Gå til innhold

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      1 554

    • Innholdsteller

      84 483


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      784

    • Innholdsteller

      4 845


  3. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Liker

      638

    • Innholdsteller

      70 621


  4. påskelilje

    påskelilje

    Medlem


    • Liker

      611

    • Innholdsteller

      4 187



Populært innhold

Viser det mest likte innholdet siden 23. okt. 2016 i alle områder

  1. 13 liker
    ...hadde jeg sommerjobb i en matbutikk, der mange av kundene var pensjonister. Mesteparten av tiden sto jeg i "kiosken", der alle kundene ble ekspedert over disk. Alle tobakksvarer måtte kjøpes der. Verden gikk langsommere i 1977, jeg tror det må ha vært morgenen etter, altså 15.7., at VG hadde "SILVIA FIKK EN DATTER!" i krigstyper over hele førstesiden (mulig det var 14.7. hvis hun er født veldig tidlig om morgenen?). Alle de eldre damene jeg hadde som nokså faste kunder (VG & 20 Prince Mild), kjøpte den utgaven, og absolutt alle kommenterte nyheten - "jaså, Silvia fikk en jente, da blir det vel dronning i Sverige". Mot slutten av dagen hadde jeg lyst til å brøle "ja, jeg VET det, jeg kan LESE!", men jeg jattet selvfølgelig hyggelig med Funfact: 20 røyk kostet 9,10 (jeg jobbet i en lavpriskjede, 9,30 var normalprisen) og rulletobakk 10,35 (veil. pris 10,50). Avisprisen har jeg faktisk glemt, men det var en "rund" pris, jeg husker folk forsynte seg fra stativet og la igjen myntene på disken hvis det var kø. Jeg gir blaffen i de kongelige, men gratulerer med dagen, Victoria!
  2. 13 liker
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  3. 11 liker
    En stor takk til alle dere som støttet meg. Har nå vært hos fastlegen, fortalte om hendelsene på apoteket. Opplevde at fastlegen ble litt irritert/sint og han var veldig bestemt i stemmen da han sa at dette kan vi ikke ha noe av. De har ikke noe med å si noe om hva jeg lider av, det være seg om det feks er psykisk, hjertesykdom eller kjønnssykdom. De skal heller ikke blande seg i hvilke medisiner jeg får og hvorfor jeg tar dem. Det eneste er hvis fastlegen har skrevet ut en medisin som krasjer med noen andre, men da skal de ta det med legen. Resultatet ble at han sa at han selv skulle ringe apoteket å snakke med dem. Jeg skulle slippe å oppleve dette en gang til. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å dra ditt idag å snakke med dem, men han ville snakke med dem selv. Er glad jeg tok dette opp med fastlegen og at jeg slipper den samtalen selv, er nok litt redd for konflikter.
  4. 11 liker
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  5. 10 liker
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  6. 9 liker
    Jeg hadde egentlig tenkt å trekke meg ut av denne diskusjonen, men nå har jeg sittet og lest og vil komme med noen tanker. Jeg synes det virker som om du dyrker det som har gjort at du har blitt psykotisk. Jeg tror at så lenge du leser om dette, vil du ikke bli frisk og vil trolig trenge antipsykotisk medisin for at det ikke skal ta totalt styring over livet ditt. Om du noen gang vil bli frisk, må du slutte å gi brensel til bålet. Til Mina som skriver: "Vet du hva @stjernestøv : i starten ble jeg påvirket litt av at de andre mente at du behøvde medisin fordi de mente du var bedre på den, men nå snur jeg om." Har du lest i trådene der Stjernestøv forsøker en medisin, mener selv den er uheldig, vil slutte, beynner på en ny vil slutte og begynner på en ny? Hun blir dårlig hver gang. Til Stjernestøv: Du burde kanskje skrive dagbok som du kan gå tilbake til og se utviklingen med medisin, reduksjon av medisin og uten medisin. Du klarer åpenbart ikke å se forskjellene selv.
