Gå til innhold

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      3 209

    • Innholdsteller

      86 423


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      1 407

    • Innholdsteller

      4 975


  3. Trine

    Trine

    Medlem


    • Liker

      1 378

    • Innholdsteller

      10 163


  4. issomethingwrong

    issomethingwrong

    Medlem


    • Liker

      1 184

    • Innholdsteller

      6 526



Populært innhold

Viser det mest likte innholdet siden 03. juni 2015 i alle områder

  1. 14 liker
    I dag hadde jeg besøk av to venner og det var koselig, ble ikke så sliten heller Og jeg avtalte med hun ene å gå på badet på onsdags ettermiddag, nå gruer jeg meg Må jo være naken da, men jeg hopper iallefall ut i ting nå. Gjør noe, og skal prøve...eller skal være med på mandagsturene også.
  2. 13 liker
    ...hadde jeg sommerjobb i en matbutikk, der mange av kundene var pensjonister. Mesteparten av tiden sto jeg i "kiosken", der alle kundene ble ekspedert over disk. Alle tobakksvarer måtte kjøpes der. Verden gikk langsommere i 1977, jeg tror det må ha vært morgenen etter, altså 15.7., at VG hadde "SILVIA FIKK EN DATTER!" i krigstyper over hele førstesiden (mulig det var 14.7. hvis hun er født veldig tidlig om morgenen?). Alle de eldre damene jeg hadde som nokså faste kunder (VG & 20 Prince Mild), kjøpte den utgaven, og absolutt alle kommenterte nyheten - "jaså, Silvia fikk en jente, da blir det vel dronning i Sverige". Mot slutten av dagen hadde jeg lyst til å brøle "ja, jeg VET det, jeg kan LESE!", men jeg jattet selvfølgelig hyggelig med Funfact: 20 røyk kostet 9,10 (jeg jobbet i en lavpriskjede, 9,30 var normalprisen) og rulletobakk 10,35 (veil. pris 10,50). Avisprisen har jeg faktisk glemt, men det var en "rund" pris, jeg husker folk forsynte seg fra stativet og la igjen myntene på disken hvis det var kø. Jeg gir blaffen i de kongelige, men gratulerer med dagen, Victoria!
  3. 13 liker
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  4. 12 liker
    Vi har vært på 6 ukers kontroll nå. Baby fikk skryt for å være veldig våken, tilstedeværende,og sterk i nakke for alder. Følger de med blikket. Har lagt på seg bra og vokst. Det vil si amming fungerer!:) smilte både til helsesøster og lege og var så rolig hele tiden. Må si jeg er stolt ja:):) Får oppfølging på dps, de er ikke bekymret for meg. Litt tanker er det selvsagt, men ingenting som "tar av". Men må hver dag være utrolig bevist og jobbe hardt, slik at det ikke kommer tilbake. Men synes det blir mindre og mindre tankekjør. Synes det går veldig bra selv, og de rundt meg synes det samme:) skal til dps om ca en mnd igjen, slik at vi er sikker på at alt går bra fortsatt. Heia helsenorge- jeg har fått og får fantastisk oppfølging!
  5. 12 liker
    Nyt dagen på hvert deres vis og send varme tanker til vårt land, vårt demokrati og vår grunnlov :-)
  6. 11 liker
    En stor takk til alle dere som støttet meg. Har nå vært hos fastlegen, fortalte om hendelsene på apoteket. Opplevde at fastlegen ble litt irritert/sint og han var veldig bestemt i stemmen da han sa at dette kan vi ikke ha noe av. De har ikke noe med å si noe om hva jeg lider av, det være seg om det feks er psykisk, hjertesykdom eller kjønnssykdom. De skal heller ikke blande seg i hvilke medisiner jeg får og hvorfor jeg tar dem. Det eneste er hvis fastlegen har skrevet ut en medisin som krasjer med noen andre, men da skal de ta det med legen. Resultatet ble at han sa at han selv skulle ringe apoteket å snakke med dem. Jeg skulle slippe å oppleve dette en gang til. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å dra ditt idag å snakke med dem, men han ville snakke med dem selv. Er glad jeg tok dette opp med fastlegen og at jeg slipper den samtalen selv, er nok litt redd for konflikter.
  7. 11 liker
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  8. 11 liker
