Gå til innhold

Var dette en psykose? Er det vanlig ved depresjon?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vedkommende som har en depresjon, har opplevd paranoide tanker. Tankene gikk på at alle var i mot han. Han opplevde også at alle på bussen stirret på han og han opplevde at alle i en kinosal stirret på. Ingen annen type paranoide tanker ut over dette, men alt føltes helt virkelig når han var midt i det. Han opplevde dette i noen dager.

 

Fra den ene dagen til den andre skjønner vedkommende at det han hadde var paranoide tanker. Jeg vet ikke hva en psykose er, men var dette en psykose ?

 

Vedkommende har opplevd dette tidligere i livet. Han sier det har vært i perioder når han har vært deppa, men de andre gangene har han greid å kontrollere det. Han har på en måte skjønt at han fantaserte, men ikke denne gangen.

 

Må vedkommende ha medisiner resten av livet for å unngå nye episoder ?

 

Vedkommende har fått Cipralex. Burde han hatt annen hjelp i tillegg? Psykolog, terapi ?



Anonymous poster hash: 0ac96...7f5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå vil jeg erobre førstesiden

 

så ignorer mitt svar

Nå tror jeg du trenger å hvile deg litt.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har aldri opplevd slikt ved depresjon.

Anonymous poster hash: f8bfa...fae

 

Men han har en depresjon nå. Det er det ingen tvil om. Det ser vi. Fastlegen har tydeligvis tolket det som en del av depresjonen. Han sier også selv at det er i deppa perioder han har opplevd noe lignende uten at det har vært så ille som nå.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Vedkommende som har en depresjon, har opplevd paranoide tanker. Tankene gikk på at alle var i mot han. Han opplevde også at alle på bussen stirret på han og han opplevde at alle i en kinosal stirret på. Ingen annen type paranoide tanker ut over dette, men alt føltes helt virkelig når han var midt i det. Han opplevde dette i noen dager.

 

Fra den ene dagen til den andre skjønner vedkommende at det han hadde var paranoide tanker. Jeg vet ikke hva en psykose er, men var dette en psykose ?

 

Vedkommende har opplevd dette tidligere i livet. Han sier det har vært i perioder når han har vært deppa, men de andre gangene har han greid å kontrollere det. Han har på en måte skjønt at han fantaserte, men ikke denne gangen.

 

Må vedkommende ha medisiner resten av livet for å unngå nye episoder ?

 

Vedkommende har fått Cipralex. Burde han hatt annen hjelp i tillegg? Psykolog, terapi ?

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

 

Jeg synes fortsatt dere bør kontakte ambulerende akutt-team. De har kompetanse på å gjøre gode vurderinger i slike situasjoner, jeg ville aldri ha forholdt meg til en fastlege når det gjelder mulig alvorlig psykisk lidelse hos en ung voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fortsatt dere bør kontakte ambulerende akutt-team. De har kompetanse på å gjøre gode vurderinger i slike situasjoner, jeg ville aldri ha forholdt meg til en fastlege når det gjelder mulig alvorlig psykisk lidelse hos en ung voksen.

Men frosken, som jeg skrev et annet sted, så er det ingenting som er akutt nå. Et akutt-team ringer man når noe er akutt, ikke sant ?  Jeg er klar til å ta i mot ditt råd, når situasjonen krever det ( Jeg stoler på dine råd) Gutten er nå helt rolig og har vært det i noen dager. Og som jeg skrev et annet sted, så har jeg fått 2 telefonnummer til akutteam av fastlegen som jeg er klar til å ta i bruk når noe blir AKUTT :-) 

 

Stresset i kroppen han er for tiden fraværende og de paranoide tankene er fraværende, men depresjonen er der fortsatt. Det går litt opp og ned med den, men han er deprimert. Skulle han bli veldig urolig igjen og få paranoia, vil jeg ringe, men jeg vil ikke skremme han unødig. På telefonen kan ikke de gi meg bedre svar enn det Nhd kan uansett. Jeg har tro på at Cipralex skal hjelpe, men jeg er slik av natur at jeg søker svar på ting. Jeg forventer ikke svar her, men  spørsmålet mitt nå er enkelt. Det finnes 3 alternative svar  1. Det kan det ha vært. 2 Nei , dette er ikke psykose 3. Vet ikke.

