la folk plapre i vei om sitt, uten at det tilsynelatende spiller noen rolle om jeg egentlig engasjerer meg. Men, det blir jo ikke så samtale av det da.

Enig. Bare dytte inn et "ja", "sier du det?" eller "Mmmm..." innimellom.