Hva er god krisehåndtering?

[Gjest]

Jeg tenkte på det i forbindelse med situasjonen som hww er i nå.  

 

I alvorlige ulykker blir det satt inn krise hjelp.  I tilfellet til hww er det ofte normalt å samle alle ansatte til møte.  Gå gjennom rutiner, fange opp hvordan de forskjellige reagerer, snakke om det.  

 

Jeg snakket en gang med en de ville ha med i pårørende gruppe etter en alvorlig katastrofe.  Men han ønsket ikke å være med.  Han kunne likevel ikke få sine kjære tilbake igjen, og han aksepterte at livet er slik. De mente han kom til å angre, kom til å få reaksjoner senere osv.  

 

Det viser at vi alle er forskjellige på hvordan vi reagerer på kriser.  Noen ganger har jeg inntrykk av at alle skal i samme båt.  En periode skal alle snakke om alt til båten synker.  Når de finner ut at dette var en dårlig håndtering, skal de snakke minst mulig å bare komme seg videre.  Det er her jeg tror den største feilen gjøres.  Det finnes mellomting, og hvert enkelt menneske er forskjellig.

 

I det tilfelle jeg skrev om her, så tror jeg det var det beste for han å gå videre.  Han taklet situasjonen med å akseptere at slik er livet.  En egenskap jeg misunner han.  Men i tilfellet til hww så er reaksjonene annerledes.  Og burde vel da også behandles annerledes.  I det minste burde sjefen kalt inn til møte.  Ikke for at alle skal grave seg ned i elendighet, men for å øke tryggheten og fange opp hvordan hver enkelt reagerer.  

 

Dette er to veldig forskjellige situasjoner.  Men jeg ville tro at det er hvordan du reagerer på en hendelse som avgjør hvordan den bør håndteres.

Endret 25. september 2014 av eller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noe avhengig av krisens art/alvor og den/de implisertes premorbide psyke, består god krisehåndtering av det vi kaller defusing ca to døgn etter krisen. I tiden mellom krisen og defusing er det viktig at den impliserte aktiveres og får tankene over på andre ting - helst før en sover første gang. Tetris har vært nevnt som noe som kan forsøkes :-)

Etter defusing kan det være aktuelt med noen samtaler med en klok person. Deretter bør en komme seg videre. De som ønsker å holde fast ved krisen ved stadig å snakke om den, blir oftest uføre. Jfr intervjuer med enkelte etterlatte etter Utøya.

Noe helt annet er det kravet som kommer fra mange som har vært i periferien av en krise og som også krever seg krisepsykiartrert. Dette er overflodssamfunnets perverse utvikling.

Jeg har lyst til å fortelle en historie fra Stjørdal.

Gården Ersgard ligger på sørsiden av Stjørdalelva i Lånke ikke langt fra Hell. I april 1940 kom tyskerne oppover langs elva på sørsiden. De hadde mistanke om at det fantes militær motstand på gårdene der. Fra vest skjøt de mot gården. Folket samlet seg på kjøkkenet på østenden av bygningen for best mulig å komme unne tyskernes kuler. Bonden selv kom ikke helt unna. Han fikk en tysk kule midt i skinka. Heldigvis for han var ikke PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV oppfunnet enda. Han dro til legen, fikk tatt ut kula, og en uke etter krevde våronna sin mann.

Hadde dette vært i 2012, da jeg hørte om historien, hadde han fått krisepsykiatri, innleggelse på DPS, PTSD, AAP og uføretrygd, og familien hadde enda i dag gått i gruppeterapi.

[Health Freak]

Jeg har lyst til å fortelle en historie fra Stjørdal.

Gården Ersgard ligger på sørsiden av Stjørdalelva i Lånke ikke langt fra Hell. I april 1940 kom tyskerne oppover langs elva på sørsiden. De hadde mistanke om at det fantes militær motstand på gårdene der. Fra vest skjøt de mot gården. Folket samlet seg på kjøkkenet på østenden av bygningen for best mulig å komme unne tyskernes kuler. Bonden selv kom ikke helt unna. Han fikk en tysk kule midt i skinka. Heldigvis for han var ikke PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV oppfunnet enda. Han dro til legen, fikk tatt ut kula, og en uke etter krevde våronna sin mann.

Hadde dette vært i 2012, da jeg hørte om historien, hadde han fått krisepsykiatri, innleggelse på DPS, PTSD, AAP og uføretrygd, og familien hadde enda i dag gått i gruppeterapi.

