Skal jeg la kameraten min ta livet sitt?

[ISW]

Jeg har god en kamerat med ubehag (ikke sterke smerter) i ryggen grunnet en skade i ryggen (tidligere skiveutglidning). Han har vært frisk i lang tid nå, men ganske nylig blitt verre igjen. På bakgrunn av dette, og fordi han mangler håp om å bli bra igjen, så har han tenkt å ta sitt eget liv. Han er helt fastlåst på dette, og vil ikke snakkes til fornuft.

 

Han har satt en form for tidsfrist på seg til å bli bra, og hvis han ikke er helt bra innen denne tid, så har han metode, osv. klart.

 

Han mener at alt av behandling er forsøkt, uten resultat. Det stemmer aldeles ikke. Han har kun brukt smertestillende kjøpt uten resept samt noe fysikalsk behandling.

 

Jeg er ganske sikker på at det må ligge "noe mer" bak dette, da jeg ikke klarer å forstå at noen ville ønske noe slikt bare på grunn av lette smerter.

 

Han mener at dette er den eneste rette løsningen hvis han ikke blir bra som sagt. Og han mener at han er frisk nok til å ta denne vurderingen selv.

 

Tror jeg stopper der, siden dette ikke gjelder meg så er det grenser for hvor mye jeg ønsker å utlevere.

 

Men hva skal jeg gjøre? Sitter omtrent med fingeren på tastaturet klar til å varsle hans fastlege. Men er det riktig av meg? Han ønsker ikke selv å oppsøke lege.

Endret 6. november 2014 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Nei det finnes situasjoner der selvmord er det beste valget, men sålenge du ikke har inntrykk av at det er tilfellet må du selvfølgelig varsle.

Anonymous poster hash: 9e3b4...136

[Gjest]

Vet du noe om hvorfor han har fortalt deg dette?

Kan det være et lite rop om hjelp som han ikke vil innrømme?

Bare noen tanker.. Vanskelig situasjon.

[ISW]

Vet du noe om hvorfor han har fortalt deg dette?

Kan det være et lite rop om hjelp som han ikke vil innrømme?

Bare noen tanker.. Vanskelig situasjon.

 

Han har vært inne på dette tema før, og jeg spurte han direkte etter at jeg oppfattet en del signaler på at ting ikke var helt bra.

 

Jeg tror det viktigste å gjøre er å formidle håp. Men jeg ønsker liksom ikke å ta vurderingen selv på om dette er alvorlig eller ikke. Jeg har ikke kompetanse til det.

[bibben]

Han har vært inne på dette tema før, og jeg spurte han direkte etter at jeg oppfattet en del signaler på at ting ikke var helt bra.

 

Jeg tror det viktigste å gjøre er å formidle håp. Men jeg ønsker liksom ikke å ta vurderingen selv på om dette er alvorlig eller ikke. Jeg har ikke kompetanse til det.

Nettopp, derfor kontakter du fastlegen hans som jo _har_ kompetanse på slike vurderinger.

Du skal ikke sitte med slike alvorlige opplysninger alene.

[skrevet]

NHD har jo snakket om at man ikke skal foreta seg noe når folk truer med selvmord... fordi det er "enabling"... så hvis du har troa på han så kanskje det er det han mener i denne situasjonen også, selv om jeg ikke er sikker på det siden det er snakk om en annen person enn emo-bloggere.

[brillefint]

Kan du kontakte en i familien hans? Foreldre, søsken, kjæreste? Jeg ville ha angret fryktelig hvis noe faktisk skjedde. 

[ISW]

Jeg tror det er bedre å snakke med fastlege enn familie. Men spørsmålet er jo hva fastlegen kan gjøre. Det er jo satt en tidsfrist, og det skjer vel neppe noe før det...

 

Ikke lett dette her.

[AnonymBruker]

Du bør kontakte legen hans. Det er alvorlig når han har satt en frist og bestemt seg for metode.

Anonymous poster hash: 3480e...aa2

[AnonymBruker]

Jeg har god en kamerat med ubehag (ikke sterke smerter) i ryggen grunnet en skade i ryggen (tidligere skiveutglidning). Han har vært frisk i lang tid nå, men ganske nylig blitt verre igjen. På bakgrunn av dette, og fordi han mangler håp om å bli bra igjen, så har han tenkt å ta sitt eget liv. Han er helt fastlåst på dette, og vil ikke snakkes til fornuft.

 

Han har satt en form for tidsfrist på seg til å bli bra, og hvis han ikke er helt bra innen denne tid, så har han metode, osv. klart.

 

Han mener at alt av behandling er forsøkt, uten resultat. Det stemmer aldeles ikke. Han har kun brukt smertestillende kjøpt uten resept samt noe fysikalsk behandling.

 

Jeg er ganske sikker på at det må ligge "noe mer" bak dette, da jeg ikke klarer å forstå at noen ville ønske noe slikt bare på grunn av lette smerter.