 

Jeg håper jo at jeg kan bruke forumet her, selv om jeg er en realitivt ny bruker og ikke har en av de kjente psykiatrinickene som alltid får svar.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men frosken, som jeg skrev et annet sted, så er det ingenting som er akutt nå. Et akutt-team ringer man når noe er akutt, ikke sant ?  Jeg er klar til å ta i mot ditt råd, når situasjonen krever det ( Jeg stoler på dine råd) Gutten er nå helt rolig og har vært det i noen dager. Og som jeg skrev et annet sted, så har jeg fått 2 telefonnummer til akutteam av fastlegen som jeg er klar til å ta i bruk når noe blir AKUTT :-) 

 

Stresset i kroppen han er for tiden fraværende og de paranoide tankene er fraværende, men depresjonen er der fortsatt. Det går litt opp og ned med den, men han er deprimert. Skulle han bli veldig urolig igjen og få paranoia, vil jeg ringe, men jeg vil ikke skremme han unødig. På telefonen kan ikke de gi meg bedre svar enn det Nhd kan uansett. Jeg har tro på at Cipralex skal hjelpe, men jeg er slik av natur at jeg søker svar på ting. Jeg forventer ikke svar her, men  spørsmålet mitt nå er enkelt. Det finnes 3 alternative svar  1. Det kan det ha vært. 2 Nei , dette er ikke psykose 3. Vet ikke.

 

Jeg håper jo at jeg kan bruke forumet her, selv om jeg er en realitivt ny bruker og ikke har en av de kjente psykiatrinickene som alltid får svar.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

 

 

Han bør gå til en spesialist for grundig utredning.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Han bør gå til en spesialist for grundig utredning.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

 

Men Nhd pleier å skrive at all hjelpsøking går gjennom fastlegen og det er akkurat det vi har gjort. Han fikk Cipralex. Er det ikke fastlegen som skal henvise han til spesialist da ? Hva har jeg misforstått ?

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men Nhd pleier å skrive at all hjelpsøking går gjennom fastlegen og det er akkurat det vi har gjort. Han fikk Cipralex. Er det ikke fastlegen som skal henvise han til spesialist da ? Hva har jeg misforstått ?

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

 

 

Du må kreve en henvisning av fastlegen.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du må kreve en henvisning av fastlegen.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

 

Så det mener du at jeg kan kreve på vegne av en som er myndig ? Vel, det er ikke min erfaring akkurat. Det var en kamp å få tak i ny pumpe til han og det var bare så vidt jeg fikk hentet ut sovetabletter på Apoteket fordi han er myndig.

 

Fastlegen har lovet han at han blir frisk og i fin form igjen innen jul, så det er det gutten selv vil forholde seg til.

 

Jeg håper jo at dette er riktig. Har snakket med faren hans, som sier han selv er litt småparanoid og at han ikke liker seg i større forsamlinger, men dette er pga høyden hans. Dette husker jeg. Jeg så det på han og han ville alltid stå bakerst, så han ikke ble lagt merke til, men jeg opplevde det ikke som alvorlig.

 

Under Pms når jeg er deppa blir jeg litt paranoid selv også. Jeg begynner å analysere ting som har blitt sagt og tolker det i verste mening. Det føles som sannheten der og da. Når pms`en  er over, skjønner jeg ikke hvorfor jeg har tenkt slik. Det er jo som en slags psykose når en er slik? Eller er det ikke ?

 

Jeg har nok opplevd sønnens tanker ( at alle stirrer på han)  som litt alvorligere, men det _kan_ jo komme pga depresjonen er alvorligere.  Det er dette jeg søker svar på om det kan være slik.

