Gondor Skrevet 29. september 2014 Del Skrevet 29. september 2014 Jeg har aldri klart å få meg en god utdannelse. Jeg har alltid mislykkes i arbeidslivet. Mislykket ekteskap og alltid mislykkede forhold til menn. Jeg er økonomisk avhengig av foreldre og exsvigerforeldre. I et kort blaff av tro på meg selv kontaktet jeg et tidsskrift og spurte om de var interessert i en artikkel. De sa ja men jeg klarer ikke å skrive. I tillegg har jeg en skrue løs og må ha medisiner for å fungere sånn nogen lunde normalt. Festlig å være sammen med min familie hvor alle har lykkes på alle måter. Jeg holder kjeft for hva i all verden skal jeg snakke om? Jeg har null sjans hos det annet kjønn for hvem orker vel å være sammen med en som meg? Jeg føler meg som en feilvare. Men jeg tar meg da sammen. Fungerer greit som mor, klistrer på meg et smil, er høflig og later som jeg er en del av det store maskineriet. Men alt er vel min egen skyld. Egeninnsatsen har ikke vært bra nok. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
miakami Skrevet 29. september 2014 Del Skrevet 29. september 2014 Jeg har ikke fått noen utdannelse jeg heller så min far er skuffet over meg, så jeg må prøve på nytt. Jeg har ikke en gang fått barn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 29. september 2014 Forfatter Del Skrevet 29. september 2014 Jeg har ikke fått noen utdannelse jeg heller så min far er skuffet over meg, så jeg må prøve på nytt. Jeg har ikke en gang fått barn. Jeg er på nippet til å miste totalt troen på meg selv. Men det er vel bare å ta en tur ut i naturen og tenke positive tanker så fikser alt seg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
miakami Skrevet 29. september 2014 Del Skrevet 29. september 2014 Jeg er på nippet til å miste totalt troen på meg selv. Men det er vel bare å ta en tur ut i naturen og tenke positive tanker så fikser alt seg. Å 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Den viktigste av alle jobber gjør du bra. Vær stolt av det!Hva hjelper det med utdannelse, karriere og penger om en ikke er en god forelder for sine barn? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 (endret) Den viktigste av alle jobber gjør du bra. Vær stolt av det!Hva hjelper det med utdannelse, karriere og penger om en ikke er en god forelder for sine barn? Jeg er ikke ts, men dette svaret likte jeg kjempegodt. Jeg håper ts også gjør det og suger det til seg :-) Endret 30. september 2014 av hww 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Det går godt an å få seg flere akademiske utdanninger, lykkes i flere yrker og ha kun et langt, godt ekteskap. Sånn har det vært for meg. Jeg regnet meg ikke for vellykket da. Sykdom snudde tilværelsen på hodet. Ekteskapet består enda, men jeg sliter. Jeg føler meg ikke mislykket fordi jeg ble syk.Ingen er mislykkede personer, men man kan mislykkes med det man gjør. Vi er ikke det vi gjør. Menneskeverd skal ikke regnes ut fra prestasjoner. Det er nemlig uendelig stort for alle, selv for kriminelle. Vil du ha et bedre selvbilde, så gjør vel mot de rundt deg, gi dem anerkjennende ord. Kanskje du får noen slike tilbake. Framfor alt tilgi i stedet for å vise noen forakt. Da blir det lettere å gi deg noe godt tilbake. *trøsteklem* Anonymous poster hash: c97d9...1e4 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Hei. Jeg har selv slitt voldsomt i forhold til dette. Har også lang utdannelse som jeg ikke får bruk for i jobbsammenheng. Tenker lett om meg selv at jeg er mislykket og ikke verdt å være her på jorden. Når jeg ikke kan jobbe, hvilken verdi har jeg da? Jeg har oppdradd barn som idag er voksne. Spesielt en av dem har slitt mye og vært veldig syk lenge. Jeg måtte bruke mye tid på han for å få han til å forstå at han faktisk er verdt noe, selv om livet besto av sykdom. Jeg mener at det å være et menneske, en som andre er glad i , en som er en fin person, er bra nok uansett om han er utdannet eller ei. Det spiller ingen rolle at han ikke har energi til alt, han er bra nok som han er, uansett. Så hvorfor greier jeg ikke å si drtte til meg selv? At jeg er bra nok? Ingen klager direkte til meg. Jeg er mor, jeg forsøker å gjøre så godt jeg kan utifra den situasjonen jeg dessverre har kommet i. Kanskje burde man slå seg til ro med dette og godta at livet ikke ble som man trodde? Kan man likevel leve et godt liv uten å være misfornøyd og skamme seg fordi man ikke greier å arbeide? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 30. september 2014 Forfatter Del Skrevet 30. september 2014 Tusen takk for gode ord alle sammen! Jeg får ta meg en tur til sjøen i dag i stede for å sitte her og stirre ut i løse luften. Jeg elsker lyden av bølger som slår mot stranden. Kanskje jeg skal ta en titt på det jeg har skrevet og se om det ikke er noe som er brukbart. Kanskje jeg kan lese også for å komme ut av denne vonde sinnsstemningen. Kanskje jeg skal gå på kino og vandre litt rundt i byen. Kanskje jeg skal skrive ned alt jeg føler og tenker og prøve å komme meg litt opp igjen. Jeg føler meg så ensom og alene! Ekskludert fra det gode selskap. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
gråstein Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Tusen takk for gode ord alle sammen! Jeg får ta meg en tur til sjøen i dag i stede for å sitte her og stirre ut i løse luften. Jeg elsker lyden av bølger som slår mot stranden. Kanskje jeg skal ta en titt på det jeg har skrevet og se om det ikke er noe som er brukbart. Kanskje jeg kan lese også for å komme ut av denne vonde sinnsstemningen. Kanskje jeg skal gå på kino og vandre litt rundt i byen. Kanskje jeg skal skrive ned alt jeg føler og tenker og prøve å komme meg litt opp igjen. Jeg føler meg så ensom og alene! Ekskludert fra det gode selskap. Du er ikke alene. Men du nå barn i hvert fall. Jeg har ingen ting. Ikke familie, ikke barn, ikke utdannelse, ikke jobb, ingen venner, ingen interesser, ingen ting å bruke dagene på. Det eneste å se frem til er kvelden og tolv timers søvn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Tusen takk for gode ord alle sammen! Jeg får ta meg en tur til sjøen i dag i stede for å sitte her og stirre ut i løse luften. Jeg elsker lyden av bølger som slår mot stranden. Kanskje jeg skal ta en titt på det jeg har skrevet og se om det ikke er noe som er brukbart. Kanskje jeg kan lese også for å komme ut av denne vonde sinnsstemningen. Kanskje jeg skal gå på kino og vandre litt rundt i byen. Kanskje jeg skal skrive ned alt jeg føler og tenker og prøve å komme meg litt opp igjen. Jeg føler meg så ensom og alene! Ekskludert fra det gode selskap. Tror jeg vet sånn omtrent hvordan du har det. Begynn med å se deg selv i speilet hver morgen og si til deg selv at du er god nok som du er. Det du evt greier av jobb/ utdanning utover dette kan du se på som en bonus. Jeg mener at det er ikke kun jobben som avgjør om vi er bra nok mennesker. Oppførsel, omsorg for andre og holdninger ser jeg på som grunnpilarer. Når dette er på plass og selvtilliten sånn noenlunde er bra, da er det godt nok. Tror dette er veldig viktig å godta og innse for oss som sliter med sykdom, psykisk, fysisk, eller sosialt. Menneskeverdi bør ikke veies kun i kraft av arbeidsstatus og type utdanning, det at man må gjøre noe for å være bra nok. Dette bør komme sekundært til det å være god nok som menneske. Jeg har tilbrakt to dager i senga med kaotisk hode. Har jeg da en verdi? Bør jeg skamme meg? Dette er tanker som aldri slipper taket. Jeg er i utgangspunktet en positiv person som ønsker å jobbe mye. Nå har jeg syke perioder hvor jeg knapt greier å vaske meg. Heldigvis har jeg også lysere dager innimellom hvor jeg greier p være sosial, lese bøker og gå turer i skogen. Dette i tillegg til familien, holder meg noenlunde oppe. Jeg har nok mat og tak over hodet også, så da er det vel heller ikke lov til å klage sett i forhold til hvordan mennesker andre steder i verden har det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 30. september 2014 Forfatter Del