Gå til innhold

Det skjærer i hjertet...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

  • når 13-åringen ikke har hatt noen fra klassen hjem etter at de begynte på ungdomsskolen
  • når hun trives i klassen på skolen, men aldri blir spurt med på noe på fritida
  • når det aldri passer for noen av de andre jentene i klassen å gjøre noe hun foreslår (være med hjem, gå på kino, gå på kjøpesenter, overnatte med mer)
  • når hun optimistisk gir andre komplimenter både muntlig, på FB og Instagram, men veldig sjelden får noen komplimenter tilbake fra jevnaldrende
  • når hun med gråten i halsen søndag formiddag leser på FB eller Instagram om alle som var i bursdagen til "venninna" (ei hun har gått i klasse med i 7,5 år som bor i gata vår) lørdag kveld
  • når hun trist sier til meg "Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke vil være sammen med meg..."
  • Når ei i klassen tidligere i høst sa til henne at hun ikke kunne være med henne hjem fordi hun skulle på trening - men så leser jenta mi på FB at hun samme dag hadde invitert noen andre hjem til seg for å bake...

 

Jeg har sagt at hun må være konkret og spørre en og en, og spørre dem om å være med henne hjem en konkret dag eller gå på kino en konkret dag, ikke bare "har du lyst til å finne på noe med meg en dag?" - for det svarer de visstnok alltid JA til...

 

Hun blir ikke mobbet, men at hun blir utestengt - det er helt klart. Kontaktlæreren vet at hun har slitt sosialt på barneskolen, men påstod under foreldresamtalen for en måned siden at det er vanlig at ungdommene ikke treffes noe særlig på fritida. Det tviler jeg på er sant. Vi ser jo ofte ungdommer henge rundt ute her, eller på kjøpesenteret, eller leser på FB at de er sammen.

 

Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

  • når 13-åringen ikke har hatt noen fra klassen hjem etter at de begynte på ungdomsskolen
  • når hun trives i klassen på skolen, men aldri blir spurt med på noe på fritida
  • når det aldri passer for noen av de andre jentene i klassen å gjøre noe hun foreslår (være med hjem, gå på kino, gå på kjøpesenter, overnatte med mer)
  • når hun optimistisk gir andre komplimenter både muntlig, på FB og Instagram, men veldig sjelden får noen komplimenter tilbake fra jevnaldrende
  • når hun med gråten i halsen søndag formiddag leser på FB eller Instagram om alle som var i bursdagen til "venninna" (ei hun har gått i klasse med i 7,5 år som bor i gata vår) lørdag kveld
  • når hun trist sier til meg "Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke vil være sammen med meg..."
  • Når ei i klassen tidligere i høst sa til henne at hun ikke kunne være med henne hjem fordi hun skulle på trening - men så leser jenta mi på FB at hun samme dag hadde invitert noen andre hjem til seg for å bake...

 

Jeg har sagt at hun må være konkret og spørre en og en, og spørre dem om å være med henne hjem en konkret dag eller gå på kino en konkret dag, ikke bare "har du lyst til å finne på noe med meg en dag?" - for det svarer de visstnok alltid JA til...

 

Hun blir ikke mobbet, men at hun blir utestengt - det er helt klart. Kontaktlæreren vet at hun har slitt sosialt på barneskolen, men påstod under foreldresamtalen for en måned siden at det er vanlig at ungdommene ikke treffes noe særlig på fritida. Det tviler jeg på er sant. Vi ser jo ofte ungdommer henge rundt ute her, eller på kjøpesenteret, eller leser på FB at de er sammen.

 

Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

 

Jeg er ikke enig i at hun nødvendigvis blir "utestengt", men tenker at hun ikke blir valgt. Utestengelse innebærer for meg at de andre aktivt har bestemt seg for ikke å ha henne med, men det jeg synes jeg ser oftere enn dette på ungdomsskolen er kort og godt at de minst populære ikke blir valgt av andre. De første månedene på ungdomsskolen kan være slik for relativt mange elever fordi de fleste jo går i nye klasser i forhold til hva de har gjort på barneskolen (vet ikke om det gjelder hos dere) og det foregår nye gruppedannelser og andre prosesser som er vanskelig å forholde seg til.  Da min niese begynte i 8. klasse så var hun ganske på siden sosialt nesten hele skoleåret. Trivdes godt på skolen, men fant ikke helt ut av hva hun ville og ikke ville etter skoletid. Etter det har hun vært en supersosial ungdom.

