Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      1 588

    • Innholdsteller

      82 192


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      681

    • Innholdsteller

      4 566


  3. issomethingwrong

    issomethingwrong

    Medlem


    • Liker

      646

    • Innholdsteller

      6 409


  4. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Liker

      630

    • Innholdsteller

      70 396



Popular Content

Showing most liked content since 22. aug. 2016 in all areas

  1. 14 likes
    I dag hadde jeg besøk av to venner og det var koselig, ble ikke så sliten heller Og jeg avtalte med hun ene å gå på badet på onsdags ettermiddag, nå gruer jeg meg Må jo være naken da, men jeg hopper iallefall ut i ting nå. Gjør noe, og skal prøve...eller skal være med på mandagsturene også.
  2. 13 likes
    ...hadde jeg sommerjobb i en matbutikk, der mange av kundene var pensjonister. Mesteparten av tiden sto jeg i "kiosken", der alle kundene ble ekspedert over disk. Alle tobakksvarer måtte kjøpes der. Verden gikk langsommere i 1977, jeg tror det må ha vært morgenen etter, altså 15.7., at VG hadde "SILVIA FIKK EN DATTER!" i krigstyper over hele førstesiden (mulig det var 14.7. hvis hun er født veldig tidlig om morgenen?). Alle de eldre damene jeg hadde som nokså faste kunder (VG & 20 Prince Mild), kjøpte den utgaven, og absolutt alle kommenterte nyheten - "jaså, Silvia fikk en jente, da blir det vel dronning i Sverige". Mot slutten av dagen hadde jeg lyst til å brøle "ja, jeg VET det, jeg kan LESE!", men jeg jattet selvfølgelig hyggelig med Funfact: 20 røyk kostet 9,10 (jeg jobbet i en lavpriskjede, 9,30 var normalprisen) og rulletobakk 10,35 (veil. pris 10,50). Avisprisen har jeg faktisk glemt, men det var en "rund" pris, jeg husker folk forsynte seg fra stativet og la igjen myntene på disken hvis det var kø. Jeg gir blaffen i de kongelige, men gratulerer med dagen, Victoria!
  3. 13 likes
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  4. 11 likes
    En stor takk til alle dere som støttet meg. Har nå vært hos fastlegen, fortalte om hendelsene på apoteket. Opplevde at fastlegen ble litt irritert/sint og han var veldig bestemt i stemmen da han sa at dette kan vi ikke ha noe av. De har ikke noe med å si noe om hva jeg lider av, det være seg om det feks er psykisk, hjertesykdom eller kjønnssykdom. De skal heller ikke blande seg i hvilke medisiner jeg får og hvorfor jeg tar dem. Det eneste er hvis fastlegen har skrevet ut en medisin som krasjer med noen andre, men da skal de ta det med legen. Resultatet ble at han sa at han selv skulle ringe apoteket å snakke med dem. Jeg skulle slippe å oppleve dette en gang til. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å dra ditt idag å snakke med dem, men han ville snakke med dem selv. Er glad jeg tok dette opp med fastlegen og at jeg slipper den samtalen selv, er nok litt redd for konflikter.
  5. 11 likes
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  6. 10 likes
    Kontakten fra dagsenteret var her i dag, likte henne bedre i dag. Vi snakket nå litt, og hun hjalp meg å bytte på sengene. Det er noe jeg har tenkt på i flere mnd, så godt det er gjort. Hun mente jeg burde ta imot en innleggelse, var jo ikke snakk om flere mnd. Og vi kunne ha en avtale en gang i uka å gå tur eller på cafe, og jeg kunne komme fast på senteret på tirsdager. Det er jo en plan? Hørtes dette bra ut? Er jo i gang med noe nå, og ser ut som jeg får mer hjelp fremover.
  7. 10 likes
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  8. 9 likes
    Så du synes "feil" frisyre overstyrer anbefalingene fra venner og sannsynliggjør at hun er utilregnelig? Hva er en hvitvinslege? Jeg kunne kanskje tenkt meg en sånn. Evt. en rødvinslege. Rødvin på resept, det hadde vært noe! Jeg synes nok man trenger litt bedre bevis enn rare krøller for å anta at en lege er medikamentmisbruker. Kanskje hun ikke er så "kyndig utseendefokusert"? Jeg tror ikke leger trenger å være det. Kanskje hun ble lege på grunn av det hun har inni hodet, ikke oppå? Jeg ville likt at en lege ikke dømte meg ut fra håret eller utseendet forøvrig, jeg er ikke velsignet med vakkert hår eller annet attraktivt ytre. Du får høre med vennene som anbefalte henne, kanskje hun har noen egenskaper som kan ta brodden av dette forferdelige håret som hun er vill nok til å vise fram på Facebook, nettsamfunnet der bare de unge, vakre og slanke med naturlige krøller kan stå fram uretusjert.
  9. 9 likes
    Dette er ikke et nettsted hvor man deler slike bilder. Da må du finne deg et bedre egnet forum. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi ikke er det minste interessert i din kones bryster. Noen av mennene her inne ville sikkert vært det, men da får dere ta det på private meldinger i så fall.
  10. 9 likes
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  11. 9 likes
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  12. 9 likes