 

Mine første tanker for noen dager siden var at han var alvorlig syk. Nå er jeg mer usikker.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vedkommende som har en depresjon, har opplevd paranoide tanker. Tankene gikk på at alle var i mot han. Han opplevde også at alle på bussen stirret på han og han opplevde at alle i en kinosal stirret på. Ingen annen type paranoide tanker ut over dette, men alt føltes helt virkelig når han var midt i det. Han opplevde dette i noen dager.

 

Fra den ene dagen til den andre skjønner vedkommende at det han hadde var paranoide tanker. Jeg vet ikke hva en psykose er, men var dette en psykose ?

 

Vedkommende har opplevd dette tidligere i livet. Han sier det har vært i perioder når han har vært deppa, men de andre gangene har han greid å kontrollere det. Han har på en måte skjønt at han fantaserte, men ikke denne gangen.

 

Må vedkommende ha medisiner resten av livet for å unngå nye episoder ?

 

Vedkommende har fått Cipralex. Burde han hatt annen hjelp i tillegg? Psykolog, terapi ?

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

 

 

Jeg har også hatt rare tanker (vet ikke hva paranoide tanker er) i en periode i livet etter at jeg opplevde et tragisk dødsfall i nær familie. Jeg følte at jeg var helt naken og at andre mennesker kunne gjennom huden og se musklene mine, dette var midt på vinteren og jeg hadde på meg masse klær så jeg visste med forstanden at dette var unormale tanker, men jeg hadde allikevel slike rare følelser, følte også det at alle mennesker så på meg, det var veldig ekkelt. I denne perioden mistet jeg også alt håret av sorg.

Jeg visste selv at dette var unormale tanker også mens dette sto på, det gikk ikke over i løpet av en dag men i løpet av en lengre tidsperiode ble jeg heldigvis frisk igjen. Jeg orket ikke å fortelle om dette til andre, for jeg visste at de ikke ville kunne forstå det, i ettertid har jeg ikke opplevd noe lignende.

Anonymous poster hash: 9bd0f...fa4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Så det mener du at jeg kan kreve på vegne av en som er myndig ?

 

Hvis han er myndig må han klare å gå til legen selv.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvis han er myndig må han klare å gå til legen selv.

Anonymous poster hash: 68a3f...34b

 

Ja og det klarte han også. Men det vil han nok ikke en gang til når fastlegen har sagt til han blir helt frisk før jul.

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

 

Jeg har også hatt rare tanker (vet ikke hva paranoide tanker er) i en periode i livet etter at jeg opplevde et tragisk dødsfall i nær familie. Jeg følte at jeg var helt naken og at andre mennesker kunne gjennom huden og se musklene mine, dette var midt på vinteren og jeg hadde på meg masse klær så jeg visste med forstanden at dette var unormale tanker, men jeg hadde allikevel slike rare følelser, følte også det at alle mennesker så på meg, det var veldig ekkelt. I denne perioden mistet jeg også alt håret av sorg.

Jeg visste selv at dette var unormale tanker også mens dette sto på, det gikk ikke over i løpet av en dag men i løpet av en lengre tidsperiode ble jeg heldigvis frisk igjen. Jeg orket ikke å fortelle om dette til andre, for jeg visste at de ikke ville kunne forstå det, i ettertid har jeg ikke opplevd noe lignende.

Anonymous poster hash: 9bd0f...fa4

 

Tusen takk for svar :-) Slike svar hjelper meg til å tro at han får riktig behandling :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har aldri opplevd slikt ved depresjon.

Anonymous poster hash: f8bfa...fae

 

Men nå fant jeg selv svaret på det jeg lurte på. Tydeligvis ingen her som har hørt om dette, men dette fant jeg på Wikipedia og da skjønner jeg hva som feiler han og kan være trygg på at fastlegen har oppfattet han riktig.

