Gå til innhold

Fem myter om angst


Nils Håvard Dahl, psykiater

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

MissAftereight

Terapi alene har ikke hjulpet meg med angsten min. Jeg har blitt bedre på mange andre områder, men angsten ble jeg ikke kvitt før jeg begynte med medisiner noe som for meg er et bevis på at det er noe biologisk og ikke rent psykisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Det er bare å møte frykten»

 

Det har jeg alltid hevdet. Det har ihvertfall bare gjort meg verre.

Anonymous poster hash: 048a4...1a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at angsten slipper når man slutter å bry seg om den. Mange med angst tenker at angsten på en eller annen måte er farlig.

 

For eksempel:

Angst kan føre til hjertebank som kan føre til hjertestans.

Angst kan føre til depresjon som kan føre til suicidalitet.

 

Disse to vedlikeholdt angsten i stor grad hos meg. Nå vet jeg at jeg verken får hjertestans eller blir suicidal av å ha angst, og da betyr på en måte ikke angsten noe for meg. Det kan godt være at jeg i perioder fortsatt føler angst, men det driter jeg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at angsten slipper når man slutter å bry seg om den.

 

Aldri fungert for meg ihvertfall.

 

Mange med angst tenker at angsten på en eller annen måte er farlig.

 

 

Hm, har aldri sett på angst som "farlig". Men blir fysisk dårlig, fjærn og rar av angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri fungert for meg ihvertfall.

 

 

Hm, har aldri sett på angst som "farlig". Men blir fysisk dårlig, fjærn og rar av angst.

 

Kanskje "farlig" ikke er riktig ord, jeg har jo mer dødsangst i forbindelse med angst. Men at man blir fysisk dårlig, fjern og rar er jo ting man ikke ønsker å bli, derfor kan man lett bli redd for angsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mitt inntrykk er at angsten slipper når man slutter å bry seg om den. Mange med angst tenker at angsten på en eller annen måte er farlig.

 

For eksempel:

Angst kan føre til hjertebank som kan føre til hjertestans.

Angst kan føre til depresjon som kan føre til suicidalitet.

 

Disse to vedlikeholdt angsten i stor grad hos meg. Nå vet jeg at jeg verken får hjertestans eller blir suicidal av å ha angst, og da betyr på en måte ikke angsten noe for meg. Det kan godt være at jeg i perioder fortsatt føler angst, men det driter jeg i.

Jeg har jo litt samme type angst som deg, og må si det er godt når den slipper taket!Det er et h.... å tro at man ska dø hver dag... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo litt samme type angst som deg, og må si det er godt når den slipper taket!Det er et h.... å tro at man ska dø hver dag... ;)

 

Livet blir lett meningsløst når man tror man skal dø hver dag. Som jeg skrev i en annen tråd, paradoksalt nok blir livet like tomt uavhengig av om denne troen bunner ut i et ønske om å dø, eller en frykt for å dø.

 

Angst tar nok svært få liv, det eneste angsten kan gjøre er å lage mer angst. Som kan være et helvete, men heldigvis kan angsten gå over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet blir lett meningsløst når man tror man skal dø hver dag. !

Er dette vanig ved angst?

Har aldri trodd jeg kan dø av angst, bortsett fra en gang jeg hadde et panikkanfall med ekstremt høy puls som varte veldig lenge.

Anonymous poster hash: e97ec...a6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette vanig ved angst?

Har aldri trodd jeg kan dø av angst, bortsett fra en gang jeg hadde et panikkanfall med ekstremt høy puls som varte veldig lenge.

Anonymous poster hash: e97ec...a6f

Nei, det er ikke vanlig, tror jeg. Det er mange forskjellige typer angst. Min angst går på sykdom og død. Det man er redd for og tenker på får man angst av. Man kan få angst av alt mulig.

 

Man dør ikke av panikkanfall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terapi alene har ikke hjulpet meg med angsten min. Jeg har blitt bedre på mange andre områder, men angsten ble jeg ikke kvitt før jeg begynte med medisiner noe som for meg er et bevis på at det er noe biologisk og ikke rent psykisk. 

