Gå til innhold
  • Kunngjøringer

    • HanneMari Egmont

      Svarene du får her er ikke kvalitetssikret   10. des. 2017

      Det er ingen annen ekspert enn vår gynekolog som svarer på forumet. Dermed får du ellers ikke kvalitetssikrede svar fra helsepersonell. Vi tillater heller ikke diskusjoner om konkret bruk av medikamentdosering. Ta kontakt med lege dersom du er bekymret for helsen din.

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      193

    • Innholdsteller

      87 744


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      80

    • Innholdsteller

      5 055


  3. laban

    laban

    Medlem


    • Liker

      75

    • Innholdsteller

      23 302


  4. påskelilje

    påskelilje

    Medlem


    • Liker

      69

    • Innholdsteller

      4 413



Populært innhold

Viser det mest likte innholdet siden 14. nov. 2017 i alle områder

  1. 9 liker
    Dette må hver familie kunne klare å finne ut av selv. Det er helt frivillig å lage pakkekalendre, det finnes mange alternativer å få kjøpt i ulike prisklasser. I noen (ikke alle!) tilfeller burde nok mødrene tenkt seg litt bedre om før de startet en kalendertradisjon med det første barnet, som blir et dyrt slit når det har kommet flere barn i familien og de har blitt store nok til å være misfornøyde med innholdet i pakkene. Jeg har aldri orket tanken på 24 eller 48 ekstra småting i desember, så mine har fått andre kalendertyper. Jeg har aldri vært med i det "julemesterskapet" som enkelte mødre bedriver i adventstiden, så vi har ikke telt ned til julaften med så store bokstaver at kalendrene har vært noe kjempepoeng. Da ungene var små, fikk de bildekalenderen som hørte til årets adventskalenderserie på NRK og var fornøyde med det. Andre synes det er hyggelig med pakkekalendre, og jeg har selvfølgelig ingenting imot andres tradisjoner. Men det er jo greit at det ikke blir noen offentlig konkurranse, slik at ungene starter hver eneste dag i skole og barnehage med å skryte av hva de fikk. Det eneste jeg reagerer direkte negativt på (riktignok i stillhet), er når folk (som regel mødre) velger noe de egentlig ikke orker eller har råd til, sutrer høylydt over det og påstår at man "må" jo. Det er ikke omsorgssvikt å droppe pakkekalender - heller ikke noe drastisk tradisjonsbrudd av typen "kutte ut julegaver til egne barn". Ingen kan leve opp til maksimumsløsningen på alt. Barnas juleminner skapes hjemme hos dere, ikke på Facebook eller bloggsider eller i julekataloger.
  2. 5 liker
    Handler ikke dette om at han oppfører seg som en selvoppnevnt konge og bruker grov kjeft på medarbeidere (av begge kjønn) som han synes burde gjort jobben sin annerledes? I sportsredaksjoner kan jeg tenke meg at kvinner nok er spesielt utsatt for å få den typen kjeft, men det trenger ikke bare handle om kjønnskamp. Dette var det inntrykket jeg fikk da jeg leste om saken, jeg har ikke tid til å gå gjennom artiklene på nytt nå. Enkelte sportsredaksjoner har fått ord på seg for å legge vekt på litt andre - eh - attributter enn faglige kvalifikasjoner ved rekruttering av kvinner. Jeg skal ikke bringe videre rykter jeg ikke kan sjekke, men det er ikke NRK, for å si det sånn.
  3. 5 liker
    Nå har jeg vært til legen. Det var ingen utslag på CRP eller hva nå ellers de måler inflammasjon med. Det er derimot en veldig naturlig forklaring på energimangelen, ryggsmertene og den hyppige tissingen. Jeg er gravid! Jeg har hatt mensen helt som vanlig og aner ærlig talt ikke hvor langt jeg er på vei. Skal til ultralyd rett over nyttår. Det der skulle strengt tatt ikke gått an. Det er veldig, veldig ønsket. Jeg er helt i svime nå.
  4. 5 liker
