Gå til innhold

Hvorfor er kvinner mer borte fra jobben enn menn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kvinner har over 70 prosent høyere sykefravær enn menn. Biolog Terje Bongard mener menn er bedre rustet for å lykkes i prestasjonssamfunnet.

 

Forskjellen mellom menns og kvinners sykefravær har økt parallelt med at kvinner har inntatt arbeidsmarkedet. Utviklingen har pågått i mer enn 30 år.

 

Både det legemeldte og det egenmeldte sykefraværet har lenge vært høyere for kvinner enn for menn. Omsorgspermisjoner og det å være hjemme med sykt barn regnes ikke som sykefravær.

 

Siden toppen i 2009 har kvinners sykefravær falt. Men menns har falt enda mer, slik at kjønnsforskjellen likevel har økt.

 

Første kvartal i år lå menns sykefravær på 4,2 prosent. Kvinners lå på 7,3 prosent.

 

Det er ikke et særnorsk fenomen, like fullt koster det enorme summer hvert år. Temaet er så betent at selv erfarne forskere kvier seg for å snakke om det. Fagfolk på området nærmest krangler om årsakene.

 

For mens menn sier: «Kom deg på jobb, det hjelper», viser mange kvinner en sliten venninne omsorg ved å oppmuntre henne til å ta seg litt fri.

 

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvorfor-er-kvinner-mer-borte-fra-jobben-enn-menn-7725977.html

 

Jeg trodde det var menn som pleide å legge seg på sofaen og forlange full oppvartning ved influensa (les "lett forkjølelse")?

Anonymous poster hash: da15e...b55

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dobbelarbeid. Kvinner føler hovedansvaret i forhold til barn og hjem, det er oftest de som må koordinere alt, selv når mannen hjelper til. I tillegg har de ofte ansvar for sine gamle foreldre (og ofte svigerforeldre for den saks skyld). Dette blir for mye når de i tillegg da skal ha full jobb.

 

I tillegg til dette har kvinner en syklus som gjør at de kan være uvel fysisk og ofte psykisk minst en dag i måneden (individuelle forskjeller her).

 

 



Anonymous poster hash: ba97d...812
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et lite mysterium det der. Det ser for meg ut som kvinner er mye mer følsomme for stress enn menn, og at de som greier å legge bort superkvinneidealet tåler det  bedre og har langt mindre fravær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare går på at menn trives mer "borte". Kvinner er mer hjemmekjær. Dette er jo helt naturlig mtp. menneskets natur og også hvordan kulturen har vært helt frem til de siste tiåra. Mannen drar ut for å jakte, kvinnen sitter hjemme og ammer og plukker litt bær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et lite mysterium det der. Det ser for meg ut som kvinner er mye mer følsomme for stress enn menn, og at de som greier å legge bort superkvinneidealet tåler det  bedre og har langt mindre fravær.

 

Du er sannsynligvis nærmere sannheten enn mange andre. Tror kvinner påfallende ofte har et svært høyt ambisjonsnivå for sin tilværelse. I slitet  for å tilfrestille det, er det ikke rart mange blir mer syke. Stress er jo som kjent trigger for en del sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare går på at menn trives mer "borte". Kvinner er mer hjemmekjær. Dette er jo helt naturlig mtp. menneskets natur og også hvordan kulturen har vært helt frem til de siste tiåra. Mannen drar ut for å jakte, kvinnen sitter hjemme og ammer og plukker litt bær.

 

Mange menn som er hjemmekjære da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror det bare går på at menn trives mer "borte". Kvinner er mer hjemmekjær. Dette er jo helt naturlig mtp. menneskets natur og også hvordan kulturen har vært helt frem til de siste tiåra. Mannen drar ut for å jakte, kvinnen sitter hjemme og ammer og plukker litt bær.

Det er fordommer.

 

Jeg har trivdes veldig godt på jobben, og jobbet ofte overtid. Men med ansvar for hjem og barn i tillegg, og masse som skulle koordineres i forhold til barnehager, skoler, møter  osv, møtte jeg veggen og ble utbrent til slutt.

Anonymous poster hash: ba97d...812

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er fordommer.

 

Jeg har trivdes veldig godt på jobben, og jobbet ofte overtid. Men med ansvar for hjem og barn i tillegg, og masse som skulle koordineres i forhold til barnehager, skoler, møter  osv, møtte jeg veggen og ble utbrent til slutt.

Anonymous poster hash: ba97d...812

 

 

Folk må lære seg å prioritere. Enten barn og hjem, ELLER karriere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må lære seg å prioritere. Enten barn og hjem, ELLER karriere. 

 

Prøv å forklar en kvinne at hun ikke kan få i pose og sekk... "ja takk begge deler" er inkorperert i den kvinnelige psyke.

Endret av startet av
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må lære seg å prioritere. Enten barn og hjem, ELLER karriere. 

Men det forventes sannelig at vi skal brenne lyset i begge ender også. Da jeg ble skilt fra eksen satt jeg som deltids alenemor med 80% stilling (jeg skulle gjerne hatt 100% altså, har hatt det lenge nå) og to barnehageunger og ble innstendig bedt av NAV (det het vel arbeidskontoret og trygdekontoret den gangen) om å benytte meg av muligheten til å få dekket studier - den muligheten gjaldt de første tre årene etter separasjonen (mener jeg å huske): Særlig at jeg var i stand til å spa opp overskudd til det da.