 

Kan skrive under på dette. Terapi har effekt, men det er mange faktorer som avgjør effekt på sikt. Den almenne oppfatningen synes å være at folk med alvorlige angstlidelser kun er noen feiginger som ikke tør møte sin egen frykt. Jeg vet at så ikke er tilfelle, at mange har møtt og møter frykten sin år etter år, og går i terapi år etter år, uten å bl særlig mer friskere fra denne lidelsen.

 

SSRI skal jo virke så bra, og det er nok mange som har nytte av den. For meg så har den begrenset effekt, og jeg har forsøkt de fleste. For meg kan den faktisk føre til økt tankekjør (både pos som neg.) og mer angst, så dosen må begrenses til et minimum.

Anonymous poster hash: d760e...41f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jeg sikker på at ISW kan svare deg på :)

 

Det kan han sikkert;) Men jeg var ganske redd for hjertet da (normalt varte et panikkanfall 5-10 minutter). Og jeg følte meg svak i kroppen og svimmel i lang tid etterpå. Da trodde jeg virkelig det var noe alvorlig galt.

Anonymous poster hash: e97ec...a6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man å ha 180 i puls i over en time er neppe bra. Anonymous poster hash: e97ec...a6f

For ellers friske yngre mennesker er det ikke farlig. Man kan snakke om at hjertet kan bli volumbelastet, men det skjer etter ukevis med forhøyet puls. Det er ikke farligere med et panikkanfall enn det er å jogge en tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at angsten slipper når man slutter å bry seg om den. Mange med angst tenker at angsten på en eller annen måte er farlig.

 

Godt sagt, veldig riktig, men ofte lettere sagt enn gjort. Hvordan slutte å bry seg om angsten?

 

Jeg tror som du at angst bunner i redsel og risiko for noe som "føles farlig og smertefullt", men jeg har ingen bevisst redsel for å dø verken før, under eller etter et angstanfall. Finner det mildt sagt ganske merkelig at man forutsetter at alle med angst har en bevisst redsel for å dø.

Anonymous poster hash: d760e...41f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig forskjellig hvordan angst oppleves og hvordan man blir kvitt den, eller iallfall kvitt panikkanfallene.

For min del var det veldig skremmende å få panikkanfall, fordi det var så lenge siden jeg hadde hatt det ( flere år siden) og jeg koblet gamle minner om moren min som faktisk døde med panikk og fikk irrasjonelle tanker om at det er sånn jeg også skal dø. Da hadde jeg ikke sovet på en uke og grublet natt og dag sammen med endel vonde hendelser som var veldig belastende.

 

Nå har jeg lært meg å ikke gruble så mye og at tanker om døden osv ikke er farlige. Men jeg går fort i angstmodus hvis jeg skader meg eller føler meg syk, skal til tannlegen osv... da får jeg katastrofetanker med en gang. Helt irrasjonelle og teite angster jeg har, for jeg er ikke redd for smerte, men for å ikke tåler bedøvelse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ellers friske yngre mennesker er det ikke farlig. 

 

Nå er jeg hverken spesielt ung eller frisk. Men overlevde nå ihvertfall.

Anonymous poster hash: e97ec...a6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

 

«Det er bare å møte frykten»

 

Det har jeg alltid hevdet. Det har ihvertfall bare gjort meg verre.

Anonymous poster hash: 048a4...1a2

Dette er viktig. Alle jeg har behandlet for sosial angst/fobi har jo utallige ganger presset seg selv til å møte frykten. Hver gang har de opplevd at det går bra, men neste gang er det like ille.

Din observasjon er helt i tråd med det andre opplever. Det er kombinasjonen eksponering og samtalen der en drøfter tankeinnholdet i angsten som virker (best).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette er viktig. Alle jeg har behandlet for sosial angst/fobi har jo utallige ganger presset seg selv til å møte frykten. Hver gang har de opplevd at det går bra, men neste gang er det like ille.

Din observasjon er helt i tråd med det andre opplever. Det er kombinasjonen eksponering og samtalen der en drøfter tankeinnholdet i angsten som virker (best).

 

Jeg har sjelden opplevd at det går bra, dvs man overlever - men det er heller ikke det jeg er redd for. Får helt panikk, blir paranoid, skjelver og blir omtrent grensepsykostisk. Blir helt tømt for krefter og blir fryktelig deprimert, blir enda mer engstelig for eksponering, mer selvforakt og mindre selvtillit og blir fryktelig deprimert.

Anonymous poster hash: d760e...41f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...