  7. 9 liker
    Kjære Stjernestøv, Jeg har et ønske som jeg er usikker om jeg skal fremme eller ei. Jeg vet ikke om jeg klarer å nå frem med det, jeg er usikker på om jeg kan klare å få frem hvorfor jeg har dette ønske. Saken er den at linker og henvisninger til en del av de tingene du har publisert i det siste er med på å spre informasjon som er uheldig for mange som ikke har et filter eller kritisk evne til å vurdere materialet. Jeg er svært bekymret for all denne form for informasjon som er linket til konspirasjon og absurditeter i forhold til samfunnsorden, medisin og media. Jeg har en i nær familie som har forandret seg fullstendig på bakgrunn av denne form for "sannheter" som er lagt ut på nettet. Vrangforestillingene sprer seg som ild i tørt gress. Nå er vedkommende kommet i en kinkig livsituasjon høyst sannsynlig fordi vedkommende er blitt fullstendig overbevist om sannhetsgehalten i dette og har viderepostet "sannheter" i øst og vest på nettet. Dette har fått noen alvorlige følger. Jeg er svært bekymret. Jeg ønsker ikke å skrive inn navn på de nettstedene som du tidvis har nevnt fordi jeg ikke ønsker å lede lesere i retning av denne form for subkultur som ødelegger folk både innad i familier og skader deres forhold til arbeidslivet. Det å flagge alle disse politiske, religiøse og historiske vrangforestillingene kan føre til at godtroende disipler som kjøper disse "sannhetene" mister troverdighet i arbeidslivet og blir oppsagt, i tillegg så vil nær familie bli bekymret for omsorgsevne og generelt gangsyn. Dette kan skape mange konflikter og uro i familier når et familiemedlem har gitt seg hen til denne form for absurde "sannheter". Min bønn til deg og andre som er opptatt av alle disse idéene er derfor å holde det innenfor submiljøene og ikke ta det ut der nye "disipler" kan rekrutteres. Dol er et slikt sted. Det er ille nok at så mange går rett i klisteret og tror på all denne udokumenterte "kunnskapen". Jeg er fullt klar over at ytringsfriheten gjelder her som alle andre steder, så det er bare en bønn til deg fra en som etterhvert er blitt svært bekymret for hvilke alvorlige følger det får å poste slike "sannheter". Jeg ønsker deg forøvrig alt godt og vil understreke at dette ikke er ment som en oppfordring til ikke å skrive på Dol. Jeg synes det er svært hyggelig at du er her og leser gjerne mye av det du skriver...men har altså et ønske nettopp i forhold til nevnte tematikk. Anonymkode: 8a3d6...0e7
  8. 9 liker
    Du er helt rå på å finne på unnskyldninger. I disse trådene har du skrevet at du ikke kan forstå at noen kan syns at du er pen nok, så har du skrevet at du anser deg selv som pen. Så klager du på at de ikke tar umiddelbar kontakt etter en date, så klager du dersom de tar umiddelbar kontakt. Så blir du usikker fordi en vil ha deg med på en tredje date og du plutselig ikke vet om du er helt klar for noe mer, mens nå er det ikke lenger det om du er klar, men at du er usikker på om han er den rette. Det er motsigelser hele veien, i alle innleggene dine. Det du burde gjøre er å bestemme deg for hva du vil og holde deg til det. Sånn som du er nå så er du jo ikke noe bedre enn mannfolka du klager på. Og at du ikke vil spise i sentrum, jeg husker du har sagt hvorfor, men sånne ting må du bare legge fra deg. Du har ganske høye krav selv, virker det som. Jeg er ganske sikker på at du hadde gitt opp en som ikke ville date i sentrum i frykt for å møte på en viss person.
  9. 9 liker
