Mentalt sliten

[modenmor]

Jeg er en kvinne på 48 år.Har vært i et forhold i 3 år og vært samboere det siste året.

Han er verdens snilleste mann som skjemmer meg bort på alle måter han kan komme på, og mine barn som jeg hadde fra før, liker ham svært godt.

Så er det slik at han har en måte å reagere på som er veldig skremmende for barna og meg. Han er veldig oppfarende og hissig for den minste ting.

I grunnen har han vært slik siden jeg ble kjent med ham, og jeg tenkte det var noe han ville få roet ned etterhvert.

Lang historie kort, han tidligere ekteskap som varte i 27 år var alt annet enn godt, og han sliter fremdeles med hennes ondskap.

Dette er nok en medvirkende årsak til hans adferdsmønster.

Vi har vært til en samtale på familivernkontoret og han skal tilbake alene for han har skjønt at han trenger hjelp.

De siste månedene har vi kranglet over de minste ting, og jeg ergrer meg over alt han gjør.Vanligvis er jeg en tålmodig sjel, men nå er jeg så slien, og har innsett at jeg ikke vil fortsette dette forholdet lenger.

Ved en tidligere anledning har jeg prøvd å sagt dette, men det hele endte med at jeg sa vi skulle prøve litt lenger.

Nå er vi i en flyttesituasjon, og må ærlig si at jeg ikke vil ha ham med på dette.

Barna mine har hatt det tøft også, mentalt, på grunn av hans utbrudd og mangel på selvkontroll.

Hvordan  i alle dager skal jeg klare å bryte av dette forholdet og hvordan skal jeg få han til å se at dette ikker fungerer mer? Jeg elsker ham ikke lenger og jeg orker knapt å være i hus med ham i det hele tatt slik det er nå.

Han er egenlig bosatt i Belgia, og har ikke registrert flytting til Norge på annet grunnlag enn sesongarbeider, og han hus der nede. Han vil absolutt ikke tilbake til Belgia, og han bruker alle knep for å få meg til å ha dårlig samvittighet..

Hva bør jeg gjøre? Vet snart ikke hvor jeg skal snu meg.

 

[RubenNaess]

Forstår dette er vanskelig.. det beste du kan gjøre er å gjøre det slutt (etter min mening), da slipper du alt det her og det kommer til å være tøft de første månedene ja - men sånn er det. Beklager kort svar men har vel ikke mer å si om dette

[Gjest gjesteleser]

Gjør som med ungene: si klart fra at han ikke blir en del av familien når dere flytter inn i ny bolig. Sånn er det bare, ferdig med det. Ikke begynn å komme med forklaringer eller la ham prøve å argumentere, bare fasthold at dette har du bestemt. Når det er tøft for deg å holde fast på beslutningen, tenk på at du gjør dette for barna dine like mye som for deg selv. De trenger deg, de trenger en stabil hverdag.

[2345]

 

Jeg er en kvinne på 48 år.Har vært i et forhold i 3 år og vært samboere det siste året.

Han er verdens snilleste mann som skjemmer meg bort på alle måter han kan komme på, og mine barn som jeg hadde fra før, liker ham svært godt.

Så er det slik at han har en måte å reagere på som er veldig skremmende for barna og meg. Han er veldig oppfarende og hissig for den minste ting.

I grunnen har han vært slik siden jeg ble kjent med ham, og jeg tenkte det var noe han ville få roet ned etterhvert.

Lang historie kort, han tidligere ekteskap som varte i 27 år var alt annet enn godt, og han sliter fremdeles med hennes ondskap.

Dette er nok en medvirkende årsak til hans adferdsmønster.

Vi har vært til en samtale på familivernkontoret og han skal tilbake alene for han har skjønt at han trenger hjelp.

De siste månedene har vi kranglet over de minste ting, og jeg ergrer meg over alt han gjør.Vanligvis er jeg en tålmodig sjel, men nå er jeg så slien, og har innsett at jeg ikke vil fortsette dette forholdet lenger.

Ved en tidligere anledning har jeg prøvd å sagt dette, men det hele endte med at jeg sa vi skulle prøve litt lenger.

Nå er vi i en flyttesituasjon, og må ærlig si at jeg ikke vil ha ham med på dette.

Barna mine har hatt det tøft også, mentalt, på grunn av hans utbrudd og mangel på selvkontroll.

Hvordan  i alle dager skal jeg klare å bryte av dette forholdet og hvordan skal jeg få han til å se at dette ikker fungerer mer? Jeg elsker ham ikke lenger og jeg orker knapt å være i hus med ham i det hele tatt slik det er nå.

Han er egenlig bosatt i Belgia, og har ikke registrert flytting til Norge på annet grunnlag enn sesongarbeider, og han hus der nede. Han vil absolutt ikke tilbake til Belgia, og han bruker alle knep for å få meg til å ha dårlig samvittighet..