    Korrekt prosedyre for åpning av julegaver ved to eller flere til stede er som følger: 1. Velg en person til å hente gaven*, og lese høyt på lappen hvem gaven er til/ fra. Gavene hentes én og én. Siden julen handler om å gjøre det samme om og om igjen, flere år på rad, er det best om det er samme person hvert år som leser på gavelappene (men dog ikke nødvendig- det viktigste er at prosedyrepunktene følges!). 2. Alle venter til vedkommende som har mottatt pakke, har pakket opp denne, uttrykt takknemlighet (kanskje ispedd en dose overraskelse eller skuffelse). Noen familier, deriblant min, praktiserer ordningen med at gavelappen, etter gaveåpning, sendes til mor, som med nennsom hånd skriver ned hva pakken innholdt- dette for at gavemottager ved takking for gave (til personer som ikke er til stede ved utpakking) skal vite hva h*n faktisk takker FOR! I denne fasen er tilbydelse av saks til gavemottager obligatorisk, men dette pleier å ordne seg selv, da bedrevitere, småkonger og såkalte "hjelpere" finnes overalt. Kaffedrikking, evt. en liten skarp en, pluss spising av ymse julegodter, er lov i denne fasee, til nød og litt småprating med sidemannen i sofaen, men fysisk forlating av gaveutpakkingssted er strengt forbudt! 3. KRITISK PUNKT- OBS! Dette er gaveåpningsseansens mest kritiske punkt, i det en skal avgjøre når forsamlingen har gjort seg ferdig med forrige gave, og en ny skal påbegynnes/ hentes! Tidspunktet for når gavehenter skal hente en ny gave, evt. begynne å lese høyt på lappen på den nye gaven, avgjøres i hovedsak v.h.a. blikkontakt mellom gavehenter og signifikant person i forsamlingen for øvrig, for eksempel mor! Et kort lite, og nesten umerkelig, nikk kan ofte være nok. Her gjelder det og for gavehenter å evne å lese situasjonen, og føle stemningen i forsamlingen, for å finne det best egnede tidspunktet for gavehenting. En særdeles viktig ting å huske på i denne fasen (for gavelappleser), er å finne pakker til forskjellige personer hver gang en ny gavelapp skal leses, slik at alle personer til stede føler seg sett, inkludert og ivaretatt! 4. Når de tre overnevnte punkter er oppfylt og gjennomført, start så på nytt fra punkt 1. Verdt å merke seg er at gavelappoppleser hele tiden må merke seg stemningen i forsamlingen, slik at evt. dobesøk, røykepauser, krangler etc., kan gjennomføres på en forsvarlig måte, i h.h.t. tradisjonell juleprosedyre. Ønsker med dette alle en god og fredfull jul, og oppfordrer alle til nøye å følge prosedyrene til punkt og prikke. Lykke til! *) Jeg velger her å bruke ordet "gave" synonymt med "pakke". Anonymkode: 57270...037
  9. 10 liker
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  10. 10 liker
    Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.
  11. 10 liker
    Jeg var ute å ruslet i nabolaget i kveld og så på alle de blomstrende buskene, de grønne hekkene, syrinene, alt sammen! For en fantastisk årstid vi er inne i! Sønnene mine har det fint og det betyr selvfølgelig svært mye. Jeg har nydelige blomster i balkongkassene mine og en stor og flott Hortensia som står på terrassebordet. Det er rent og ryddig her hjemme så jeg nyter å være her. Jeg kunne nevne mye mye mer som gleder meg. I kveld er jeg lykkelig. Jeg setter sånn pris på disse gode stundene for sånn er det selvfølgelig ikke bestandig. Jeg har vært veldig ustabil den siste tiden og håper bare jeg går inn i en stabil fase igjen. Men i kveld blåser jeg en lang marsj i psykdom og elendighet. I kveld LEVER jeg!
  12. 10 liker
    Jeg skal på sommeravslutningsfest med hobbyen min i kveld, det blir hyggelig. Dessuten tror jeg feriepengene kommer inn på kontoen min i løpet av morgendagen. Det er en svært positiv hendelse, selv om de ikke blir der så lenge For at det ikke skal virke som skryt av et fullverdig liv, skriver jeg dette med veldig liten skrift.
  13. 10 liker
    Må bare dele en lettelse med dere her inne. Kommer fra psykiater møte nå og er ekstremt lettet. Nevropsykologiske tester var gjennomgått, i tillegg til at det var gjort en utredning med tanke på eventuelle andre psykiske lidelser. Diagnosen var det ingen tvil om: ADHD. I tillegg har jeg litt sosial angst. Ingen andre diagnoser, og i følge legen var psykosen min i 2009 en medikamentutløst psykose. Jeg har heller ingen stemningslidelse og han mente hudproblemene jeg hadde i forbindelse med dette skyltes bivirkninger av Lamictal. Hudavdelingen på Rikshospitalet mente den gang at jeg skulle "snakke meg ut av det", i terapi for at hudproblemene var psykisk betinget. Legen i dag ristet på hodet av dette, noe jeg selv har gjort i alle årene siden. Så da starter jeg på Elvanse 30 mg i morgen og skal øke til 60 mg etter en uke, men fikk kjenne litt på dette selv ettersom hvordan jeg følte meg. Han sa at hvis jeg skulle få noen problemer på den var de sannsynligvis doseavhengig. Jeg er så lettet at jeg kan gråte! Endelig noen forstår og "ser" meg! Måtte bare dele og ønske alle en fin dag!:-)