 

Deltar hun på noen fritidsaktiviteter hvor hun kan ha det ok sosialt inntil videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Kontaktlæreren vet at hun har slitt sosialt på barneskolen, men påstod under foreldresamtalen for en måned siden at det er vanlig at ungdommene ikke treffes noe særlig på fritida. Det tviler jeg på er sant.

 

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

 

Nå har jeg en gutt på samme alder som deg, og jeg må si at det er sjelden han er på besøk, eller har besøk. Jeg sier ikke at han aldri har besøk eller er på besøk. Men det har blitt mye mindre av det nå enn tidligere.

 

I tillegg har han vært i bursdager også etter ungdomsskolen startet i høst, men ser at det er færre og færre som holder bursdager nå som de blir større og ungdom. Og at de kanskje bare inviterer de aller nærmeste til pizza/film f.eks. 

 

Og jeg ser også grunnen til at det blir mindre tid til å være sammen på fritiden - de får mindre fritid nå. Skoledagene er lengre, og fritidsaktiviteter tar mer tid, og lekser tar mer tid. Så gutten min har ikke så mye mer tid igjen når skole, lekser og håndballtrening er over. Han trener nå 4 dager i uka, i tillegg til kamp i helga.

Sånn er det vel for mange av din datters venner også, tror du ikke det?

Går ditt barn på noen fritidsaktivitet? Ser det ofte er der de pleier en del venneforhold også. 

Anonymous poster hash: 93c89...5f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

  • når 13-åringen ikke har hatt noen fra klassen hjem etter at de begynte på ungdomsskolen
  • når hun trives i klassen på skolen, men aldri blir spurt med på noe på fritida
  • når det aldri passer for noen av de andre jentene i klassen å gjøre noe hun foreslår (være med hjem, gå på kino, gå på kjøpesenter, overnatte med mer)
  • når hun optimistisk gir andre komplimenter både muntlig, på FB og Instagram, men veldig sjelden får noen komplimenter tilbake fra jevnaldrende
  • når hun med gråten i halsen søndag formiddag leser på FB eller Instagram om alle som var i bursdagen til "venninna" (ei hun har gått i klasse med i 7,5 år som bor i gata vår) lørdag kveld
  • når hun trist sier til meg "Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke vil være sammen med meg..."
  • Når ei i klassen tidligere i høst sa til henne at hun ikke kunne være med henne hjem fordi hun skulle på trening - men så leser jenta mi på FB at hun samme dag hadde invitert noen andre hjem til seg for å bake...

 

Jeg har sagt at hun må være konkret og spørre en og en, og spørre dem om å være med henne hjem en konkret dag eller gå på kino en konkret dag, ikke bare "har du lyst til å finne på noe med meg en dag?" - for det svarer de visstnok alltid JA til...

 

Hun blir ikke mobbet, men at hun blir utestengt - det er helt klart. Kontaktlæreren vet at hun har slitt sosialt på barneskolen, men påstod under foreldresamtalen for en måned siden at det er vanlig at ungdommene ikke treffes noe særlig på fritida. Det tviler jeg på er sant. Vi ser jo ofte ungdommer henge rundt ute her, eller på kjøpesenteret, eller leser på FB at de er sammen.

 

Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

Hei!

 

Få av våre barn har tid til å treffe venner, de er dermed nesten alltid hjemme.

Så jeg tror det kontaktlæreren sier er korrekt.

 

kanskje 2 ganger maks pr mnd treffer barna noen, det er maks, slik er det for de på ungdomsskolen og vgs.

 

Barneskolen annerledes vi har med barn hjem hver uke.

 

Selv min eldste sønn som har fått kjæreste, drar til henne særlig ofte, hun har lekser og han har lekser, de prioriterer jo fagene.

 

hverdagen etter skolen består av å slappe av litt, trene, øve, gjøre lekser, google, se en film, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig i at hun nødvendigvis blir "utestengt", men tenker at hun ikke blir valgt. Utestengelse innebærer for meg at de andre aktivt har bestemt seg for ikke å ha henne med, men det jeg synes jeg ser oftere enn dette på ungdomsskolen er kort og godt at de minst populære ikke blir valgt av andre. De første månedene på ungdomsskolen kan være slik for relativt mange elever fordi de fleste jo går i nye klasser i forhold til hva de har gjort på barneskolen (vet ikke om det gjelder hos dere) og det foregår nye gruppedannelser og andre prosesser som er vanskelig å forholde seg til.  Da min niese begynte i 8. klasse så var hun ganske på siden sosialt nesten hele skoleåret. Trivdes godt på skolen, men fant ikke helt ut av hva hun ville og ikke ville etter skoletid. Etter det har hun vært en supersosial ungdom.

