Gå til innhold

Å opprettholde normal funksjon under stort stress og press


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg fungerer ikke som normalt når jeg har masse stress rundt og i meg.

Har problemer med å tenke på andre ting enn dette. Tenker omtrent bare på å finne løsninger i tillegg til at jeg har en del vonde følelser knyttet til det som skjer.

Har den siste uka vært under stort press.

Hvordan takler dere slikt? Fungerer dere som normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg fungerer ikke som normalt når jeg har masse stress rundt og i meg.

Har problemer med å tenke på andre ting enn dette. Tenker omtrent bare på å finne løsninger i tillegg til at jeg har en del vonde følelser knyttet til det som skjer.

Har den siste uka vært under stort press.

Hvordan takler dere slikt? Fungerer dere som normalt?

 

Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker: This too shall pass og så kjører jeg på, eller bare lar det kjøre på. Vedvarer det over lang tid forsøker jeg å finne strategier som gjør at presset minker. Om det ikke er mulig, står jeg i det og rir det av på ett eller annet vis. Jeg fungerer ved sistnevnte trolig ikke som når jeg ikke har slikt press, men jeg finner en måte å fungere på.



Anonymous poster hash: a03b9...c01
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fungerer ikke som normalt når jeg har masse stress rundt og i meg.

Har problemer med å tenke på andre ting enn dette. Tenker omtrent bare på å finne løsninger i tillegg til at jeg har en del vonde følelser knyttet til det som skjer.

Har den siste uka vært under stort press.

Hvordan takler dere slikt? Fungerer dere som normalt?

Øvelsen, som kan jobbes med ved selvhjelp og terapi, er å øke terskelen / tåleevnen for negativt stress.

Alle mennesker blir negativt påvirket av negativt stress, spørsmålet er bare hvor mye.

Etter min personlige mening er mindfullness mest effektivt. Men du kan ikke ha som mål å ikke bli påvirket av stress og vonde ting som skjer deg, for det er umenneskelig. Det er ingen som klarer å være upåvirket av dette og det skal ikke du heller. Men det er lurt å øke toleransen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si jeg fungerer som normalt. Jeg tenker på det hele tiden jeg også. Da jeg ble skilt etter over 20 års ekteskap gikk jeg på jobb som normalt helt til jeg skjønte at det ikke gikk lenger. Det gikk ut over jobben. Da kom jeg meg til legen og begynte på behandling for så å begynne å jobbe igjen. Var ikke sykemeldt så veldig lenge.

 

Da sønnen min ble veldig syk i høst skulle jeg akkurat begynne i ny vikarjobb. Jeg sov dårlig om natta. Jeg uroet meg på jobb hele dagen og tenkte bare på han som var hjemme. Jeg uroet meg også for ikke å greie å konsentrere meg når jeg skulle læres opp.Jeg sa ingenting på jobb og jeg måtte være topp konsentrert da jeg skulle lære mange nye ting midt i elendigheten på hjemmebane.

 

Da oppdraget var ferdig fikk jeg en sjokoladegullmedalje med påskriften " Takk for flott innsats"  Jeg var lettet. Jeg hadde taklet det fordi jeg måtte takle det.

 

Om jeg var i ny jobb under skilsmissen, hadde jeg muligens taklet det da også, men jeg hadde da vært i samme jobb lenge og kunne tillate meg å kapitulere. De kjente meg og visste hvordan jeg var som vanlig.

 

Jeg tror derfor at når man må, så henter man krefter man tror man ikke har.



Anonymous poster hash: 5b5c5...548
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre lite råd på hvordan takle det daglig.. Er jeg under formye press får jeg psykisk sammenbrudd og bare alt blir surr :/ Jeg har alltid taklet stress veldig dårlig helt siden barneskolen

Men hva med å jobbe litt mindre? Jeg løste saken nå med å droppe et fag. Som er tilsammen 5 skoletimer. Det gikk ikke mer å ta like mye. Føltes litt som en halv kilo mindre på skulderne. Det er mange kilo igjen, men hjalp endel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Jeg tror derfor at når man må, så henter man krefter man tror man ikke har.

 

 

Det er bare å ta seg sammen ja. Bare man ønsker det nok, og må, klarer man det meste. Ellers er du svak.

Anonymous poster hash: 226eb...6be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den perioden sønnen min var psyk brukte jeg psykiatriforumet mye. Jeg hadde et enormt behov for å finne svar. Selv om jeg var glad for å få svar der og da,  ser jeg i ettertid at det gjorde min situasjon som mor verre. Dette fordi jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar.  Noen svar har jeg evne til å sortere ut og ikke bry meg om. Andre svar satte i gang mer grubling enn jeg hadde godt av.

 

Jeg var ikke vant til å forholde meg til psyke mennesker og opplevde hele situasjonen som veldig skremmende. Jeg beskrev situasjonen slik den var . Jeg verken la til eller trakk i fra noe. Jeg spurte i håp om å bli beroliget, men beroliget ble jeg ikke.

 

Mange svarte meg at dette var noe mer enn Cipralex kunne hjelpe mot. Nhd sa det samme, men ingen kunne begrunne svarene sine. Fryktelig frustrerende. Alle svarte som om det var noe veldig alvorlig og jeg ble vettskremt. Så vettskremt at jeg fikk høre av familien at jeg krisemaksimerte. Men Cipralex hjalp.