  14. 10 liker
    Jeg vil leve om enn det bare er for andre. Men jeg skal samtidig saumfare meg selv for å finne tilbake til ting jeg liker å gjøre for min egen del. Jeg skal nemlig finne meg en hobby. Og så har jeg tenkt å starte på "Huset" som er et sted for de som sliter litt psykisk. Kanskje får jeg noen hyggelige nye bekjentskaper, og kanskje får jeg noen ideer til hobbyaktiviteter. Jeg vil også bruke naturen mer. Gå ut i skog og mark og kjenne "regn og vind" som Bjørn Eidsvåg synger i en av sine sanger. 😊 Jeg vil stå trofast og sterk for mine nærmeste. Til siste slutt, som en skipper som går ned med skuta når alt er over. Når oppdraget er fullført kan jeg hvile. Det er min plikt å leve.
  15. 9 liker
    Jeg hadde egentlig tenkt å trekke meg ut av denne diskusjonen, men nå har jeg sittet og lest og vil komme med noen tanker. Jeg synes det virker som om du dyrker det som har gjort at du har blitt psykotisk. Jeg tror at så lenge du leser om dette, vil du ikke bli frisk og vil trolig trenge antipsykotisk medisin for at det ikke skal ta totalt styring over livet ditt. Om du noen gang vil bli frisk, må du slutte å gi brensel til bålet. Til Mina som skriver: "Vet du hva @stjernestøv : i starten ble jeg påvirket litt av at de andre mente at du behøvde medisin fordi de mente du var bedre på den, men nå snur jeg om." Har du lest i trådene der Stjernestøv forsøker en medisin, mener selv den er uheldig, vil slutte, beynner på en ny vil slutte og begynner på en ny? Hun blir dårlig hver gang. Til Stjernestøv: Du burde kanskje skrive dagbok som du kan gå tilbake til og se utviklingen med medisin, reduksjon av medisin og uten medisin. Du klarer åpenbart ikke å se forskjellene selv.
  16. 9 liker
    Kjære Stjernestøv, Jeg har et ønske som jeg er usikker om jeg skal fremme eller ei. Jeg vet ikke om jeg klarer å nå frem med det, jeg er usikker på om jeg kan klare å få frem hvorfor jeg har dette ønske. Saken er den at linker og henvisninger til en del av de tingene du har publisert i det siste er med på å spre informasjon som er uheldig for mange som ikke har et filter eller kritisk evne til å vurdere materialet. Jeg er svært bekymret for all denne form for informasjon som er linket til konspirasjon og absurditeter i forhold til samfunnsorden, medisin og media. Jeg har en i nær familie som har forandret seg fullstendig på bakgrunn av denne form for "sannheter" som er lagt ut på nettet. Vrangforestillingene sprer seg som ild i tørt gress. Nå er vedkommende kommet i en kinkig livsituasjon høyst sannsynlig fordi vedkommende er blitt fullstendig overbevist om sannhetsgehalten i dette og har viderepostet "sannheter" i øst og vest på nettet. Dette har fått noen alvorlige følger. Jeg er svært bekymret. Jeg ønsker ikke å skrive inn navn på de nettstedene som du tidvis har nevnt fordi jeg ikke ønsker å lede lesere i retning av denne form for subkultur som ødelegger folk både innad i familier og skader deres forhold til arbeidslivet. Det å flagge alle disse politiske, religiøse og historiske vrangforestillingene kan føre til at godtroende disipler som kjøper disse "sannhetene" mister troverdighet i arbeidslivet og blir oppsagt, i tillegg så vil nær familie bli bekymret for omsorgsevne og generelt gangsyn. Dette kan skape mange konflikter og uro i familier når et familiemedlem har gitt seg hen til denne form for absurde "sannheter". Min bønn til deg og andre som er opptatt av alle disse idéene er derfor å holde det innenfor submiljøene og ikke ta det ut der nye "disipler" kan rekrutteres. Dol er et slikt sted. Det er ille nok at så mange går rett i klisteret og tror på all denne udokumenterte "kunnskapen". Jeg er fullt klar over at ytringsfriheten gjelder her som alle andre steder, så det er bare en bønn til deg fra en som etterhvert er blitt svært bekymret for hvilke alvorlige følger det får å poste slike "sannheter". Jeg ønsker deg forøvrig alt godt og vil understreke at dette ikke er ment som en oppfordring til ikke å skrive på Dol. Jeg synes det er svært hyggelig at du er her og leser gjerne mye av det du skriver...men har altså et ønske nettopp i forhold til nevnte tematikk. Anonymkode: 8a3d6...0e7