    Sånn er det hos oss også. Viktig den siste setningen din. Før jul blir alltid diskusjonen om alkohol så himla polarisert og moralsk.
  5. 5 liker
    Jeg forstår problemet ditt. Det skal bare noen dager til med stillesitting så er formen verre. Dessuten bruker man mye energi på å slite psyksk. Det er helt normalt å be om en legesjekk. Man skal gjerne utelukke fysiske ting først. Har man lav D vitamin eller blodprosent feks. Når jeg er dårligere psykisk merker jeg det veldig godt på kroppen. Jeg må virkelig tvinge meg selv til å være i bevegelse. Det kan være nok å klare helt enkelt husarbeid. Dessuten er det nesten umulig å gjøre ting som ikke er lystbetont når jeg er deprimert eller har angst. Jeg bor i nærheten av et senter og har gjort som vane å gå et ærende der hver dag. Har ikke alltid lyst men så opplever jeg at det går litt bedre hver dag. At det er greit å se folk og at det er godt å komne hjem og hvile etterpå. Det hjelper litt på psyken. Men dette er meg og jeg kan ikke bestemme hva som er greit for deg. Det forundrer meg litt alle kommentarene fra mennesker ang fysisk aktivitet. Det har blitt status og være aktiv og velltrent. Og faktisk litt diskriminering av mennesker som er litt overvektig og ikke trener. Det er veldig stor forskjell på en ung frisk person og en godt voksen person som har ting å slite med. Det er rett og slett arroganse å sette seg til domms over andre. Alle mennesker i 2017 vet at man bør være fysisk aktiv og spise sunnt. Mange sliter med nederlagsfølelse og mindreverd fordi de ikke klarer det. De trenger hjelp og ikke fordømmelse. Anonymkode: 6e152...a22
  6. 5 liker
    Jeg er veldig enig med laban i at dette får hver familie finne ut av, og sette grenser selv for hva de ønsker å bruke tid og penger på. Det at andre familier har andre vaner enn en selv skjer jo over hele fjøla. Men jeg synes jo pakkekalendrene får mye «tyn» hvert år. Hvem er det som maser om at det er hysteri? Dels mødre som motvillig gjør dette og klager over hvordan ting har blitt? Dels mødre som ikke lager pakkekalender, men som føler presset? Dels folk uten barn, som klager over det meste som ikk fantes før i tida..? Man må jo bare «Get over it!» Nye skikker kommer til hele tiden. Og ikke alle følger alle skikker. Andres unger kommer til å ha annet klær og utstyr enn dine barn, de får liv til andre ting enn dine barn gjør, etc. Selvsagt kunn det vært deilig om man kunne bli kvitt alt som ikke stemmer overens med egne valg og ønsker, men det er en del av livet å innrette seg på at verden er sammensatt.
  7. 5 liker
    Fint, Mina1. Virker som legen hadde ganske konkrete råd. Jeg synes du bør tørre å søke jobber i hele byen selv om du risikerer å møte en viss person. Det er ikke holdbart at du skal unngå hele sentrumsområdet i den store byen du bor i. Du kan ikke la dette begrense deg så mye.
  8. 5 liker
    Jeg fatter ikke at du overhodet vurderer(nok en gang) å ikke søke hjelp når du har et så stort lidelsestrykk som du beskriver. Du er svært ambivalent som også kan være tegn på sykdom. Du har ifølge deg selv nå disse diagnosene: gjennomgripende kronisk angst, OCD og nå også PTSD. Trine kommenterer og sier at om du ikke søker hjelp med disse alvorlige diagnosene så er det ikke så ille som du hevder. Det kan virke brutalt å si dette, men jeg må si meg enig. Det henger ikke på greip alt dette.
  9. 5 liker
    Den som gjør seg syk med vilje har ingen respekt for sine pårørende.
  10. 5 liker
