Gå til innhold

Veldig konkret psykolog


Madelenemie

Anbefalte innlegg

Madelenemie

Hei!

 

Fordi en eldre overlege sa jeg ikke bør avlyse timer med en psykolog han mener er flink, gjorde jeg ikke det, særlig etter at umakenverdt opplyste meg om hva ordet bør betyr i grunnloven, og siden overlegen er eldre og ifølge andre en meget formell mann (det merker ikke jeg) så tenkte jeg han mener "skal" om bør.

 

Så til selve saken:

Psykologen ga første gang et godt inntrykk, hun var konkret og forklarte en del så godt at jeg likevel ikke følte meg så utlært hva angår de mellommenneskelige rellasjoner som jeg først trodde.

 

Hun var også så hyggelig, da jeg sa flere ganger at et slikt system hadde ikke min tidligere psykiater, sa hun feks flere ganger, "Jamen da kan vi jo gjøre det sånn som dere gjorde det", alt var lett løstbart, hun forstod hvor viktig min psykiater er for meg, og hun forstod min forklaring om omprogrammering og at jeg nå ikke derfor så lett svitsjer over til ny systemvare. Jeg forklarte dette med programvarespråk, og la til at det kanskje virket rart for henne at jeg forklare det sånn, men neida, hun syns det ble veldig bra og godt forklart.

 

Jeg har egentlig sagt ganske mange ganger den første timen, hva min psykiater og jeg gjorde, og at det ikke er lett for meg å skifte over til et så merkelig system som jeg nå blir presentert for, men det løste hun ved å si at så gjør vi det sånn som du er vant med:-)

Feks skal hun hilse på meg på gaten, :-)

 

Allerede første time, merket jeg at hun hadde denne myke klare behagelig stemmen, med veldig tydelige ord og meninger. Neste time opplevde jeg en omsorg som er rørende. Jeg fortalte henne om det forferdelige som hadde skjedd for ca 14 dager siden, jeg skammet meg og ble tett i nesen, hun ga meg da et lommetørkle, men etterpå, da hun forklarte tingene/saksgangen, fikk hun det faktisk til å virke både, som en erfaring jeg ikke hadde hatt som også er ok for meg å få, at jeg tross alt løste det, ikke forstyrret noen, og viste selvstendighet, jeg ble lettet og det tok vekk en byrde. Hun sa så til slutt, "Når du får litt avstand til dette, håper jeg du kan le litt av det, det endte jo bra, du spiste 15 retter alene ved et bord, du smilte og var vennlig mot betjeningen, ikke ble du ranet, ikke mistet du bilen, eller andre forferdelige ting skjedde ikke",(nøkkelen til bilen fant jeg nemlig utenfor bilen:-?kl 03.00 ca)  så sa hun videre, "Da du våknet i bilen på natten handlet du riktig, det viser at du mestret dette godt, og hvem har ikke blitt full før?"

Hun sa også at full drikkemny på gourmetresturanter innebærer så store mengder alkohol, at man enten må si stopp eller ha erfaring med alkohol.

 

Hun forklarte også at det som kalles blackout, jeg kan nemlig ikke huske noe fra jeg betalte i resepsjonen til jeg våknet ca kl 03.00 i bilen, virker sånn, at mennesker med blackout finner ofte frem til bilen eller sitt bosted, de våkner uten minne. Hun forklarte det med nevrobiologi hva som gjør at de finner frem, veldig bra forklaring.

 

Nå har jeg gjort en dum ting som jeg kan legge bak meg:-)

og vite at jeg bare gjorde noe dumt, jeg skadet ingen, jeg var selvstendig, betalte, kom meg frem, kom meg hjem da jeg våknet, fikset bilen i timesvis etterpå. Hun syns det var flott at jeg klarte å sitte alene og gjennomføre et så langt måltid, spesielt i et fasjonabelt lokale der alle spiste to og to,, det viser selvstendighet og jeg løste det vanskelige som kom. Jeg er derfor ferdig med å skamme meg.

