Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      2 533

    • Innholdsteller

      79 420


  2. Trine

    Trine

    Medlem


    • Liker

      1 048

    • Innholdsteller

      9 306


  3. issomethingwrong

    issomethingwrong

    Medlem


    • Liker

      1 025

    • Innholdsteller

      6 245


  4. Nils Håvard Dahl, psykiater

    Nils Håvard Dahl, psykiater

    Medlem


    • Liker

      995

    • Innholdsteller

      33 514



Popular Content

Showing most liked content since 03. juni 2015 in all areas

  1. 14 likes
    I dag hadde jeg besøk av to venner og det var koselig, ble ikke så sliten heller Og jeg avtalte med hun ene å gå på badet på onsdags ettermiddag, nå gruer jeg meg Må jo være naken da, men jeg hopper iallefall ut i ting nå. Gjør noe, og skal prøve...eller skal være med på mandagsturene også.
  2. 13 likes
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  3. 12 likes
    Vi har vært på 6 ukers kontroll nå. Baby fikk skryt for å være veldig våken, tilstedeværende,og sterk i nakke for alder. Følger de med blikket. Har lagt på seg bra og vokst. Det vil si amming fungerer!:) smilte både til helsesøster og lege og var så rolig hele tiden. Må si jeg er stolt ja:):) Får oppfølging på dps, de er ikke bekymret for meg. Litt tanker er det selvsagt, men ingenting som "tar av". Men må hver dag være utrolig bevist og jobbe hardt, slik at det ikke kommer tilbake. Men synes det blir mindre og mindre tankekjør. Synes det går veldig bra selv, og de rundt meg synes det samme:) skal til dps om ca en mnd igjen, slik at vi er sikker på at alt går bra fortsatt. Heia helsenorge- jeg har fått og får fantastisk oppfølging!
  4. 12 likes
    Nyt dagen på hvert deres vis og send varme tanker til vårt land, vårt demokrati og vår grunnlov :-)
  5. 11 likes
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  6. 11 likes
    Korrekt prosedyre for åpning av julegaver ved to eller flere til stede er som følger: 1. Velg en person til å hente gaven*, og lese høyt på lappen hvem gaven er til/ fra. Gavene hentes én og én. Siden julen handler om å gjøre det samme om og om igjen, flere år på rad, er det best om det er samme person hvert år som leser på gavelappene (men dog ikke nødvendig- det viktigste er at prosedyrepunktene følges!). 2. Alle venter til vedkommende som har mottatt pakke, har pakket opp denne, uttrykt takknemlighet (kanskje ispedd en dose overraskelse eller skuffelse). Noen familier, deriblant min, praktiserer ordningen med at gavelappen, etter gaveåpning, sendes til mor, som med nennsom hånd skriver ned hva pakken innholdt- dette for at gavemottager ved takking for gave (til personer som ikke er til stede ved utpakking) skal vite hva h*n faktisk takker FOR! I denne fasen er tilbydelse av saks til gavemottager obligatorisk, men dette pleier å ordne seg selv, da bedrevitere, småkonger og såkalte "hjelpere" finnes overalt. Kaffedrikking, evt. en liten skarp en, pluss spising av ymse julegodter, er lov i denne fasee, til nød og litt småprating med sidemannen i sofaen, men fysisk forlating av gaveutpakkingssted er strengt forbudt! 3. KRITISK PUNKT- OBS! Dette er gaveåpningsseansens mest kritiske punkt, i det en skal avgjøre når forsamlingen har gjort seg ferdig med forrige gave, og en ny skal påbegynnes/ hentes! Tidspunktet for når gavehenter skal hente en ny gave, evt. begynne å lese høyt på lappen på den nye gaven, avgjøres i hovedsak v.h.a. blikkontakt mellom gavehenter og signifikant person i forsamlingen for øvrig, for eksempel mor! Et kort lite, og nesten umerkelig, nikk kan ofte være nok. Her gjelder det og for gavehenter å evne å lese situasjonen, og føle stemningen i forsamlingen, for å finne det best egnede tidspunktet for gavehenting. En særdeles viktig ting å huske på i denne fasen (for gavelappleser), er å finne pakker til forskjellige personer hver gang en ny gavelapp skal leses, slik at alle personer til stede føler seg sett, inkludert og ivaretatt! 4. Når de tre overnevnte punkter er oppfylt og gjennomført, start så på nytt fra punkt 1. Verdt å merke seg er at gavelappoppleser hele tiden må merke seg stemningen i forsamlingen, slik at evt. dobesøk, røykepauser, krangler etc., kan gjennomføres på en forsvarlig måte, i h.h.t. tradisjonell juleprosedyre. Ønsker med dette alle en god og fredfull jul, og oppfordrer alle til nøye å følge prosedyrene til punkt og prikke. Lykke til! *) Jeg velger her å bruke ordet "gave" synonymt med "pakke". Anonymkode: 57270...037
  7. 10 likes