Hva bør jeg gjøre? Vet snart ikke hvor jeg skal snu meg.

 

Jeg er faktisk i samme situasjon. Vi har en sønn ilag som snakker språket til pappaen. Vi er i flyttesituasjon og jeg vet ikke om det beste er å kutte før han blir med på flyttelasset. JEg orker ikke å leve hele livet med å høre på alt det negative fra hans side. Men føler også at jeg bør ha han med for sønnen vårs skyld som han lærer mye av og i tillegg snakker ene språket hans. Skikkelig vanskelig situasjon.

[Lillemus]

 

Jeg elsker ham ikke lenger og jeg orker knapt å være i hus med ham i det hele tatt slik det er nå.

Han er egenlig bosatt i Belgia, og har ikke registrert flytting til Norge på annet grunnlag enn sesongarbeider, og han hus der nede. Han vil absolutt ikke tilbake til Belgia, og han bruker alle knep for å få meg til å ha dårlig samvittighet..

Hva bør jeg gjøre? Vet snart ikke hvor jeg skal snu meg.

 

At han ikke vil tilbake til Belgia er ikke ditt problem. Gjør det klinkende klart for ham at NÅ er  det slutt, at ingenting han sier kan forandre på det, han har forspilt de sjansene han har fått, du orker ikke mer. Ikke la ham snakke deg trill rundt, om han prøver på det så gå ut av rommet om det er eneste mulighet. Ikke under noen omstendighet gi ham nøkkel til din nye bopel.

 

Om du er redd han kan utagere fysisk er det kanskje lurt å ha med seg noen som kan gå mellom når du skal si til ham at det er over for godt? En mental støtte kan kanskje uansett være god å ha med seg. Lykke til. *klem*

[Gjest Xtra]

Du tenker at dere skal bli enige om at det beste er at det blir slutt. Tror du må fri deg fra denne tanken, og gjøre det slutt på eget initiativ. Ikke inviter til dialog og diskusjon, bare si at du har komme til at det er det beste.

Tror jeg...

[-På Dol av og til]

 

Jeg er en kvinne på 48 år.Har vært i et forhold i 3 år og vært samboere det siste året.

Han er verdens snilleste mann som skjemmer meg bort på alle måter han kan komme på, og mine barn som jeg hadde fra før, liker ham svært godt.

Så er det slik at han har en måte å reagere på som er veldig skremmende for barna og meg. Han er veldig oppfarende og hissig for den minste ting.

I grunnen har han vært slik siden jeg ble kjent med ham, og jeg tenkte det var noe han ville få roet ned etterhvert.

Lang historie kort, han tidligere ekteskap som varte i 27 år var alt annet enn godt, og han sliter fremdeles med hennes ondskap.

Dette er nok en medvirkende årsak til hans adferdsmønster.

Vi har vært til en samtale på familivernkontoret og han skal tilbake alene for han har skjønt at han trenger hjelp.

De siste månedene har vi kranglet over de minste ting, og jeg ergrer meg over alt han gjør.Vanligvis er jeg en tålmodig sjel, men nå er jeg så slien, og har innsett at jeg ikke vil fortsette dette forholdet lenger.

Ved en tidligere anledning har jeg prøvd å sagt dette, men det hele endte med at jeg sa vi skulle prøve litt lenger.

Nå er vi i en flyttesituasjon, og må ærlig si at jeg ikke vil ha ham med på dette.

Barna mine har hatt det tøft også, mentalt, på grunn av hans utbrudd og mangel på selvkontroll.

Hvordan  i alle dager skal jeg klare å bryte av dette forholdet og hvordan skal jeg få han til å se at dette ikker fungerer mer? Jeg elsker ham ikke lenger og jeg orker knapt å være i hus med ham i det hele tatt slik det er nå.

Han er egenlig bosatt i Belgia, og har ikke registrert flytting til Norge på annet grunnlag enn sesongarbeider, og han hus der nede. Han vil absolutt ikke tilbake til Belgia, og han bruker alle knep for å få meg til å ha dårlig samvittighet..

Hva bør jeg gjøre? Vet snart ikke hvor jeg skal snu meg.

 

Og denne mannen er barna dine svært glad i??

[laban]

Hovedinnlegget er snart fire måneder gammelt, så det er grunn til å tro at flytteprosessen er avsluttet nå.  Kanskje forholdet også.

[Gjest Xtra]

Hovedinnlegget er snart fire måneder gammelt, så det er grunn til å tro at flytteprosessen er avsluttet nå.  Kanskje forholdet også.

Ja, slutter aldri å undre meg over hvordan folk plukker opp og svarer i gamle tråder. De er jo ikke så lett tilgjengelige. Noen ganger gjøres det som ren trolling, andre ganger i reklameøyemed, men her tror jeg svaret var reelt og godt ment.