Føler meg mislykka

[jegogmeg]

Jeg er snart 20 år og går på trygd, jeg gikk igrunn aldri ungdomskolen og nå går jeg på videregående kun 1 gang i uka, for å ta ett fag. Jeg føler meg så mislykket, alle andre på min alder har kommet så mye lengre enn meg.. de har begynt på høyskole og begynt å jobbe..

Det er så deprimerende å tenke på at jeg aldri kommer noe sted her i livet. Nå har jeg kasta bort alle årene på å ikke gjøre noenting. Jeg HAR lyst til å bli noe. Men jeg tror det er sosiale angsten og depresjonene som hindrer meg..

 

tanker?

Endret 19. desember 2014 av jegogmeg

[slabbedask]

Jeg er snart 20 år og går på trygd, jeg gikk igrunn aldri ungdomskolen og nå går jeg på videregående kun 1 gang i uka, for å ta ett fag. Jeg føler meg så mislykket, alle andre på min alder har kommet så mye lengre enn meg.. de har begynt på høyskole og begynt å jobbe..

Det er så deprimerende å tenke på at jeg aldri kommer noe sted her i livet. Nå har jeg kasta bort alle årene på å ikke gjøre noenting. Jeg HAR lyst til å bli noe. Men jeg tror det er sosiale angsten og depresjonene som hindrer meg..

 

tanker?

 

Kjenner meg igjen i det. Finnes det ikke behandling for den sosiale angsten og depresjonen?

[Madelenemie]

Jeg er snart 20 år og går på trygd, jeg gikk igrunn aldri ungdomskolen og nå går jeg på videregående kun 1 gang i uka, for å ta ett fag. Jeg føler meg så mislykket, alle andre på min alder har kommet så mye lengre enn meg.. de har begynt på høyskole og begynt å jobbe..

Det er så deprimerende å tenke på at jeg aldri kommer noe sted her i livet. Nå har jeg kasta bort alle årene på å ikke gjøre noenting. Jeg HAR lyst til å bli noe. Men jeg tror det er sosiale angsten og depresjonene som hindrer meg..

 

tanker?

Hei!

 

Kjenner meg litt igjen i det:-)

 

Dobbelt så gammel og strever på universitet,

 

ikke faglig men med menneskene og støyen, det er så mye mer å studere på universitet, man skal være:

 

Fancy, kul og målrettet.

 

jeg er ingen av delene, vet ikke hvor veien min går videre,

 

men vet hvem jeg er og hva jeg står for:-) så ofte vet jeg mer enn mange

 

Men sosial angst og depresjon er nok tøft, jeg har ikke det, men min egen autisme hindrer meg i mye.

 

Jeg syns imidlertid du som 20 år har hele livet foran deg, og klarer du og kan det, bør du gripe mulighetene.

 

Ikke sånn alle på en gang, men en og en, sakte, og du kan klare mye.

[missmas]

Du er fortsatt veldig ung. En kamerat er 32 og tar matetikk på videregående, for å få videre til høyskolen neste år. Selv ble jeg ikke ferdig med videregående før jeg var 24/25 pga bipolar lidelse. Du er ikke alene, og det gjør ingenting at du er et par år senere enn "normen". 

[stjernestøv]

Jeg er snart 20 år og går på trygd, jeg gikk igrunn aldri ungdomskolen og nå går jeg på videregående kun 1 gang i uka, for å ta ett fag. Jeg føler meg så mislykket, alle andre på min alder har kommet så mye lengre enn meg.. de har begynt på høyskole og begynt å jobbe..

Det er så deprimerende å tenke på at jeg aldri kommer noe sted her i livet. Nå har jeg kasta bort alle årene på å ikke gjøre noenting. Jeg HAR lyst til å bli noe. Men jeg tror det er sosiale angsten og depresjonene som hindrer meg..

 

tanker?

Du er fremdeles ung og har muligheten til å bli noe, det finnes behandling for dine plager men jeg sier ikke det blir lett.

[jegogmeg]

Jeg skal prøve å bli ferdig meg grunnkompetansen min til neste år. Ta alle fag på en gang. Ikke 1 og 1 pr år, og aldri bli ferdig. Slik at jeg også får noe å gjøre om dagene og ikke bare sitter å glor på tv og pc annenhver gang, dagen lang, måned ut og måned inn. Fordi det er veldig ensomt.

Men det er jo min egen skyld. Det er ikke lett å ha angst..

Uansett så er jeg glad for at dere er så støttende, akkurat det jeg trengte    

[jegogmeg]

 

 

Hva studerer du til madelenemie?

[Madelenemie]

Hva studerer du til madelenemie?

Petroliumsgeolog:-) meteorolog evt:-)

[FGT]

Jeg er snart 20 år og går på trygd, jeg gikk igrunn aldri ungdomskolen og nå går jeg på videregående kun 1 gang i uka, for å ta ett fag. Jeg føler meg så mislykket, alle andre på min alder har kommet så mye lengre enn meg.. de har begynt på høyskole og begynt å jobbe..

Det er så deprimerende å tenke på at jeg aldri kommer noe sted her i livet. Nå har jeg kasta bort alle årene på å ikke gjøre noenting. Jeg HAR lyst til å bli noe. Men jeg tror det er sosiale angsten og depresjonene som hindrer meg..

 

tanker?

Dessverre, så er det mange som kan føle det slik, nå en ligger etter i skolegang.Din holdning er jo fin, for du ønsker å få noe ut av livet. Det å lykkes og kom seg frem, få suksess, kan ikke måles i den utdannelse du få eller har tatt. Hvis det er bare det en skal måle mislykkes eller lykkes i, da har en ikke kommet noe lenger likevel , kanskje heller tvert i mot.  

[xxløvetannxx]

Hei...ville bare kommentere, så du ser at du ikke er alene. Jeg er snart 30,og mangler to fag for å få studiekompetanse. Har hatt sikkert 10 muligheter til å få det gjort. Men her sitter jeg, uføretrygda og med en følelse av mindreverdighet. Men når jeg er helt ærlig med meg selv, tenker jeg at jeg faktisk er glad de anstrengende,krevende,vonde og skremmende årene med skole er over. Jeg er sliten. Men følelsen av mindreverdighet er der. Ikke la sykdommen få det beste av deg. Men det betyr ikke at du ikke skal lyttr til kroppen.

Vet ikke om dette var til noe hjelp,men håper su ser at det er fler som har slitt og sliter med utdanning.

[Caylee]

Du er ikke mislykket. Mange fler enn du tror blir ikke ferdig med vgs eller utdanning samtidig som "alle andre".

Det verste er å stresse. Det er ingen grunn til å stresse. Noen år etter gjør ingenting. I den store sammenheng har det veldig lite å si. Det viktigste er at du får det bedre med deg selv.

 

Går du til behandling mot det du sliter med? Tror det hadde vært lurt.