    Kontakten fra dagsenteret var her i dag, likte henne bedre i dag. Vi snakket nå litt, og hun hjalp meg å bytte på sengene. Det er noe jeg har tenkt på i flere mnd, så godt det er gjort. Hun mente jeg burde ta imot en innleggelse, var jo ikke snakk om flere mnd. Og vi kunne ha en avtale en gang i uka å gå tur eller på cafe, og jeg kunne komme fast på senteret på tirsdager. Det er jo en plan? Hørtes dette bra ut? Er jo i gang med noe nå, og ser ut som jeg får mer hjelp fremover.
  8. 10 likes
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  9. 10 likes
    Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.
  10. 10 likes
    Jeg var ute å ruslet i nabolaget i kveld og så på alle de blomstrende buskene, de grønne hekkene, syrinene, alt sammen! For en fantastisk årstid vi er inne i! Sønnene mine har det fint og det betyr selvfølgelig svært mye. Jeg har nydelige blomster i balkongkassene mine og en stor og flott Hortensia som står på terrassebordet. Det er rent og ryddig her hjemme så jeg nyter å være her. Jeg kunne nevne mye mye mer som gleder meg. I kveld er jeg lykkelig. Jeg setter sånn pris på disse gode stundene for sånn er det selvfølgelig ikke bestandig. Jeg har vært veldig ustabil den siste tiden og håper bare jeg går inn i en stabil fase igjen. Men i kveld blåser jeg en lang marsj i psykdom og elendighet. I kveld LEVER jeg!
  11. 10 likes
    Jeg skal på sommeravslutningsfest med hobbyen min i kveld, det blir hyggelig. Dessuten tror jeg feriepengene kommer inn på kontoen min i løpet av morgendagen. Det er en svært positiv hendelse, selv om de ikke blir der så lenge For at det ikke skal virke som skryt av et fullverdig liv, skriver jeg dette med veldig liten skrift.
  12. 10 likes
    Må bare dele en lettelse med dere her inne. Kommer fra psykiater møte nå og er ekstremt lettet. Nevropsykologiske tester var gjennomgått, i tillegg til at det var gjort en utredning med tanke på eventuelle andre psykiske lidelser. Diagnosen var det ingen tvil om: ADHD. I tillegg har jeg litt sosial angst. Ingen andre diagnoser, og i følge legen var psykosen min i 2009 en medikamentutløst psykose. Jeg har heller ingen stemningslidelse og han mente hudproblemene jeg hadde i forbindelse med dette skyltes bivirkninger av Lamictal. Hudavdelingen på Rikshospitalet mente den gang at jeg skulle "snakke meg ut av det", i terapi for at hudproblemene var psykisk betinget. Legen i dag ristet på hodet av dette, noe jeg selv har gjort i alle årene siden. Så da starter jeg på Elvanse 30 mg i morgen og skal øke til 60 mg etter en uke, men fikk kjenne litt på dette selv ettersom hvordan jeg følte meg. Han sa at hvis jeg skulle få noen problemer på den var de sannsynligvis doseavhengig. Jeg er så lettet at jeg kan gråte! Endelig noen forstår og "ser" meg! Måtte bare dele og ønske alle en fin dag!:-)
  13. 10 likes
    Jeg vil leve om enn det bare er for andre. Men jeg skal samtidig saumfare meg selv for å finne tilbake til ting jeg liker å gjøre for min egen del. Jeg skal nemlig finne meg en hobby. Og så har jeg tenkt å starte på "Huset" som er et sted for de som sliter litt psykisk. Kanskje får jeg noen hyggelige nye bekjentskaper, og kanskje får jeg noen ideer til hobbyaktiviteter. Jeg vil også bruke naturen mer. Gå ut i skog og mark og kjenne "regn og vind" som Bjørn Eidsvåg synger i en av sine sanger. 😊 Jeg vil stå trofast og sterk for mine nærmeste. Til siste slutt, som en skipper som går ned med skuta når alt er over. Når oppdraget er fullført kan jeg hvile. Det er min plikt å leve.
  14. 9 likes
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  15. 9 likes
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  16. 9 likes
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  17. 9 likes
    Takk igjen for mange svar og fine refleksjoner og argumenter både for og imot. Interessant og nyttig lesing. Etter grundig overveielse har jeg nå kommet frem til å avbryte svangerskapet både av hensyn til meg selv og barnet. Det føles ikke riktig å gjennomføre det. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg tror ikke en alenemortilværelse hadde gjort underverker for min psyke. All ære til dere som står i det og som får det til å funke forøvrig. <3 For min del tror jeg at morsrollen fungerer best med en støttende og trygg partner. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet hvor essensielt det er med trygge og stabile omsorgspersoner. Jeg tviler ikke på at jeg vil bli en god mor en gang i fremtiden, men det føles ikke som om tiden er inne helt ennå. Kanskje den aldri blir det. Men heldigvis er jeg så heldig at jeg har små barn rundt meg på jobb, og etter endt studie vil jeg fortsatt ha gleden av å jobbe med disse små energibuntene som jeg er så glad i. Dette ordner seg, og jeg er sikker på at jeg har tatt en riktig avgjørelse.