 

Hadde mer enn gjerne tatt våronna, jeg. Men nå har ikke jeg en gård, da, og heller ingen andre i slekta har en gård. Ikke har de noe annet jeg kan jobbe med, heller. Det er plenklipp hos mor, da, men det er ikke nok arbeid til adling av mannen.

 

Familien, hva er det egentlig i dag? Man kommer sammen i jula, hvor man kjøper gaver til hverandre.

 

Hadde jeg vært inder og vært syk hadde jeg sikkert kunnet hjelpe far på hans bakeri, i stedet for å tigge på gata. Jeg kunne jo knadd deig, så kunne han stekt.

 

Dette handler ikke direkte om "PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV". Det handler om en mer generell utvikling av samfunnet.

[slabbedask]

Noe avhengig av krisens art/alvor og den/de implisertes premorbide psyke, består god krisehåndtering av det vi kaller defusing ca to døgn etter krisen. I tiden mellom krisen og defusing er det viktig at den impliserte aktiveres og får tankene over på andre ting - helst før en sover første gang. Tetris har vært nevnt som noe som kan forsøkes :-)Etter defusing kan det være aktuelt med noen samtaler med en klok person. Deretter bør en komme seg videre. De som ønsker å holde fast ved krisen ved stadig å snakke om den, blir oftest uføre. Jfr intervjuer med enkelte etterlatte etter Utøya.Noe helt annet er det kravet som kommer fra mange som har vært i periferien av en krise og som også krever seg krisepsykiartrert. Dette er overflodssamfunnets perverse utvikling.Jeg har lyst til å fortelle en historie fra Stjørdal.Gården Ersgard ligger på sørsiden av Stjørdalelva i Lånke ikke langt fra Hell. I april 1940 kom tyskerne oppover langs elva på sørsiden. De hadde mistanke om at det fantes militær motstand på gårdene der. Fra vest skjøt de mot gården. Folket samlet seg på kjøkkenet på østenden av bygningen for best mulig å komme unne tyskernes kuler. Bonden selv kom ikke helt unna. Han fikk en tysk kule midt i skinka. Heldigvis for han var ikke PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV oppfunnet enda. Han dro til legen, fikk tatt ut kula, og en uke etter krevde våronna sin mann.Hadde dette vært i 2012, da jeg hørte om historien, hadde han fått krisepsykiatri, innleggelse på DPS, PTSD, AAP og uføretrygd, og familien hadde enda i dag gått i gruppeterapi.

Ja, alt var bedre under krigen uten overflodssamfunnets perverse innretninger som folketrygd, nav, aap og uføretrygd. Ikke hadde man SSRI heller, og man lobotomerte over en lav sko.

[Health Freak]

Ja, alt var bedre under krigen uten overflodssamfunnets perverse innretninger som folketrygd, nav, aap og uføretrygd. Ikke hadde man SSRI heller, og man lobotomerte over en lav sko.

Medisinrevolusjonen har ikke senket antall utenfor arbeid, heller tvert imot.

[slabbedask]

Medisinrevolusjonen har ikke senket antall utenfor arbeid, heller tvert imot.

Jeg tror nok det hadde vært langt flere utenfor arbeid uten medisiner. Og det har aldri vært en større andel av befolkningen i lønnet arbeid enn nå.

[Health Freak]

Jeg tror nok det hadde vært langt flere utenfor arbeid uten medisiner. Og det har aldri vært en større andel av befolkningen i lønnet arbeid enn nå.

Næh, for 70 år siden jobbet de aller fleste. Men la oss si jeg hjalp min far i bakeriet, da. Det var ikke nødvendig med arbeidsgiveravgift, skattekort etc.

Det er en 20% av folket i arbeidsfør alder som ikke jobber, i dag. Hvor tror du disse var for 70 år siden? Tror du samtlige bodde på fattighus eller var kriminelle?

[slabbedask]

Næh, for 70 år siden jobbet de aller fleste. Men la oss si jeg hjalp min far i bakeriet, da. Det var ikke nødvendig med arbeidsgiveravgift, skattekort etc.Det er en 20% av folket i arbeidsfør alder som ikke jobber, i dag. Hvor tror du disse var for 70 år siden? Tror du samtlige bodde på fattighus eller var kriminelle?

Hvor finnes jobber til disse 20% i dag da? Eller syntes du systemet i usa uten slike perverse sosiale goder er bedre?

[miakami]

Kanskje jeg kan bli pizzabud. Om jeg får tilbake lappen.

[Health Freak]

Hvor finnes jobber til disse 20% i dag da? Eller syntes du systemet i usa uten slike perverse sosiale goder er bedre?