 

Han mener at dette er den eneste rette løsningen hvis han ikke blir bra som sagt. Og han mener at han er frisk nok til å ta denne vurderingen selv.

 

Tror jeg stopper der, siden dette ikke gjelder meg så er det grenser for hvor mye jeg ønsker å utlevere.

 

Men hva skal jeg gjøre? Sitter omtrent med fingeren på tastaturet klar til å varsle hans fastlege. Men er det riktig av meg? Han ønsker ikke selv å oppsøke lege.

Jeg ville tatt en prat med ham og sagt at du er glad for at han har delt sine følelser med deg, men at du av "dine grunner" ikke klarer å sitte med denne viten alene og at du ønsker å forhindre at litt ryggsmerter og masse uprøvd ender i et selvmord. Si at du ønsker at han skal kontakte fastlege innen en gitt tid og at du ønsker tilbakemelding om at han har vært der fra legen, om ikke kontakter du selv fastlegen.

 

Med dette gir du ham muligheten til å ta tak i dette/søke hjelp. 

 

Jeg var i en lignende situasjon en gang. Og krevde at vedkommende oppsøkte legevakten sporenstreks og at legevakten ringte meg med beskjed om at vedkommende var der. Det gjorde de. 

Anonymous poster hash: a506c...960

[Zyprexus]

Ved misstanke om selvmordstanker skal du ringe legvakten, evt. 113 om det er seriøst! Ikke vent til fastlegen har tid!!

Endret 6. november 2014 av Zyprexus

[AnonymBruker]

Ved misstanke om selvmordstanker skal du ringe legvakten, evt. 113 om det er seriøst! Ikke vent til fastlegen har tid!!

Ikke noe poeng å ringe 113. Dette er ikke akkurat akutt.

Anonymous poster hash: 24037...2ac

[ISW]

 

Jeg ville tatt en prat med ham og sagt at du er glad for at han har delt sine følelser med deg, men at du av "dine grunner" ikke klarer å sitte med denne viten alene og at du ønsker å forhindre at litt ryggsmerter og masse uprøvd ender i et selvmord. Si at du ønsker at han skal kontakte fastlege innen en gitt tid og at du ønsker tilbakemelding om at han har vært der fra legen, om ikke kontakter du selv fastlegen.

 

Med dette gir du ham muligheten til å ta tak i dette/søke hjelp. 

 

Jeg var i en lignende situasjon en gang. Og krevde at vedkommende oppsøkte legevakten sporenstreks og at legevakten ringte meg med beskjed om at vedkommende var der. Det gjorde de. 

Anonymous poster hash: a506c...960

 

 

Takk for godt svar.

 

Skal gjøre det. Problemet er at dette virker så fastlåst for han. Han er så bestemt på at han ikke vil leve med disse smertene/ubehaget. Han mener også at det ikke er noe poeng å diskutere for det er ingen andre som skjønner hvor jævlig det er for han å ha det slik.

 

Men en lege eller annen behandler må da klare å snakke han til fornuft. Jeg greier det ikke.

[Gjest]

Takk for godt svar.

 

Skal gjøre det. Problemet er at dette virker så fastlåst for han. Han er så bestemt på at han ikke vil leve med disse smertene/ubehaget. Han mener også at det ikke er noe poeng å diskutere for det er ingen andre som skjønner hvor jævlig det er for han å ha det slik.

 

Men en lege eller annen behandler må da klare å snakke han til fornuft. Jeg greier det ikke.

Jeg ville også snakket med legen hans når han er så fastlåst. Veldig vanskelig situasjon du også er i nå. Håper han får hjelp med dette.

[Nicklusheletida]

Jeg har god en kamerat med ubehag (ikke sterke smerter) i ryggen grunnet en skade i ryggen (tidligere skiveutglidning). Han har vært frisk i lang tid nå, men ganske nylig blitt verre igjen. På bakgrunn av dette, og fordi han mangler håp om å bli bra igjen, så har han tenkt å ta sitt eget liv. Han er helt fastlåst på dette, og vil ikke snakkes til fornuft.

 

Han har satt en form for tidsfrist på seg til å bli bra, og hvis han ikke er helt bra innen denne tid, så har han metode, osv. klart.

 

Han mener at alt av behandling er forsøkt, uten resultat. Det stemmer aldeles ikke. Han har kun brukt smertestillende kjøpt uten resept samt noe fysikalsk behandling.

 

Jeg er ganske sikker på at det må ligge "noe mer" bak dette, da jeg ikke klarer å forstå at noen ville ønske noe slikt bare på grunn av lette smerter.

 

Han mener at dette er den eneste rette løsningen hvis han ikke blir bra som sagt. Og han mener at han er frisk nok til å ta denne vurderingen selv.