 

Men timen denne uken var altså bra både fordi hun forklarer SÅ bra, SÅ forståelig, er så konkret, så lett å forstå, så vennlig og ikke minst veldig ærlig!

 

På slutten av timen spurte jeg henne om dette med øyekontakten, jeg sa hva jeg vil høre, jeg fortalte om at overlegen skrev at jeg helst ikke vil se på han osv...jeg fortalte at aldri EN GANG har noen sagt til meg det jeg vil høre, at de ikke tror jeg har asperger osv... Hun sa det kan vi snakke mer om neste gang, da hadde vi snakket i 1 time og 20 min og jeg begynte bli utmattet, så jeg ble lettet.

Men ang øyekontakten da jeg spurte henne direkte, kan du fortelle meg, er den dårlig, og at jeg jo ser på andre ofte, svare hun, kort oppsummert at, " Ja jeg skal ikke bedømme det, men JA, den er ganske dårlig", hun la trykk på ordet, ja, og etter setningen forklarte hun at selv ser hun på andre ca hvert fjerde sekund, og det skjønte jeg jo selv utgjorde en stor forskjell, jeg tenker og snakker og stokker ord og vil være presis, og må bli ferdig med alt det der, før jeg tenker på at nå må jeg se den andre i øynene.

Psykologen tenker ikke på det hun bare gjør det.

 

Men så sa hun, at selv om jeg ikke har øyekontakt, har jeg levende mimikk, og en hyggelig og behagelig væremåte, så det gjør ikke noe med øyekontakten, man kjenner likevel at her er det god kontakt.

 

Jeg syns dette viser henne mot og ærlighet, hun turte som nesten den første og svare JA på at øyekontakten min er dårlig, den er begrenset. Det setter jeg veldig pris på.

Jeg blir ikke lei meg over sannhet, sannhet kan gi en fred og ro fortere, det er bedre å vite hva som er realiteten, og nå vet jeg det.

 

Hun er svært ærlig, og hun liker ærligheten min, jeg er glad jeg traff henne, hun kan mye jeg ikke har tenkt på, hun kan gi meg både forklaringer, løsninger og perspektiver jeg ikke trodde jeg trengte.

Jeg kan kjenne at ting hun forklarer virkelig stemmer, alt greier jeg ikke sette ord på selv, enda, men jeg kjenner at det er sånn. Litt som med noe matematisk, man bare kjenner og får svaret, men forklaringen på hvordan man kom dit har man ikke alltid.

 

Hun kan bli en god samtalepartner for meg, jeg er glad jeg tok overlegens ord,  bør som, skal, og jeg er glad det viste seg at han hadde rett, jeg skal fortelle han om to uker, hvor lett det er for meg å snakke med henne, og at ærligheten og direkteheten hennes er så befriende for meg.

 

Jeg skal si det til henne også. Hun kan så mye om autisme, at jeg nesten blir litt stum.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

umakenverdt

Jeg er virkelig glad for at du fikk en god opplevelse, og jeg håper du får mye ut av samtaler med henne i fremtiden. Hun virker virkelig som en klok dame :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

Jeg er virkelig glad for at du fikk en god opplevelse, og jeg håper du får mye ut av samtaler med henne i fremtiden. Hun virker virkelig som en klok dame :)

Hei!

 

Takk:-)

 

Jeg hadde rett og slett ikke det minste lyst, jeg savner min pensjonerte psykiater,

 

Men denne damen er veldig hyggelig, men pga av konkrethet og mye kompetanse på autisme, føler jeg litt sånn at her kan jeg slappe av, det som virker kaotisk for meg, kan hun forklare fra NT perspektiv, men med klokskap og forstand, det interesserer meg.

 

Hun forklarte feks hvordan hun når hun blir følelsemessig engasjert starter bruke absolutt ord, feks, ord som alltid, det er ikke bra sa hun, men sånn mennesker er, det skaper mye undøvendig krangel.

 

Ellers forstår hun hvor vanskelig det er for oss med autisme å fremstille noe til vår egen fordel, hun forstår at vi med autisme fremstiller saker mer objektivt, uten tanke for at, hvis vi sier det, så er det til vår fordel osv...