 

Ikke at jeg var videre interessert heller egentlig. Har flere ganger blitt spurt om "Skal du ikke videreutdanne deg da?" Hvorpå jeg svarer at - "Nei, jeg har det fint som jeg har det, jeg tørster ikke etter mer ansvar på jobben, jeg har nok ansvar hjemme og vil gjerne ha fritid sammen med familien også." Ikke alle som skjønner dette, men jeg er ingen karrierekvinne og trives utmerket i den jobben jeg har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Folk må lære seg å prioritere. Enten barn og hjem, ELLER karriere. 

 

Du mener at man bare skal få barn hvis man kan være hjemme med dem?? De aller aller fleste familier avhengige av to innteker.

 

I mitt tilfelle har jeg ikke vært opptatt av "karriere" i den betydning, men jeg har av økonomiske grunner  måttet være i jobb.

Anonymous poster hash: ba97d...812

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge jobber nesten alle kvinner, ikke bare de som er unge, friske og uten forpliktelser.  Vi jobber mens vi er gravide, har småbarn og når vi nærmer oss pensjonsalderen.  Mange av oss har yrker med høy "slitasjefaktor" og effektivitetskravene bare øker, f.eks. "på gulvet" i helsevesenet. 

 

Det er også mange kvinner i bransjer der det er lett å få smittsomme sykdommer, f.eks. barnehager og skoler.  Det hjelper ikke på smittefaren at mor er hjemme når barna er sykest, mens far tar den siste dagen når de er nesten friske igjen.

 

Slitne menn har større muligheter for å hente seg inn når de ikke er på jobb.  I mange småbarnsfamilier er det fremdeles ganske store forskjeller i oppgavene som venter om ettermiddagen.  Far lader opp hjemme, ikke minst i helgene - mor lades ut.  Hvis hun skal få hvilt ut, må det skje på dagtid mens resten av familien er borte. 

 

Menn er nok også i større grad i stand til å la uvesentlige ting (som husarbeid, leksehjelp og omsorg for gamle foreldre eller andre "trengende") seile sin egen sjø, f.eks. i perioder med høy belastning på jobb.  De møter da også mye mer forståelse for det enn mange kvinner gjør, også i sin egen familie.    

 

Jeg påstår absolutt ikke at disse grunnene gjelder alle kvinner eller menn, men jeg tror noen av disse tingene er årsak til noen av forskjellene.  Jeg er nesten aldri syk selv, så det blir bare teori ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om  det kan ha noe med at kvinner ikke liker å bli sett av kolleger og sjefer når de ikke er 100%.. ødelegger glansbilde-imaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Det jeg har fått med meg fra forskerne i debatten er:

 

1. Dobbeltarbeid

2. Andre jobber (offentlig sektor)

3. Biologi (menstruasjon + fødsler)

4. Faktor X.- De tre første forklaringene er sikkert riktige, men holder ikke til å forklare forskjellen, og spesielt ikke hvorfor forskjellen øker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om  det kan ha noe med at kvinner ikke liker å bli sett av kolleger og sjefer når de ikke er 100%.. ødelegger glansbilde-imaget.

Det å være opptatt av "glansbilde-imaget" tror jeg er noe som ligger dypt i kvinner og ikke noe man skal avfeie som bare jåleri og selvopptatthet, hvis det nå var det du antydet. Der menn styrker sin posisjon ved å være store, sterke, utholdende og slikt styrker kvinner sin ved å være gode mødre, være omsorgsfulle og i stand til å skape fine hjem og ikke minst se bra ut. For kvinner handler det mye om å behage og tilfredsstille andre og redsel for å ikke være bra nok. Sånn har det vel alltid vært(?), og både kvinner og menn vurderes fortsatt i stor grad etter mengden av disse egenskapene. Når man i tillegg skal være velutdannet, mestre å være i full jobb, og også forventes å mestre en del av egenskapene som tradisjonelt har vært knyttet til det andre kjønnet, er det kanskje ikke så rart at det samlede stresset blir for mye for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det blir for mye å gjøre, tenke på og ha ansvar for. Når en prioritering tvinger seg frem. Da reagerer kvinner og menn forskjellig:

 

  • Kvinner prioriterer familien og nedprioriterer jobben.
  • Menn prioriterer jobben og nedprioriterer familien.

 

På gruppenivå selvsagt. 

Dette kan være en X-faktor.  

 

Jeg tror det må være slik.  Hvordan ville samfunnet vårt sett ut om begge kjønn skulle prioritere jobben?

 

Forskjellen øker fordi kvinners deltagelse og 100% engasjement i arbeidslivet øker. 

Endret av Kalevaala
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å være opptatt av "glansbilde-imaget" tror jeg er noe som ligger dypt i kvinner og ikke noe man skal avfeie som bare jåleri og selvopptatthet, hvis det nå var det du antydet. Der menn styrker sin posisjon ved å være store, sterke, utholdende og slikt styrker kvinner sin ved å være gode mødre, være omsorgsfulle og i stand til å skape fine hjem og ikke minst se bra ut. For kvinner handler det mye om å behage og tilfredsstille andre og redsel for å ikke være bra nok. Sånn har det vel alltid vært(?), og både kvinner og menn vurderes fortsatt i stor grad etter mengden av disse egenskapene. Når man i tillegg skal være velutdannet, mestre å være i full jobb, og også forventes å mestre en del av egenskapene som tradisjonelt har vært knyttet til det andre kjønnet, er det kanskje ikke så rart at det samlede stresset blir for mye for mange.

 

Du understreket vel bare teorien min der. Å gå på jobben med t.d rennende nese, hoste og litt pjuskete utseende går mer ut over imaget til til kvinner enn menn. Noen av dem ihvertfall. Uansett bare en teori, jeg har ikke noen agenda med det jeg sa.

Endret av Maglor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...