De finnes ikke, det er jo det jeg sier. I gamle dager, eller i mange andre land, så vil familie/slekt tilby jobb.

[slabbedask]

De finnes ikke, det er jo det jeg sier. I gamle dager, eller i mange andre land, så vil familie/slekt tilby jobb.

Nettopp. Den tiden er forlengst over. Og jeg forstår ikke rallingen til NHD.

[Health Freak]

Nettopp. Den tiden er forlengst over. Og jeg forstår ikke rallingen til NHD.

Han er vel kritisk til hvordan det har blitt, da.

Jeg for min del hadde som sagt gjerne vært med på våronna. Da hadde jeg vært normal. Det er ikke rart det er mange ensomme i 2014...

[slabbedask]

Han er vel kritisk til hvordan det har blitt, da./q

Ja, han har jo mange ganger gitt uttrykk for at han ikke liker trygdede og andre snyltere.

Endret 26. september 2014 av slabbedask

[Health Freak]

Ja, han har jo mange ganger gitt uttrykk for at han ikke liker trygdede og andre snyltere.

 

Jeg antar det, ikke at jeg bryr meg noe om det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, han har jo mange ganger gitt uttrykk for at han ikke liker trygdede og andre snyltere.

Det er en feilslutning. Psykiske sykdommer finnes i dag som før. Noen får bedre behandling enn før, men alle greier vi ikke å hjelpe. Disse skal selvsagt ha økonomiske ytelser slik at de kan leve et tilfredsstillende liv. Dette gjelder som sagt sykdommene.

Det som bekymrer meg mye, er at det er en så stor del av befolkningen som tåler så lite ytre belastninger før de mister sin funksjon og blir sykemeldte. Dette er ikke den enkeltes feil. Dette har noe med en skummel samfunnsutvikling å gjøre der stadig flere blir tandre og sarte. Det er ikke bra.

Hvordan kunne Tyskland reise seg så raskt etter krigen og igjen bli en økonomisk stormakt? Stort sett hadde de en mengde enker og ingen krisepsykiatere.

[slabbedask]

Det er en feilslutning. Psykiske sykdommer finnes i dag som før. Noen får bedre behandling enn før, men alle greier vi ikke å hjelpe. Disse skal selvsagt ha økonomiske ytelser slik at de kan leve et tilfredsstillende liv. Dette gjelder som sagt sykdommene.Det som bekymrer meg mye, er at det er en så stor del av befolkningen som tåler så lite ytre belastninger før de mister sin funksjon og blir sykemeldte. Dette er ikke den enkeltes feil. Dette har noe med en skummel samfunnsutvikling å gjøre der stadig flere blir tandre og sarte. Det er ikke bra.Hvordan kunne Tyskland reise seg så raskt etter krigen og igjen bli en økonomisk stormakt? Stort sett hadde de en mengde enker og ingen krisepsykiatere.

Takk for god avklaring.

[cilie]

Det er en feilslutning. Psykiske sykdommer finnes i dag som før. Noen får bedre behandling enn før, men alle greier vi ikke å hjelpe. Disse skal selvsagt ha økonomiske ytelser slik at de kan leve et tilfredsstillende liv. Dette gjelder som sagt sykdommene.Det som bekymrer meg mye, er at det er en så stor del av befolkningen som tåler så lite ytre belastninger før de mister sin funksjon og blir sykemeldte. Dette er ikke den enkeltes feil. Dette har noe med en skummel samfunnsutvikling å gjøre der stadig flere blir tandre og sarte. Det er ikke bra.Hvordan kunne Tyskland reise seg så raskt etter krigen og igjen bli en økonomisk stormakt? Stort sett hadde de en mengde enker og ingen krisepsykiatere.

Har ikke dette med "generasjon prestasjon" - ingrediensene å gjøre? At vi skal lykkes på alle arenaer, stresset som aldri tar fri osv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har ikke dette med "generasjon prestasjon" - ingrediensene å gjøre? At vi skal lykkes på alle arenaer, stresset som aldri tar fri osv?

Dette er tullballeri eller myter etter min mening. Aldri har vi hatt mindre krav på oss.

[Health Freak]

Dette har noe med en skummel samfunnsutvikling å gjøre der stadig flere blir tandre og sarte. Det er ikke bra.

Det spiller ingen rolle, snart har vi maskiner til å gjøre alt for oss.

(Og det er vel nettopp derfor det har blitt slik, og.)

[DexterMorgan]

Men hvorfor blir flere tandre og sarte ?Er det fordi vi har det for bra? Og hva er løsningen ?