    Du skal finne noe annet å tenke på og engasjere deg i. Det har gått to år og saken er avsluttet. Lås den inn i arkivet for nyttige erfaringer og gjem nøkkelen. Det spiller ingen rolle hvem av dere som burde gjort hva, poenget er at dere ikke fikk det til sammen. Det er normalt og naturlig å ha vært borti noen slike relasjoner når man er voksen. Kom deg vekk fra nettet og gjør noe som får tankene dine over på noe annet. Hver gang du føler trang til å dra fram saken igjen, synes jeg du skal jobbe med et notat der du skriver punkter (en oversikt, ikke en avhandling) som du skal bruke som huskelapp når du er hos legen.
  11. 5 liker
    Du burde skrive alt som handler om denne historien, under nick. Det kan bli litt mye for noen når det samme temaet dukker opp i anonyme innlegg også. Jeg påstår ikke at alle anonyme er deg, men noen ganger er det opplagt. Det er lettere å hoppe over tråder som er startet med nick. Ja, det er tydelig at dette overvelder deg helt og at du ikke klarer å styre det. Det er derfor du får råd om å oppsøke hjelp. Det spiller vel ingen rolle om noen ville taklet det helt greit og andre ville gått fullstendig til grunne? Dette handler om deg og at du ønsker / bør komme deg videre. Du er ikke den første som blir sittende fast i en slik myr. For å ta et helt annet eksempel: Noen slutter å røyke over natten og skjønner ikke hva som er vanskelig med det, andre trenger kurs eller frivillig "gruppepress" eller faglig hjelp. Folk er forskjellige. Du har forsøkt å skjerpe deg i 20 år når det gjelder angsten og to år når det gjelder bruddet. Så den skjerpingen synes jeg du skal avskrive som mislykket. Det er ingen som klandrer deg for å ha disse problemene, men for å la være å gjøre noe med dem. Legetimen er et skritt i riktig retning, og det er på høy tid. På meg (som ikke er fagperson og egentlig ikke har peiling, det kan hende jeg tar helt feil) virker det som om du bruker mye tid og krefter på å surfe etter stoff om disse temaene og på generell grubling. Jeg tror du har lest rikelig nok om sånt, det er begrenset hvor mye teorier hjelper uten at man støttes / presses litt på å gjennomføre dem. Jeg tror du burde komme deg vekk fra nettet / skjermen og fylle tiden med noe annet. F.eks. ble jeg litt oppgitt da du her om dagen skrev at det var best å gjøre unna alle julegavene så fort som mulig - og da var vi bare tidlig i november. Hadde jeg vært nedgravd i noe jeg helst ville komme ut av, hadde jeg brukt mer tid på juleforberedelser enn vanlig, for å distrahere meg selv. Men du får ta alt dette opp med legen, uten å forskjønne situasjonen, så er jeg sikker på at du kan få hjelp.
  12. 4 liker
    Det er da fortsatt rom for mangfold? Det er bøllete oppførsel, trakassering og mobbing som ikke lenger er greit, og det synes jeg er på tide. Det har egentlig aldri vært greit, men mange har likevel måttet finne seg i det fordi de som liker å holde på med sånt ofte er mennesker med mer makt og innflytelse enn dem. Nå er det endelig deres tur til å trives og ha det bra på arbeidsplassen.
  13. 4 liker
    Jeg er enig i at vi er inne i en "krenkelses-tid" som ganske så ofte tar fullstendig av. Jeg synes likevel det blir feil å rope krenkelse når alt man etterlyser er helt normal folkeskikk.
  14. 4 liker
    Saksbehandler i fylkeskommunen mener det, selv om de mener at bedriften godt kunne ha gitt han en ny sjanse. Vi har nå fulgt Laban sitt råd og fått time hos OT tjenesten. 😊. Anonymkode: d20a2...57b
  15. 4 liker
    Jeg kjenner også flere av Dolerne utover Dol. En håmdfull av de som er aktive nå de sisye årene har jeg truffet, og enda 3-4 stk er jeg "nettvenn" med (FB eller annet nettsted). Husker en gang at jeg avtalte å kjøre forbi en doler og tute, mens hun skulle stå på verandaen og vinke Det var vanvittig gøy!
  16. 4 liker