    Så du synes "feil" frisyre overstyrer anbefalingene fra venner og sannsynliggjør at hun er utilregnelig? Hva er en hvitvinslege? Jeg kunne kanskje tenkt meg en sånn. Evt. en rødvinslege. Rødvin på resept, det hadde vært noe! Jeg synes nok man trenger litt bedre bevis enn rare krøller for å anta at en lege er medikamentmisbruker. Kanskje hun ikke er så "kyndig utseendefokusert"? Jeg tror ikke leger trenger å være det. Kanskje hun ble lege på grunn av det hun har inni hodet, ikke oppå? Jeg ville likt at en lege ikke dømte meg ut fra håret eller utseendet forøvrig, jeg er ikke velsignet med vakkert hår eller annet attraktivt ytre. Du får høre med vennene som anbefalte henne, kanskje hun har noen egenskaper som kan ta brodden av dette forferdelige håret som hun er vill nok til å vise fram på Facebook, nettsamfunnet der bare de unge, vakre og slanke med naturlige krøller kan stå fram uretusjert.
  10. 9 liker
    Dette er ikke et nettsted hvor man deler slike bilder. Da må du finne deg et bedre egnet forum. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi ikke er det minste interessert i din kones bryster. Noen av mennene her inne ville sikkert vært det, men da får dere ta det på private meldinger i så fall.
  11. 9 liker
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  12. 9 liker
    Kontakten fra dagsenteret var her i dag, likte henne bedre i dag. Vi snakket nå litt, og hun hjalp meg å bytte på sengene. Det er noe jeg har tenkt på i flere mnd, så godt det er gjort. Hun mente jeg burde ta imot en innleggelse, var jo ikke snakk om flere mnd. Og vi kunne ha en avtale en gang i uka å gå tur eller på cafe, og jeg kunne komme fast på senteret på tirsdager. Det er jo en plan? Hørtes dette bra ut? Er jo i gang med noe nå, og ser ut som jeg får mer hjelp fremover.
  13. 9 liker
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  14. 9 liker
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  15. 8 liker
    Det jeg synes er litt underlig, er at du definerer det som kjærlighetssorg. Det begrepet forbinder jeg med noe som var bedre enn det du har beskrevet her. (Jeg har fått med meg at det var fint en stund, men sånn er det forhåpentligvis i de fleste forhold.) Et brudd med en fyr som avslører seg som uhøflig, ustabil og en rekke andre ting på u, synes jeg man skal definere som en felle man heldigvis slapp ut av før det var for sent. Det er sjelden selve bruddet er spesielt trivelig, selv når det ikke er slike avvikende personligheter inne i bildet. Så jeg tror du gjør det veldig vanskelig for deg selv ved å gnage på at en som viste seg å være så spesiell for å si det veldig pent, ikke var hensynsfull i den prosessen. Du var ikke sammen med en som ønsket å være hensynsfull eller bruke sunn fornuft. Vær glad du fant ut av det før dere var knyttet tettere sammen (med f.eks. felles bolig), da hadde du trolig hatt en haug praktiske problemer i tillegg. Har du noen kontrollfrik-gener? Det er mye man kan styre og kontrollere, men ikke følelser - og slett ikke andres følelser og ønsker. Det er helt nødvendig å akseptere det hvis man skal leve sammen med noen. Jeg tror du burde nekte deg selv å gruble over dette (heller ikke lese eller skrive om sånt på nettet) mer enn et helt bestemt tidsrom hver dag. Tenk på det (kvarteret eller halvtimen) som den ene røyken eller sjokoladen du "får lov til" å ta hver kveld eller formiddag eller whatever, og så slutter du helt fra f.eks. månedsskiftet. Slik det er nå, klarer du jo ikke engang svare i andres tråder uten å komme inn på historien (det er helt greit å henvise til egne erfaringer, men det får være grenser for hvor mye én enkelt erfaring skal dominere ens syn på verden). Gi deg en absolutt frist for å føle deg ordentlig ute av prosessen, f.eks. til årsskiftet. Er du ikke det innen fristen, må du finne noen å få hjelp av. Det er normalt å kjenne et "stikk" av en dårlig erfaring iblant, men ikke at den dominerer hele tilværelsen i så lang tid. Jeg tror ikke det å date andre, er noe godt sted å starte. Vær heller aktivt ute blant folk der du kan treffe normale personer - og da mener jeg ikke "uteliv", men alminnelige arenaer som foreninger, sammen med venner osv.