  18. 9 likes
    Det var da voldsomt. Mange gruer seg så mye til julen at de ikke får sove om natten. Enda en gang må de se sine kjære drita fulle, ungene blir redde, all skammen osv. Da må det gjøre vondt å lese julehilsener om all slags mulig hygge med "noe godt i glasset", en hygge de ikke selv får ta del i. Skal vi av den grunn slutte med å skrive disse kortene/postene for ikke å krenke/såre? Jeg mener nei. På samme måte som naboen ikke har noe skyld i noens misbruk, har ikke en arbeidsfør skyld i en annens utenforskap. Hvis vi må være så forsiktige i våre uttalelser ender vi opp med ikke å kunne snakke om noe annet enn været. Mulig jeg oppfattes som ufølsom, men jeg mener at vi må tåle at folk som står på for å fungere i en jobb får lov til å ønske andre som står på et godt nytt arbeidsår. Uten å bli sår og vonbroten. Godt nytt år til alle som jobber, alle som ønsker å jobbe og alle som ikke kan jobbe.
  19. 9 likes
    Vi har fått likerknapp! Så moro. Det har jeg savnet. Noen ganger er man ikke i skrivemodus, men leser ting som er bra - og nå kan man vise at man liker allikevel.
  20. 8 likes
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  21. 8 likes
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  22. 8 likes
    Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(
  23. 8 likes
    Ja, her var det mye rart. Nja - i legevitenskapens historie er det vel først og fremst menn som har spilt hovedrollene. "Kloke koner", som hadde kunnskaper om f.eks. helbredende og lindrende naturmidler, ble etter hvert sett på som en trussel (av menn) og "omdefinert" til hekser. Når det gjelder fødsler, har du rett. De er ikke for menn eller pyser. Kan det ikke tenkes at dette også har noe med idealer om skjønnhet og "perfekthet" å gjøre? Det er flere forskningsprosjekter som har påvist at lidelser som typisk rammer kvinner, er nedprioritert i helsevesenet. Da snakker vi om sykdommer, ikke råd og hjelpemidler for å holde seg ung, slank og vakker. De siste dagers "elitedebatt" handlet om grupper av kvinner som ble satt opp mot hverandre, den har ingenting med feministers kamp mot mannsdominans å gjøre, heller ikke om sykdom. Fødselspermisjon (som var et innslag i debatten) har lite med å ville være "det syke kjønn" å gjøre. Det er da ikke mye sykdomsprat blant kvinnelige toppolitikerne eller ledere? Hva er det som forbauser deg, og hvorfor står dere bare tause og tenker, i stedet for å delta i debatten? Å kjenne sin besøkselsestid betyr å benytte anledningen. Kan du utdype hvilken anledning kvinner skal benytte, og til hva?
  24. 8 likes
    Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Jeg forstår din langvarige smerte og ønsket om å få en slutt på den. Jeg vil nevne noen punkter: Det med at samfunnet blir kvitt en belastning er ikke korrekt. Jeg har opplevd mange selvmord, og de har utelukkende ført til økte belastninger på omgivelsene og samfunnet. Har du forsøkt "alle" behandlingsmuligheter? Hva sier din psykolog/psykiater? Om du tar livet ditt denne uke, er det ingen vei tilbake. Du kan ikke velge på nytt. Om du denne eller neste uke finner et alternativ du kan prøve ut, kan du komme deg oppover. Om det mislykkes, har du fortsatt mulighet for å velge selvmord. Det er alltid et fortsatt mulig valg i morgen om du velger noe annet i dag. Om du velger selvmord i dag, er det slutt på valgene. Jeg håper du velger livet, og jeg håper du ikke synes det er arrogant sagt av meg som ikke skal tåle den smerte som du kjenner.
  25. 8 likes
    Det spørres ofte om noe er normalt. Når det gjelder dette, er det minst to ulike betydninger: Normalt i betydningen vanlig vs uvanlig/sjelden, og normalt i betydningen frisk vs syk. Det er normalt/vanlig at en er forkjølet en eller flere ganger i løpet av et år. Samtidig er forkjølelse en sykdom dvs at det er en unormal tilstand i betydningen syk. Hvis en blander disse betydningene av "normalt", kan en få ulogiske slutninger. Det er unormalt å ikke være forkjølet på fem år i betydningen sjelden. Hvis en derimot roter inn betydningen unormalt = syk, får en slutningen "det er sykt å ikke være forkjølet på fem år". For de mer intellektuelt avanserte blant brukerne, kan en trekke paralleller til tråden om seksuelle fantasier :-) Fra Jeppe på Bjerget: "En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Altså er Mor Nille en sten". http://filosofi.no/epistemologi/logikk/
  26. 8 likes
    Dette er så sjokkerende at det burde blitt en sak av det. Dette er et stjerneeksempel på hvordan en kompetanseløs person kan ødelegge for en pasient. Om du bor i Trøndelag, skal jeg gjerne være med deg gjennom denne saken.
  27. 8 likes
    Dory

