Gå til innhold

6 ting du aldri skal si til noen med depresjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke med deprimerte, og for hver slik artikkel jeg leser blir det enda litt mer vanskelig, for det er så lett å trå feil. Jeg må innrømme at jeg ofte unngår å snakke om det selv om det er veldig fokus på å snakke om psykiske problemer for tida. Jeg vet ikke hva det er trygt å si, så jeg sier minst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva det er trygt å si, så jeg sier minst mulig.

 

Standarden er vel en av disse:

 

1. åh Gud, stakkars deg, såklart du må hvile

2. fy søren se til å skjerp deg, ikke snylte på oss som sliter rævva av oss

 

Hvordan jeg ønsker å bli behandlet: ikke ha noen meninger om meg og hva jeg gjør, men kom gjerne med tilbud om ting jeg kan være med på. Og jeg vil gjerne ha en samtale om de nye solcellepanelene som er utviklet som er helt gjennomsiktige.

 

(Nå er ikke jeg deprimert da, men jeg har vært det, og det samme gjelder vel hva det nå enn måtte være.)

Endret av Health Freak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden er vel en av disse:

 

1. åh Gud, stakkars deg, såklart du må hvile

2. fy søren se til å skjerp deg, ikke snylte på oss som sliter rævva av oss

 

Hvordan jeg ønsker å bli behandlet: ikke ha noen meninger om meg og hva jeg gjør, men kom gjerne med tilbud om ting jeg kan være med på. Og jeg vil gjerne ha en samtale om de nye solcellepanelene som er utviklet som er helt gjennomsiktige.

 

(Nå er ikke jeg deprimert da, men jeg har vært det, og det samme gjelder vel hva det nå enn måtte være.)

Hvis de fleste er som deg gjør jeg mer riktig enn jeg trodde. Det var godt å høre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de fleste er som deg gjør jeg mer riktig enn jeg trodde. Det var godt å høre:)

 

Merk at jeg sa "ikke ha noen mening", så selv om jeg gjør masse idiotiske ting så er det fint at andre ikke påpeker det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke med deprimerte, og for hver slik artikkel jeg leser blir det enda litt mer vanskelig, for det er så lett å trå feil. Jeg må innrømme at jeg ofte unngår å snakke om det selv om det er veldig fokus på å snakke om psykiske problemer for tida. Jeg vet ikke hva det er trygt å si, så jeg sier minst mulig.

Vi er alle forskjellige, og det er forskjell på alvorlighetgraden av depresjon.  

 

Når jeg hadde den ene depresjonen som strakk seg over en halvt års periode isolerte jeg meg.  Jeg klarte å komme meg på jobb, men ellers lå jeg for det meste i sengen følte meg helt tom eller gråt.

 

Normalt er jeg veldig sosial, så selv om jeg isolerte meg så ringte vennene mine for å komme på besøk.  Jeg klarte å komme meg opp av sengen, koke kaffe og lage til mat.  Men så lenge besøket varte så var jeg for det meste veldig tung og hadde vanskelig for å prate lett om ting.  Jeg prøvde, men det var ikke vanskelig for de andre å merke at jeg var nokså deprimert i den perioden.

 

Vi har snakket om det etterpå, og de sier det var veldig vanskelig for de visste ikke hva de skulle si eller gjøre for å hjelpe meg.  Men bare det at de kom, de viste at de brydde seg, hadde veldig mye å si for meg. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg har så gode venner som klarte å vise det selv om det ikke kan ha vært lett å være sammen med meg på den tiden. 

 

Og bare for å ta med det nå når jeg angrer på at jeg begynte med medisiner, så var dette før jeg gikk til lege og fikk medisiner.  Jeg lovet meg selv etter den depresjonen, at ble jeg like syk igjen så skulle jeg gå og få hjelp.

Endret av eller
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ingen spesiell mening om hva man ikke bør si - vanlig folkeskikk og sunn fornuft holder lenge.

 

Da jeg ble deprimert sa/gjorde alle det rette:

 

Fastlegen viste forståelse. Bestilte time hos psykolog, ga meg tilbud om Cipralex og sykmeldte meg. Han kalte meg også inn til en ny time bare noen dager etter for oppfølging.

 

Sjefen ringte og var omsorgsfull - sa at jeg skulle ta den tiden jeg trengte på å bli frisk, og da jeg følte meg klar for å jobbe var det åpent for deltid/spesiell ordning hvis jeg trengte det.

 

Kjæresten tok meg med ut på gåturer, de første dagene holdt han meg i armen mens vi gikk en runde rundt huset - det var alt jeg klarte.  Han kom hjem fra jobb i lunsjen for å se at jeg hadde stått opp, og så spiste vi sammen. Han gjentok om og om igjen at jeg kom til å bli bra igjen. Helt sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfør deg normalt. Ikke vær nedlatende. Og for all del, ikke be vedkommene om å ta seg sammen.