  16. 8 liker
    Jeg synes virkelig ikke du skal råde Stjernestøv til å slutte med medisiner. Det er langt utenfor det du og jeg har kompetanse til å rote med. Det kan ikke sammenlignes med angst og andre lettere lidelser. "Åndeligheten" som Stjernestøv er ute etter er det vi andre kaller hallusinasjoner og psykose. Skal man virkelig følge intuisjonen? Intuisjonen til en narkoman er å sette et skudd. Det gir kanskje virkelighetsflukt og "åndelighet" det også, men man får en person som ikke klarer å ta vare på seg selv.
  17. 8 liker
    Blir du mindre deprimert om alle svarene du allerede har lest blir slettet? Du får mye sympati og støtte her, men med en gang du får uventet motbør skjer det samme. Ingen her liker deg eller forstår deg og du ønsker at innlegget slettes. Jeg har skrevet til deg at jeg har vært borte fra forumet i flere år og ble svært trist da jeg logget på og så at ingenting var blitt bedre i ditt liv, ingen forandring. Vi skrev mye til hverandre. Jeg trodde vel jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg ble sliten, selv om vi bare pratet sammen en dag eller to. Senere følger jeg med her og leser alt du skriver. Til tider føler jeg en kraftig irritasjon/håpløshet. Jeg kan bare logge av så er det fred, mannen din lever med dette 24/7. Jeg forstår han veldig godt.
  18. 8 liker
    Jeg har prøvd å jogge i et par minutter av gangen og kjenner at det ikke er realistisk at jeg skal kunne dra på joggetur uansett hvor kort den er. Men jeg har litt lyst til å prestere det på sikt. Jeg har aldri klart å holde ut å jogge over en viss tid. I tillegg er jeg stor, noe som innebærer at jeg ikke har turt å vise meg for andre når jeg har forsøkt meg på trening. Siden jeg har opplevd at treningstrådene våre har vært effektive som motivasjon velger jeg å komme med målsetningen min her. Jeg vil klare å gjennomføre en joggetur på litt over to kilometer (fast løype) innen utgangen av 2017. Jeg har en del jeg må overvinne for å klare å nå dette målet, men det er en drøm å kunne gjennomføre en joggetur. Noen andre som vil bli med på å sette et treningsmål og dele fremskritt for å nå dette? Vi kan jo eventuelt bruke denne tråden til å dele eventuell utvikling?
  19. 8 liker
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  20. 8 liker
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  21. 8 liker
    Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(
  22. 8 liker
    Jeg har laget en liten info. Legger den ut selv om den ikke er fullstendig. Kan redigere den litt etterhvert. Å gå i psykoterapi Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen. Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord. Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien. Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres. Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon. En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad. Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei. Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok. Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling. Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd :-)
  23. 8 liker
