Samlivsbrudd etter nesten 10 år..

[ISW]

Jeg mistet samboeren min (samlivsbrudd) i dag.

Jeg har jo som jeg har skrevet her, ved mange anledninger tvilt på om forholdet jeg var i var bra. Men det er likevel jævlig når det skjer. Har så lite erfaring med dette, og alt er så annerledes nå. Det har ikke gått helt opp for meg enda.

På toppen av alt gjør dette meg redd for å bli deprimert. Jeg må tørre å kjenne på tristheten og tomheten uten å tro at jeg er deprimert, for det er jo en normalreaksjon. Nå kjenner jeg at jeg likevel har ganske masse følelser til tross for medisinering.

Ikke gøy dette her..

[Gjest Gargamel]

Huff. Var dere to om avgjørelsen? Jeg tror dessverre du må gjennom en sorgreaksjon uansett om du kaller det en depresjon eller ikke.

[DoleMari]

Så leit å høre. Jeg sender det akkurat nå en stor klem.

[ISW]

@Gargamel: På en måte. Jeg ville nok gjerne prøvd en stund til, problemet var ulike syn på barneoppdragelse, initiativ og en del andre ting

@Mari: Tusen takk klem

[DoleMari]

Har hun flyttet ut? Er du sikker på at dette ikke kan endre seg. Dere har jo ikke barn ennå, og ting kan jo forandre seg. Men har også inntrykk av det dere har slitt litt med kommunikasjonen en god stund?

[ISW]

Har hun flyttet ut? Er du sikker på at dette ikke kan endre seg. Dere har jo ikke barn ennå, og ting kan jo forandre seg. Men har også inntrykk av det dere har slitt litt med kommunikasjonen en god stund?

Svarer deg på pm

[DoleMari]

Svarer deg på pm

Jeg får ikke åpnet PM. Står bare: you don't have permission to that?!

[ISW]

Jeg får ikke åpnet PM. Står bare: you don't have permission to that?!

Prøv nå, ikonet øverst.

[frosken]

Jeg mistet samboeren min (samlivsbrudd) i dag.

Jeg har jo som jeg har skrevet her, ved mange anledninger tvilt på om forholdet jeg var i var bra. Men det er likevel jævlig når det skjer. Har så lite erfaring med dette, og alt er så annerledes nå. Det har ikke gått helt opp for meg enda.

På toppen av alt gjør dette meg redd for å bli deprimert. Jeg må tørre å kjenne på tristheten og tomheten uten å tro at jeg er deprimert, for det er jo en normalreaksjon. Nå kjenner jeg at jeg likevel har ganske masse følelser til tross for medisinering.

Ikke gøy dette her..

Samlivsbrudd er ofte svært trist. Jeg skjønner at dette kan være ekstra truende for deg siden du har denne irrasjonelle frykten for depresjon. Kanskje kan du ha nytte av å tenke på at vi på sett og vis har en slags selvregulerende mekanisme i forhold til tristhet, intensiteten vil variere for vi orker ikke være veldig triste hele tiden. Dette høres sikkert litt banalt ut, men mange som jobber med mennesker i sorg snakker om dette.

Du har uttrykt en del tvil i mht til forholdet deres her inne, så kanskje vil du på sikt kunne se at bruddet åpner for noe nytt.

Prøv å ikke være redd vanskelige følelser. Følelsene er rasjonelle nå, frykten for dem er problemet, ikke følelsene.

[ISW]

Samlivsbrudd er ofte svært trist. Jeg skjønner at dette kan være ekstra truende for deg siden du har denne irrasjonelle frykten for depresjon. Kanskje kan du ha nytte av å tenke på at vi på sett og vis har en slags selvregulerende mekanisme i forhold til tristhet, intensiteten vil variere for vi orker ikke være veldig triste hele tiden. Dette høres sikkert litt banalt ut, men mange som jobber med mennesker i sorg snakker om dette.

Du har uttrykt en del tvil i mht til forholdet deres her inne, så kanskje vil du på sikt kunne se at bruddet åpner for noe nytt.

Prøv å ikke være redd vanskelige følelser. Følelsene er rasjonelle nå, frykten for dem er problemet, ikke følelsene.

Tusen takk for et veldig godt svar. Må nesten sende en klem :-)

[Loft]

Har ikke noe å bidra med, men "sender" gode tanker din vei

[stjernestøv]

Gode tanker til deg, var trist dette her for deg. Klem.