 

Deltar hun på noen fritidsaktiviteter hvor hun kan ha det ok sosialt inntil videre?

 

Jeg har ikke tenkt på om/at det er noen forskjell på utestenging og det å ikke bli valgt. For meg er det vel egentlig hipp som happ. Det har jo i alle tider vært slik at det er mest gjevt å bli valgt av de populære, men veldig ofte vil jo de ikke-mest-populære da finne hverandre og bli venner/være sammen. Husker fra min egen tid, at det var voldsomt stas innimellom å få være sammen med de populære, men som regel så var det vi ikke-populære som holdt sammen.

 

Hun trener to-tre ganger i uken, og har det greit der, men det bidrar ikke til noe sosialt felleskap utenom treningene. Hun savner rett og slett noen som har lyst til å være sammen med henne en fredags- eller lørdagskveld - eller evt en ettermiddag, selv om ettermiddagene i uka er travle med lekser og trening også for henne.

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Få av våre barn har tid til å treffe venner, de er dermed nesten alltid hjemme.

Så jeg tror det kontaktlæreren sier er korrekt.

 

kanskje 2 ganger maks pr mnd treffer barna noen, det er maks, slik er det for de på ungdomsskolen og vgs.

 

Barneskolen annerledes vi har med barn hjem hver uke.

 

Selv min eldste sønn som har fått kjæreste, drar til henne særlig ofte, hun har lekser og han har lekser, de prioriterer jo fagene.

 

hverdagen etter skolen består av å slappe av litt, trene, øve, gjøre lekser, google, se en film, osv..

Her vi bor, er det veldig mange (jeg snakker jo med andre foreldre, og jeg ser jo ungdommer rundt forbi) som treffes hjemme hos hverandre (ser på film, spiller data), slenger rundt ute, går i byen/kjøpesenter sammen, går på kino, er med i ungdomsforeninger i kirka osv). Absolutt ikke hver dag selvsagt, men jevnlig.

 

To ganger pr måned er jo mer enn ingen ganger. Jenta mi har altså ikke vært med noen i klassen hjem, eller hatt med seg noen i klassen hjem siden juli. Hun er imidlertid en sjelden gang sammen med ei som er ett år yngre - kanskje to ganger i måneden - da er de hjemme hos hverandre. Det er alt. Hun prøvde seg på ungdomsforeningen i to kirker i nærheten her, og følte seg veldig utafor, fordi hun ikke kom sammen med noen, og vil ikke gå dit igjen.

 

Hun jobber bra med skolen, og det er jo flott. Men jeg unner henne vennskap også!

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette skjønner jeg godt skjærer i hjertet :(

 

Det er lite foreldre har å stille opp med i forhold til å forme vennskap.

 

Har dere forsøkt å arrangere noe selv en fredagskveld feks? Jeg aner ikke hva 13-år gamle jenter interesserer seg for siden jeg selv har passert middagshøyden, men hva med en filmkveld med tilbehør, sminkekveld, pizzakveld, pysjamasparty (mulig helt uteeee), bakekveld, disco/danseparty osvosv. Du vet bedre enn meg hva 13-åringer liker :) Men jeg tenker at slike kvelder vil kunne forme vennskap da man har delt en hyggelig opplevelse. 



Anonymous poster hash: 24ba8...aef
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette skjønner jeg godt skjærer i hjertet :(

 

Det er lite foreldre har å stille opp med i forhold til å forme vennskap.

 

Har dere forsøkt å arrangere noe selv en fredagskveld feks? Jeg aner ikke hva 13-år gamle jenter interesserer seg for siden jeg selv har passert middagshøyden, men hva med en filmkveld med tilbehør, sminkekveld, pizzakveld, pysjamasparty (mulig helt uteeee), bakekveld, disco/danseparty osvosv. Du vet bedre enn meg hva 13-åringer liker :) Men jeg tenker at slike kvelder vil kunne forme vennskap da man har delt en hyggelig opplevelse. 