    :)

    Da er vår skjønne lille baby ankommet. Alt gikk veldig fint, og vi et så stolte. fikk fantastisk oppfølging på barsel etterpå, i tilfelle det var noe. Men alt gikk fint:) men jeg følges opp av dps, for sikkerhets skyld, da ocd har en tendens til å dukke opp på nye ting hos meg. Evig takknemlig for fantastisk oppfølging av helse Norge, av både baby, og mor:) fikk skryt på sykehuset, for at vi var flinke med baby, og rolige. Baby virker meget harmonisk, og det gleder morshjertet veldig! så nå blir det masse babykos, nattevåk, og beinhard jobbing på at tvangstanker ikke skal vinne over meg igjen. Nå er baby fokus, og hun skal aldri lide under noe ocd styrt mor, så her er det full fokus.
  28. 8 likes
    Min mann er heller ingen stor romantiker. Til tross for at han ikke har et fnugg av asbergertrekk er han helt håpløs når det kommer til markering av merkedager, valentin (som begge forøvrig syns er en tulledag), bursdager etc, og selv om jeg er motsatt greier han ikke å få til dette. Sist bursdag fikk jeg en Liverpoolskjorte i gave (uten romantisk kort eller blomster/kake ved siden av), ikke spes romantisk, men siden jeg skjønner at han i det minste har t e n k t på hva som betyr noe litt ekstra for meg ble jeg rørt, og det samme blir jeg når han gjør ting jeg ikke liker- sånn at jeg slipper. Dette er som regel ikke romantiske ting, gjerne type vaske sykkelen min, smøre skiene mine sånn at jeg får en fin skitur, hente meg uten spørsmål på jobb når jeg ringer og har jobbet sent og er sliten og ikke orker å gå hjem, tar oppvasken hver gang vi har brukt glass dom ikke går i maskinen etc. Ingenting av dette er romantisk I SEG SELV, men fordi jeg har lært meg at det er sånn han kommuniserer kjærlighet og omsorg, har jeg lært meg å legge merke til det og glede meg over det. Og så elsker han det samme som jeg elsker aller høyest: vår felles, nydelige sønn. Å dele den kjærligheten i fellesskap er næring i et samliv! I forhold til dette tror jeg at jeg ligner mer på din mann og du på min. Du viser en voldsom kjærlighet til han i ALT det du gjør (og det er ikke lite!) for han og ungene, og 10 tusen ganger "jeg elsker deg" ville aldri kunne veie opp for dette! Jeg er veldig sikker på at han vet at du elsker han jeg, selv om han sikker i tillegg kunne ønsket seg litt mer spontan flørting, latter, samsoving etc med kona si. Man får imidlertid ikke alltid i pose og sekk, og som andre sier er jeg sikker på at han innerst inne vet dette, og kommer tilbake til seg selv igjen- glad og fornøyd- han også. Ps. Vi har også vært sammen i mer enn 20 år ☺️
  29. 8 likes
    I dag er det uvanlig mye positivt å nevne, så de sure og bitre bør slutte å lese nå. Jeg har fått gjennom en endring på jobben jeg har kjempet for i flere år. Hurra! Feriepengene kom inn på kontoen. Moren min er ferdig med å være på besøk og har reist hjem til seg selv. En nabo som skal flytte kom innom og gav meg en kjempefin lenestol med skammel, akkurat en sånn jeg har vært på utkikk etter. Jeg oppdaget at det var overført 5000,- til kontoen min, og så viste det seg at det var for noe en kar kjøpte av meg i fjor men aldri betalte. Jeg trodde de pengene var tapt, så nå har jeg da fått tilbake troen på menneskeheten i tillegg til at jeg har fått pengene mine. Jeg har vært så effektiv i dag at jeg slipper å jobbe med søknader og budsjetter i kveld. Jeg skal istedet gå meg en lang tur og få i meg masse deilig havluft. Ja, og så var det ikke brann da alarmen gikk, men en kjekk brannmann som sjekket at den fungerte som den skulle
  30. 8 likes
    Stjernestøv har kontinuerlig en eller flere tråder gående om medisiner, bivirkninger, virkninger, doseendringer og medikamentskifter. Dette er ødeleggende for hennes psykiske helse. Ber brukerne av DOL hjelpe henne ved å ikke svare på slike spørsmål, men la henne ta dette opp med sin faste lege/behandler. Tråder om andre tema enn medisiner bør hun selvsagt få svar på som alle andre.
  31. 8 likes
    Du vet vel ofte hva du vil, men du takler ikke ubehagelighetene som kreves for å oppnå det eller tålmodigheten du må ha innen du kommer dit. Du er ikke alene om det, spesielt ikke når det gjelder ting som går på å endre vaner - slanking, aktivitet osv. Det er helt vanlig å slite med sånt, det er ikke uten grunn at treningssentrene er fulle i januar, men ikke like sprengt i april. For mange ligger noe av løsningen i forpliktelser - det er "lettere" å stå opp tidlig hvis det ligger en hylende baby i rommet eller man har ansvaret for å låse opp en butikkdør. Det er ikke mindre ubehagelig enn om man bare har bestemt seg for å stå opp tidlig, men man er mer motivert til å overstyre smerten. Som jeg har skrevet til deg før: Jeg tror det er lurt om du får inn