  17. 9 liker
    Du er helt rå på å finne på unnskyldninger. I disse trådene har du skrevet at du ikke kan forstå at noen kan syns at du er pen nok, så har du skrevet at du anser deg selv som pen. Så klager du på at de ikke tar umiddelbar kontakt etter en date, så klager du dersom de tar umiddelbar kontakt. Så blir du usikker fordi en vil ha deg med på en tredje date og du plutselig ikke vet om du er helt klar for noe mer, mens nå er det ikke lenger det om du er klar, men at du er usikker på om han er den rette. Det er motsigelser hele veien, i alle innleggene dine. Det du burde gjøre er å bestemme deg for hva du vil og holde deg til det. Sånn som du er nå så er du jo ikke noe bedre enn mannfolka du klager på. Og at du ikke vil spise i sentrum, jeg husker du har sagt hvorfor, men sånne ting må du bare legge fra deg. Du har ganske høye krav selv, virker det som. Jeg er ganske sikker på at du hadde gitt opp en som ikke ville date i sentrum i frykt for å møte på en viss person.
  18. 9 liker
    Så du synes "feil" frisyre overstyrer anbefalingene fra venner og sannsynliggjør at hun er utilregnelig? Hva er en hvitvinslege? Jeg kunne kanskje tenkt meg en sånn. Evt. en rødvinslege. Rødvin på resept, det hadde vært noe! Jeg synes nok man trenger litt bedre bevis enn rare krøller for å anta at en lege er medikamentmisbruker. Kanskje hun ikke er så "kyndig utseendefokusert"? Jeg tror ikke leger trenger å være det. Kanskje hun ble lege på grunn av det hun har inni hodet, ikke oppå? Jeg ville likt at en lege ikke dømte meg ut fra håret eller utseendet forøvrig, jeg er ikke velsignet med vakkert hår eller annet attraktivt ytre. Du får høre med vennene som anbefalte henne, kanskje hun har noen egenskaper som kan ta brodden av dette forferdelige håret som hun er vill nok til å vise fram på Facebook, nettsamfunnet der bare de unge, vakre og slanke med naturlige krøller kan stå fram uretusjert.
  19. 9 liker
    Dette er ikke et nettsted hvor man deler slike bilder. Da må du finne deg et bedre egnet forum. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi ikke er det minste interessert i din kones bryster. Noen av mennene her inne ville sikkert vært det, men da får dere ta det på private meldinger i så fall.
  20. 9 liker
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  21. 9 liker
    Kontakten fra dagsenteret var her i dag, likte henne bedre i dag. Vi snakket nå litt, og hun hjalp meg å bytte på sengene. Det er noe jeg har tenkt på i flere mnd, så godt det er gjort. Hun mente jeg burde ta imot en innleggelse, var jo ikke snakk om flere mnd. Og vi kunne ha en avtale en gang i uka å gå tur eller på cafe, og jeg kunne komme fast på senteret på tirsdager. Det er jo en plan? Hørtes dette bra ut? Er jo i gang med noe nå, og ser ut som jeg får mer hjelp fremover.
  22. 9 liker
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  23. 9 liker
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  24. 9 liker
    Takk igjen for mange svar og fine refleksjoner og argumenter både for og imot. Interessant og nyttig lesing. Etter grundig overveielse har jeg nå kommet frem til å avbryte svangerskapet både av hensyn til meg selv og barnet. Det føles ikke riktig å gjennomføre det. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg tror ikke en alenemortilværelse hadde gjort underverker for min psyke. All ære til dere som står i det og som får det til å funke forøvrig. <3 For min del tror jeg at morsrollen fungerer best med en støttende og trygg partner. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet hvor essensielt det er med trygge og stabile omsorgspersoner. Jeg tviler ikke på at jeg vil bli en god mor en gang i fremtiden, men det føles ikke som om tiden er inne helt ennå. Kanskje den aldri blir det. Men heldigvis er jeg så heldig at jeg har små barn rundt meg på jobb, og etter endt studie vil jeg fortsatt ha gleden av å jobbe med disse små energibuntene som jeg er så glad i. Dette ordner seg, og jeg er sikker på at jeg har tatt en riktig avgjørelse.
  25. 9 liker