Anonymous poster hash: 24ba8...aef

 

Vi prøvde det i fjor en gang. Hun inviterte tre jenter i klassen (den klassen hun gikk i hele barneskolen) + to jenter i gata som er ett år yngre enn henne. Ingen av de i klassen kom (en av dem sa ikke i fra), men de to yngre jentene kom. De hadde det fint, men hun var veldig skuffet over at ikke de i klassen kom. Og hun har ikke blitt bedt tilbake på noe tilsvarende noen gang. Ikke en eneste gang har hun blitt bedt hjem til noen en kveld. Husker at hun flere ganger inviterte hun som nå hadde bursdag, på kino (i 6. og 7. klasse), og mora sa til meg at de hadde tenkt å be henne på filmkveld, men det skjedde aldri.

 

I høst har jeg sagt til henne at hun gjerne kan invitere noen hjem en fredag eller en lørdag, på noe slikt som du foreslår - og hun HAR prøvd - men ingen kan/vil/ønsker. Mulig hun er noe uklar når hun inviterer, men hun får ikke napp.

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nå har jeg en gutt på samme alder som deg, og jeg må si at det er sjelden han er på besøk, eller har besøk. Jeg sier ikke at han aldri har besøk eller er på besøk. Men det har blitt mye mindre av det nå enn tidligere.

 

I tillegg har han vært i bursdager også etter ungdomsskolen startet i høst, men ser at det er færre og færre som holder bursdager nå som de blir større og ungdom. Og at de kanskje bare inviterer de aller nærmeste til pizza/film f.eks. 

 

Og jeg ser også grunnen til at det blir mindre tid til å være sammen på fritiden - de får mindre fritid nå. Skoledagene er lengre, og fritidsaktiviteter tar mer tid, og lekser tar mer tid. Så gutten min har ikke så mye mer tid igjen når skole, lekser og håndballtrening er over. Han trener nå 4 dager i uka, i tillegg til kamp i helga.

Sånn er det vel for mange av din datters venner også, tror du ikke det?

Går ditt barn på noen fritidsaktivitet? Ser det ofte er der de pleier en del venneforhold også. 

Anonymous poster hash: 93c89...5f1

 

Vi har snakket om det hjemme, at nå er det slutt på regelen om at de må be alle guttene/jentene i bursdag - og det aksepterer hun jo. Men hun har jo ikke noen "aller nærmeste", så derfor blir hun ikke bedt til noen.... Trist. Hun har ikke vært i noen bursdager i høst. Heller ikke hjemme hos noen en eneste kveld.

 

Hun trener 2-3 ganger i uka, og har det greit der, men det blir ikke noe sosialt utover akkurat treningen. Veldig mange i klassen hennes spiller håndball, og når hun har valgt en annen sport, mister hun jo det klassefellesskapet som de har på treninger og kamper.

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Her vi bor, er det veldig mange (jeg snakker jo med andre foreldre, og jeg ser jo ungdommer rundt forbi) som treffes hjemme hos hverandre (ser på film, spiller data), slenger rundt ute, går i byen/kjøpesenter sammen, går på kino, er med i ungdomsforeninger i kirka osv). Absolutt ikke hver dag selvsagt, men jevnlig.

 

To ganger pr måned er jo mer enn ingen ganger. Jenta mi har altså ikke vært med noen i klassen hjem, eller hatt med seg noen i klassen hjem siden juli. Hun er imidlertid en sjelden gang sammen med ei som er ett år yngre - kanskje to ganger i måneden - da er de hjemme hos hverandre. Det er alt. Hun prøvde seg på ungdomsforeningen i to kirker i nærheten her, og følte seg veldig utafor, fordi hun ikke kom sammen med noen, og vil ikke gå dit igjen.

 

Hun jobber bra med skolen, og det er jo flott. Men jeg unner henne vennskap også!

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

Hei!

 

Beklager :( leste ikke alle punktene du skrev før nå!

 

Ja hun blir utestengt! veldig trist :(

 

Siden hun bare er 13 år, syns jeg skolen MÅ gjøre mer, for å skape et inkluderende miljø.

 

Forslag:

 

Lærer spør alle elever hvordan de har det, om vet om utestengelse, dårlig miljø, etc... litt rundt det sosiale miljøet.

Da vår datter begynte på vgs skjedde det at hun følte jeg utestengt, men hun visste dette skyldtes at mange kjente hverandre fra før, så var ikke ment/ eller rettet mot henne.

Likevel startet kontaktlærer en utspørring på trinnet, jeg bad om dette, det viste seg at flere følte seg faktisk "utestengt" så det var noe å jobbe med og ta tak i. Det var generelt god grunn til å jobbe med et bedre miljø.