Jeg følte meg veldig forstått, jeg trengte jo nesten ikke si mye, før hun kunne forklare det jeg kjenner i meg.

 

Det var litt rart, men siden jeg ikke tror hun har autisme, må hun ha stor kompetanse på dette.

 

I vertfall merket jeg at hun liker oss med autisme godt, hun syns mange av våre egenskaper, de typiske for autisme, er mindre primitive og mer logiske, fordi de er mer rasjonelle og ikke basert på følelser i øyeblikket.

 

Jeg hørte godt etter, jeg liker henne, selv om hun er annerledes fra min pensjonerte psykiater,

på en måte kan hun forklare ting nesten mer presist, fordi mulig hun ikke skjermer meg...

jeg vet ikke, men siden alle syns jeg har så dårlig øyekontakt, unntatt min pensjonerte psykiater, så¨begynte jeg lure litt på om hun ikke vill såre meg? Jeg blir ikke såret av sannet, jeg blir forvirret av utydelighet, vel sannhet kan jo såre, men heller bli litt såret og få høre sannheten, lei seg går jo over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nå har jeg gjort en dum ting som jeg kan legge bak meg:-)

og vite at jeg bare gjorde noe dumt, jeg skadet ingen, jeg var selvstendig, betalte, kom meg frem, kom meg hjem da jeg våknet, fikset bilen i timesvis etterpå.

 

Kjørte du hjem selv kl 3 om natten i bakfyllen?

Anonymous poster hash: fccf6...f39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kjørte du hjem selv kl 3 om natten i bakfyllen?

På hvilken måte er dét relevant her?

Anonymous poster hash: fccf6...f39

Anonymous poster hash: b47ec...b31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie

 

Kjørte du hjem selv kl 3 om natten i bakfyllen?

Anonymous poster hash: fccf6...f39

 

Kjære nettroll.

 

Det hadde vel ikke en klok psykolog som fikk høre hele den lange historien syntes å være en selvstendig og god løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kjære nettroll.

 

Det hadde vel ikke en klok psykolog som fikk høre hele den lange historien syntes å være en selvstendig og god løsning!

 

Men er ikke automatisk nettroll selv om man poster anonymt, vel.

Anonymous poster hash: f2bf5...965

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Takk:-)

 

Jeg hadde rett og slett ikke det minste lyst, jeg savner min pensjonerte psykiater,

 

Men denne damen er veldig hyggelig, men pga av konkrethet og mye kompetanse på autisme, føler jeg litt sånn at her kan jeg slappe av, det som virker kaotisk for meg, kan hun forklare fra NT perspektiv, men med klokskap og forstand, det interesserer meg.

 

Hun forklarte feks hvordan hun når hun blir følelsemessig engasjert starter bruke absolutt ord, feks, ord som alltid, det er ikke bra sa hun, men sånn mennesker er, det skaper mye undøvendig krangel.

 

Ellers forstår hun hvor vanskelig det er for oss med autisme å fremstille noe til vår egen fordel, hun forstår at vi med autisme fremstiller saker mer objektivt, uten tanke for at, hvis vi sier det, så er det til vår fordel osv...

Jeg følte meg veldig forstått, jeg trengte jo nesten ikke si mye, før hun kunne forklare det jeg kjenner i meg.

 

Det var litt rart, men siden jeg ikke tror hun har autisme, må hun ha stor kompetanse på dette.

 

I vertfall merket jeg at hun liker oss med autisme godt, hun syns mange av våre egenskaper, de typiske for autisme, er mindre primitive og mer logiske, fordi de er mer rasjonelle og ikke basert på følelser i øyeblikket.

 

Jeg hørte godt etter, jeg liker henne, selv om hun er annerledes fra min pensjonerte psykiater,

på en måte kan hun forklare ting nesten mer presist, fordi mulig hun ikke skjermer meg...

jeg vet ikke, men siden alle syns jeg har så dårlig øyekontakt, unntatt min pensjonerte psykiater, så¨begynte jeg lure litt på om hun ikke vill såre meg? Jeg blir ikke såret av sannet, jeg blir forvirret av utydelighet, vel sannhet kan jo såre, men heller bli litt såret og få høre sannheten, lei seg går jo over.

