Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 (endret) .. Og aner ikke om jeg er det, men blitt så engstelig, overskuddsløs og tafatt. Å bytte fastlege er et megatiltak.. Og synes det er utrolig ekkelt å famle i blinde etter en. Ga bare opp. Vedk jeg har jobber visst kun en Mnd av gangen.. Ble anbefalt å skaffe en annen Ringt dps sentralbord i dag og bedt min gamle psykolog kontakte meg el at de gir meg time. Er redd for fremtiden og det mest fristende er å dra dyna over hodet. Fortrenge min angst , men ikke lett - folk over alt. I glede over at jeg fikk jobb ( dog en vikarjobb) fortalt omgivelsene at jeg skulle starte opp igjen. Masse positiv respons, og sikkert glade på min familiens vegne.. Jeg har sagt jeg ville prøve og var motivert. Nå rakner dette motet for hver dag som går. Det kjennes dsom jeg ikke vil klare det og har ikke ork til å kjempe. Tenker andre synes jeg er håpløs og at de synes synd i min familie. Skal jeg , om dps , ringer bare la de få fråtse i alle mine tentative diagnoser ?(var jo sååå underdiagnostisert, hjelp!!!). Jeg lurer på om jeg bare må la dem gjøre det for jeg klarer ikke presset om å fungere normalt og forventet ( angsten spiser meg og katastrofetanker på offensiven) . Jeg tenker det verste vil skje., at jeg starter i jobben fordi jeg kjenner jeg må og at det så går til hel.. Vet ikke om jeg tåler et jobbnederlag til. Må beskytte meg fra å bli sett ned på . Bli omtalt som mislykket , innadvent og nervøs Er disse arbeidsavkllaringsspengene noe jeg bør satse på..? Kombineres de med jobb administrert av nav? Føler meg uvel. Lurer på om dps synes jeg er heselig. Barna vil ha ferie m masse slektninger , jeg har sagt ja ( setter de foran meg, men jeg fryktet jeg må melde pass. Orker ikke møte alle som synes jeg er en stor skuffelse og et vrak vanskelig å omgås). Tenker av og til de hadde hatt det bedre uten meg.. Endret 16. september 2014 av En namnlaus 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Hvorfor er du så redd diagnoser? Det er vel mest et hjelpemiddel for å finne ut hva som kan være best behandling for deg. Så har også diagnose mye å bety hvis du trenger støtte og hjelp fra NAV. Uansett hvilke diagnose de kommer frem til, så er du fremdeles den samme som du er. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Du ER psyk. Det er voksent å akseptere virkeligheten.Når en er syk, bør en la seg behandle. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Håper jeg er så psyk at jeg " får lov" å gjemme meg- makter ikke dette presset. Men så skuffet og ulykkelig over å ikke kunne bestemme over meg selv- tror angsten har tatt overhånd. Ser for meg blikket til psykologen når jeg nå kryper til korset, men er jo knust likevel.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
XbellaX Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 .. Og aner ikke om jeg er det, men blitt så engstelig, overskuddsløs og tafatt. Å bytte fastlege er et megatiltak.. Og synes det er utrolig ekkelt å famle i blinde etter en. Ga bare opp. Vedk jeg har jobber visst kun en Mnd av gangen.. Ble anbefalt å skaffe en annen Ringt dps sentralbord i dag og bedt min gamle psykolog kontakte meg el at de gir meg time. Er redd for fremtiden og det mest fristende er å dra dyna over hodet. Fortrenge min angst , men ikke lett - folk over alt. I glede over at jeg fikk jobb ( dog en vikarjobb) fortalt omgivelsene at jeg skulle starte opp igjen. Masse positiv respons, og sikkert glade på min familiens vegne.. Jeg har sagt jeg ville prøve og var motivert. Nå rakner dette motet for hver dag som går. Det kjennes dsom jeg ikke vil klare det og har ikke ork til å kjempe. Tenker andre synes jeg er håpløs og at de synes synd i min familie. Skal jeg , om dps , ringer bare la de få fråtse i alle mine tentative diagnoser ?(var jo sååå underdiagnostisert, hjelp!!!). Jeg lurer på om jeg bare må la dem gjøre det for jeg klarer ikke presset om å fungere normalt og forventet ( angsten spiser meg og katastrofetanker på offensiven) . Jeg tenker det verste vil skje., at jeg starter i jobben fordi jeg kjenner jeg må og at det så går til hel.. Vet ikke om jeg tåler et jobbnederlag til. Må beskytte meg fra å bli sett ned på . Bli omtalt som mislykket , innadvent og nervøs Er disse arbeidsavkllaringsspengene noe jeg bør satse på..? Kombineres de med jobb administrert av nav? Føler meg uvel. Lurer på om dps synes jeg er heselig. Barna vil ha ferie m masse slektninger , jeg har sagt ja ( setter de foran meg, men jeg fryktet jeg må melde pass. Orker ikke møte alle som synes jeg er en stor skuffelse og et vrak