 

Når man er i en slik situasjon kan man lett tro man er den eneste som lider under det, ofte kan det vise seg å være feil,

Jeg syns derfor du skal foreslå at de generelt kartlegger det sosiale og trivsel på trinnet, det kan vise seg at dette gjelder flere.

 

Hva tenker du om å gjøre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Men hun har jo ikke noen "aller nærmeste", så derfor blir hun ikke bedt til noen.... Trist. Hun har ikke vært i noen bursdager i høst. Heller ikke hjemme hos noen en eneste kveld.

 

Hun trener 2-3 ganger i uka, og har det greit der, men det blir ikke noe sosialt utover akkurat treningen. Veldig mange i klassen hennes spiller håndball, og når hun har valgt en annen sport, mister hun jo det klassefellesskapet som de har på treninger og kamper.

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

 

Skjønner at både jenta di og du synes dette er trist.

 

Vet ikke helt hva man skal foreslå for at hun skal bli inkludert jeg.

Håper det vil løse seg for jenta di, alle fortjener å ha gode venner. 

Anonymous poster hash: 93c89...5f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Få av våre barn har tid til å treffe venner, de er dermed nesten alltid hjemme.

Så jeg tror det kontaktlæreren sier er korrekt.

 

kanskje 2 ganger maks pr mnd treffer barna noen, det er maks, slik er det for de på ungdomsskolen og vgs.

 

Barneskolen annerledes vi har med barn hjem hver uke.

 

Selv min eldste sønn som har fått kjæreste, drar til henne særlig ofte, hun har lekser og han har lekser, de prioriterer jo fagene.

 

hverdagen etter skolen består av å slappe av litt, trene, øve, gjøre lekser, google, se en film, osv..

 

Jeg tror ikke det stemmer det du sier om at det er vanlig at ungdommene ikke treffes utenom skolen. Min sønn går på 10. trinn og henger ute med venner nesten hver eneste kveld. Elevene mine på samme trinn i en annen bydel har også masse aktiviteter sammen på ettermiddager, kvelder og i helger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var leit å lese. :( Unger i den alderen er ikke alltid så bevisste på konsekvensene av sine egne handlinger. Hvordan har hun det på skolen? Hvem er hun sammen med i friminuttene? Hvordan fungerer det med samarbeid med andre elever i klassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror ikke det stemmer det du sier om at det er vanlig at ungdommene ikke treffes utenom skolen. Min sønn går på 10. trinn og henger ute med venner nesten hver eneste kveld. Elevene mine på samme trinn i en annen bydel har også masse aktiviteter sammen på ettermiddager, kvelder og i helger.

Hei!

 

Ok.

 

Mine barn har mange venner og vi har hyppig kontakt med foreldrene, ingen er ute på ukedagene, annet enn på trening.

 

helgene kan de, men ofte er de preget av prøver neste uke, 

 

men de har jo kontakt ofte, men da over nettet.

 

Dette er vår virkelighet og manges og den stemmer bra med det jeg leser i aftenposten.

 

ja de er sosiale, men mest på net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi prøvde det i fjor en gang. Hun inviterte tre jenter i klassen (den klassen hun gikk i hele barneskolen) + to jenter i gata som er ett år yngre enn henne. Ingen av de i klassen kom (en av dem sa ikke i fra), men de to yngre jentene kom. De hadde det fint, men hun var veldig skuffet over at ikke de i klassen kom. Og hun har ikke blitt bedt tilbake på noe tilsvarende noen gang. Ikke en eneste gang har hun blitt bedt hjem til noen en kveld. Husker at hun flere ganger inviterte hun som nå hadde bursdag, på kino (i 6. og 7. klasse), og mora sa til meg at de hadde tenkt å be henne på filmkveld, men det skjedde aldri.

 

I høst har jeg sagt til henne at hun gjerne kan invitere noen hjem en fredag eller en lørdag, på noe slikt som du foreslår - og hun HAR prøvd - men ingen kan/vil/ønsker. Mulig hun er noe uklar når hun inviterer, men hun får ikke napp.

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

Innbydelser med svarfrist som muliggjør planegging av kvelden for dere? Hjelp henne med dette og hjelp henne med planleggingen av kvelden. Ikke la noen dårlige erfaringer stå i veien for å prøve igjen. Det er jo det samme som å gi opp og det synes ikke jeg høres ut som noen god strategi.