    Ja, her var det mye rart. Nja - i legevitenskapens historie er det vel først og fremst menn som har spilt hovedrollene. "Kloke koner", som hadde kunnskaper om f.eks. helbredende og lindrende naturmidler, ble etter hvert sett på som en trussel (av menn) og "omdefinert" til hekser. Når det gjelder fødsler, har du rett. De er ikke for menn eller pyser. Kan det ikke tenkes at dette også har noe med idealer om skjønnhet og "perfekthet" å gjøre? Det er flere forskningsprosjekter som har påvist at lidelser som typisk rammer kvinner, er nedprioritert i helsevesenet. Da snakker vi om sykdommer, ikke råd og hjelpemidler for å holde seg ung, slank og vakker. De siste dagers "elitedebatt" handlet om grupper av kvinner som ble satt opp mot hverandre, den har ingenting med feministers kamp mot mannsdominans å gjøre, heller ikke om sykdom. Fødselspermisjon (som var et innslag i debatten) har lite med å ville være "det syke kjønn" å gjøre. Det er da ikke mye sykdomsprat blant kvinnelige toppolitikerne eller ledere? Hva er det som forbauser deg, og hvorfor står dere bare tause og tenker, i stedet for å delta i debatten? Å kjenne sin besøkselsestid betyr å benytte anledningen. Kan du utdype hvilken anledning kvinner skal benytte, og til hva?
  24. 7 liker
    Du virker fortsatt veldig opphengt i dette temaet, så jeg tror du med fordel kan vente noen måneder før du overhodet vurderer å gjøre noe aktivt for å finne en ny partner.
  25. 7 liker
    Et generelt råd når man setter i gang en spørreundersøkelse: Spør aldri om noe du ikke ønsker svaret på.
  26. 7 liker
    kjære Mina. Kanskje du kunne bruke dette som en unik mulighet til å bli kjent med deg selv og hvor skoen trykker. En mulighet til å lære ?. Ikke rømm fra situasjonen og tro at det blir bedre om du bare finnet et annet forum med greiere folk. Folk innpå her er egentlig greie folk. Jeg har selv tenkt å slutte noen ganger da jeg har følt meg såret men etter hvert sett at de som fornærmet meg en gang kom med de beste rådene neste gang. Og de jeg trodde ikke forstod hadde selv opplevd svært tøffe ting i livet. Man kan ikke forandre menneskene rundt seg men man kan jobbe med seg selv. Vi hadde jo en psykiater innpå psykiatriforumet. Han skrev til meg en gang jeg hadde holdt på i en trå i det uendelige å forsvare meg fordi jeg var såret. Vennlig og fordtelsesfull oppfordret han meg til rolig , med nye øyne å lese på nytt det jeg selv hadde skrevet og hva andre hadde svart. Se hva som egentlig stod der liksom. Jeg måtte jo da innrømme at jeg overreagerte. Da jeg sa dette fikk jeg ros og oppmuntring for å ha sett dette og at det er begynnelsen til forandring. Ingen fordømmelse. Forsett å bli her du. Kanskje du kan få hjelp med disse såre punktene . Anonymkode: 42c6e...752
  27. 7 liker
    Jeg finner det dypt krenkende at dette landsforbundet kun tillater krenkede som medlemmer. Det er en bevisst utestengelse av oss som er indignerte og vonbrotne. Vi er lei av denne krenkonormative kulturen som ekskluderer store grupper sutrekopper som ikke finner seg til rette i en identitet som krenket.
  28. 7 liker
    Hei, Jeg har jo søkt opp denne personen og lest mange av innleggene hans, og fyren virker jo totalt blåst i hodet. Det er nok nå, Mina1. Slutt å skrive om han. Slutt å lese bøker om å være hekta. Slutt å dyrke kjærlighetssorgen sin. Slutt å stalke han på sosiale medier. Slutt å lure på hva han driver med. Slutt å lese innleggene hans. Bare drit langt i hele denne idioten, se på han som et avsluttet kapittel i livet ditt. Han liker deg ikke, og det kommer ALDRI til å bli dere. Just stop it!!!!!!!
  29. 7 liker
    Leste du siste avsnittet til trådstarter? Det er ingen grunn til å ta dette så personlig, det handler om at folk blir slitne av "hakk i plata"- innlegg. Når ønsket om å opplyse / informere blir til misjonering, er det greit å si fra. Trådstarter gjør det på en pen og rolig måte. Dessuten er det et tilleggspoeng at når man henvender seg til (p)syke, er det grunn til å trå ekstra varsomt.
  30. 7 liker
