Pakt om å stoppe spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Dette har gått for langt. Går sjeldent på vekten, men er ca 5-7kg tyngre enn da jeg var på mitt sykeste. Er 170cm, rundt 58-60kg. Stortrives med utseendet, men sliter med ettervirkninger. 

 

To år siden jeg hadde total-angst for fett, og telte nøye gjennom hver eneste kalori. Da jeg var på det sykeste, spiste jeg minst 1650 kalorier til dagen, og max 2200-2300 hvis jeg trente. Hadde det for meg at det var helseskadelig å spise mindre. Fikk et uheldig forhold til kalorier, og raste ned i vekt. Den gangen "våknet" jeg kanskje en gang i uken og spiste boks på boks med makrell i tomat og masse sjokolader for å prøve å stoppe vektnedgangen. Visste at det ville ikke gå lenge før den syke delen av meg overtok, og da måtte jeg bare prøve å spise meg opp så mye jeg kunne.

 

Har over de to siste årene våget mer og mer. Kjøpte min første pakke fløte for tre uker siden. Har begynt å ha smør på brødskiva, samt kjøper fullfettost, lager saus osv. Meget fornøyd med fremgangen. Dessverre skjedde det noe med prosjektet mitt for tre uker siden. Det tok litt for mye avgårde, og plutselig skulle jeg eksponere meg selv for alt på en gang. I byen hvor jeg bor, finnes det 10 kolonialbutikker og 3 bensinstasjoner. Hver eneste dag har jeg gått runde på runde og kjøpt sjokolader. Har "brukt opp" butikkene, og måttet vente til kvelds-skiftet, før jeg går ny runde. Får så vidt spist opp sjokoladen før jeg kommer til neste butikk. Man kan sikkert se det hvite i øynene når jeg holder på. 

 

Stinn i magen når jeg kommer hjem. Har flere ganger laget+spist middag før jeg reiser på jobb. Har kanskje 4-5 dager i uken kontinuerlig spist fra morgen til kveld (lager unnskyldninger for å spise, spiser i skjul). Jeg kan fort spise middag og 4-5-6-7 brødskiver før klokka er ni på morgenen, når jeg kanskje begynner på første sjokolade. Spiser et par sjokolader videre, før jeg har varm lunch, eller et nytt lass brødskiver. Sjokolade igjen, så en pizza eller fjordland når jeg kommer hjem fordi jeg er så grådig på mat at jeg ikke klarer lage middag. Så videre voldtekt av kjøleskapet. Våger ikke se på bankutskriften, men handler for kanskje 40 kr hver gang, og opptil 10-20 ganger på en dag når det er på det værste (akkurat likt som de "friske" dagene da jeg var syk for et par år siden). Noe i meg sier at jeg må legge på meg. Får nærmest panikk og setter igang fråtsingen. Å dette har ført til - ja dere forstår. Jeg kaster opp på slutten av dagen.

 

Vær så snill - ikke råd meg til å søke hjelp, fordi det nytter ikke. Jeg kommer ikke til å gjøre det, sånn er det bare. Det en var sjel trenger, er bare å få skrevet dette. Laget en pakt til noen. Ett eller annet menneske, eller gjerne flere. Å det akter jeg å holde. Å da må jeg bare få presentere mine prinsipper, slik at jeg kan holde meg til de. 

 

Jeg lover dere at jeg ikke skal spy igjen.

Jeg lover dere at jeg skal spise mat enten fordi jeg er sulten,

eller fordi man skal unne seg noe godt i sosiale lag eller sammen med familie

Jeg lover dere at jeg aldri skal bruke mat som unnskyldning for å utsette og hindre trening

Jeg lover dere at jeg aldri skal spise mat fordi jeg tror jeg kommer til å bli sulten om en time eller to

Jeg lover dere at jeg skal stoppe når jeg er mett

Jeg lover dere at når måltidet er ferdig skal jeg stoppe

Jeg lover dere at jeg skal spise variert og basert på hva jeg har lyst på, og ikke fordi det er noe jeg tror jeg trenger.

 

Håper på støtte, og et eller flere svar hvor noen sier de krysser fingrene og tror på min pakt. 

Anonymous poster hash: b0cfa...7a1

Anonymous poster hash: b0cfa...7a1

Anonymous poster hash: b0cfa...7a1

[AnonymBruker]

Jeg vil foreslå at du bytter ut dere med MEG SELV i alle setningene. Jeg heier på deg og håper du finner tilbake til der du var for bare uker siden og fortsetter på den veien. Heia!

Anonymous poster hash: b0a57...c78

[Lisa321]

Krysser fingrene og heier på deg! Dette klarer du!!

[Ern.fysiol Randi Norheim]

Kjære deg som sliter,

 

Jeg ser at du ikke vil ha hjelp fra helsepersonell, og jeg skal derfor ikke komme med noen råd til deg. Likevel er det slik at jeg ikke kan se bort når noen roper om hjelp.

 

Jeg vil derfor skrive inn en link til deg der du kan være med i et forskningsprosjekt om overspising og bulimi:

 

http://nihfakt.blogspot.no 

 

Flertallet av mennesker med bulimi og overspisingslidelse i befolkningen søker ikke hjelp, og for de som gjør dette, tar det ofte 4-5 år før profesjonell hjelp søkes. Jeg håper det tar kortere tid før du søker hjelp.

 

Jeg tror på deg, at du klarer å stanse utviklingen, men husk at det noen ganger kan være fint å ha ei hand å holde i.

 

Under ser du litt av teksten fra søknaden om deltakere:

 

”Synes du dette med mat, vektregulering, selvbilde, og trening er vanskelig å håndtere og mestre? Bruker du mat og/eller trening som en måte å strengt regulere vekten din? Opplever du perioder der du mister kontroll på matinntak, og har måltider, timer eller dager med ukontrollert overspising?

 

Vi søker unge kvinner som har bulimi nervosa eller overspisinglidelse. Kriterier for å kunne delta er videre; en alder mellom 18-40 år, BMI mellom 17,5 – 35, og bosted innen Oslo-omegn område (ukentlig oppmøte ved Norges Idrettshøyskole)”.

 

Jeg heier på deg, og håper du tar kontakt!

 

KONTAKT

Professor Jorunn Sundgot-Borgen; tlf: 922 41 745

 

Dr.grads stipendiat Therese Fostervold Mathisen; tlf 95 75 28 18

 

Hilsen Randi Vassbotn Norheim

Klinisk ernæringsfysiolog

www.matfordeg.no