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  13. 8 likes
    Kjære Stjernestøv, Jeg har et ønske som jeg er usikker om jeg skal fremme eller ei. Jeg vet ikke om jeg klarer å nå frem med det, jeg er usikker på om jeg kan klare å få frem hvorfor jeg har dette ønske. Saken er den at linker og henvisninger til en del av de tingene du har publisert i det siste er med på å spre informasjon som er uheldig for mange som ikke har et filter eller kritisk evne til å vurdere materialet. Jeg er svært bekymret for all denne form for informasjon som er linket til konspirasjon og absurditeter i forhold til samfunnsorden, medisin og media. Jeg har en i nær familie som har forandret seg fullstendig på bakgrunn av denne form for "sannheter" som er lagt ut på nettet. Vrangforestillingene sprer seg som ild i tørt gress. Nå er vedkommende kommet i en kinkig livsituasjon høyst sannsynlig fordi vedkommende er blitt fullstendig overbevist om sannhetsgehalten i dette og har viderepostet "sannheter" i øst og vest på nettet. Dette har fått noen alvorlige følger. Jeg er svært bekymret. Jeg ønsker ikke å skrive inn navn på de nettstedene som du tidvis har nevnt fordi jeg ikke ønsker å lede lesere i retning av denne form for subkultur som ødelegger folk både innad i familier og skader deres forhold til arbeidslivet. Det å flagge alle disse politiske, religiøse og historiske vrangforestillingene kan føre til at godtroende disipler som kjøper disse "sannhetene" mister troverdighet i arbeidslivet og blir oppsagt, i tillegg så vil nær familie bli bekymret for omsorgsevne og generelt gangsyn. Dette kan skape mange konflikter og uro i familier når et familiemedlem har gitt seg hen til denne form for absurde "sannheter". Min bønn til deg og andre som er opptatt av alle disse idéene er derfor å holde det innenfor submiljøene og ikke ta det ut der nye "disipler" kan rekrutteres. Dol er et slikt sted. Det er ille nok at så mange går rett i klisteret og tror på all denne udokumenterte "kunnskapen". Jeg er fullt klar over at ytringsfriheten gjelder her som alle andre steder, så det er bare en bønn til deg fra en som etterhvert er blitt svært bekymret for hvilke alvorlige følger det får å poste slike "sannheter". Jeg ønsker deg forøvrig alt godt og vil understreke at dette ikke er ment som en oppfordring til ikke å skrive på Dol. Jeg synes det er svært hyggelig at du er her og leser gjerne mye av det du skriver...men har altså et ønske nettopp i forhold til nevnte tematikk. Anonymkode: 8a3d6...0e7
  14. 8 likes
    Jeg har prøvd å jogge i et par minutter av gangen og kjenner at det ikke er realistisk at jeg skal kunne dra på joggetur uansett hvor kort den er. Men jeg har litt lyst til å prestere det på sikt. Jeg har aldri klart å holde ut å jogge over en viss tid. I tillegg er jeg stor, noe som innebærer at jeg ikke har turt å vise meg for andre når jeg har forsøkt meg på trening. Siden jeg har opplevd at treningstrådene våre har vært effektive som motivasjon velger jeg å komme med målsetningen min her. Jeg vil klare å gjennomføre en joggetur på litt over to kilometer (fast løype) innen utgangen av 2017. Jeg har en del jeg må overvinne for å klare å nå dette målet, men det er en drøm å kunne gjennomføre en joggetur. Noen andre som vil bli med på å sette et treningsmål og dele fremskritt for å nå dette? Vi kan jo eventuelt bruke denne tråden til å dele eventuell utvikling?
  15. 8 likes
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  16. 8 likes
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  17. 8 likes
    Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(
  18. 8 likes
    Jeg har laget en liten info. Legger den ut selv om den ikke er fullstendig. Kan redigere den litt etterhvert. Å gå i psykoterapi Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen. Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord. Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien. Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres. Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon. En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad. Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei. Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok. Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling. Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd :-)
  19. 8 likes