 

Jeg er virkelig glad for at du valgte å gå, selv om du ikke hadde det minste lyst. Slik du forteller om henne her virker det som du kan få mye ut av samtaler med henne. Det er bra at det virker som hun har kompetanse på autisme, slik at det er lettere for deg å ha samtaler med henne :)

 

Jeg synes også som deg at utydelighet er vanskelig og gjør meg bekymret, så skjønner godt at du liker at hun er tydelig. Nå er jeg usikker på om jeg husker riktig, men arbeidet ikke din psykiater mye med personer med autisme? I så fall kan det jo være at hun sammenlignet med andre som har autisme, og at du i forhold til dem ikke har dårlig øyekontakt. Hvorvidt noe er dårlig eller ikke avhenger jo litt av hva man sammenligner med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig glad for at du valgte å gå, selv om du ikke hadde det minste lyst. Slik du forteller om henne her virker det som du kan få mye ut av samtaler med henne. Det er bra at det virker som hun har kompetanse på autisme, slik at det er lettere for deg å ha samtaler med henne :)

 

Jeg synes også som deg at utydelighet er vanskelig og gjør meg bekymret, så skjønner godt at du liker at hun er tydelig. Nå er jeg usikker på om jeg husker riktig, men arbeidet ikke din psykiater mye med personer med autisme? I så fall kan det jo være at hun sammenlignet med andre som har autisme, og at du i forhold til dem ikke har dårlig øyekontakt. Hvorvidt noe er dårlig eller ikke avhenger jo litt av hva man sammenligner med.

Takk:-)

Jo hun jobbet med mennesker med epilepsi, down syndrom og autisme,

Før det jobbet hun med bipolare, psykotiske og pf. Nå igjen jobber hun med det fordi hun er vikar på alderspsykiatrisk og sakkyndig i rettssaker, når hun får et engasjement et sted hvor de trenger psykiater, skal jeg begynne til henne igjen:-)

Det er avtalen:-)

Hennes datter er psykolog, og selv syns hun det var en vag utdanning, og lite konkret om du skjønner, men nå har jeg fått en hyggelig erfaring med en konkret psykolog, jeg tror hun kan veldig mye om autisme, for hun sier ting som om jeg nesten tror hun har autisme, noe hun ikke har, hun har bare kunnskap.

Det er litt imponerende syns jeg å sette seg så godt inn i en så annerledes tankegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk:-)

Jo hun jobbet med mennesker med epilepsi, down syndrom og autisme,

Før det jobbet hun med bipolare, psykotiske og pf. Nå igjen jobber hun med det fordi hun er vikar på alderspsykiatrisk og sakkyndig i rettssaker, når hun får et engasjement et sted hvor de trenger psykiater, skal jeg begynne til henne igjen:-)

Det er avtalen:-)

Hennes datter er psykolog, og selv syns hun det var en vag utdanning, og lite konkret om du skjønner, men nå har jeg fått en hyggelig erfaring med en konkret psykolog, jeg tror hun kan veldig mye om autisme, for hun sier ting som om jeg nesten tror hun har autisme, noe hun ikke har, hun har bare kunnskap.

Det er litt imponerende syns jeg å sette seg så godt inn i en så annerledes tankegang.

 

Jeg tror psykologer som andre er veldig forskjellige, noen er vage og mye snakk, mens andre er tydelige og klare :) Jeg synes det er så hyggelig at du fikk en god erfaring. Håper samtalene i det videre blir like interessante for deg.

 

Kanskje hun har jobbet mye med mennesker som ikke har så mye øyekontakt da, og at din pensjonerte psykiater mener at du ikke har dårlige øyekontakt :) Så hyggelig at du skal møte henne igjen, jeg har fått med meg at du savner henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror psykologer som andre er veldig forskjellige, noen er vage og mye snakk, mens andre er tydelige og klare :) Jeg synes det er så hyggelig at du fikk en god erfaring. Håper samtalene i det videre blir like interessante for deg.

