Syntes du det er trivelig å være tygdet?

[AnonymBruker]

Gå hjemme og kose seg hver dag?

Anonymous poster hash: d41ae...44a

[ISW]

Det er sikkert ingen som synes det er direkte koselig, men jeg synes at man i stedet for å reflektere så mye over om det er hyggelig eller ikke bør gjøre følgende:

 

1. Være glad for at vi bor i et land som har såpass gode ordninger for de som trenger hjelp, slik at man klarer seg økonomisk selv om man sliter med noe som gjør at man ikke kan være i arbeidslivet.

2. Se om det er noe som kan gjøres for at man på sikt kan komme seg tilbake i arbeidslivet.

 

Hvis man graver seg ned i skyldfølelse for at man sitter i den situasjonen man gjør, så gjør man noe som egentlig er uhensiktsmessig. Skyldfølelsen får deg ikke tidligere tilbake i arbeid, det eneste den gjør er å forsure livet unødvendig. Da er det faktisk bedre å ta sin trygd og "kose seg" som det sies her.

[AnonymBruker]

Hvis man graver seg ned i skyldfølelse for at man sitter i den situasjonen man gjør, så gjør man noe som egentlig er uhensiktsmessig. Skyldfølelsen får deg ikke tidligere tilbake i arbeid, det eneste den gjør er å forsure livet unødvendig. 

 

Jeg har aldri vært i arbeid.

Anonymous poster hash: d41ae...44a

[stjernestøv]

 

Gå hjemme og kose seg hver dag?

Anonymous poster hash: d41ae...44a

 

Jeg syns ikke det er trivelig og jeg koser meg ikke hver dag, kjeder meg veldig og det er ingenting å finne på. Skulle mye heller hatt en jobb men det klarer jeg jo ikke.

[Trollings]

De fleste (alle) trygdede er vel det fordi det er triveligere enn alternativene ?

Men det betyr jo da at man har veldig dårlige alternativ da, som regel grunnet sykdom eller diskriminerende arbeidsliv

[BrukerErHeltAnonym]

De fleste (alle) trygdede er vel det fordi det er triveligere enn alternativene ?

Men det betyr jo da at man har veldig dårlige alternativ da, som regel grunnet sykdom eller diskriminerende arbeidsliv

 

Men hvordan diskriminerer arbeidslivet? De vil vel ha de mest produktive, og det finnes ikke jobb til alle...

[Trollings]

Men hvordan diskriminerer arbeidslivet? De vil vel ha de mest produktive, og det finnes ikke jobb til alle...

 

okei, burde tatt med samfunnsstrukturen også som grunn da gikk litt fort i svingene. diskriminering er jo når man lar fordommer styre slik at like produktive ikke får jobben pga "x" ukjente grunner. Men selvsagt at man er mindre produktiv så må man skylde på samfunnsstrukturen/sykdom ikke diskriminering som sådan

Endret 26. januar 2015 av Trollings

[Inner self]

Jeg liker å gå hjemme ja. Like trygd? Vel, jeg er glad jeg får det selvsagt. Har faktisk en diagnose, som er ganske alvorlig. Ville sikkert heller vært frisk å jobbet, men slik gikk det i alle fall ikke. Men folk som disser trygdemottakere, klarer ikke å provosere meg, i det hele tatt. De vet ikke hva de snakker om.....

[AnonymBruker]

Koser meg ikke. Bruker mye anstrengelser på å holde tankene mest mulig unna helsen. Sover for lite, kanskje bare 3 timer på natta. Er kjempesliten, klarer lite på dagen, dupper når jeg vil være våken. Mye fortvilelse og depresjon. Den sykdommen jeg har. forkorter livet. Medisiner finnes ikke. Nå går alt bare på tverke. Livslysten er temmelig nær null.

Anonymous poster hash: 6fc32...c87

[AnonymBruker]

Nei, koser meg ikke !

Anonymous poster hash: 8f028...e8a

[Bella Dotte]

Typisk dolsk sammensausing av flere problemstillinger. Men jeg lar meg lokke utpå igjen og svarer!

 

Synes jeg det er trivelig å ikke kunne jobbe? Nei, ikke besynderlig. Skulle ønske at jeg var fullt funksjonell og at noen verdsatte min innsats nok til å gi meg så mye penger at jeg kunne leve av det.

 

Synes jeg det er fint at vi har et sikkerhetssystem her i landet for mennesker som faller utenfor og ikke kan forsørge seg selv? Hvis dette systemet ikke hadde eksistert, ville jeg ikke kunnet svare her, enten fordi jeg var død av sult, eller fordi jeg bodde under en bro uten tilgang til PC og internett, så åpenbart, ja, det synes jeg er fint!