 

Om jeg skulle oppleve noe slikt igjen skal jeg la legen få gjøre jobben sin og forsøke stole på det han sier. Jeg anklager ingen for mye kan ha med måten jeg skriver på også, men jeg lærte at nettsvar må man ta med en klype salt. Jeg tror ikke det er sunt å henge for mye her.

 

 



Anonymous poster hash: 5b5c5...548
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til anonym : Jeg skrev da ikke at noen var svak. Jeg skjønner ikke hvorfor du tolker meg slik. Jeg er ofte svak selv jeg og følte meg veldig svak i den perioden i hvert fall. Jeg sier bare at jeg ikke hadde annet valg.



Anonymous poster hash: 5b5c5...548
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fungerer optimalt under press. Adrenalinet pumper, jeg er fokusert og har full kontroll.

I etterkant derimot, eller om presset er langvarig. Da kollapser både immunforsvaret og psyken. Jeg tror alle fungerer forskjellig under press og at du må finne din måte å håndtere presset på om det blir for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusset: Slik var jeg da jeg skilte meg. Da var jeg sterk lenge. Jeg var handlekraftig, kom meg gjennom flytteprossesen, gjorde det koselig rundt meg  gikkbraen stund,men så kom kollapsen. Da hadde jeg gått ned mange kilo allerede, mistet matlysten og hadde en BMI på 17. Til slutt greide jeg ikke mer og ble bare sittende å stirre tomt ut i lufta dag etter dag og røyke med begge hender.

 

Jeg visste at det ville hjelpe med trening, men kom ikke i gang. Cipralex hjalp meg til å komme i gang med livet mitt igjen.

 

Har vært røykfri i mange måneder nå :-)



Anonymous poster hash: 5b5c5...548
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for svarene.

Jeg får nok bare akseptere at jeg ikke fungerer.

Jeg vil ikke si det, toleranse for stress kan trenes opp. Man kan også trene på hvordan man forholdet seg til stresset.

Skjønner at du blir sliten. Du kan kanskje akseptere slitenheten, men kanskje ikke akseptere noe du kan jobbe med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si det, toleranse for stress kan trenes opp. Man kan også trene på hvordan man forholdet seg til stresset.

Skjønner at du blir sliten. Du kan kanskje akseptere slitenheten, men kanskje ikke akseptere noe du kan jobbe med?

Hei!

 

Enig!

 

Fordi jeg er god på å takle stress når feks andre (barna, mannen min, andre) er syke og trenger hjelp.

 

Når jeg selv stresses, tåler jeg dette langt dårligere, jeg kan rett og slett bli fullstendig handlingslammet.

 

Jeg har lurt på hva dette kan skyldes? Og tenkt at når jeg kan fungere så bra! under situasjoner der jeg MÅ, da må det være potensialet for å trene!

 

Jeg har tenkt at morsfølelser og genetikken bak det, gjør at feks min egen medfødte funksjonshemning kommer i skyggen når barna strever. En hyggelig psykolog på Ullevål sa til meg en dag jeg var innom med en bok jeg hadde lånt av han at " ja du har vel ikke tid til å ha autisme du", jeg smilte til han fordi det traff meg, det var noe merkelig riktig i det.

 

Min mann sa en dag at han visste han ville bli godt ivaretatt om han skulle bli syk. Jeg hørte hva han sa og tenkte, så klart.

 

Jeg syns bare det er vanskelig å mobilisere den samme energien på mine egne vegne...

 

kanskje det mer handler om at andres kriser må man være konstruktiv og løsningsorientert i, mens i egne kriser, ulike, gjør en bare sliten og handlingslammet? Som om man ikke har genet for egen overlevelse? (satt litt på spissen)

 

Da Niw waal hørte at jeg var gift og hadde barn, ble de imponert og forundret, og på barnehabiliteringen har de problemer med å tro at jeg har hatt barneautisme sier de. Men alt det jeg klarer hadde jeg ikke klart for meg selv, er ikke det rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ladytron

Hvordan takler dere slikt? Fungerer dere som normalt?

Jeg fungerer ikke helt som normalt nei. Kan bli mer irritabel, følsom og ensporet. Prøver vel egentlig å trøste meg med at det er midlertidig, at hvis jeg bare holder ut og fortsetter med det jeg skal så kommer det til å bli bedre. Ellers prøver jeg å sette av tid til fysisk aktivitet, nok søvn og god mat, fordi at det roer meg litt ned, og fordi at det er viktig med noen lyspunkter i en stresset periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si det, toleranse for stress kan trenes opp. Man kan også trene på hvordan man forholdet seg til stresset.

Skjønner at du blir sliten. Du kan kanskje akseptere slitenheten, men kanskje ikke akseptere noe du kan jobbe med?

Har du noe tips om hvordan jeg gjør dette (trener opp toleransen for stress)? Endret av hww
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Kan du ikke prøve å akseptere at du ikke fungerer like godt hele tiden? Det er da ingen som fungerer like godt hele tiden. Alle har tøffe perioder og du har kanskje fått mer motgang enn de fleste.

 

Inge kan forvente at du skal fungere optimalt bestandig. Det er det ingen som gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke prøve å akseptere at du ikke fungerer like godt hele tiden? Det er da ingen som fungerer like godt hele tiden. Alle har tøffe perioder og du har kanskje fått mer motgang enn de fleste.

 

Inge kan forvente at du skal fungere optimalt bestandig. Det er det ingen som gjør.

Ok. Skal prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...