faste forpliktelser i de endringene du vil ha. Hvis du ombestemmer deg for lett ved å bare forplikte deg selv (av typen "jeg skal gå en fast rundtur hver dag"), bør du blande inn noen andre, f.eks. gjør avtale med en hundeeier du kjenner om at du skal lufte hunden hver virkedag. Da kan du ikke ombestemme deg hver gang det regner eller du har litt vondt et sted. Og når det gjelder sukkerholdig drikke, godterier og snacks, er det faktisk bare å si fra med store bokstaver til de du deler husholdning med, at du ikke kommer til å kjøpe det mer. Deretter later du som om slike varer ikke angår deg (som at jeg ikke kjøper kattemat fordi jeg ikke har katt). Jeg tror det er enklere for deg å droppe de verste kostholdsuvanene enn å gå på noen streng diett, du kommer til å ombestemme deg før det har gått en uke hvis du går ut for hardt. Men noen enkle grep som å droppe sånne tullevarer må du ta. Og se til å få begynt i koret, du trenger ikke forberede det på annen måte enn at du synger litt sammen med radioen den formiddagen du skal på den første øvelsen. Det er nå ved semesterstart det toget går, overstyr den "jammen"-følelsen nå, slik du gjorde da du la bort røyken.
  32. 8 likes
    Og jeg henger meg mest opp i en annen ting, nemlig at julenissen visst ikke har taushetsplikt, ikke selvpålagt engang, Jeg trodde han var omtrent som Las Vegas eller en katolsk prest på det området, men neida. Bla, bla, bla, liksom. Jeg håper ungene starter en underskriftskampanje og sørger for at han får strengere retningslinjer.
  33. 7 likes
    Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på. Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse. Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!
  34. 7 likes
    Nei, jeg synes det er flott at folk har det bra. Positive innlegg gir meg glede. Samtidig vet jeg jo at den ene personen som forteller om noe fint, kanskje hadde det fælt i går, eller strever med noe tungt som han/hun ikke finner veien ut av - og dersom denne personen da klarer å fokusere på noe fint, om ikke mer enn i et lite øyeblikk, så vil jo dagen bli litt lysere. Og det gleder meg - at en kan finne noen lyspunkter selv om livet er tungt generelt. Så til det morsan og laban skriver her: Når det spørres om hva vi gjør eller hva vi gleder oss til, så er det som rege ikke ment som skryt, men som en faktaopplysning. Jeg ER glad i ungdommene mine, jeg SETTER PRIS på å prate med dem, jeg ER glad i gå tur i skogen - men det er jo ikke nødvendigvis skryt av at jeg har ungdommer eller at jeg har overskudd/mulighet/tiltakslyst til å gå tur. De fleste gleder seg over at andre har det bra. Noen få gleder seg over andres ulykke og tristhet.
  35. 7 likes
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  36. 7 likes
    Og når vi først er i denne godteritråden så kan jeg fortelle at jeg og sønnen sitter her og koser oss med lassevis av smågodt akkurat nå. Det gjør vi fordi vi feirer at han fikk 6 i muntlig eksamen i internasjonal engelsk i dag Jeg er så stolt og glad på hans vegne på av utfordringene han har hatt de siste 2-3 årene og til dels fortsatt har. I dag fortjener han å kose seg
  37. 7 likes
    Hei igjen. Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det! Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med) Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet. Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner. Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning. Tusen takk Anonymkode: 412fe...219
  38. 7 likes
    Nei, jeg har ikke vært i en tilsvarende situasjon. Det slår meg at du er smart og har god selvinnsikt. Da mener jeg ikke bare i forhold til alderen, men også i forhold til mange voksne. Jeg håper det vil hjelpe deg. I tillegg er det godt å se at du får god hjelp og gjør deg nytte av det. Jeg mener du bør tviholde på den relativt normale hverdagen, gå på skole, gjøre lekser etc. Det er ikke noe galt i å ha en "maske" i blant hvis det betyr at du legger problemene til side og gjør nyttige og riktige ting.
  39. 7 likes
    Jeg synes du er veldig flink til å kreve, være seg raskt svar fra ekspert her, behandling eller å bli behandlet akkurat slik du ønsker, slippe fengsel, osv. osv. Håper du forstår at det finnes andre som trenger hjelp, sikkert like mye som deg. Du har selv skrevet at du har overdrevet sykdommen din eller spilt syk. Likevel får du god behandling en gang i uka. Hva med å være litt takknemlig for hjelpen samfunnet gir deg? Jeg sier ikke at du ikke fortjener hjelp, for det gjør du, men ofte er det lurt med en litt mer ydmyk tone ovenfor hjelpeapparatet enn å stille krav og skulle snakke med sjefen.
  40. 7 likes