 

Får du tida til å gå selv om du "ikke har noe å gå til"? Jøss, ja, jeg har huet fullt av tanker og faktisk en del gode venner som jeg er sammen med når jeg innimellom orker det. 

 

Koser jeg meg virkelig? Jada, jeg gjør det, når jeg ikke kaver med tvangstanker og samvittighetskvaler!

 

Går jeg hjemme hver dag? Jeg er stort sett hjemme, for det er ikke mye jeg orker, men fra tid til annen drar jeg på foredrag eller seminarer om emner som interesserer meg.

[AnonymBruker]

Ja det hender det at jeg gjør - koser meg altså. 

Anonymous poster hash: 86b88...6ac

[AnonymBruker]

 

Gå hjemme og kose seg hver dag?

Anonymous poster hash: d41ae...44a

 

 

Stadig vekk dukker sånne innlegg opp. Mer eller mindre fordekt mistenkeliggjøring av trygdede som latsabber, sånne som går hjemme og koser seg mens de burde vært i jobb. Sånne innlegg irriterer veldig, men det er kanskje hensikten også. Min teori: at det noe i veien med virkelighetsoppfatningen til sånne skribenter. Hvis noen trygdede skulle kose seg, begår de da trygdesvindel? Må man ha en jobb for å kose seg? Hvis noen blir overkjørt i trafikken og havner utenfor arbeidslivet, begår de noe umoralsk slik at de skulle vært nektet å kose seg.

Anonymous poster hash: 6fc32...c87

[cappella33]

Kose seg? Selv om man er syk og har tøffe dager, så må det kunne gå an å ha noen bra dager og kose seg litt. Ikke fordi man får penger, men fordi det krever så mye av en når man er dårlig stort sett.

Alle trenger noen gode dager for å leve, man skal ikke bare eksistere vel?

Så å ha noen få dager der man kan kose seg litt, nei det vil jeg ikke si er galt.

Jeg som mange andre ville gjort hva som helst for å vært frisk istedenfor å leve med smertene og lidelsene.

Men hva skal man gjøre når man har i årevis prøvd det ene og det andre, og det ikke går? Hva skal man gjøre da?

Ja vi må være glad for at det finnes trygdeordninger. 

[cappella33]

En liten ting til. Ingen har bedt om å bli så syk at man er uføretrygdet.

Jeg og mange andre har blant annet fått store psykiske lidelser av mobbing, seksuelle overgrep, fysisk og psykisk mishandling i hele oppveksten. Mange har psykiske lidelser av andre årsaker. 
Dere som er friske kommer aldri til å forstå hvordan det vil si å leve dag ut og dag inn med dette.

Vi kan ikke ta ferier fra sykdommene. Husker forresten i fjor sommer da jeg var hos legen. Det var pent vær i flere dager da, og legen sa ja det er ikke mange som er syk nå i det fine været. Jeg sa nei det er nok ikke det, men jeg har ikke ferie fra mine lidelser.

Dere friske bør la være å uttale dere om noe dere ikke vet. Kanskje en dag får dere en smell, og får kjenne på virkeligheten av hva det vil si å være psykisk syk.

[laban]

 

Stadig vekk dukker sånne innlegg opp. Mer eller mindre fordekt mistenkeliggjøring av trygdede som latsabber, sånne som går hjemme og koser seg mens de burde vært i jobb. Sånne innlegg irriterer veldig, men det er kanskje hensikten også.

Anonymous poster hash: 6fc32...c87

 

Denne tråden ble jo startet av en som selv aldri har vært i arbeid?

 

Jeg synes mange av trådene (her på DOL - vet ikke hvordan det er i andre diskusjonsfora) med slike temaer, handler om å mistenkeliggjøre egne diagnoser: Er jeg syk eller lat, burde jeg bare ta meg sammen, trenger andre hjelpen bedre enn jeg, osv.  Så mitt inntrykk er ikke akkurat at de som ikke mottar trygd, sitter og produserer innlegg som sverter de som er i en annen situasjon.

[Madelenemie]

Denne tråden ble jo startet av en som selv aldri har vært i arbeid?

 

Jeg synes mange av trådene (her på DOL - vet ikke hvordan det er i andre diskusjonsfora) med slike temaer, handler om å mistenkeliggjøre egne diagnoser: Er jeg syk eller lat, burde jeg bare ta meg sammen, trenger andre hjelpen bedre enn jeg, osv.  Så mitt inntrykk er ikke akkurat at de som ikke mottar trygd, sitter og produserer innlegg som sverter de som er i en annen situasjon.