Skrevet 30. september 2014 Jeg har ikke greid å gjøre noenting av det jeg selv foreslo at jeg kunne gjøre i dag. Jeg har vært sjåfør for exmannen min og laget middag til min sønn og meg selv. Ellers har jeg ligget på sofaen og håpet på drømmeløs søvn som ikke har kommet. Nå ser jeg frem til å legge meg på sofaen under dynen og titte på et eller annet på kassa. Jeg får vel bare holde ut og håpe på at morgendagen blir litt bedre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 30. september 2014 Del Skrevet 30. september 2014 Jeg har ikke greid å gjøre noenting av det jeg selv foreslo at jeg kunne gjøre i dag. Jeg har vært sjåfør for exmannen min og laget middag til min sønn og meg selv. Ellers har jeg ligget på sofaen og håpet på drømmeløs søvn som ikke har kommet. Nå ser jeg frem til å legge meg på sofaen under dynen og titte på et eller annet på kassa. Jeg får vel bare holde ut og håpe på at morgendagen blir litt bedre. Du er nok inne på noe der. Ofte kan det hjelpe å la tiden gå. Ting kan bli verre, eller de kan bli bedre. De fleste har vel til gode og oppleve to like dager. Morgendagen kan jo bli bra, eller neste år...hvem vet? Ønsker deg lykke til uansett. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FGT Skrevet 1. oktober 2014 Del Skrevet 1. oktober 2014 Jeg har trodd at du har vært en mann før jeg leste innlegget ditt i denne tråden. det mann er er ofte noe annet en det man føler. Men følelsene styrer jo ofte over fornuften vår. det er viktig at du ikke alle andre fortelle deg hva du er, derfor må du begrense omgang med dem som ser dine positive eller gode egenskaper og potensiale hos deg. I hvert fall slik at du får et mer rett og likevektig syn på deg selv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FGT Skrevet 1. oktober 2014 Del Skrevet 1. oktober 2014 PS! Måtte bare skrive innlegget over inn på nytt her,for det var så mye galt skrevet. Slik kan det bli når en er trøtt i hodet.Jeg har trodd at du varen mann før jeg leste innlegget ditt i denne tråden. Det man er, er ofte noe annet en det man føler en er. Men følelsene styrer jo ofte over vår fornuft og forteller oss hva vi er. Det er viktig at du ikke lar andre fortelle deg hva du er,hvis dette forsterker ditt negative syn på deg selv. Derfor må du begrense omgang til å innbefatte dem som ser dine positive eller gode egenskaper og potensiale hos deg. I hvert fall slik at du får et mer rett og likevektig syn på deg selv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FGT Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Ikke alle trenger en formell utdannelse for å lykkes i livet 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Du er nok inne på noe der. Ofte kan det hjelpe å la tiden gå. Ting kan bli verre, eller de kan bli bedre. De fleste har vel til gode og oppleve to like dager. Morgendagen kan jo bli bra, eller neste år...hvem vet? Ønsker deg lykke til uansett. Sannsynligvis blir morgendagen like innholdsløs og ulidelig lang. Hva er poenget å lide seg gjennom en endeløs rekke meningsløse dager?Anonymous poster hash: c7e21...25d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Sannsynligvis blir morgendagen like innholdsløs og ulidelig lang. Hva er poenget å lide seg gjennom en endeløs rekke meningsløse dager?Anonymous poster hash: c7e21...25d Så lenge man lever har man fortsatt muligheten til også å oppleve gode øyeblikk i livet. Når man ikke lever lenger, er den muligheten forsvunnet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Så lenge man lever har man fortsatt muligheten til også å oppleve gode øyeblikk i livet. Når man ikke lever lenger, er den muligheten forsvunnet. Ikke vær for sikker på det 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Så lenge man lever har man fortsatt muligheten til også å oppleve gode øyeblikk i livet. Når man ikke lever lenger, er den muligheten forsvunnet. Mange år siden jeg mistet den troen.Anonymous poster hash: c7e21...25d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.