    Takk for hyggelige ord. Egmont/Klikk.no betaler meg for arbeidet, men bare for første svar i tråden. Lange tråder besvarer jeg gratis. Det er morsomt å kunne øse av sin erfaring gjennom 44 år som gynekolog. Hilsen Mette
  17. 4 liker
    I år har jeg gitt gavekalender til min mor (som sa hun aldri hadde hatt adventskalender noen gang tidligere) og til en niese på over 20 år, som blir veldig glad for gavekalender. Broren hennes ville heller ha penger; han synes studielånet blir knapt før jul;-) Noen år lager jeg kalender til en eller flere, andre år gjør jeg det ikke. Til meg selv har jeg laget konsert-kalender: 10 julekonserter de siste 6 ukene før jul:-)
  18. 4 liker
    Sitter i sofaen og nyter rødvin . Life is good ! . Fornøyd med dagen selv om den har vært noe relax. Har ihvertfall trent, og fått fikset litt ting til en CV jeg holder på å lage til jobbsøking. Er i gang med å forbedre livet mitt til det bedre!!!!.
  19. 4 liker
    Jeg så ikke programmet, men mener at når medisinbruk tas opp i media (og særlig psykofarmaca) bør de bli flinkere til å få frem at medisiners virkning og bivirkning er svært individuelt.
  20. 4 liker
    Du kan da ikke i fullt alvor mene at du opplever den største lidelse et menneske kan oppleve? I så fall trenger du en realitetsorientering. Se deg rundt, se nyheter, les aviser.
  21. 4 liker
    I mine øyne blir det litt sånn fra den ene grøfta til den andre. Ifølge programmet fikk hun vel et tosifret antall medikamenter samtidig uten at de egentlig hadde noen annen plan enn å "prøve". Det er en dårlig strategi, uansett hva slags sykdom det gjelder. Det må finnes bedre metoder enn å enten la en alvorlig depresjon være helt ubehandlet, eller å pøse på ukritisk med en ny medisin uten å stoppe den som ikke virker og uten å sjekke ut om forverringen kan være en typisk bivirkning.
  22. 4 liker
    Med utgangspunkt i det TS har skrevet her inne, hvorfor mener du det er latskap som hindrer henne i å søke ny jobb? Jeg synes det er ufint å slenge ut et sånt svar, uten å begrunne hvorfor du mener det.
  23. 4 liker
    Har vært avgårde med jobben noen dager , hatt en skikkelig tur på byen en kveld (som hang i kroppen i to dager etter....), så det ble bare en økt denne uka. Fin tyr i skogen med mannen i dag 💛 8,9 km
  24. 4 liker
    Det er du nok ikke alene om. Mange blir deprimert når de får en diagnose, enten det er denne eller andre. Kanskje mest fordi de sørger over alt som har gått galt i livet og at de fikk vite det altfor seint. Andre tar det nok på min måte, mest som en lettelse over at brikkene falt på plass og at endelig forstår jeg hvorfor ting har vært som de har vært. Det avhenger nok litt av hvor ille en har hatt det. Jeg har jo klart meg bra, sånn sett. Og det er nok litt avhengig av hvordan du er som person. Jeg husker et eksempel om en person som fikk OCD-diagnose. Hans første tanke var: "Hurra, jeg er ikke gal. Jeg har jo bare OCD", mens en med en annen tilnærming ville tenkt: "Hjelp, jeg har OCD, jeg er jo gal." Jeg tipper du trenger tid til å tenke og sortere, og husk at diagnosen din ikke var noe som folk kjente til da du vokste opp. Verken du selv eller folk rundt deg kunne gjort noe for å oppdage det og langt mindre gjøre noe med det. Nå slipper du å føle deg dum eller skamme deg for ting du ikke har fått til eller har gjort feil, for det var faktisk ikke din feil. Eller noen andres feil. Det er sånt som bare er.
  25. 4 liker
