Barna jeg aldri får

[Caylee]

Om jeg en gang i framtiden hadde født et barn vedder jeg på barnevernet hadde blitt blandet inn. De hadde sikkert dømt meg ufattelig mye. Også på grunn av armene mine. Jeg har veldig mye arr nedover fra skulderen og helt ned til håndleddet på begge armene.

 

Derfor tør jeg ikke få barn heller. Det verste i verden må være å bli tatt fra barn på den måten. Fremtiden er knust. Jeg kommer aldri til å få det jeg ønsker..

[Gjest Gargamel]

Ikke ta sorgene på forskudd nå :-)

[Solemnity]

Om jeg en gang i framtiden hadde født et barn vedder jeg på barnevernet hadde blitt blandet inn. De hadde sikkert dømt meg ufattelig mye. Også på grunn av armene mine. Jeg har veldig mye arr nedover fra skulderen og helt ned til håndleddet på begge armene.

 

Derfor tør jeg ikke få barn heller. Det verste i verden må være å bli tatt fra barn på den måten. Fremtiden er knust. Jeg kommer aldri til å få det jeg ønsker..

 

Jeg har arr fra skulderen og ned til håndleddet, og ingen har tatt fra meg barna mine - eller noen gang mistenkt at jeg er en dårlig mor. Det som betyr noe er din omsorgsevne på det tidspunktet du får barn.

[Trine]

Ingen tar fra deg barna på grunn av arr. Det er ingen som ønsker å ta fra andre barna sine, eller noen er det jo, men ikke barnevernet. Så lenge du er i stand til å ta deg av barna på en god måte så tar ingen barna dine. Så omtenksom som du er så kommer dine fremtidige barn til å få en god mor og det er alt som betyr noe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke arr som avgjør dette. Det er din omsorgsevne som blant annet henger sammen med din psykiske stabilitet som er avgjørende.

[Caylee]

Ikke ta sorgene på forskudd nå :-)

Bedre ta sorgene på forskudd, så man ikke kommer i totalt sjokk hvis man trodde noe annet

[Caylee]

Jeg har arr fra skulderen og ned til håndleddet, og ingen har tatt fra meg barna mine - eller noen gang mistenkt at jeg er en dårlig mor. Det som betyr noe er din omsorgsevne på det tidspunktet du får barn.

Det er omsorgsevnen jeg er redd de vil dømme. At jeg foreksempel ikke er noen god mor fordi de mener jeg er ustabil eller noe lignende. Selv vet jeg at jeg hadde blitt flink og omsorgsfull. Men hva hjelper vel det når de i barnevernet bare dømmer folk uten å tenke med hjernen sin

 

Veldig bra ingen har dømt deg. Godt å høre.

Endret 19. desember 2014 av Caylee

[Caylee]

Ingen tar fra deg barna på grunn av arr. Det er ingen som ønsker å ta fra andre barna sine, eller noen er det jo, men ikke barnevernet. Så lenge du er i stand til å ta deg av barna på en god måte så tar ingen barna dine. Så omtenksom som du er så kommer dine fremtidige barn til å få en god mor og det er alt som betyr noe.

Det er sant, men er redd arrene sammen med min psykiske helse skal gjøre at de tviler. At arrene gjør at de tar en dum avgjørelse.

 

Jeg vet om en person. Hun fødte en sønn. Og han ble tatt fra henne med en gang, uten at hun engang fikk bevist hun var flink. Fy faen. En blogg jeg leser der ble barnevernet også koblet inn fordi hun slet, og de trodde hun ikke var flink.

 

Takk ^^ koslig du har troen på meg.

[Caylee]

Det er ikke arr som avgjør dette. Det er din omsorgsevne som blant annet henger sammen med din psykiske stabilitet som er avgjørende.

Og hva skal til for å ha god omsorgsevne ifølge barnetvernet? det virker som bare fordi man sliter psykisk så er man automatisk dårlig mor eller far.

[Trine]

Først må de vel få inn en bekymringsmelding, om de gjør det så må du i møte med dem og kanskje de følger deg opp for å avgjøre om du er en god mor eller ikke. Men det høres jo ut som du har planer om å få barn uten at det er en far med i bildet? Man er jo normalt ikke alene om ansvaret så uansett tror jeg virkelig ikke du har noe å bekymre deg for.

[frosken]

Det er omsorgsevnen jeg er redd de vil dømme. At jeg foreksempel ikke er noen god mor fordi de mener jeg er ustabil eller noe lignende. Selv vet jeg at jeg hadde blitt flink og omsorgsfull. Men hva hjelper vel det når de i barnevernet bare dømmer folk uten å tenke med hjernen sin

 

Veldig bra ingen har dømt deg. Godt å høre.

Hvis du hadde blitt gravid akkurat nå, så ville sannsynligvis barnevernet ha blitt svært bekymret og fulgt nøye med. Du er fortsatt såpass ustabil at du neppe bør ha omsorg for barn. Men i løpet av det siste året har du jo blitt mye bedre. Gi deg selv noen år til, og kanskje har du det da så bra at du vil være i stand til å ha omsorg for barn om du selv ønsker det.

[Caylee]

Først må de vel få inn en bekymringsmelding, om de gjør det så må du i møte med dem og kanskje de følger deg opp for å avgjøre om du er en god mor eller ikke. Men det høres jo ut som du har planer om å få barn uten at det er en far med i bildet? Man er jo normalt ikke alene om ansvaret så uansett tror jeg virkelig ikke du har noe å bekymre deg for.