[cilie]

Håper du får det bedre på sikt

[Gjest Gargamel]

@Gargamel: På en måte. Jeg ville nok gjerne prøvd en stund til, problemet var ulike syn på barneoppdragelse, initiativ og en del andre ting

@Mari: Tusen takk klem

Håper du har et ok nettverk av venner /familie og støtte deg på. Det er verst akkurat nå mens det står på og noen måneder fremover, men så vil du komme over det.

Det er i alle fall vanlig prosedyre.

[ISW]

Tusen takk for alle svar

Ja, jeg er heldig og har et veldig godt nettverk, både familie og venner. Det hjelper mye.

[ISW]

Det føles enda mer dritt nå ettersom dette begynner mer og mer å gå opp for meg. Det er tungt, spesielt i perioder. Men jeg kan fortsatt le av morsomme ting og føle glede. Heldigvis.

 

Man sitter jo iblant og tenker om jeg kunne gjort noe annerledes. Samtidig tenker jeg litt på fremtiden, med å finne ny samboer og slik. Det er ikke helt lykkelige tanker.

[frosken]

Det føles enda mer dritt nå ettersom dette begynner mer og mer å gå opp for meg. Det er tungt, spesielt i perioder. Men jeg kan fortsatt le av morsomme ting og føle glede. Heldigvis.

 

Man sitter jo iblant og tenker om jeg kunne gjort noe annerledes. Samtidig tenker jeg litt på fremtiden, med å finne ny samboer og slik. Det er ikke helt lykkelige tanker.

Livet skal ikke alltid bestå primært av lykkelige tanker. Dagen etter et samlivsbrudd vil normalt være relativt trist.

[ISW]

Livet skal ikke alltid bestå primært av lykkelige tanker. Dagen etter et samlivsbrudd vil normalt være relativt trist.

 

Ja, jeg skjønner det. Hva synes du jeg bør gjøre, bør jeg gå inn i disse tankene og kjenne på tristheten, eller bør jeg prøve å bare leve mest mulig normalt, gjøre jobben min på en god måte, osv?

 

Det er kanskje ikke helt bra å behandle disse tankene som om de var tvangstanker?

[Gjest Gargamel]

Ja, jeg skjønner det. Hva synes du jeg bør gjøre, bør jeg gå inn i disse tankene og kjenne på tristheten, eller bør jeg prøve å bare leve mest mulig normalt, gjøre jobben min på en god måte, osv?

 

Det er kanskje ikke helt bra å behandle disse tankene som om de var tvangstanker?

 

De fleste klarer å gå på jobb og gjøre en ok innsats gjennom et samlivsbrudd. På min arbeidsplass har jeg ikke sett at noen har hatt en lang sykemelding hvor samlivsbrudd har vært hodegrunnen.

 

Det kan være greit å informere andre kort om dette så de vet at du er litt utafor.

 

Jeg mener altså du bør gå på jobb som normalt så lenge du klarer det rimelig bra. 

[frosken]

Ja, jeg skjønner det. Hva synes du jeg bør gjøre, bør jeg gå inn i disse tankene og kjenne på tristheten, eller bør jeg prøve å bare leve mest mulig normalt, gjøre jobben min på en god måte, osv?

 

Det er kanskje ikke helt bra å behandle disse tankene som om de var tvangstanker?

Jeg synes du skal leve mest mulig normalt, gjøre jobben din som vanlig osv. Men når du ikke er på jobb, når du går deg en tur osv, så kan det være greit å huske at det er normalt om du føler deg trist eller tung, litt bekymret osv.

 

Jeg forestiller meg at det for din del kan være en god strategi å bare akseptere at du har de følelsene du har, uten å forsøke å gjøre så mye med dem. La deg distrahere av arbeid, hold fast ved gode treningsrutinger osv - og tål å kjenne at det er tomt hjemme når du kommer hjem fra jobb. I tillegg kan det være greit å planlegge ok ting å gjøre med venner og familie særlig i helgene, slik at du opplever noe som avleder litt da også.

 

Jeg ser på samlivsbrudd som sammenlignbart med andre sorgprosesser. Slike prosesser kan forløpe på mange måter, men det er i hvert fall ikke uvanlig om følelser kan svinge mye i styrke i løpet av en dag.