    Jeg liker heller ikke overdreven og / eller feil bruk av "i forhold til". Jeg forstår heller ikke vitsen med å bruke engelske uttrykk hele tiden, enten uten å oversette ("naile", "joine", "likes" etc.) eller oversette direkte - det er ikke nødvendig å bruke "suksessfull" hele tiden, "vellykket" er nøyaktig like langt. Noen ganger virker det veldig rart at de har funnet kroppen til en eller annen, det høres ut som vedkommende bare hadde mistet den eller glemt den et sted. For noen år siden fant man liket av en død person. Et annet eksempel: Man gikk ned i vekt, man mistet den ikke. Dessuten er jeg drittlei av "utfordring". Noen fant plutselig ut at tenk-positivt-ordtaket "det finnes ikke problemer, bare utfordringer!" skulle tas bokstavelig, så nå er det visst omtrent forbudt å si "problem". Etter min mening er det en misforståelse - det er ikke noe nederlag å ha et problem, man kan jo løse det? Ekstra ille blir det når ordet griper om seg i litt sammensatte uttrykk også - "vi har utfordringer på...." i stedet for "problemer med...", "personer med rusutfordringer" (ja, jeg har hørt det brukt i media, det er helt teit) osv. De mest irriterende til slutt, selv om det er tapte saker: Det heter faktisk ikke tenkt til. Det heter "jeg har lyst til å...", men ikke "jeg har tenkt til å...". Det holder med "jeg har tenkt å...". Det er heller ikke nødvendig å si "jeg tenker at...." hver eneste gang man skal uttrykke sin mening, selv om man ville sagt det slik på engelsk. Det går fortsatt an å si "jeg synes", "jeg mener" eller "jeg tror". På norsk har vi et refleksivt eiendomspronomen som heter sin (og kan bøyes: sin / sitt / sine). Det finnes ikke på engelsk. Det er likevel lov å beholde holdet på når man oversetter fra engelsk, slik at det blir klart om man snakker om sin egen eller noen annens. https://www.riksmalsforbundet.no/spraklige-utfordringer/sinsittsine-og-hanshennesderes/ En skriftlig nyanse som er i ferd med å forsvinne fordi staveprogrammer ikke kan oppdage forskjellen: "T" til slutt i bestemt form intetkjønn . Ja, staveprogrammet godtar "Artikkelen fortsetter under bilde", det betyr ikke at det er korrekt. Det er forskjell på "i live" og "i livet". Hvis det er så himla vanskelig, så sett inn et hankjønnsord i stedet, og prøv om det er bestemt eller ubestemt form. For eksempel: Hvis du ville sagt "personen", skal det stå "mennesket" med T til slutt.
  26. 4 liker
    Det er godt mulig at du pr nå ikke er frisk nok for dating. Ingen forhold slutter ved at man vennskapelig tar hverandre i hånden og takker for en fin tid, og går hvert til sitt. Det skjer stort sett ett eller annet rot. Hvem som er skyld i at forholdet ditt gikk i vasken, aner ikke jeg, men jeg vet i alle fall at sånn du oppførte deg i ettertid ikke er friskt. Sikkert ikke han heller, men han var i alle fall tydelig på at han ikke ville ha noe mer med deg å gjøre. Det må du respektere, selv om du tilsynelatende "ever since" har hatt svært sterke følelser for han. I forholdet dere hadde, var det en sterk asymmetri. Det er vondt når sånt skjer, og det er vondt når "partneren" tenker "hun har følelser for meg, det kan jeg utnytte til å få mest mulig og best mulig sex". Dessverre vil de aller fleste rote seg bort i en slik person (oftest mann) en gang i livet, og det samme skjer hver eneste gang. Årsaken til at det tok slutt, var at han ble lei og ville ha noen andre å leke med. Det er svært vanskelig å fordele skyld. Og du kunne ikke i forholdet gjort noe annerledes, men det du kunne gjort annerledes, var å ikke dvele ved saken og lage så mye galskap som du har laget i ettertid. Når det gjelder din kommunikasjon på DOL, så tenker jeg at du må bevise ovenfor alle her at du evner å tenke annerledes. Det er ingen som gidder å høre på et problem som går i sirkel uten noen forslag til løsning. Særlig ikke når problemet er så irrasjonelt og følelsespreget som det som er tilfelle her. Og hva verre er - du har absolutt ingenting å tjene på å dvele over spørsmål som hvorfor ting gikk som det gikk, hvem sin skyld det er og hvor vondt du mener at du har det. Det eneste som hjelper er å se etter løsninger. Kort oppsummert: 1. Du ble brukt av en mann som kun var ute etter sex. 2. Du skal slutte å søke opp vedkommende på Kvinneguiden, Facebook, Google og alle andre nettsteder. 3. Du skal slutte å skrive om han. 4. Du skal bli frisk av sykdommen din, og deretter kan du starte med dating.