    Det var da voldsomt. Mange gruer seg så mye til julen at de ikke får sove om natten. Enda en gang må de se sine kjære drita fulle, ungene blir redde, all skammen osv. Da må det gjøre vondt å lese julehilsener om all slags mulig hygge med "noe godt i glasset", en hygge de ikke selv får ta del i. Skal vi av den grunn slutte med å skrive disse kortene/postene for ikke å krenke/såre? Jeg mener nei. På samme måte som naboen ikke har noe skyld i noens misbruk, har ikke en arbeidsfør skyld i en annens utenforskap. Hvis vi må være så forsiktige i våre uttalelser ender vi opp med ikke å kunne snakke om noe annet enn været. Mulig jeg oppfattes som ufølsom, men jeg mener at vi må tåle at folk som står på for å fungere i en jobb får lov til å ønske andre som står på et godt nytt arbeidsår. Uten å bli sår og vonbroten. Godt nytt år til alle som jobber, alle som ønsker å jobbe og alle som ikke kan jobbe.
  26. 9 liker
    Vi har fått likerknapp! Så moro. Det har jeg savnet. Noen ganger er man ikke i skrivemodus, men leser ting som er bra - og nå kan man vise at man liker allikevel.
  27. 8 liker
    Det jeg synes er litt underlig, er at du definerer det som kjærlighetssorg. Det begrepet forbinder jeg med noe som var bedre enn det du har beskrevet her. (Jeg har fått med meg at det var fint en stund, men sånn er det forhåpentligvis i de fleste forhold.) Et brudd med en fyr som avslører seg som uhøflig, ustabil og en rekke andre ting på u, synes jeg man skal definere som en felle man heldigvis slapp ut av før det var for sent. Det er sjelden selve bruddet er spesielt trivelig, selv når det ikke er slike avvikende personligheter inne i bildet. Så jeg tror du gjør det veldig vanskelig for deg selv ved å gnage på at en som viste seg å være så spesiell for å si det veldig pent, ikke var hensynsfull i den prosessen. Du var ikke sammen med en som ønsket å være hensynsfull eller bruke sunn fornuft. Vær glad du fant ut av det før dere var knyttet tettere sammen (med f.eks. felles bolig), da hadde du trolig hatt en haug praktiske problemer i tillegg. Har du noen kontrollfrik-gener? Det er mye man kan styre og kontrollere, men ikke følelser - og slett ikke andres følelser og ønsker. Det er helt nødvendig å akseptere det hvis man skal leve sammen med noen. Jeg tror du burde nekte deg selv å gruble over dette (heller ikke lese eller skrive om sånt på nettet) mer enn et helt bestemt tidsrom hver dag. Tenk på det (kvarteret eller halvtimen) som den ene røyken eller sjokoladen du "får lov til" å ta hver kveld eller formiddag eller whatever, og så slutter du helt fra f.eks. månedsskiftet. Slik det er nå, klarer du jo ikke engang svare i andres tråder uten å komme inn på historien (det er helt greit å henvise til egne erfaringer, men det får være grenser for hvor mye én enkelt erfaring skal dominere ens syn på verden). Gi deg en absolutt frist for å føle deg ordentlig ute av prosessen, f.eks. til årsskiftet. Er du ikke det innen fristen, må du finne noen å få hjelp av. Det er normalt å kjenne et "stikk" av en dårlig erfaring iblant, men ikke at den dominerer hele tilværelsen i så lang tid. Jeg tror ikke det å date andre, er noe godt sted å starte. Vær heller aktivt ute blant folk der du kan treffe normale personer - og da mener jeg ikke "uteliv", men alminnelige arenaer som foreninger, sammen med venner osv.
  28. 8 liker
    Jeg synes virkelig ikke du skal råde Stjernestøv til å slutte med medisiner. Det er langt utenfor det du og jeg har kompetanse til å rote med. Det kan ikke sammenlignes med angst og andre lettere lidelser. "Åndeligheten" som Stjernestøv er ute etter er det vi andre kaller hallusinasjoner og psykose. Skal man virkelig følge intuisjonen? Intuisjonen til en narkoman er å sette et skudd. Det gir kanskje virkelighetsflukt og "åndelighet" det også, men man får en person som ikke klarer å ta vare på seg selv.
  29. 8 liker
    Blir du mindre deprimert om alle svarene du allerede har lest blir slettet? Du får mye sympati og støtte her, men med en gang du får uventet motbør skjer det samme. Ingen her liker deg eller forstår deg og du ønsker at innlegget slettes. Jeg har skrevet til deg at jeg har vært borte fra forumet i flere år og ble svært trist da jeg logget på og så at ingenting var blitt bedre i ditt liv, ingen forandring. Vi skrev mye til hverandre. Jeg trodde vel jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg ble sliten, selv om vi bare pratet sammen en dag eller to. Senere følger jeg med her og leser alt du skriver. Til tider føler jeg en kraftig irritasjon/håpløshet. Jeg kan bare logge av så er det fred, mannen din lever med dette 24/7. Jeg forstår han veldig godt.