 

" Dersom pasienten har psykotiske symptomer, med vrangforestillinger, hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser (også kalt psykotisk depresjon) blir depresjonen klassifisert som alvorlig "

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver her er vanlig ved en depresjon. Har nødvendigvis ikke noe med psykose å gjøre. Når folk er lang nede kan folk oppleve sånne "paranoide" tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beautiful_Creatures

Jeg er ingen ekspert, men kjente dette igjen som typisk alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. 

 

Jeg har lest de innleggene du har skrevet angående saken, og jeg ville vært veldig forsiktig med å "friskmelde" vedkomne selv om han virker mye bedre (dette er selvsagt veldig positivt i seg selv). 

 

Jeg mener ikke å skremme deg, men jeg har vært psykotisk, og jeg kunne i psykosen (eller ihvrefall i lang tid før det toppet seg) snakke "normalt" med andre, samtidig som jeg hadde disse tankene/følelsene i hodet. Jeg kunne t.o.m. kommentere at "jeg vet dette høres psykotisk ut for en fagperson, men..." og så påpekte jeg at i dette tilfellet var det faktisk reelt, og jeg forklarte hvorfor, og ble til en stor grad trodd. Det skal sies at jeg ikke var deprimert på den tiden, men kjenner veldig igjen psykotiske symptomer, og vet at stort sett er de ikke forduftet "over natten".

 

Man kan til en viss grad forstå at det ikke vil gangne en å si hvor ille det er til noen, slik at man klarer skjule til en viss grad hvor ille det egentlig er, og det synes jeg du skal ha i tankene oppi dette. Ønsker deg lykke til med situasjonen og håper det går bedre og bedre med han:-)

Endret av Beautiful_Creatures
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert, men kjente dette igjen som typisk alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. 

 

Jeg har lest de innleggene du har skrevet angående saken, og jeg ville vært veldig forsiktig med å "friskmelde" vedkomne selv om han virker mye bedre (dette er selvsagt veldig positivt i seg selv). 

 

Jeg mener ikke å skremme deg, men jeg har vært psykotisk, og jeg kunne i psykosen (eller ihvrefall i lang tid før det toppet seg) snakke "normalt" med andre, samtidig som jeg hadde disse tankene/følelsene i hodet. Jeg kunne t.o.m. kommentere at "jeg vet dette høres psykotisk ut for en fagperson, men..." og så påpekte jeg at i dette tilfellet var det faktisk reelt, og jeg forklarte hvorfor, og ble til en stor grad trodd. Det skal sies at jeg ikke var deprimert på den tiden, men kjenner veldig igjen psykotiske symptomer, og vet at stort sett er de ikke forduftet "over natten".

 

Man kan til en viss grad forstå at det ikke vil gangne en å si hvor ille det er til noen, slik at man klarer skjule til en viss grad hvor ille det egentlig er, og det synes jeg du skal ha i tankene oppi dette. Ønsker deg lykke til med situasjonen og håper det går bedre og bedre med han:-)

Takk for svar :-) Nei, jeg skal ikke friskmelde han enda. Han går jo på medisiner, men jeg fatter ingen verdesn ting. Jeg vet jo ikke om han var psykotisk, men det er merkelig å føle at alle stirrer på en? . Han dro jo ut midt i kinosalen og turde ikke ta bussen hjem, men gikk for å unngå folk. Jeg har aldri sett han slik før. Da han kom hjem så det ut som han hadde sett et spøkelse. Det var ikke bare jeg som ble bekymret, men kameratene også. Og den uroen og anspentheta. Det var vondt å se på.

 

Først forsvant paranoiaen og uroen, men fortsatt deprimert. Så ble han i bedre og bedre humør for hver dag.  Nå er han kjempeblid, ingen mistroiske tanker, venner med faren sin igjen, lager sjokoladekake (slik han ofte gjør), serverer meg kaffe, trener igjen, skal ta kjøretime neste uke.

 

Jeg skjønner ingen ting av dette. Hele greia er bare VELDIG VELDIG  merkelig. Cipralexen skal da ikke virke så raskt ?

Anonymous poster hash: 0ac96...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...