Anonymous poster hash: 82a33...2d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke med deprimerte, og for hver slik artikkel jeg leser blir det enda litt mer vanskelig, for det er så lett å trå feil. Jeg må innrømme at jeg ofte unngår å snakke om det selv om det er veldig fokus på å snakke om psykiske problemer for tida. Jeg vet ikke hva det er trygt å si, så jeg sier minst mulig.

 

Jeg håper du i fremtiden velger å overse slike artikler og følger det sunne vettet du er rikelig utrustet med. 

Jeg synes alltid det er trist når oppegående mennesker velger å unngå samtaler om psykiatri fordi de er redd for å trå feil. Prat, og prat på din måte. Det finnes ingen mal, ingen oppskriftsbok på hvordan møte et menneske med depresjon, eller kreft, eller diabetes, vi er alle ulike. Det handler svært lite om hva man sier og langt mer om hvordan man sier det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er irriterende når folk spør om personlige ting som hva jeg føler og hvorfor det, hvorfor datt. Jeg bare unnviker å snakke om slikt jeg ikke har noen interesse av å prate om.

Skjønner egentlig ikke hvorfor noen som helst ønsker spørsmål om sine psykiske problemer...

Så for min del skal folk snakke om annet. Som bærekraftig energi, hva virus er, masseovervåkningen og været.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er irriterende når folk spør om personlige ting som hva jeg føler og hvorfor det, hvorfor datt. Jeg bare unnviker å snakke om slikt jeg ikke har noen interesse av å prate om.

Skjønner egentlig ikke hvorfor noen som helst ønsker spørsmål om sine psykiske problemer...

Så for min del skal folk snakke om annet. Som bærekraftig energi, hva virus er, masseovervåkningen og været.

Av dette er været det eneste folk pjatter om. Ellers elsker folk å pjatte om kjendiser, de nyeste appene, tv og seg selv. Foretrekker fred og ro, god musikk eller en bok.

Anonymous poster hash: 82a33...2d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Av dette er været det eneste folk pjatter om. Ellers elsker folk å pjatte om kjendiser, de nyeste appene, tv og seg selv. Foretrekker fred og ro, god musikk eller en bok.

Anonymous poster hash: 82a33...2d8

En sjelden gang kommer jeg over en person som vet mye kult, og liker å prate om det. Da tapper jeg vedkommende for kunnskap. Begge syns det er gøy.

Syns sosialt samvær skulle gått mer ut på å lære ting av hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du i fremtiden velger å overse slike artikler og følger det sunne vettet du er rikelig utrustet med. 

Jeg synes alltid det er trist når oppegående mennesker velger å unngå samtaler om psykiatri fordi de er redd for å trå feil. Prat, og prat på din måte. Det finnes ingen mal, ingen oppskriftsbok på hvordan møte et menneske med depresjon, eller kreft, eller diabetes, vi er alle ulike. Det handler svært lite om hva man sier og langt mer om hvordan man sier det. 

 

Jeg håper at mange tenker på din måte, også mennesker som sliter med sykdom. Jeg synes som tonie at det er svært vanskelig å vite hva en kan si og ikke si, og jeg er ofte redd for å trå feil. Men det er kanskje verre ikke å forsøke å snakke om sykdommen, enn å si noe litt galt? Jeg forsøker å vise sympati og medfølelse, men det kan hende jeg bruker uriktige ord av og til. Takk for kloke ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sjelden gang kommer jeg over en person som vet mye kult, og liker å prate om det. Da tapper jeg vedkommende for kunnskap. Begge syns det er gøy.Syns sosialt samvær skulle gått mer ut på å lære ting av hverandre...

Det er bra å ha gode venner.

Anonymous poster hash: 274e1...5f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra å ha gode venner.

Anonymous poster hash: 274e1...5f4

Det er det nok. Jeg har ingen venner. Men når man bare er ute etter å få andre til å snakke om noe de kan mye om, så trenger du ikke være venn... mange eeelsker å lære bort ting. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det nok. Jeg har ingen venner. Men når man bare er ute etter å få andre til å snakke om noe de kan mye om, så trenger du ikke være venn... mange eeelsker å lære bort ting. :-)

Hvor finner du disse?

Anonymous poster hash: 274e1...5f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner du disse?

Anonymous poster hash: 274e1...5f4

Det er folk jeg er i slekt med, og noen ganger er de sammen med andre folk igjen, som jeg kan spørre.

Ja, jeg er heldig sånn sett, antar jeg. Er ikke alle som har slekta i behold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...