 

Tror jeg stopper der, siden dette ikke gjelder meg så er det grenser for hvor mye jeg ønsker å utlevere.

 

Men hva skal jeg gjøre? Sitter omtrent med fingeren på tastaturet klar til å varsle hans fastlege. Men er det riktig av meg? Han ønsker ikke selv å oppsøke lege.

Det er en ekstrem stygg ting å gjøre å true med selvmord og sette en dato. Det er en trussel han kommer med overfor deg.

 

Hvordan har han tenkt at du skal kunne løse ryggproblemene  ?

 

Fortell han at du dessverre ikke kan trylle og at truslene dermed er meningsløse. Du kan kontakte fastlegen hans, slik at psykiatrien blir koblet inn.

[ISW]

Det er en ekstrem stygg ting å gjøre å true med selvmord og sette en dato. Det er en trussel han kommer med overfor deg.

 

Hvordan har han tenkt at du skal kunne løse ryggproblemene  ?

 

Fortell han at du dessverre ikke kan trylle og at truslene dermed er meningsløse. Du kan kontakte fastlegen hans, slik at psykiatrien blir koblet inn.

 

Da har jeg sagt fra til fastlegen hans. Da er det vel ikke mer å gjøre foruten å være en god venn..

[frosken]

Takk for godt svar.

 

Skal gjøre det. Problemet er at dette virker så fastlåst for han. Han er så bestemt på at han ikke vil leve med disse smertene/ubehaget. Han mener også at det ikke er noe poeng å diskutere for det er ingen andre som skjønner hvor jævlig det er for han å ha det slik.

 

Men en lege eller annen behandler må da klare å snakke han til fornuft. Jeg greier det ikke.

Siden dette ikke handler om akutt selvmordsfare, så hadde jeg gitt tilbakemeldinger om hvor aggressivt et selvmord er i forhold til omgivelsene. Jeg hadde konfrontert ham med om hvorvidt han virkelig ønsker å påføre sin familie og venner en slik smerte.

[ISW]

Siden dette ikke handler om akutt selvmordsfare, så hadde jeg gitt tilbakemeldinger om hvor aggressivt et selvmord er i forhold til omgivelsene. Jeg hadde konfrontert ham med om hvorvidt han virkelig ønsker å påføre sin familie og venner en slik smerte.

 

Det er jo det jeg har gjort.

 

Han sier at han skal ha en prat med familien sin om det, men at de "garantert vil forstå" hans beslutning.

 

Det høres jo helt sykt ut. Kan ikke se for meg noen som ville se på det som greit at et familiemedlem tok livet sitt.

 

Det jeg mener han bør lære seg, er mestringsstrategier for kroniske smerter. Det lever jo hundretusener i Norge med mer eller mindre kroniske smerter, og de færreste tar livet sitt. Hvordan mestrer du det, for eksempel?

[AnonymBruker]

Det er jo det jeg har gjort.

 

Han sier at han skal ha en prat med familien sin om det, men at de "garantert vil forstå" hans beslutning.

 

Det høres jo helt sykt ut. Kan ikke se for meg noen som ville se på det som greit at et familiemedlem tok livet sitt.

 

Det jeg mener han bør lære seg, er mestringsstrategier for kroniske smerter. Det lever jo hundretusener i Norge med mer eller mindre kroniske smerter, og de færreste tar livet sitt. Hvordan mestrer du det, for eksempel?

 

Jeg leste en bok av Stein Husebø, den heter Smerteboken, den hjalp meg til forstå mekanismer for å takle kroniske smerter.

Kan anbefales.

Anonymous poster hash: c6eac...263

[frosken]

Det er jo det jeg har gjort.

 

Han sier at han skal ha en prat med familien sin om det, men at de "garantert vil forstå" hans beslutning.

 

Det høres jo helt sykt ut. Kan ikke se for meg noen som ville se på det som greit at et familiemedlem tok livet sitt.

 

Det jeg mener han bør lære seg, er mestringsstrategier for kroniske smerter. Det lever jo hundretusener i Norge med mer eller mindre kroniske smerter, og de færreste tar livet sitt. Hvordan mestrer du det, for eksempel?

Når det gjelder smertene, så bør han be om henvisning til en god smertespesialist dersom det er avklart at det ikke kan gjøres noe mer behandlingsmessig for ryggproblemet hans. Disse er svært dyktige og det har avtale med det offentlige slik at de kun tar vanlige egenandeler: http://www.smertespesialistene.no/Hvem_er_vi.aspx

 

Jeg tror man skal være forsiktig med å mene alt for mye om hvor belastende det er å leve med kroniske smerter. Noen former for smerter kan være ekstremt belastende å leve med, mens andre typer smerter kan være lett å "ignorere" store deler av tiden. Det kan av og til være krevende for mennesker med kroniske smerter å bli "hørt" av helsepersonell, noe som for enkelte nok fører til ganske stor fortvilelse.