Anonymous poster hash: 24ba8...aef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Innbydelser med svarfrist som muliggjør planegging av kvelden for dere? Hjelp henne med dette og hjelp henne med planleggingen av kvelden. Ikke la noen dårlige erfaringer stå i veien for å prøve igjen. Det er jo det samme som å gi opp og det synes ikke jeg høres ut som noen god strategi.

Anonymous poster hash: 24ba8...aef

 

Jeg tviler litt på om en invitasjon med svarfrist eller andre høytidelige / gammeldagse "betingelser" vil hjelpe.  Da bør det i hvert fall gjelde en bursdag eller noe annet "stort", f.eks. noe man må bestille billetter til.

 

Enig i at man ikke bør gi opp, men tror ikke mer formalisme er veien å gå overfor ungdomsskoleelever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for mange fine svar. Det har faktisk skjedd en del positive ting de siste to ukene, like etter at jeg skrev dette innlegget. Plutselig en dag hørte jeg at hun snakket med noen i telefonen - og så kom hun inn og fortalte at hun skulle bort til ei klassen. To andre jenter var der også. Og hun hadde noen fine timer der sammen med disse tre, der de både hadde gjort litt lekser, og hadde lekt (!) sammen :-)

 

Noen dager etter dette ble hun invitert i bursdag til ei av disse jentene, og den kvelden var visst helt topp.

 

Flere av jentene i klassen er med i et ungdomskor, og jenta mi har sagt at hun har lyst til å være med der. Jeg traff tilfeldigvis på dirigenten en dag, og ble fortalt at de har opptak to ganger i året, så hun måtte gjerne begynne etter jul. Håper det kan bli bra!

 

For de fleste er jo ikke disse hendelsene så vanvittig store, men for jenta mi er det noen viktige skritt i positiv retning. Håper bare at dette vil vare, og at hun får et par gode venner nå i løpet av vinteren!



Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Takk for mange fine svar. Det har faktisk skjedd en del positive ting de siste to ukene, like etter at jeg skrev dette innlegget. Plutselig en dag hørte jeg at hun snakket med noen i telefonen - og så kom hun inn og fortalte at hun skulle bort til ei klassen. To andre jenter var der også. Og hun hadde noen fine timer der sammen med disse tre, der de både hadde gjort litt lekser, og hadde lekt (!) sammen :-)

 

Noen dager etter dette ble hun invitert i bursdag til ei av disse jentene, og den kvelden var visst helt topp.

 

Flere av jentene i klassen er med i et ungdomskor, og jenta mi har sagt at hun har lyst til å være med der. Jeg traff tilfeldigvis på dirigenten en dag, og ble fortalt at de har opptak to ganger i året, så hun måtte gjerne begynne etter jul. Håper det kan bli bra!

 

For de fleste er jo ikke disse hendelsene så vanvittig store, men for jenta mi er det noen viktige skritt i positiv retning. Håper bare at dette vil vare, og at hun får et par gode venner nå i løpet av vinteren!

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

 

Det er viktig å ta vare på slike positive opplevelser. Det skaper håp om bedre sosial integrering etter hvert:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)

Flere av jentene i klassen er med i et ungdomskor, og jenta mi har sagt at hun har lyst til å være med der. Jeg traff tilfeldigvis på dirigenten en dag, og ble fortalt at de har opptak to ganger i året, så hun måtte gjerne begynne etter jul. Håper det kan bli bra!

 

For de fleste er jo ikke disse hendelsene så vanvittig store, men for jenta mi er det noen viktige skritt i positiv retning. Håper bare at dette vil vare, og at hun får et par gode venner nå i løpet av vinteren!

Anonymous poster hash: 5b2b5...fe7

 

Høres bra ut.  Slike aktiviteter er en fin arena for å knytte kontakter.  

 

De ikke være sammen med akkurat jentene i klassen i den alderen.  Datteren min, som ikke sliter sosialt generelt, men som hadde ganske dårlig selvbilde rundt 8. klasse (ikke uvanlig...), var lite sammen med klassevenninnene mens hun gikk på ungdomsskolen. Hun holdt seg til de "gamle" bekjentskapene fra tidligere, som var blitt plassert i parallellklassene.  Ikke fordi hun ikke ønsket nye bekjentskaper, men fordi hun aldri kom inn i de grupperingene som etablerte seg i ungdomsskoleklassen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...