    Oppsettet gjør at tråder som ikke får mye respons i starten, men som sikkert noen brukere kan bidra i, skyves ut av siden med "Siste innlegg" som sikkert er startsiden for veldig mange - og så blir de oversett. Jeg gidder sjelden å lese ett og ett forum lenger, det er jo nesten bare Åpent og Psykiatri det er aktivitet på, bortsett fra når det kreves ekspertsvar. Jeg vet at vi ikke får gjort noe med oppsettet, det er bare litt synd at det er med på å øke den negative tendensen du beskriver. Det er jo ikke alt som er så enkelt å svare på for alle, og innen det kommer noen som kan svare, kan hele tråden ha "forsvunnet" til side 2, og da er løpet litt kjørt hvis ikke noen svarer og dermed løfter den fram igjen.
  41. 7 likes
    Jeg skulle ønske at du greide å slå deg til ro med at livet ikke enten er helt tipp-topp-tommel-opp eller så rævva at det bare er til å gi opp, spesielt ikke for deg som er psykisk syk. Trolig vil sykdommen din alltid vil legge noen begrensninger på livet ditt, men det er likevel mye du kan gjøre for å ha det bedre enn du har det nå. Jo mer villig du er til å: 1. innse at du er psyk og at psykdommen din tuller med virkelighetsforståelsen din 2. ta medisiner slik de er foeskrevet av behandlerne dine 3. røre deg og eksponere deg for folk 4. slå av nettverden og lev mer i den virkelige verden 5. akseptere at dager kan være grå uten at livet er fullstendig krise jo større sjanse har du for å få noen gode år sammen med familien din og barnebatnet som kommer. Du har et irriterende standardsvar, og det er "ja det kan jeg kanskje gjøre", "ja det kan jeg kanskje spørre sykepleieren om om", "ja det kunne jeg nok gjort" etc, og jeg må faktisk innrømme at jeg svært skjelden gidder å svare deg nettopp fordi det er dette du svarer - uten å gjøre mer med det. Det er liksom bare kanskje med deg, men kanskje'ene dine fører som regel ikke til noen handling og endring. Jeg har lenge tenkt at alle vi som svarer i trådene dine (du får alltid masse svar) holder liv i tafattheten og nettavhengigheten din, og tror faktisk at vi ville gjort deg bedre om vi ignorerte alle trådene dine som stort sett handler om det samme. Brutalt det jeg sier her nå, men jeg tror likevel det bør sies. Om du skal få det bedre MÅ du gjøre noe selv, selv om det koster deg mye. Om ikke må du nok bare slå deg til ro med og akseptere at livet i morgen bli akkurat likedan som det er i dag. Det er kun du selv som kan bedre livskvaliteten din nemlig
  42. 7 likes
    Og midt oppe i det hele fikk jeg en veldig hyggelig tilbakemelding på jobb i dag på en jobb jeg har gjort. Den trengte jeg akkurat nå når jeg følte jeg ikke strakk til på noen områder. Litt selvskryt, men ble så glad En liten opptur i elendigheta Anonymkode: 07f61...a48
  43. 7 likes
    Føler meg glad i dag, går rundt i en liten rus :-) Håper dere får en fin kveld!
  44. 7 likes
    Hei! Jeg har tenkt mest på døden i det siste, ikke er jeg redd for den, den fremstod som en løsning. Mens jeg tenkte på døden, glemte jeg livet, men jeg glemte også at jeg normalt er veldig glad i livet, i så mange ting som fyller livet. Ikke bare glemte jeg det, men jeg kjente ikke og kjenner ikke fremdeles den samme lykken som jeg pleier når jeg presser begge hendene ned i en blanding av god jord og kukompost, når frøene ivrig venter på å få komme ned i jorden, eller plantene (kan jeg plutselig gå min vei og glemme dem:-( , eller når neglene blir stappfulle med skitt som ikke engang neglebørsten kan få has på, så var lykken over jorden og alle dens småkryp så enorm at selv om jeg husket hagehansker oftere og oftere, så hjalp de ikke stort, for stadig måtte jeg ned å kjenne, som om huden min ikke kunne motstå den kalde næringsrike jorden og alle de små som bor fornøyd i den. Og jeg husker hvordan jeg kunne le, av kampen i hønsegården over en meitemark , eller hvordan skrukketrollene trodde jeg ikke visste hvor de var, om jeg bare la steinen tilbake) Men det bryr meg ikke lenger. Jeg er blitt syk, og de sammenligner det med lungebetennelse, men det er depresjon, og når jeg ikke tror jeg kan bli frisk, så betyr det at det er en dyp depresjon, og akuttpsykiatrien sier de skal hjelpe meg for jeg blir frisk. Det ser jeg frem til. Jeg vil derfor samarbeide for jeg vil helst bli frisk, men jeg vet ikke hvordan, for jeg er så lei meg. ( Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å bli frisk fra dette, jeg skal spørre onsdag neste uke) Jeg leser litt nå om døden og livet, siden jeg er blitt syk med depresjon. Og dette likte jeg: Ullrik Malt har sagt dette. Det vakre og fantastiske ved livet er ikke knyttet til troen på udødelighet eller fravær av lidelse eller smerte, men til alle dets nyanser og fasetter, årstidene som også livet har. Fra det lyse, ekstatiske og fargerike til det blåsvarte og skumringspregede. I et