    Jeg ser forskjell på hvordan jeg ser ut på bilder av når jeg var på mitt største og slik jeg er nå! Jeg så et bilde nå av da jeg veide over 110 kilo og jeg ser at jeg er noe forandret! Det er litt fantastisk må jeg innrømme. Tenk om jeg kan få litt mer kontroll på vekten og mat. Kanskje det er mulig. Er nå under 90 kilo for første gang på lenge, særlig når jeg ser bort fra perioder der jeg var så dårlig at jeg ikke fikk i meg mat. En ting jeg erfarer er at visse utskeielser ikke påvirker vekten i særlig grad. Jeg vet ikke om jeg tør å tro på det, men har hatt noen dager der jeg både har spist snop og chips og likevel har jeg ikke gått opp igjen den vekten jeg har gått ned. Jeg vet ikke helt hvor grensen går her, men det er en god erfaring at utskeielser ikke i seg selv ødelegger alt. Dette gjør meg glad og gir meg motivasjon til å fortsette.
  31. 7 liker
    Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på. Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse. Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!
  32. 7 liker
    Nei, jeg synes det er flott at folk har det bra. Positive innlegg gir meg glede. Samtidig vet jeg jo at den ene personen som forteller om noe fint, kanskje hadde det fælt i går, eller strever med noe tungt som han/hun ikke finner veien ut av - og dersom denne personen da klarer å fokusere på noe fint, om ikke mer enn i et lite øyeblikk, så vil jo dagen bli litt lysere. Og det gleder meg - at en kan finne noen lyspunkter selv om livet er tungt generelt. Så til det morsan og laban skriver her: Når det spørres om hva vi gjør eller hva vi gleder oss til, så er det som rege ikke ment som skryt, men som en faktaopplysning. Jeg ER glad i ungdommene mine, jeg SETTER PRIS på å prate med dem, jeg ER glad i gå tur i skogen - men det er jo ikke nødvendigvis skryt av at jeg har ungdommer eller at jeg har overskudd/mulighet/tiltakslyst til å gå tur. De fleste gleder seg over at andre har det bra. Noen få gleder seg over andres ulykke og tristhet.
  33. 7 liker
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  34. 7 liker
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  35. 7 liker
    Jeg opplever litt av det motsatte jeg da. Blir dømt til tusen fordi jeg er friskere enn andre. For at jeg har et "vellykket" liv, hva nå det betyr. At jeg f.eks. var innlagt på nevro pga nerveskader var liksom ingenting i forhold til psykisk syke. Jeg syns rett og slett at det er mye negativitet her, spesielt fra anonyme. Det er ikke lov med en god dag, det er ikke lov med venner og man er ikke syk nok om man studerer/jobber. Det er ingen konkurranse om hvem som har det værst eller best! La oss støtte hverandre i stedet!
  36. 7 liker
    Jeg var på dagsenteret en tur og snakket litt med de andre brukerne, så var meg og to av de andre å spiste middag. Får god mat til under hundrelappen på et eldresenter, de uføre kan også spise der. Så var jeg innom foreldrene mine på vei hjem, så noe har jeg gjort i dag Var ute i går og, var på dagsenteret og med kontakten min. Det kommer seg...
  37. 7 liker
    Og når vi først er i denne godteritråden så kan jeg fortelle at jeg og sønnen sitter her og koser oss med lassevis av smågodt akkurat nå. Det gjør vi fordi vi feirer at han fikk 6 i muntlig eksamen i internasjonal engelsk i dag Jeg er så stolt og glad på hans vegne på av utfordringene han har hatt de siste 2-3 årene og til dels fortsatt har. I dag fortjener han å kose seg
  38. 7 liker
    Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Hør godt etter nå, for dette er viktig dersom du er på søken etter en partner: For de aller fleste handler det ikke om hva man tjener, men hvordan en er i stand til å ivareta seg selv og sine. Da jeg ble sammen med mannen min tjente han kr 0,- (han var student), mens jeg tjente rundt 100.000,- (var student med ekstrajobb). Begge hadde studielån, hvilket betød at vi ikke hadde all verden å rutte med. Vi greide oss imidlertid helt greit og var happy. Like etter fikk vi barn, og mannen fikk sin første jobb. Siden dette innebar at vi flyttet til en annen kant av landet tjente jeg kr 0,- (hadde fødselspenger fra lånekassen), mens han tjente 230.000,-. Vi hadde med andre ord fremdeles ikke all verden å rutte med, men greide oss helt greit. I dag er vi fremdeles sammen, og tjener godt begge to. I den perioden han tjente lite vurderte jeg aldri å avslutte forholdet og bytte han ut med en annen som tjente mer, og i dag tviholder jeg ikke på han fordi han tjener godt. Dersom han blir syk og inntekten faller bort vil jeg ikke tenke annerledes, og vet du hvorfor? Jeg vil ha han fordi han er en bra fyr som bringer hygge, impulsivitet og samtidig trygghet i livet mitt. Jeg kunne ikke hatt en bedre far til mitt barn (og det er jr enig i). Han er livlig og i godt humør, han er til å stole på, og han overrasker meg stadig vekk. Han er en fyr som jeg kan introdusere til hvem som helst, foreslå omtrent hva som helst for, og han tar det på strak arm. Han er raus og gir meg stort rom for mine ting, og det trenger jeg. Han er smart og oppdatert, han er velpleid og flott, og selv om han kan være rotete både i hue og hus, og ikke alltid er like god på å kommunisere avtaler, tanker eller gjøremål, og nesten ALDRI kommer tidsnok til en avtale, er han en fin fyr som jeg liker å være sammen med, diskutere med og finne på ting sammen med. Om han tjener det ene eller andre bryr jeg meg lite om, bare vi greier oss. Som jeg sa har vi prøvd å være både solid bemidlet og blakk, og jeg vet at det ikke er penger som er limet mellom oss. Det at han er i stand til å leve derimot, at han har humør og er positivt innstilt, at han ikke er kritisk, sur og vrang, at han er ren, hyggelig og imøtekommende, at han ikke lurer meg eller forsurer livet på annet vis - helt essensielt!
  39. 7 liker
    Men kjære vene, la nå mannen være i fred nå da. Det er opplyst at han er sykemeldt, og som for alle andre arbeidstakere skal dette være tilstrekkelig informasjon til omverden. Ønsker forøvrig NHD god bedring.
  40. 7 liker
    Jeg er trådstarter. I dag har jeg to flotte barn. Jeg drepte ikke mitt barn. Jeg tok en abort basert på senskader etter overgrep. Jeg har fått mye hjelp i de fem årene som har gått siden innlegget. Anonymkode: c9038...2af
  41. 7 liker
    Angst og depresjon er sykdommer. Det er ikke mer tegn på svakhet å ta medisiner mot psykiske lidelser enn det er å ta medisiner for somatiske lidelser.
  42. 7 liker
    Hei igjen. Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det! Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med) Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet. Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner. Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning. Tusen takk Anonymkode: 412fe...219
  43. 7 liker
    Nei, jeg har ikke vært i en tilsvarende situasjon. Det slår meg at du er smart og har god selvinnsikt. Da mener jeg ikke bare i forhold til alderen, men også i forhold til mange voksne. Jeg håper det vil hjelpe deg. I tillegg er det godt å se at du får god hjelp og gjør deg nytte av det. Jeg mener du bør tviholde på den relativt normale hverdagen, gå på skole, gjøre lekser etc. Det er ikke noe galt i å ha en "maske" i blant hvis det betyr at du legger problemene til side og gjør nyttige og riktige ting.
  44. 7 liker
    Fant frem min gamle cd spiller i kveld og lytter nå til Bach's Christmas Oratorio. Så vakkert, så vakkert! Føler meg oppløftet og lykkelig. Medisiner må til, men jammen meg kan ikke også musikk fylle en med fred og stor, stor glede! Så mitt juletips må være å stresse mindre og sette av mer tid til musikk og alt som fyller hjemmet med fred!