Ja jeg tror det er som du skriver.

 

Når man feks ikke har et synlig handikap, kan tvilen fort komme om man bare kan ta seg sammen.

 

Jeg har strevd mye med det, men så selv om jeg ikke forstår det helt, godtok jeg diagnosen min for "alle" symptomer passer jo.

(skulle ønsket noen kunne fått meg til å forstå hvordan andre vet at jeg har asperger, når det ikke syns?? )

 

Jeg syns ikke det er trivelig å være trygdet, det er bare blitt nødvendig.

Men jeg har et godt liv, men det kan man jo ha selv om man må få trygd

[Trine]

Ja jeg tror det er som du skriver.

 

Når man feks ikke har et synlig handikap, kan tvilen fort komme om man bare kan ta seg sammen.

 

Jeg har strevd mye med det, men så selv om jeg ikke forstår det helt, godtok jeg diagnosen min for "alle" symptomer passer jo.

(skulle ønsket noen kunne fått meg til å forstå hvordan andre vet at jeg har asperger, når det ikke syns?? )

 

Jeg syns ikke det er trivelig å være trygdet, det er bare blitt nødvendig.

Men jeg har et godt liv, men det kan man jo ha selv om man må få trygd

 

Du kan tatovere i panna "Jeg har asperger!" Da forstår andre det

 

Jeg er ikke trygdet, men går på aap. Er vel ikke noe mer trivelig det enn alt annet. Savner ikke jobben for den ødela meg, men jeg savner lønna. Det var deilig å ikke måtte tenke på hva man brukte penger på. Jeg har aldri sløst med penger og alltid prøvd å spare mest mulig, men nå er det virkelig vanskelig å spare og det plager meg. Men jeg koser meg jo også, det må jo være lov. Men det hadde nok vært bedre å være frisk og i jobb enn å leve på staten.

[Trine]

En liten ting til. Ingen har bedt om å bli så syk at man er uføretrygdet.

Jeg og mange andre har blant annet fått store psykiske lidelser av mobbing, seksuelle overgrep, fysisk og psykisk mishandling i hele oppveksten. Mange har psykiske lidelser av andre årsaker. 

Dere som er friske kommer aldri til å forstå hvordan det vil si å leve dag ut og dag inn med dette.

Vi kan ikke ta ferier fra sykdommene. Husker forresten i fjor sommer da jeg var hos legen. Det var pent vær i flere dager da, og legen sa ja det er ikke mange som er syk nå i det fine været. Jeg sa nei det er nok ikke det, men jeg har ikke ferie fra mine lidelser.

Dere friske bør la være å uttale dere om noe dere ikke vet. Kanskje en dag får dere en smell, og får kjenne på virkeligheten av hva det vil si å være psykisk syk.

 

Den forrige legen min og nav lurte på om jeg skulle ha sommerferie. Hva skal jeg med sommerferie når jeg ikke får gjort det jeg vil i ferien pga smerter. Legen jeg har nå sier bare "Du får ha en så god ferie som du klarer" Hun forstår at ferie ikke er ferie for alle. Jula f.eks. Jeg er utslitt etter jula. Man skal da ikke bli utslitt av en ferie. Bedre å være på jobb 8 timer pr dag enn 24 timer pr dag. Ha 5 uker ferie, enn ingen ferie. Enig med deg at det må være lov å kose seg de dagene man kan. Man skal ikke bare eksistere. Da jeg jobbet følte jeg at jeg bare eksisterte. Ikke noe overskudd til å gjøre ting jeg liker. Det er ikke et liv verdt å leve mener jeg.

[slabbedask]

Den forrige legen min og nav lurte på om jeg skulle ha sommerferie. Hva skal jeg med sommerferie når jeg ikke får gjort det jeg vil i ferien pga smerter. Legen jeg har nå sier bare "Du får ha en så god ferie som du klarer" Hun forstår at ferie ikke er ferie for alle. Jula f.eks. Jeg er utslitt etter jula. Man skal da ikke bli utslitt av en ferie. Bedre å være på jobb 8 timer pr dag enn 24 timer pr dag. Ha 5 uker ferie, enn ingen ferie. Enig med deg at det må være lov å kose seg de dagene man kan. Man skal ikke bare eksistere. Da jeg jobbet følte jeg at jeg bare eksisterte. Ikke noe overskudd til å gjøre ting jeg liker. Det er ikke et liv verdt å leve mener jeg.

 

Kjenner igjen det der. Men føler meg ikke noe "friskere" nå enn før jeg ble sykmeldt. Snarere tvert i mot.