  27. 4 liker
    Nå må du passe deg så det ikke blir reprise på dramaqueen-debatten Det er ingen grunn til å dra det så langt. Erfaringer betyr bl.a. at man kan gjøre ting annerledes en annen gang.
  28. 4 liker
    Mener du å antyde at det er større sjanse for at menn "har noe i toppen" hvis de ikke har et flott utseende? Det er selvsagt bare fordommer og tull, både for menn og kvinner. Man kan godt være smellvakker, spennende og interessant på en gang. Eller mindre pen, grunn og kjedelig. Jeg skjønner heller ikke resonnmentet ditt at hvis du hadde vært "pen nok", ville du ikke ha vært singel eller blitt dumpet. Et par skal da vel ikke bare sitte og se på hverandre år etter år? Som flere andre sier, er utseendet ganske viktig for førsteinntrykket. Det er også viktig for de fleste at partneren ikke lar utseende og kropp forfalle mer enn tidens naturlige tann sørger for, det er sunt å ha klørne litt ute og ikke ta interessen for gitt. Men ut over det handler kjærlighet om helt andre og langt dypere følelser enn å synes noen er pen.
  29. 4 liker
    Hmm, nei det har vel helt ærlig gått gærne veien når det gjelder den type kommentarer Ikke så ofte det skjer lenger nei. Men i min alder (51 år ) så blir man jo veldig happy bare noen sier at man ikke ser ut som ei « kjærring » Det som er litt rart med dette livet er at selvtilliten stiger mer og mer, jo eldre, mer gråhåret og rynkete man blir. Altså, jo styggere, jo bedre selvtillit Jeg får kommentarer innimellom på at jeg ser ung ut, sprek ut, holder meg godt, flott dame og den type ting. Men pen ? Næsj, nå er det vel nesten bare kjæresten som sier det og han er forpliktet til det
  30. 4 liker
    Måtte google henne, og fant innlegg på bloggen hennes med titler som "JEG VAR SÅ TYNN AT JEG MISTET MENSEN" og "SHIT, SÅ TYNN JEG VAR", samt artikler i nettaviser under overskrifter som Kristine (16) fant igjen bildene sine på anoreksia-nettsted - Nettavisen. Kanskje ikke det sunneste forbildet å ha?
  31. 3 liker
    Når man skriver at det blir så lenge til neste lønn så kan det jo nesten virke som man får mindre penger. Det gjør man jo ikke. Man får nøyaktig det samme uansett når trygda/lønna kommer inn på konto. Så man får jo ikke mindre å rutte med, man må bare droppe å bruke opp alt på engang. Om lønna kommer en uke for tidlig, får man jo bare vente en uke med å begynne å bruke av den da.
  32. 3 liker
    Ja, jeg gjorde det. Det er en passelig antihelt, men først og fremst et helt impulsivt valg. Så for meg å skrive tre innlegg her, men nå er det 5000!
  33. 3 liker
    Det er en topp på toppen av topplua på toppen av kroppen.
  34. 3 liker
    "Folk flest" tenker verken det ene eller det andre, tror jeg. De fleste er mest opptatt av sitt eget ve og vel, og bruker ikke energi på å tenke på om noen er late eller noe som helst annet. Folk flest skriver ikke negative kommentarer på nettet - dette er en bitteliten gruppe som det ikke er noen grunn til å bry seg om. Hvis tusen mennesker skriver noe dritt, så husk hvor liten del av befolkningen dette tross alt er. Folk flest er bra, ærlige og hensynsfulle, og ønsker det beste for alle. Ikke tro på det du tenker.