slikt perspektiv blir takknemligheten over å ha kunnet ha fått lov til å leve det viktige. Det at vi skal dø en gang er en bekreftelse på at vi faktisk har et liv. " Jeg syns dette er fint sagt, spesielt den siste setningen, jeg er ikke redd for døden, men jeg er så sliten av deler av livet, eller jeg finner deler av livet så vanskelig og vondt at jeg ikke så/ser noen annen løsning enn døden. Nå stoler jeg på andre, at de fins, men jeg ser det ikke selv, altså hvordan noe kan endres. Det er vanskelig å sitte så knust forran andre, for jeg føler meg uflink, jeg føler meg krevende og utakknemmelig, krevende fordi jeg har gitt de som hjelper meg bekymring, og blitt syk, når jeg burde holdt meg frisk, og utakknemmelig, fordi jeg ikke holder meg frisk, men degraderer, og ender med å fra ikke oppfylle grunnleggende forpliktelser sett i lys av den innsats systemet har satt inn på meg, kaste hjelpen jeg fikk bort. Jeg syns dette også er fint skrevet: Det virker som om du tror at man kan taste sine positive og negative sider inn i et Exelark, kombinere med noen formler for barnas alder, og få svar på om det er best å ta livet sitt eller ikke. Jeg forsikrer deg om at denne metoden ikke holder mål. Jeg er takknemmlig for den forklaringen, den traff ting presist, så presist som ikke en gang noen i hjelpeapparatet akkurat nå, av de nye, har forstått det, jeg bruker derfor mer energi og flere ord enn jeg egentlig orker på å forklare for dem,(for å unngå innleggelse er jeg litt tvunget) ting jeg før ville forholdt meg taus til. Nå vet jeg at det er det du skriver her, noe av det jeg må formidle, Jeg greier forklare mer enn normalt, men jeg gjør det fordi jeg vil ta i mot hjelpen deres, jeg strever med å "oversette" mine tanker og ord, til noe de kan forstå, de strever fordi de ikke har autisme, jeg trenger deres hjelp for jeg vil leve, men jeg vet ikke hvordan, når de sier jeg kan bli frisk, må jeg prøve, det vil jeg,, så jeg er min egen tolk, og jeg er derfor takknemmelig for all den tolkehjelp jeg får på veien. Jeg er lettet i dag fordi psykiateren forstod og stolte på meg, og jeg måtte ikke si så mange ord heller, bare høre at psykiateren forstod og vite at respekterte at jeg vil være hjemme, skjønte at selv om jeg har det vondt, så har jeg ikke mistet tankeevnen, jeg var helt klar på at jeg forstod det som ble forklart og sagt. Når man vil leve og man har en dyp depresjon, da er det fint at man får et nummer man kan ringe om man blir mer fortvilt. Når man ikkle vil innlegges, og ikke er psykotisk og de stoler på en, så får man tillit, og jeg har fått et telefon nummer jeg kan ringe hele døgnet, det gjør meg trygg. Hvis det verste skulle skje, svartsyn m.m. så kan jeg ringe dette nummeret i helgen eller på kveldstid, de kjenner meg, fordi psykiateren har ringt og forklart situasjonen, så jeg trenger ikke som helt ukjent å ringe dem. Det kjennes veldig trygt ut, bare å ha denne muligheten, og hvis jeg får tvang eller svartsyn eller noe annet de sa, husker ikke ordet, så ringer jeg. Mest sannsynlig trenger jeg ikke det, fordi jeg ble så avslappet bare vite at det fins noen å ringe som kan hjelpe meg, Jeg trenger ikke si mye heller for de kjenner saken, og da kan de liksom ta kontroll om jeg mister kontroll. Jeg tror ikke jeg gjør det nå, men jeg er nok så trygg nå nettopp fordi denne bakhjelpen fins, jeg er ikke alene, noen vil hjelpe meg til å leve, om det må til. Anonymkode: a071b...ce7
  45. 7 likes
    Jeg burde vel overlate til de profesjonelle her å svare på dette, men jeg klarer ikke få innlegget ut av tankene, så jeg gjør det allikevel. (Beklager @umakenverdt, at tråden din blir brukt til noe annet.) Det virker som om du tror at man kan taste sine positive og negative sider inn i et Excelark, kombinere med noen formler for barnas alder, og få svar på om det er best å ta livet av seg eller ikke. Jeg forsikrer deg om at denne metoden ikke holder mål. Barns kjærlighet til foreldrene, uansett hvor ufullkomne de er, sprenger alle slike algoritmer. Det finnes ingen rasjonelle regler som vil gi deg rett i at det er best at du "befrir de andre fra å trekkes ned". Det der med at det er ansvarlig og hensynsfullt å forsvinne, er en typisk misforståelse når man er langt nede, men den blir ikke riktig av den grunn. Ikke noe brev du kan konstruere eller noen avvisende oppførsel du kan venne dem til, kommer til å rettferdiggjøre en så fatal hendelse i din families øyne. Selv når rusavhengige eller kriminelle foreldre tar livet av seg, sitter barna igjen med spørsmål, sinne og sorg - og ikke minst selvbebreidelser - som ikke går over selv om man finner et brev eller en sannsynlig forklaring. For de fleste går det aldri over. Hvis (gudene forby!) ett av barna dine hadde