 

Kanskje hun har jobbet mye med mennesker som ikke har så mye øyekontakt da, og at din pensjonerte psykiater mener at du ikke har dårlige øyekontakt :) Så hyggelig at du skal møte henne igjen, jeg har fått med meg at du savner henne.

Hei!

 

Ja det kan hende.:-)

 

Jeg tror samtalene blir fine, rett og slett fordi jeg får svar på det jeg lurer på, og ikke noe "rundt grøten snakk" (om du forstår?)

 

Jeg syns hun var veldig ærlig da hun sa jeg hadde dårlig øyekontakt, selvsagt skulle jeg ville at det ikke var sånn, men nå er det lettere å ikke lure seg selv, jeg mener at jeg tror jeg skal overbevise andre om at jeg ikke har autisme.

Som hun sa, psykologen, så er jo det viktigste at man merker man har en god kommunikasjon, ikke øyekontakt.

Også forklarte hun hvorfor det er hyggelig å snakke med meg, da hun absolutt ser og føler at jeg hører og ja dermed blir det en dialog.

 

Min pensjonerte psykiater jobbet mye med mange som knapt kunne snakke, slik at det er nok en forskjell, hun drev mye med medisinering av epilepsi og anfallskontroll. Det er en del med autisme som også har epilepsi, spesielt blant menn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei!

 

Ja det kan hende.:-)

 

Jeg tror samtalene blir fine, rett og slett fordi jeg får svar på det jeg lurer på, og ikke noe "rundt grøten snakk" (om du forstår?)

 

Jeg syns hun var veldig ærlig da hun sa jeg hadde dårlig øyekontakt, selvsagt skulle jeg ville at det ikke var sånn, men nå er det lettere å ikke lure seg selv, jeg mener at jeg tror jeg skal overbevise andre om at jeg ikke har autisme.

Som hun sa, psykologen, så er jo det viktigste at man merker man har en god kommunikasjon, ikke øyekontakt.

Også forklarte hun hvorfor det er hyggelig å snakke med meg, da hun absolutt ser og føler at jeg hører og ja dermed blir det en dialog.

 

Min pensjonerte psykiater jobbet mye med mange som knapt kunne snakke, slik at det er nok en forskjell, hun drev mye med medisinering av epilepsi og anfallskontroll. Det er en del med autisme som også har epilepsi, spesielt blant menn.

Det virker som om du hele tiden bare ønsker bekreftelse på at "ja, du har dårlig øyekontakt", "ja, du har asperger" osv.

Anonymous poster hash: ffb6e...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det virker som om du hele tiden bare ønsker bekreftelse på at "ja, du har dårlig øyekontakt", "ja, du har asperger" osv.

Anonymous poster hash: ffb6e...705

 

Hei!

 

Ja der stemmer.

 

Jeg vil ha bekreftelse på "det", altså det motsatte,

 

Men nå som jeg fikk det bekreftet av en psykolog, mulig uvanlig, at min øyekontakt ER dårlig, ble jeg litt overrasket og veldig "satt på plass" jeg tenkte da, "jaså så det er sånn som alle sier?", litt sånn, det kjennes mer ok, enn at andre skal ikke-såre meg ved å si at min øyekontakt er helt ok.

 

Jeg hører jo at noe er uvanlig/feil, da er det mer ok å få høre at " din øyekontakt er ganske dårlig ja",

det løste mye for meg, men enn man kan tenke seg.

 

Da skjønner jeg lettere også hvorfor de er så overbevist om at jeg har asperger, tross min streben etter å bevise det motsatte,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

 

Ja det kan hende.:-)

 

Jeg tror samtalene blir fine, rett og slett fordi jeg får svar på det jeg lurer på, og ikke noe "rundt grøten snakk" (om du forstår?)

 

Jeg syns hun var veldig ærlig da hun sa jeg hadde dårlig øyekontakt, selvsagt skulle jeg ville at det ikke var sånn, men nå er det lettere å ikke lure seg selv, jeg mener at jeg tror jeg skal overbevise andre om at jeg ikke har autisme.