  45. 7 liker
    Du trenger ikke være nedlatende, selv om jeg skjønner at jeg irriterte deg og Kayia ganske godt her. Frisk debatt er sunt for sjela :-) Jeg kjenner til kapittel 3 her. Skjønner også godt at det er behandlingskriteriet du ville brukt som hjemmel for tvangsbehandling. Trådstarter i den aktuelle tråden er ikke til fare for seg selv eller andre. Det jeg tror det trengs en debatt rundt, og som forsåvidt VG har tatt tak i, er vurdering av hva som er det beste for vedkommende. Hvordan ivaretas pasientens autonomi oppi dette? Jeg sier ikke at det IKKE er til trådstarters beste å ta medisiner, men at svaret skal være så åpenbart at man kan sitte på nettet og vurdere det, skjønner jeg ikke. Synes psykiatrien bør reflektere over at for noen (uvisst hvem) er ikke behandling med AP nødvendigvis et gode. For noen er kanskje til og med det beste å selv få ta stilling til spørsmålet rundt liv og død. Hvis livet er jævlig nok.
  46. 7 liker
    Jeg synes du er veldig flink til å kreve, være seg raskt svar fra ekspert her, behandling eller å bli behandlet akkurat slik du ønsker, slippe fengsel, osv. osv. Håper du forstår at det finnes andre som trenger hjelp, sikkert like mye som deg. Du har selv skrevet at du har overdrevet sykdommen din eller spilt syk. Likevel får du god behandling en gang i uka. Hva med å være litt takknemlig for hjelpen samfunnet gir deg? Jeg sier ikke at du ikke fortjener hjelp, for det gjør du, men ofte er det lurt med en litt mer ydmyk tone ovenfor hjelpeapparatet enn å stille krav og skulle snakke med sjefen.
  47. 7 liker
    Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Jeg forstår din langvarige smerte og ønsket om å få en slutt på den. Jeg vil nevne noen punkter: Det med at samfunnet blir kvitt en belastning er ikke korrekt. Jeg har opplevd mange selvmord, og de har utelukkende ført til økte belastninger på omgivelsene og samfunnet. Har du forsøkt "alle" behandlingsmuligheter? Hva sier din psykolog/psykiater? Om du tar livet ditt denne uke, er det ingen vei tilbake. Du kan ikke velge på nytt. Om du denne eller neste uke finner et alternativ du kan prøve ut, kan du komme deg oppover. Om det mislykkes, har du fortsatt mulighet for å velge selvmord. Det er alltid et fortsatt mulig valg i morgen om du velger noe annet i dag. Om du velger selvmord i dag, er det slutt på valgene. Jeg håper du velger livet, og jeg håper du ikke synes det er arrogant sagt av meg som ikke skal tåle den smerte som du kjenner.
  48. 7 liker
    Oppsettet gjør at tråder som ikke får mye respons i starten, men som sikkert noen brukere kan bidra i, skyves ut av siden med "Siste innlegg" som sikkert er startsiden for veldig mange - og så blir de oversett. Jeg gidder sjelden å lese ett og ett forum lenger, det er jo nesten bare Åpent og Psykiatri det er aktivitet på, bortsett fra når det kreves ekspertsvar. Jeg vet at vi ikke får gjort noe med oppsettet, det er bare litt synd at det er med på å øke den negative tendensen du beskriver. Det er jo ikke alt som er så enkelt å svare på for alle, og innen det kommer noen som kan svare, kan hele tråden ha "forsvunnet" til side 2, og da er løpet litt kjørt hvis ikke noen svarer og dermed løfter den fram igjen.
  49. 6 liker
    Jeg synes det var taktisk dumt av Stensholt å si at hun ikke har råd til middag mer enn én gang i uken. Det gjør at diskusjonen sporer av og folk stiller spørsmål ved alt mulig hun prioriterer foran mat. Hun burde nøyd seg med å si at hun ikke kan ha en normal, norsk levestandard. Det er ille nok, og troverdig.
  50. 6 liker
    Med mindre denne t-banesjåføren er en pokemon så bør han nok ikke fanges.

Artikler fra forsiden

×