Har ingen planer om å få barn mente mer sjenerelt om framtiden, om endel år hvis jeg finner en person i mitt liv.

[Trine]

Har ingen planer om å få barn mente mer sjenerelt om framtiden, om endel år hvis jeg finner en person i mitt liv.

 

Da kan du trygt få barn med han uten at barnevernet kommer og tar fra deg ungen Håper du finner en du vil dele livet med.

[Caylee]

Hvis du hadde blitt gravid akkurat nå, så ville sannsynligvis barnevernet ha blitt svært bekymret og fulgt nøye med. Du er fortsatt såpass ustabil at du neppe bør ha omsorg for barn. Men i løpet av det siste året har du jo blitt mye bedre. Gi deg selv noen år til, og kanskje har du det da så bra at du vil være i stand til å ha omsorg for barn om du selv ønsker det.

Hvordan skal jeg vite når barnevernet mener man er frisk nok egentlig? La oss si jeg om 8 år hadde fått barn, og de hadde ment jeg ikke var god nok.. hvordan tror de det egentlig føles?

Framtiden min er i dass, jeg burde bare inse det nå

[Trine]

Hvordan skal jeg vite når barnevernet mener man er frisk nok egentlig? La oss si jeg om 8 år hadde fått barn, og de hadde ment jeg ikke var god nok.. hvordan tror de det egentlig føles?

Framtiden min er i dass, jeg burde bare inse det nå

 

Du må huske at du ikke er alene om foreldreansvaret. Men om du er i tvil når tiden kommer og du ønsker å få barn så kan du jo snakke med en psykolog og få hn til å vurdere deg.

[Caylee]

Du må huske at du ikke er alene om foreldreansvaret. Men om du er i tvil når tiden kommer og du ønsker å få barn så kan du jo snakke med en psykolog og få hn til å vurdere deg.

Jeg kommer sikkert aldri til å finne noen heller, når jeg har holdt på med noen skremmer jeg dem tilslutt etter noen måneder fordi jeg høre helt gal ut for dem og nummer 2 jeg stoler aldri på hva dem har sagt. Tror ikke menn liker slike paranoide kvinner. At de ikke gidder mer er min feil, jeg er en idiot.

Håper du har rett. Takk for at du kommer med så oppmuntrende råd :-)

[Gjest Gargamel]

Hva er vitsen med å stresse med problemer man faktisk ikke har? Hvis det er noe du kan gjøre med det i dag, så sett i gang for all del. Jeg for min del orker ikke tenke så langt fremover.

[frosken]

Hvordan skal jeg vite når barnevernet mener man er frisk nok egentlig? La oss si jeg om 8 år hadde fått barn, og de hadde ment jeg ikke var god nok.. hvordan tror de det egentlig føles?

Framtiden min er i dass, jeg burde bare inse det nå

 

Barnevernet har lang erfaring i å gjøre slike vurderinger. Det finnes mange som har hatt det slik som du har hatt som svært unge, men som ti år senere har greie liv - med både barn og jobb. Barnevernet vil evt. vurdere din omsorgsevne på det aktuelle tidspunktet, de vil ikke være opptatt av ting som ligger ti år tilbake i tid.

 

Det er hovedsakelig du som bestemmer hvordan fremtiden din blir.

[Trine]

Jeg kommer sikkert aldri til å finne noen heller, når jeg har holdt på med noen skremmer jeg dem tilslutt etter noen måneder fordi jeg høre helt gal ut for dem og nummer 2 jeg stoler aldri på hva dem har sagt. Tror ikke menn liker slike paranoide kvinner. At de ikke gidder mer er min feil, jeg er en idiot.

Håper du har rett. Takk for at du kommer med så oppmuntrende råd :-)

 

Det jeg tror er at om man stresser med å finne noen, da finner man ingen, men når man aksepterer at man er singel og egentlig begynner å syns at det er helt greit, da dukker det plutselig opp noen. Det er ikke lett for noen, hverken menn eller kvinner, å forholde seg til psykisk ustabile mennesker. Men det finnes de som klarer å se forbi problemene og ser personen som er bak, det er de det er verdt å ta vare på

Du er også bare 20 år, man forandrer seg ganske mye fra man er 20 til man blir 30 så ikke gi opp enda. Og om du ikke skulle forandre deg så tror jeg fortsatt det finnes noen der ute som vil leve sammen med deg og som du kan få barn med

[AnonymBruker]

Man blir ikke automatisk tatt fra barn som psykisk syk, eller forhenværende psykisk syk. Og vær forsiktig med å  ta blogger fra folk som er fratatt barna som nøytrale skildringer. Jeg var kjæreste med ei som var tatt fra barna, og det skal mye mer til å bli tatt fra barna enn det man kan få inntrykk av ved å snakke med henne. I begynnelsen så var jeg sjokkert, skrev til og med brev til barnevernet om hvor god mor hun var osv. Men jeg tok ganske feil. Og nå mange år etter så skjønner jeg att vedkommende sin sjarm, ikke rakk særlig langt til å ta seg av barn. Hun var veldig god til å få sympati, men veldig dårlig til å gi sympati. Hun var veldig snill mot barna, men det holdt ikke, fordi hun var utrolig labil og ustabil. Og det var ikke noe struktur i hennes liv i det hele tatt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b1eb1...47d