NHD: Innleggelse eller ei

[Gondor]

Hva er best for en som har opplevd en alvorlig førstegangspsykose med alvorlige handlinger som følge:

 

1. Innleggelse for en lang periode (det snakkes om et år),  med skikkelig utredelse og behandling. Oppholdet vil også inkludere sosialisering med andre førstegangspsykotikere. På godt og vondt.

 

eller

 

2. Være hjemme i trygge omgivelser, se en psykiater ofte i begynnelsen for en skikkelig utredning og behandling. Ikke møte andre i samme situasjon hvis det ikke settes opp spesielle kurs eller møter.

 

Handlingene har ikke gått utover andre enn ham selv, men hvem vet hva fremtiden vil bringe med seg?

 

Han står på medisiner og er innstilt på å ta de resten av livet hvis nødvendig.

 

Faren hans mener han ikke bør ha noe med psykiatrien å gjøre i det hele tatt, mens jeg mener bestemt at han bør ha oppfølgning. Det var tross alt en svært alvorlig psykose som kunne ha drept ham.

 

Dette er et så alvorlig spørsmål at noe sier meg at jeg ikke burde skrive om det her, men siden NHD er en seriøs fagmann vil jeg gjerne ha hans mening. Andres også for den saks skyld.

 

Jeg er redd for å forlede min sønn. Jeg har mine egne tanker og følelser som kanskje ikke gavner ham.

 

Jeg har stor tro på min egen psykiater og er villig til å "forlate" ham til fordel for min sønn.

 

Jeg var hos min sønn i dag under hans time med psykolog, men det blir for lite kjøtt på bena!

 

Kanskje jeg skulle be om en personlig mld til NHD? Fastleger har for lite kunnskap.

 

Jeg har aldri vært så alvorlig om noe i hele mitt liv som det jeg er  om dette med min sønn. Men jeg famler i blinde. En ny psykose kan bli fatal.

 

Jeg må fremskynde timen hos min egen psykiater for å snakke om dette. Jeg føler at dette haster. Kanskje jeg bare skal sende ham en "krise-sms" og håpe på at han skviser meg inn i timeplanen?

 

 

 

 

[frosken]

Slik jeg forstår deg, så er det aktuelt at han får plass på avdeling for førstegangspsykose. Dette er en spesialenhet for relativt unge mennesker med psykoseproblematikk, som jobber strukturert og samarbeider tett med pårørende og etablerer nødvendig nettverk lokalt etter innleggelse. Jeg tror at dette er et godt og spesialisert tilbud som han vil kunne ha stor nytte av.

 

Hvis han skal være hjemme, hvordan ser dere da for dere at han skal tilbringe dagene? Hvordan skal kriser løses? Jeg betviler at din psykiater som jobber i privatpraksis vil være den rette til å ta ansvar for alt som bør tilrettelegges for å unngå at din sønn blir varig ufør som følge av hans psykiske lidelse.

 

Jeg forutsetter at han fortsatt er syk og trenger behandling, og ikke vil være i stand det kommende året til å være i ordinær jobb eller studier uten støtte.

 

Jeg synes godt du kan sende din psykiater en sms og be om mulighet til å diskutere dette med ham. Forvrig så tenker jeg at ut i fra hva du har fortalt om din sønns far tidligere, så stiller jeg meg tvilende til at hans vurderinger bør tillegges særlig vekt.

 

Lykke til med prosessen videre, enten sønnen din velger innleggelse eller ikke!

Endret 4. august 2015 av frosken

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er best for din sønn, men tenkte jeg skulle si at jeg selv har vært innlagt ved en tidlig psykose avd for unge. Selvom det sikkert ikke er samme post det er snakk om, så kanskje det hjelper litt å høre at de har veldig god kompetanse på sånne spesialenheter. Det var generelt et godt miljø og jeg har fremdeles kontakt med flere som jeg var innlagt med. Det var mye fokus på kjekke aktiviteter, trening/turer og alt var veldig var godt tilrettelagt for den individuelle pasienten. Det var også en god blanding mellom unge personale som var på våres alder og de mer faglige dyktige og eldre sykepleiere osv.

Vet ikke om det hjalp deg, men tenkte jeg iallefall skulle si litt om min erfaring av en sånn type post

Anonymous poster hash: 98291...b96

[Gondor]

Takk for svar begge to. Det var betryggende og god lesning. Takk frosken for ditt balanserte innlegg og takk AnonymBruker for din gode beskrivelse av hvordan du selv opplevde det.

 

Jeg har nå googlet opp Avdeling for førstegangspsykose i Oslo og ser at de har poliklinikk og dagrehabiliteringsenhet i tillegg til døgnbehandling. Her jeg sitter nå mener jeg det ville være klokt å koble han opp mot denne avdelingen uansett. De vet jo hva de holder på med og er vel ikke pasientens fiender.

 

Jeg styres veldig av følelser og baserer meningene mine på antagelser.

[stjernestøv]

Takk for svar begge to. Det var betryggende og god lesning. Takk frosken for ditt balanserte innlegg og takk AnonymBruker for din gode beskrivelse av hvordan du selv opplevde det.

 

Jeg har nå googlet opp Avdeling for førstegangspsykose i Oslo og ser at de har poliklinikk og dagrehabiliteringsenhet i tillegg til døgnbehandling. Her jeg sitter nå mener jeg det ville være klokt å koble han opp mot denne avdelingen uansett. De vet jo hva de holder på med og er vel ikke pasientens fiender.

 

Jeg styres veldig av følelser og baserer meningene mine på antagelser.

Tror du kan være trygg på at de tar vare på han på en slik post, men forstår at du bekymrer deg som mamma. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil så definitivt anbefale innleggelse.

 

På den annen side kan jeg ikke se at det allerede før innleggelsen er noe godt faglig belegg for å anbefale at innleggelsen skal vare et helt år.

[Gondor]

Jeg vil så definitivt anbefale innleggelse.

 

På den annen side kan jeg ikke se at det allerede før innleggelsen er noen godt faglig belegg for å anbefale at innleggelsen skal vare et helt år.

 

Takk for svar. Den første delen av svaret er vanskelig å svelge, men jeg ba jo om meningen til en fagmann.

 

Når det gjelder behandlingens forløp vet jeg ikke hvorfor jeg har stagnert på ett år. Lurer på om psykologen ikke nevnte det?

 

Jeg luftet alt dette ovenfor min sønn i går og han sier at han må i tenkeboksen. Forståelig. Hovedargumentet er at hvis han opplever dette igjen så vil kanskje resultatet bli enda mer fatalt enn det var denne gangen.