vanskelig å omgås). Tenker av og til de hadde hatt det bedre uten meg.. Selvfølgelig er du psyk. Å velge terapi når man er syk er tegn på modenhet, DA viser du at du ønsker å bli bedre/friskere enn du er. Hva mener du er alternativet, har du et bedre forslag enn å la seg behandle? Fortsette slik du har gjort har ikke ført deg noe annet sted enn lenger ned i hengemyra, dessverre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Selvfølgelig er du psyk. Å velge terapi når man er syk er tegn på modenhet, DA viser du at du ønsker å bli bedre/friskere enn du er. Hva mener du er alternativet, har du et bedre forslag enn å la seg behandle? Fortsette slik du har gjort har ikke ført deg noe annet sted enn lenger ned i hengemyra, dessverre. jeg tror og jeg er verre, redd dps tror jeg overdriver ( som mange tror). De har sagt jeg skulle få mer behandling men ikke når. Vet ikke om tlf i dag hjalp.Virker ikke nødvendigvis psyk, men nervene er i helspenn når de ikke bør være det. Svært skuffet over alt de ødelegger . Blir bedt på ting ( eks en boklansering). Jeg måtte flykte etter 15 minutt.. Nå et foreldremøte , redd noen skal spørre hva jeg driver med om dagen. Lurer på om noen tror jeg er lat og karakterløs.. Har egentlig mange verdier og idealer et sted langt der bak. Nå har jeg også flyktet fra stua og ut på soverommet, vil være i fred...(( 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Health Freak Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Er du redd for diagnose fordi du tenker at du vil bli erklært "uskikket" på noe vis? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Jepp- vil ikke utdype dette mer her. Sagt nok , det sårer andre med samme diagnostikk at jeg ikke vil bli diagnostisert slik og sånn.. Vil ikke bli sett på som hensynsløs og slem, er ikke det - men strekker ikke til:(( 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
XbellaX Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 jeg tror og jeg er verre, redd dps tror jeg overdriver ( som mange tror). De har sagt jeg skulle få mer behandling men ikke når. Vet ikke om tlf i dag hjalp.Virker ikke nødvendigvis psyk, men nervene er i helspenn når de ikke bør være det. Svært skuffet over alt de ødelegger . Blir bedt på ting ( eks en boklansering). Jeg måtte flykte etter 15 minutt.. Nå et foreldremøte , redd noen skal spørre hva jeg driver med om dagen. Lurer på om noen tror jeg er lat og karakterløs.. Har egentlig mange verdier og idealer et sted langt der bak. Nå har jeg også flyktet fra stua og ut på soverommet, vil være i fred... (( Har du ringt? Flott jobbet, nå viser du innsats! "Vil ikke bli sett på som hensynsløs og slem, er ikke det - men strekker ikke til:((" Hensynsløs har du vært i veldig lang tid, det er ikke noe som kun tilhører visse diagnoser. Om du ønsker å forandre dette fortsetter du i det gode sporet med å aktivt ta grep om livet ditt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Er jo hensynsløs når jeg unnviker mitt mamma ansvar bl a (((( vet jeg ikke har vært noen tilstedeværende mamma i det siste. Nok med " mitt"- til å spy av. Det er no rart med meg, noe dom er vanskelig å definere. Jeg er ikke meg selv.., hoppet av karusellen på en måte og har heller ikke lyst til å kjempe .. Vil bare være trygg. Ba om tidl psykolog Pga trygghet, vet ikke om det er rett. Men de avgjør, har jo tidligere bedt om en annen. Er så vinglete - vil vil ikke og vil igjen - knekt og rådløs 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
XbellaX Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Er jo hensynsløs når jeg unnviker mitt mamma ansvar bl a (((( vet jeg ikke har vært noen tilstedeværende mamma i det siste. Nok med " mitt"- til å spy av. Det er no rart med meg, noe dom er vanskelig å definere. Jeg er ikke meg selv.., hoppet av karusellen på en måte og har heller ikke lyst til å kjempe .. Vil bare være trygg. Ba om tidl psykolog Pga trygghet, vet ikke om det er rett. Men de avgjør, har jo tidligere bedt om en annen. Er så vinglete - vil vil ikke og vil igjen - knekt og rådløs Hensynsløshet er naturlig når man er syk, dessverre. Det er trist å lese hvor vondt du har det nå. Jeg håper du får respons på telefonen du tok i dag. Jeg vet hvor vanskelig det var for deg og jeg synes du gjorde en hederlig innsats, tvihold på den retningen. "Virker ikke nødvendigvis psyk, men nervene er i helspenn når de ikke bør være det.", du fremstår psyk og har gjort det i lang tid, det er helt ok (ok på den måten at det finnes hjelp). Vinglingen er helt normalt (sett i forbindelse med sykdom), du er på felgen. Hold deg fast. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Health Freak Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Jepp- vil ikke utdype dette mer her. Sagt nok , det sårer andre med samme diagnostikk at jeg ikke vil bli diagnostisert slik og sånn.. Vil ikke bli sett på som hensynsløs og slem, er ikke det - men strekker ikke til:(( Det er STORE variasjoner mellom individer med samme diagnose; det går ikke bare på alvorlighetsgrad, men også symptomsammensetning, ev. komorbiditet og sist men ikke minst personlighet. (I tilfelle du er redd for barnevernet tviler jeg sterkt på at du har noe å frykte.) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Hensynsløshet er naturlig når man er syk, dessverre. Det er trist å lese hvor vondt du har det nå. Jeg håper du får respons på telefonen du tok i dag. Jeg vet hvor vanskelig det var for deg og jeg synes du gjorde en hederlig innsats, tvihold på den retningen. "Virker ikke nødvendigvis psyk, men nervene er i helspenn når de ikke bør være det.", du fremstår psyk og har gjort det i lang tid, det er helt ok (ok på den måten at det finnes hjelp). Vinglingen er helt normalt (sett i forbindelse med sykdom), du er på felgen. Hold deg fast. du er vennlig Xbella. Jeg kjenner den..takk.! Vondt å ikke klare å være den man vil.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Det er STORE variasjoner mellom individer med samme diagnose; det går ikke bare på alvorlighetsgrad, men også symptomsammensetning, ev. komorbiditet og sist men ikke minst personlighet. (I tilfelle du er redd for barnevernet tviler jeg sterkt på at du har noe å frykte.) de frykter jeg ikke. Men har begynt å analysere mine barns personligheter .. Blir engstelig for min skjønne mellomste datter i blant.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Health Freak Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 de frykter jeg ikke. Men har begynt å analysere mine barns personligheter .. Blir engstelig for min skjønne mellomste datter i blant.. I tilfelle hun kan utvikle noe sykdom, så er det jo bare kjempebra om hun får hjelp så fort som mulig... sånn jeg ser det, i alle fall. Det skrives jo veldig mye om viktigheten av tidlig "intervensjon". 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kayia Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Vil ikke bli sett på som hensynsløs og slem, er ikke det - men strekker ikke til:(( Pr i dag har du ingen diagnose, men du strekker ikke til. Du er i tillegg ganske så hensynsløs både overfor deg selv, familien og ikke minst ungene dine. De trenger deg, men du gjør ikke det som skal til for at de skal få en bedre versjon av deg tilgjengelig. Altså: i dag, ingen diagnose men både hensynsløs og utilstrekkelig. Situasjonen er nemlig akkurat OMVENDT av det du tror. Det er først når du får en diagnose at du kan behandles, og slutte å være utilstrekkelig og hensynsløs. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Health Freak Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Vil ikke si man er hensynsløs bare man ikke vil være pasient i psykiatrien... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Vil ikke si man er hensynsløs bare man ikke vil være pasient i psykiatrien... Dersom en har vansker som normalt kan behandles med godt resultat i psykiatrien, og disse vanskene gjennom lang tid går ut over ens evne til å fungere som forelder (og arbeidstaker), så tenker jeg det er hensynsløst mot barn og familie å ikke la seg behandle. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Health Freak Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Dersom en har vansker som normalt kan behandles med godt resultat i psykiatrien, og disse vanskene gjennom lang tid går ut over ens evne til å fungere som forelder (og arbeidstaker), så tenker jeg det er hensynsløst mot barn og familie å ikke la seg behandle. Hvis det bare var enighet om dette... altså, det stemmer jo at man bør det, men for å kvalifisere for beskrivelsen hensynsløs så syns jeg det bør ligge ond vilje bak... da er det ikke bra nok når man mener psykiatrien er ute etter en, på et vis... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kayia Skrevet 16. september 2014 Del Skrevet 16. september 2014 Vil ikke si man er hensynsløs bare man ikke vil være pasient i psykiatrien... Dersom konsekvensene for en selv og de en har rundt seg er så store som i dette tilfellet er så vil jeg kalle det hensynsløst å ikke la seg behandle ja. Begrunnelsen for ikke å la seg behandle er dessuten svært tynn og basert på fordommer. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.