  30. 8 liker
    Jeg har prøvd å jogge i et par minutter av gangen og kjenner at det ikke er realistisk at jeg skal kunne dra på joggetur uansett hvor kort den er. Men jeg har litt lyst til å prestere det på sikt. Jeg har aldri klart å holde ut å jogge over en viss tid. I tillegg er jeg stor, noe som innebærer at jeg ikke har turt å vise meg for andre når jeg har forsøkt meg på trening. Siden jeg har opplevd at treningstrådene våre har vært effektive som motivasjon velger jeg å komme med målsetningen min her. Jeg vil klare å gjennomføre en joggetur på litt over to kilometer (fast løype) innen utgangen av 2017. Jeg har en del jeg må overvinne for å klare å nå dette målet, men det er en drøm å kunne gjennomføre en joggetur. Noen andre som vil bli med på å sette et treningsmål og dele fremskritt for å nå dette? Vi kan jo eventuelt bruke denne tråden til å dele eventuell utvikling?
  31. 8 liker
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  32. 8 liker
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  33. 8 liker
    Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(
  34. 8 liker
    Jeg har laget en liten info. Legger den ut selv om den ikke er fullstendig. Kan redigere den litt etterhvert. Å gå i psykoterapi Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen. Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord. Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien. Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres. Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon. En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad. Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei. Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok. Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling. Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd :-)
  35. 8 liker
    Ja, her var det mye rart. Nja - i legevitenskapens historie er det vel først og fremst menn som har spilt hovedrollene. "Kloke koner", som hadde kunnskaper om f.eks. helbredende og lindrende naturmidler, ble etter hvert sett på som en trussel (av menn) og "omdefinert" til hekser. Når det gjelder fødsler, har du rett. De er ikke for menn eller pyser. Kan det ikke tenkes at dette også har noe med idealer om skjønnhet og "perfekthet" å gjøre? Det er flere forskningsprosjekter som har påvist at lidelser som typisk rammer kvinner, er nedprioritert i helsevesenet. Da snakker vi om sykdommer, ikke råd og hjelpemidler for å holde seg ung, slank og vakker. De siste dagers "elitedebatt" handlet om grupper av kvinner som ble satt opp mot hverandre, den har ingenting med feministers kamp mot mannsdominans å gjøre, heller ikke om sykdom. Fødselspermisjon (som var et innslag i debatten) har lite med å ville være "det syke kjønn" å gjøre. Det er da ikke mye sykdomsprat blant kvinnelige toppolitikerne eller ledere? Hva er det som forbauser deg, og hvorfor står dere bare tause og tenker, i stedet for å delta i debatten? Å kjenne sin besøkselsestid betyr å benytte anledningen. Kan du utdype hvilken anledning kvinner skal benytte, og til hva?
  36. 8 liker
    Det spørres ofte om noe er normalt. Når det gjelder dette, er det minst to ulike betydninger: Normalt i betydningen vanlig vs uvanlig/sjelden, og normalt i betydningen frisk vs syk. Det er normalt/vanlig at en er forkjølet en eller flere ganger i løpet av et år. Samtidig er forkjølelse en sykdom dvs at det er en unormal tilstand i betydningen syk. Hvis en blander disse betydningene av "normalt", kan en få ulogiske slutninger. Det er unormalt å ikke være forkjølet på fem år i betydningen sjelden. Hvis en derimot roter inn betydningen unormalt = syk, får en slutningen "det er sykt å ikke være forkjølet på fem år". For de mer intellektuelt avanserte blant brukerne, kan en trekke paralleller til tråden om seksuelle fantasier :-) Fra Jeppe på Bjerget: "En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Altså er Mor Nille en sten". http://filosofi.no/epistemologi/logikk/
  37. 8 liker
    Dory