Som hun sa, psykologen, så er jo det viktigste at man merker man har en god kommunikasjon, ikke øyekontakt.

Også forklarte hun hvorfor det er hyggelig å snakke med meg, da hun absolutt ser og føler at jeg hører og ja dermed blir det en dialog.

 

Min pensjonerte psykiater jobbet mye med mange som knapt kunne snakke, slik at det er nok en forskjell, hun drev mye med medisinering av epilepsi og anfallskontroll. Det er en del med autisme som også har epilepsi, spesielt blant menn.

 

Jeg skjønner. Det er fint å få konkrete og tydelige svar på det man lurer på. Jeg er forresten enig med psykologen i at det viktigste er at man har en god kommunikasjon. Skal du møte henne ofte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei!

 

Ja der stemmer.

 

Jeg vil ha bekreftelse på "det", altså det motsatte,

 

Men nå som jeg fikk det bekreftet av en psykolog, mulig uvanlig, at min øyekontakt ER dårlig, ble jeg litt overrasket og veldig "satt på plass" jeg tenkte da, "jaså så det er sånn som alle sier?", litt sånn, det kjennes mer ok, enn at andre skal ikke-såre meg ved å si at min øyekontakt er helt ok.

 

Jeg hører jo at noe er uvanlig/feil, da er det mer ok å få høre at " din øyekontakt er ganske dårlig ja",

det løste mye for meg, men enn man kan tenke seg.

 

Da skjønner jeg lettere også hvorfor de er så overbevist om at jeg har asperger, tross min streben etter å bevise det motsatte,

Hva er det du har gjort for å prøve å bevise det motsatte?

Anonymous poster hash: ffb6e...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hva er det du har gjort for å prøve å bevise det motsatte?

Anonymous poster hash: ffb6e...705

 

Hei!

 

Se dem i øynene.

 

Være løs og ledig i kroppen,

 

henge henslengt på stolen,

 

være uformell og ikke bruke titler og etternavn,

 

osv... sikkert mye mer,

 

det har absolutt ikke virket eller gått slik jeg trodde,

 

Jeg blir oppfattet som formell , og med svært dårlig øyekontakt osv...(de er bare mer og mer sikker på at jeg har autisme, jo mer henslegt og avslappet jeg er:-(

 

Så jeg har gitt opp, og det er egentlig veldig bra.

 

Takket være den psykologen som sa "JA du har veldig dårlig øyekontakt"

 

I tillegg sa hun jeg ikke må snu meg vekk når jeg snakker med mennesker?? jeg spurte, "Men jeg gjør ikke det", og hun sa "Jo du gjør det, ikke så mye, men du snur deg ofte vekk fra meg"...:-(

 

Men hun oppmuntret meg til å være autist og ikke tro at noen kan tenke noe annet, det er mer enn bra nok mente hun, jeg er jo så hyggelig tross min manglende øyekontakt, hun sa bare at jeg ikke må snu meg bort fra andre mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner. Det er fint å få konkrete og tydelige svar på det man lurer på. Jeg er forresten enig med psykologen i at det viktigste er at man har en god kommunikasjon. Skal du møte henne ofte?

Hei!

 

Ja jeg kan møte henne så ofte som jeg vil:-)

 

Hun er kjempesøt og snill :-) best konkret og ærlig og mild.

 

Nå får jeg det veldig travelt, jeg har programmering, og jeg har ikke så mye tid som andre..jeg har jo barn med særskilte behov, så jeg er kun på forelesninger, og får lite tid til studier/lesning. Men jeg tar ikke notater, og benytter hukommelse og forståelse,

vil jo gjerne jobbe mer med ting, men jeg har altså ikke tid.