  35. 3 liker
    Det skulle jeg akkurat til å skrive. Faktisk er det ikke alle som passer inn her, de kriger på andre forum. Her er vi som oftest omsorgsfulle mot hverandre. 😊
  36. 3 liker
    Det slo meg at vi alle passer inn på dol, for hva det er verd
  37. 3 liker
    Jeg fikk med meg det. Jeg gjentar rådet om å la være å utdype dette ytterligere.
  38. 3 liker
    Jeg har tilbøyelighet til å være litt enig med de som gir deg motbør i denne tråden. Hva er vitsen med i det hele tatt å stille dette spørsmålet om det virkelig er så ille? Samme gjelder legetimen, hvordan kan du i mellom vurdere å avbestille denne når du har det slik? Stol på egne følelser,, og kom deg for all del til legen.
  39. 3 liker
  40. 3 liker
    Når du blir så påvirket av andres svar som det du gjør, bør du egentlig unngå å stille sånne spørsmål på et forum. Du bør heller begynne å stole mer på deg selv. Det er jo tross alt bare du som kan vite om du er lat eller ikke. Det er ingen andre her som kan vite hvordan du har det.
  41. 3 liker
    Tråden din heter "kan årsaken til at jeg ikke orker å søke jobb være latskap". Du stiller et spørsmål og får et svar som er helt innafor når det gjelder spørsmålet. Du kan ikke starte slike tråder hvis du kun ønsker svar av typen "nei, du er ikke lat, jeg skjønner deg så godt, slik du strever er det ikke rart, stakkars deg". Du må regne med at du får forskjellige synspunkter på saken, ikke bare det du selv ønsker å høre. Legger merke til, men har enda ikke lest hele tråden, at dette nå kan bli kverne-tema. En person sa, dere som mener jeg er lat skulle bare visst etc. Prøv å unngå det. For ordens skyld, jeg mener at du absolutt trenger å gå til lege.
  42. 3 liker
    Om du fungerer fint i hverdagen og har et bra liv ellers, da kan du vel søke jobber så du kan jobbe mer enn 50%, slippe å jobbe kveldsvakter hele tiden, og få bedre inntekt? Det er jo supert. For ikke så lenge siden skrev noen noe som gjorde at du sluttet å dvele. Tror faktisk du hadde sluttet å dvele i 2 uker. Så skrev noen noe som fikke deg til å begynne å dvele igjen. Og nå har noen skrevet noe som fikk deg til å slutte å dvele. Altså, lever du egentlig ditt eget liv, eller styres du fullt ut av hva alle andre sier til deg eller gjør med deg? Hvor lenge etter bruddet var dette da? Det er vanlig å slite med sorg rett etter et brudd, og det er vanlig å komme seg igjennom det på egenhånd. Selv om det kanskje var grunn til å tro at du skulle klare den situasjonen alene så er jo situasjonen en annen nå. Du klarte jo å komme deg over det bruddet, så sånn sett hadde jo legen rett. Det skal ikke være sånn at man er avhengig av å ha en mann for å ha det bra og komme seg over et brudd. Du legger jo på en måte livet ditt i hendene på alle andre. Men denne fyren din, det var vel ikke akkurat drømmemannen? Det er vesentlig at du forteller legen din at du sliter med angst. Det virker ikke som at det er fyren i seg selv som gjør at du ikke kommer over bruddet. Problemet er vel heller at du er avhengig av andre for å ha det bra og at du sliter med troen på at andre kan like deg.
  43. 3 liker
    Morsom tråd Dette irriterer meg: * feil bruk av "i forhold til" * den vanvittig hyppige bruken av "reise" i betydningen prosess/utvikling/periode * "misforstå meg rett" * "holdt jeg på å si" - etter at de akkurat har sagt det Sikkert mer og, men dette kom jeg på nå.
  44. 3 liker
  45. 3 liker