    :)

    Da er vår skjønne lille baby ankommet. Alt gikk veldig fint, og vi et så stolte. fikk fantastisk oppfølging på barsel etterpå, i tilfelle det var noe. Men alt gikk fint:) men jeg følges opp av dps, for sikkerhets skyld, da ocd har en tendens til å dukke opp på nye ting hos meg. Evig takknemlig for fantastisk oppfølging av helse Norge, av både baby, og mor:) fikk skryt på sykehuset, for at vi var flinke med baby, og rolige. Baby virker meget harmonisk, og det gleder morshjertet veldig! så nå blir det masse babykos, nattevåk, og beinhard jobbing på at tvangstanker ikke skal vinne over meg igjen. Nå er baby fokus, og hun skal aldri lide under noe ocd styrt mor, så her er det full fokus.
  38. 8 liker
    Min mann er heller ingen stor romantiker. Til tross for at han ikke har et fnugg av asbergertrekk er han helt håpløs når det kommer til markering av merkedager, valentin (som begge forøvrig syns er en tulledag), bursdager etc, og selv om jeg er motsatt greier han ikke å få til dette. Sist bursdag fikk jeg en Liverpoolskjorte i gave (uten romantisk kort eller blomster/kake ved siden av), ikke spes romantisk, men siden jeg skjønner at han i det minste har t e n k t på hva som betyr noe litt ekstra for meg ble jeg rørt, og det samme blir jeg når han gjør ting jeg ikke liker- sånn at jeg slipper. Dette er som regel ikke romantiske ting, gjerne type vaske sykkelen min, smøre skiene mine sånn at jeg får en fin skitur, hente meg uten spørsmål på jobb når jeg ringer og har jobbet sent og er sliten og ikke orker å gå hjem, tar oppvasken hver gang vi har brukt glass dom ikke går i maskinen etc. Ingenting av dette er romantisk I SEG SELV, men fordi jeg har lært meg at det er sånn han kommuniserer kjærlighet og omsorg, har jeg lært meg å legge merke til det og glede meg over det. Og så elsker han det samme som jeg elsker aller høyest: vår felles, nydelige sønn. Å dele den kjærligheten i fellesskap er næring i et samliv! I forhold til dette tror jeg at jeg ligner mer på din mann og du på min. Du viser en voldsom kjærlighet til han i ALT det du gjør (og det er ikke lite!) for han og ungene, og 10 tusen ganger "jeg elsker deg" ville aldri kunne veie opp for dette! Jeg er veldig sikker på at han vet at du elsker han jeg, selv om han sikker i tillegg kunne ønsket seg litt mer spontan flørting, latter, samsoving etc med kona si. Man får imidlertid ikke alltid i pose og sekk, og som andre sier er jeg sikker på at han innerst inne vet dette, og kommer tilbake til seg selv igjen- glad og fornøyd- han også. Ps. Vi har også vært sammen i mer enn 20 år ☺️
  39. 8 liker
    I dag er det uvanlig mye positivt å nevne, så de sure og bitre bør slutte å lese nå. Jeg har fått gjennom en endring på jobben jeg har kjempet for i flere år. Hurra! Feriepengene kom inn på kontoen. Moren min er ferdig med å være på besøk og har reist hjem til seg selv. En nabo som skal flytte kom innom og gav meg en kjempefin lenestol med skammel, akkurat en sånn jeg har vært på utkikk etter. Jeg oppdaget at det var overført 5000,- til kontoen min, og så viste det seg at det var for noe en kar kjøpte av meg i fjor men aldri betalte. Jeg trodde de pengene var tapt, så nå har jeg da fått tilbake troen på menneskeheten i tillegg til at jeg har fått pengene mine. Jeg har vært så effektiv i dag at jeg slipper å jobbe med søknader og budsjetter i kveld. Jeg skal istedet gå meg en lang tur og få i meg masse deilig havluft. Ja, og så var det ikke brann da alarmen gikk, men en kjekk brannmann som sjekket at den fungerte som den skulle
  40. 8 liker
    Stjernestøv har kontinuerlig en eller flere tråder gående om medisiner, bivirkninger, virkninger, doseendringer og medikamentskifter. Dette er ødeleggende for hennes psykiske helse. Ber brukerne av DOL hjelpe henne ved å ikke svare på slike spørsmål, men la henne ta dette opp med sin faste lege/behandler. Tråder om andre tema enn medisiner bør hun selvsagt få svar på som alle andre.
  41. 8 liker
    Du vet vel ofte hva du vil, men du takler ikke ubehagelighetene som kreves for å oppnå det eller tålmodigheten du må ha innen du kommer dit. Du er ikke alene om det, spesielt ikke når det gjelder ting som går på å endre vaner - slanking, aktivitet osv. Det er helt vanlig å slite med sånt, det er ikke uten grunn at treningssentrene er fulle i januar, men ikke like sprengt i april. For mange ligger noe av løsningen i forpliktelser - det er "lettere" å stå opp tidlig hvis det ligger en hylende baby i rommet eller man har ansvaret for å låse opp en butikkdør. Det er ikke mindre ubehagelig enn om man bare har bestemt seg for å stå opp tidlig, men man er mer motivert til å overstyre smerten. Som jeg har skrevet til deg før: Jeg tror det er lurt om du får inn faste forpliktelser i de endringene du vil ha. Hvis du ombestemmer deg for lett ved å bare forplikte deg selv (av typen "jeg skal gå en fast rundtur hver dag"), bør du blande inn noen andre, f.eks. gjør avtale med en hundeeier du kjenner om at du skal lufte hunden hver virkedag. Da kan du