 

Jeg skulle ønske noen ganger jeg var 20 år og uten barn:-) da hadde jeg hatt mer tid, nå stresser oppgavene meg, jeg må få dem til, men har knapt tid, men disse må være godkjent før eksamen:-( ellers får jeg ikke avlegge eksamen, akkurat det er noe tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig glad for at du valgte å gå, selv om du ikke hadde det minste lyst. Slik du forteller om henne her virker det som du kan få mye ut av samtaler med henne. Det er bra at det virker som hun har kompetanse på autisme, slik at det er lettere for deg å ha samtaler med henne :)

 

Jeg synes også som deg at utydelighet er vanskelig og gjør meg bekymret, så skjønner godt at du liker at hun er tydelig. Nå er jeg usikker på om jeg husker riktig, men arbeidet ikke din psykiater mye med personer med autisme? I så fall kan det jo være at hun sammenlignet med andre som har autisme, og at du i forhold til dem ikke har dårlig øyekontakt. Hvorvidt noe er dårlig eller ikke avhenger jo litt av hva man sammenligner med.

Hei:-)

 

Jeg er stadig imponert over at denne unge psykologen, tar seg tid, til å svare, på mail.

 

Jeg har hatt noen spørsmål, de siste dagene, jeg spurte om det var mulig å stille et spørsmål over mail og fikk raskt svar om at , " ja dette er mulig".

 

Jeg greide likevel ikke gjøre det, av ulike og sammensatte grunner, jeg klarte ordne det selv, men altså er jeg imponert over hjelpsomheten/velvilligheten/ ønske om å støtte og hjelpe!

 

Jeg er vel glad for mer, psykologen er så vennlig, forståelsesfull, tålmodig, lyttende, tenksom, gir konkrete og gode og ærlige råd, og viker ikke fra sanneheten. feks sa hun en dag, "Jeg tror ikke jeg selv ville fikset å ha asperger syndrom".

 

Da så jeg opp på henne, og jeg skjønte at hun skjønte det man bør skjønne om man har kompetanse på autisme.

 

Hun likte videoene jeg sendte henne og syns de sa mer om autisme enn tunge lærebøker så de har hun delt med hele habiliteringen!

 

I tillegg viser hun ukompromissløs holdning, når hun blir den eneste som greier si det, ærlig og tydelig til eg at jeg har:

 

"dårlig øyekontakt" og at den er så dårlig at mye annet blir tydelig.

 

Det ga meg mer ro og fred enn hun aner eller kanskje kan begripe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:-)

 

Jeg er stadig imponert over at denne unge psykologen, tar seg tid, til å svare, på mail.

 

Jeg har hatt noen spørsmål, de siste dagene, jeg spurte om det var mulig å stille et spørsmål over mail og fikk raskt svar om at , " ja dette er mulig".

 

Jeg greide likevel ikke gjøre det, av ulike og sammensatte grunner, jeg klarte ordne det selv, men altså er jeg imponert over hjelpsomheten/velvilligheten/ ønske om å støtte og hjelpe!

 

Jeg er vel glad for mer, psykologen er så vennlig, forståelsesfull, tålmodig, lyttende, tenksom, gir konkrete og gode og ærlige råd, og viker ikke fra sanneheten. feks sa hun en dag, "Jeg tror ikke jeg selv ville fikset å ha asperger syndrom".

 

Da så jeg opp på henne, og jeg skjønte at hun skjønte det man bør skjønne om man har kompetanse på autisme.

 

Hun likte videoene jeg sendte henne og syns de sa mer om autisme enn tunge lærebøker så de har hun delt med hele habiliteringen!

 

I tillegg viser hun ukompromissløs holdning, når hun blir den eneste som greier si det, ærlig og tydelig til eg at jeg har:

 

"dårlig øyekontakt" og at den er så dårlig at mye annet blir tydelig.

 

Det ga meg mer ro og fred enn hun aner eller kanskje kan begripe.

 

Jeg liker svært godt at hun fortsatt imponerer deg, hun høres veldig klok ut. Håper du prøver å formidle til henne at du synes timene med henne er givende og at du opplever at du får gode og ærlige råd. Ethvert menneske vil nok sette pris på en så ektefølt takknemlighet.

 

Jeg er virkelig glad for at du fant et så klokt menneske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...