tatt livet av seg og etterlatt et brev med påstander om at "jeg gjorde det fordi dere får det enklere uten meg" - ville du tenkt at h*n egentlig hadde rett, det blir jo faktisk litt mindre bry med færre barn? Parforhold og familieliv går i bølger, det er normalt. De aller fleste har følt seg som en totalt utilstrekkelig belastning og at man ikke makter å oppfylle alle kravene. Og så sjangler man videre og det blir bedre - eller det kommer noe annet man er nødt til å bruke kreftene sine på. Noen av det du uttrykker, er ganske så depressivt, så det blir feil at du holder dette for deg selv. Jeg håper du vil betro deg til ektefellen din og / eller en profesjonell og få orden på tankene dine. Ikke vær for sikker på at psykiatere og andre fagfolk ikke forstår seg på slike ting. Du er ikke noen ussel person, livet ditt er verken preget av uansvarlighet eller egoisme, og du trengs der du er, i den ufullkommenheten du deler med oss alle. Du skriver at du har noen avtaler som gjør at du må vente litt - tenk enda litt lenger fram. Tenk på ferien, tenk på august med skolestart, tenk på høytidene som kommer når halvåret går mot slutten - oppgavene dine står i kø. I det første innlegget ditt skrev du noe om at du ikke hadde tatt nok hensyn - det er den ultimate hensynsløshet å forlate familien på den måten du antyder ovenfor. Hvis det er noe du trenger tau til, må det være for å tjore deg fast i hverdagen. Håper du har det bedre i dag.
  46. 7 likes
    Tanntrekkingen gikk kjempefint! Jenta fikk 1 mg Rohypnol, ble såpass avslappet (og temmelig rørete/lattermild), at tannlegen kunne legge på bedøvelseskrem, sette bedøvelsessprøyter og trekke to tenner uten problem. En gang kjente hun litt, sa i fra, og tannlegen satte litt mer bedøvelse. Hun husket alt som hadde skjedd, og gleder seg nesten til neste uke når hun skal trekke de to siste tennene :-) Hipp hurra for en rolig, pedagogisk og fantastisk ung kvinnelig tannlege!!!! Hun hadde DEN dialogen med jenta, hun snakket så rolig og lavt til henne at jeg knapt nok hørte hva hun sa, og jenta mi nikket og hm-et og svarte i vei med gapende munn, og alt gikk bare helt over all forventning :-)
  47. 7 likes
    Hvis en virkelig vil sementere fast alt som kan komme til å bli negativt i livet, bør en absolutt starte gruinga på et tidlig tidspunkt, en bør bruke tid på det og ikke minst skrive om det på et nettforum eller på sosiale medier. Om en ikke tar dette på alvor, kunne en komme i skade for uforvarende å oppleve i det minste noe positivt på en festdag.
  48. 7 likes
    Jeg er kvinnfolk og noen ganger sur. I går på butikken ble jeg sur da en kvinne og hennes nesten voksne datter så at jeg var på vei mot kassen med mine tre varer og kastet seg inn på nærmeste sidegate for å rekke før meg dit. De tok en stygg forbikjøring av en gammel dame for å klare det. Den gamle vinglet litt men falt ikke, og de to rakk fram før meg. Med full handlevogn. Jeg ble ganske sur og måtte jobbe hardt med meg selv for å ikke lage dårlig stemning i kassakøen, og jeg var veldig fornøyd med meg selv fordi jeg greide å heve meg over. Men så ble det gøy ser du, og min indre hurpe var helt klart lei av å bli holdt nede, for da jeg like etterpå kom inn på bensinstasjonen for å kjøpe en pære var jammen den samme moren og datteren der også! Jeg kom fram til kassa før dem fordi de skulle bestemme seg for pølse eller burger. Jeg har aldri brukt så lang tid på å kjøpe en pære. Jeg overrasket til og med meg selv med hvor mange uintelligente spørsmål om lyspærer jeg faktisk kom på. Og så presterte jeg å taste jeg feil kode et par ganger. De var nok ganske sultne før jeg endelig var ferdig. Vi kvinner er nok litt sure, ja. Ikke du og de blide selvfølgelig, men jeg og de sure
  49. 7 likes
    Det er en beklagelig situasjon at vi ikke lengre er der hvor man stolte 100% på legen og hans behandling, men det er jo et faktum i 2016. Psykiatrien er jo i så måte ikke annerledes, på mange måter verre enn andre områder i medisin. Alt er så gjennomsiktig nå, mht erfaringer, feilbehandling og kompetanse, og informasjon er så lett tilgjengelig. Enig med deg i at vi ikke skal være der hvor vi går til legen og "bestiller" en medisin, men jeg tror ikke man skal underslå det faktum at vi pasienter er vesentlig bedre opplyst nå enn for 30 år siden. På godt og vondt. Da er det tilsvarende viktig at også "motparten" (legene) er det og er klar over konsekvensene av dårlig arbeid. Slik jeg oppfatter Stjernestøv så er hun tilnærmet neglisjert av sin behandler og det gir selvsagt en grobunn for egne ønsker, samt fortvilelse.
  50. 7 likes
    Jeg lurer på hva i himmelens navn som fikk henne til å tenke at det var en god idé å stille opp på dette her.

Artikler fra forsiden