ikke ombestemme deg hver gang det regner eller du har litt vondt et sted. Og når det gjelder sukkerholdig drikke, godterier og snacks, er det faktisk bare å si fra med store bokstaver til de du deler husholdning med, at du ikke kommer til å kjøpe det mer. Deretter later du som om slike varer ikke angår deg (som at jeg ikke kjøper kattemat fordi jeg ikke har katt). Jeg tror det er enklere for deg å droppe de verste kostholdsuvanene enn å gå på noen streng diett, du kommer til å ombestemme deg før det har gått en uke hvis du går ut for hardt. Men noen enkle grep som å droppe sånne tullevarer må du ta. Og se til å få begynt i koret, du trenger ikke forberede det på annen måte enn at du synger litt sammen med radioen den formiddagen du skal på den første øvelsen. Det er nå ved semesterstart det toget går, overstyr den "jammen"-følelsen nå, slik du gjorde da du la bort røyken.
  42. 8 liker
    Og jeg henger meg mest opp i en annen ting, nemlig at julenissen visst ikke har taushetsplikt, ikke selvpålagt engang, Jeg trodde han var omtrent som Las Vegas eller en katolsk prest på det området, men neida. Bla, bla, bla, liksom. Jeg håper ungene starter en underskriftskampanje og sørger for at han får strengere retningslinjer.
  43. 7 liker
    Et generelt råd når man setter i gang en spørreundersøkelse: Spør aldri om noe du ikke ønsker svaret på.
  44. 7 liker
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  45. 7 liker
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  46. 7 liker
    Jeg opplever litt av det motsatte jeg da. Blir dømt til tusen fordi jeg er friskere enn andre. For at jeg har et "vellykket" liv, hva nå det betyr. At jeg f.eks. var innlagt på nevro pga nerveskader var liksom ingenting i forhold til psykisk syke. Jeg syns rett og slett at det er mye negativitet her, spesielt fra anonyme. Det er ikke lov med en god dag, det er ikke lov med venner og man er ikke syk nok om man studerer/jobber. Det er ingen konkurranse om hvem som har det værst eller best! La oss støtte hverandre i stedet!
  47. 7 liker
    Fant frem min gamle cd spiller i kveld og lytter nå til Bach's Christmas Oratorio. Så vakkert, så vakkert! Føler meg oppløftet og lykkelig. Medisiner må til, men jammen meg kan ikke også musikk fylle en med fred og stor, stor glede! Så mitt juletips må være å stresse mindre og sette av mer tid til musikk og alt som fyller hjemmet med fred!
  48. 7 liker
    Føler meg glad i dag, går rundt i en liten rus :-) Håper dere får en fin kveld!
  49. 7 liker
    Det er en beklagelig situasjon at vi ikke lengre er der hvor man stolte 100% på legen og hans behandling, men det er jo et faktum i 2016. Psykiatrien er jo i så måte ikke annerledes, på mange måter verre enn andre områder i medisin. Alt er så gjennomsiktig nå, mht erfaringer, feilbehandling og kompetanse, og informasjon er så lett tilgjengelig. Enig med deg i at vi ikke skal være der hvor vi går til legen og "bestiller" en medisin, men jeg tror ikke man skal underslå det faktum at vi pasienter er vesentlig bedre opplyst nå enn for 30 år siden. På godt og vondt. Da er det tilsvarende viktig at også "motparten" (legene) er det og er klar over konsekvensene av dårlig arbeid. Slik jeg oppfatter Stjernestøv så er hun tilnærmet neglisjert av sin behandler og det gir selvsagt en grobunn for egne ønsker, samt fortvilelse.
  50. 7 liker
    Jeg kjører gjerne en reprise på noen av mine faste innlegg på denne tiden av året - i kortform. Det er litt tidlig, men på gamle DOL var det vintertøy-tråder i august og juletråder i oktober... Så derfor: - Det er "Julekongen" som er årets NRK-julekalender, reprise fra 2012. Skomakergata kommer aldri tilbake, men den finnes på DVD og som bok. - Barna klarer seg fint uten pakkekalendre, men foreldrene bestemmer selvsagt dette selv. Imidlertid kan det være lurt å ikke gå altfor hardt / dyrt ut med denne tradisjonen hvis du har tenkt å få flere barn. En toåring forlanger ikke 24 nye smådingser i desember, og det kan hende du irriterer deg over å måtte kjøpe og pakke 72 atskillig større dingser om ti år. - Aktivitetskalender er et godt alternativ, men du skal ikke forlange av ungene dine at de skal være like begeistret over innhold av typen "i dag skal vi vaske kjøkkenet" når de er halvvoksne som da de gikk i barnehagen. Kjøp Flax-kalender til tenåringen og spør om h*n vil tjene litt ekstra til jul ved å overta noen av de forberedelsene du selv liker minst. - Hvis du er med og bestemmer over en foreldredrevet aktivitet for barn: Den må ikke nødvendigvis ha juleavslutning, i hvert fall ikke den typen der foreldrene skal ha med seg hele julen inn i et uegnet lokale. Det går an å arrangere "kick-off" når aktiviteten starter igjen i januar eller en hyggelig sammenkomst før vinterferien i stedet. - Du trenger ikke delta i medias julemesterskap, det finnes ikke noe julepoliti. Finn noen tradisjoner din familie liker. Det er også helt greit å være alene på julaften eller reise fra hele greia, hvis det er det du helst vil.

Artikler fra forsiden

×