    Og ingen her har tenkt til å nekte deg! Men du spør jo om vår mening, og da dår du det. At du ikke lytter til rådene her går ikke ut over noen andre enn deg selv. Men vi som har litt erfaring med å snakke med psykolog har allerede lært at at å rømme fra f.eks en eks ikke vil gjøre deg bedre, men at du derimot hadde blitt mye sterkere, og ikke minst friere, om du hadde lært deg å ikke bry deg om at du kanskje kunne møte på han. Du velger den enklest og mest komfortable løsningen, og på sikt vil ikke det hjelpe deg en dritt! Sånn, da er du ihvertfall advart! Valget er fortsatt ditt.
  46. 3 liker
    Jada, har energityver jeg også. Den ene er meg selv og hun er det ikke så lett å kutte kontakten med. Men jeg tar henne med til ukentlig terapi, så jeg håper forholdet til henne bedrer seg. Hun kan være fullstendig drenerende! En dag med henne, når hun er skikkelig bedriten...fyttikatta! Ellers er det enkelte som jeg bare har vært nødt til å kutte all kontakt med. Den ene av disse for resten av livet, dessverre. Hva er det de gjør når de får all luft til å gå ut av en etter en liten time? For meg kan det være masse svadaprat om ditt og datt når vi alle som er der burde snakke om det alvorlige vi kom for. Det kan være å møte en av dem på butikken, de holder deg fast med klør, lar deg ikke gå og prater høl i huet på deg om seg og sitt. Stiller ikke et eneste spørsmål om en selv, er ikke interessert i hvordan det går. Man slipper ikke til med et eneste ord. Til slutt, etter å ha forsøkt å slippe unna i 45 min, klarer man (jeg) å trykke ut av meg at "jeg må gå!" "dårlig tid!". Og blir dritirritert på meg selv for at jeg ikke klarte å bruke teknikken jeg har trent på for å unngå slikt. Teknikken går på at jeg ikke stopper, men glir elegant forbi mens jeg sier: Jeg må gå, dårlig tid! FØR det har gått 45 min. Disse du ikke kan unngå. Treffes dere hjemme hos deg? I såfall, bytt treffsted. Så blir det lettere å komme seg unna.
  47. 3 liker
    Jeg hadde en venninne som ville starte "med blanke ark", få en ny start, og hun har gjort det samme flere ganger. Hva vil du ha nytt? Miljøforandring... Nye venner... Ny selvrealisering... Ny jobb... Mye av dette lar seg gjøre, men man kan ikke flykte fra seg selv. Jeg tror det er det min venninne flere ganger forsøkte - og mislyktes hver gang. Jeg flyttet til en ny by og trives her, men venner har jeg få av foruten om min samboer. For meg er ikke det noe savn, men for andre er det å ha et sosialt nettverk svært viktig for trivsel. Men her må du tenke over fordeler og ulemper. Hva mister du ved å flytte? Hva får du ved å flytte? Hva risikerer du ved å flytte? Hvilke konsekvenser vil det få for familien din? Lykke til med valget!
  48. 3 liker
    Jeg kom meg gjennom det. Jobbet i tillegg for 3 idag pga sykdom. Jeg fikk hjelp av andre ansatte med ting jeg ikke kan, og sjefen har snakket med de om at de må vise tålmodighet en stund. Stolt av at jeg klarte det idag, og jeg fikk skryt også. jeg er for øvrig ikke redd for å jobbe hardt, jeg er godt vant med det. Takk til dere alle som ville hjelpe meg Anonymkode: 41525...0a5
  49. 3 liker
    Skal du lage en ny tråd hver gang én anonym bruker svarer noe du ikke liker? Da kan i det minste DOL holde det gående noen år til.
  50. 3 liker
    Skjerp deg! Du MÅ til legen og du MÅ fortelle dette om du skal få hjelp og komme deg videre. Det du forteller har dessverre legen hørt mange ganger før, du er ikke noe enestående tilfelle og h*n kommer til å lytte til det du sier og komme med forslag til hvem som kan hjelpe deg gjennom dette. Du våger ikke å avbestille timen! Om du synes det er vanskelig å si det til legen så kan du sende et brev i forkant, eller skrive et kort resyme og gi legen når du kommer til timen. Ingen av delene er uvanlig og jeg tipper de fleste fastleger opplever det fra tid til annen.

Artikler fra forsiden

×