    Ja, her var det mye rart. Nja - i legevitenskapens historie er det vel først og fremst menn som har spilt hovedrollene. "Kloke koner", som hadde kunnskaper om f.eks. helbredende og lindrende naturmidler, ble etter hvert sett på som en trussel (av menn) og "omdefinert" til hekser. Når det gjelder fødsler, har du rett. De er ikke for menn eller pyser. Kan det ikke tenkes at dette også har noe med idealer om skjønnhet og "perfekthet" å gjøre? Det er flere forskningsprosjekter som har påvist at lidelser som typisk rammer kvinner, er nedprioritert i helsevesenet. Da snakker vi om sykdommer, ikke råd og hjelpemidler for å holde seg ung, slank og vakker. De siste dagers "elitedebatt" handlet om grupper av kvinner som ble satt opp mot hverandre, den har ingenting med feministers kamp mot mannsdominans å gjøre, heller ikke om sykdom. Fødselspermisjon (som var et innslag i debatten) har lite med å ville være "det syke kjønn" å gjøre. Det er da ikke mye sykdomsprat blant kvinnelige toppolitikerne eller ledere? Hva er det som forbauser deg, og hvorfor står dere bare tause og tenker, i stedet for å delta i debatten? Å kjenne sin besøkselsestid betyr å benytte anledningen. Kan du utdype hvilken anledning kvinner skal benytte, og til hva?
  20. 8 likes
    Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Jeg forstår din langvarige smerte og ønsket om å få en slutt på den. Jeg vil nevne noen punkter: Det med at samfunnet blir kvitt en belastning er ikke korrekt. Jeg har opplevd mange selvmord, og de har utelukkende ført til økte belastninger på omgivelsene og samfunnet. Har du forsøkt "alle" behandlingsmuligheter? Hva sier din psykolog/psykiater? Om du tar livet ditt denne uke, er det ingen vei tilbake. Du kan ikke velge på nytt. Om du denne eller neste uke finner et alternativ du kan prøve ut, kan du komme deg oppover. Om det mislykkes, har du fortsatt mulighet for å velge selvmord. Det er alltid et fortsatt mulig valg i morgen om du velger noe annet i dag. Om du velger selvmord i dag, er det slutt på valgene. Jeg håper du velger livet, og jeg håper du ikke synes det er arrogant sagt av meg som ikke skal tåle den smerte som du kjenner.
  21. 7 likes
    Jeg ser forskjell på hvordan jeg ser ut på bilder av når jeg var på mitt største og slik jeg er nå! Jeg så et bilde nå av da jeg veide over 110 kilo og jeg ser at jeg er noe forandret! Det er litt fantastisk må jeg innrømme. Tenk om jeg kan få litt mer kontroll på vekten og mat. Kanskje det er mulig. Er nå under 90 kilo for første gang på lenge, særlig når jeg ser bort fra perioder der jeg var så dårlig at jeg ikke fikk i meg mat. En ting jeg erfarer er at visse utskeielser ikke påvirker vekten i særlig grad. Jeg vet ikke om jeg tør å tro på det, men har hatt noen dager der jeg både har spist snop og chips og likevel har jeg ikke gått opp igjen den vekten jeg har gått ned. Jeg vet ikke helt hvor grensen går her, men det er en god erfaring at utskeielser ikke i seg selv ødelegger alt. Dette gjør meg glad og gir meg motivasjon til å fortsette.
  22. 7 likes
    Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på. Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse. Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!
  23. 7 likes
    Nei, jeg synes det er flott at folk har det bra. Positive innlegg gir meg glede. Samtidig vet jeg jo at den ene personen som forteller om noe fint, kanskje hadde det fælt i går, eller strever med noe tungt som han/hun ikke finner veien ut av - og dersom denne personen da klarer å fokusere på noe fint, om ikke mer enn i et lite øyeblikk, så vil jo dagen bli litt lysere. Og det gleder meg - at en kan finne noen lyspunkter selv om livet er tungt generelt. Så til det morsan og laban skriver her: Når det spørres om hva vi gjør eller hva vi gleder oss til, så er det som rege ikke ment som skryt, men som en faktaopplysning. Jeg ER glad i ungdommene mine, jeg SETTER PRIS på å prate med dem, jeg ER glad i gå tur i skogen - men det er jo ikke nødvendigvis skryt av at jeg har ungdommer eller at jeg har overskudd/mulighet/tiltakslyst til å gå tur. De fleste gleder seg over at andre har det bra. Noen få gleder seg over andres ulykke og tristhet.
  24. 7 likes
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  25. 7 likes
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  26. 7 likes
    Jeg opplever litt av det motsatte jeg da. Blir dømt til tusen fordi jeg er friskere enn andre. For at jeg har et "vellykket" liv, hva nå det betyr. At jeg f.eks. var innlagt på nevro pga nerveskader var liksom ingenting i forhold til psykisk syke. Jeg syns rett og slett at det er mye negativitet her, spesielt fra anonyme. Det er ikke lov med en god dag, det er ikke lov med venner og man er ikke syk nok om man studerer/jobber. Det er ingen konkurranse om hvem som har det værst eller best! La oss støtte hverandre i stedet!
  27. 7 likes
    Jeg var på dagsenteret en tur og snakket litt med de andre brukerne, så var meg og to av de andre å spiste middag. Får god mat til under hundrelappen på et eldresenter, de uføre kan også spise der. Så var jeg innom foreldrene mine på vei hjem, så noe har jeg gjort i dag Var ute i går og, var på dagsenteret og med kontakten min. Det kommer seg...
  28. 7 likes
    Og når vi først er i denne godteritråden så kan jeg fortelle at jeg og sønnen sitter her og koser oss med lassevis av smågodt akkurat nå. Det gjør vi fordi vi feirer at han fikk 6 i muntlig eksamen i internasjonal engelsk i dag Jeg er så stolt og glad på hans vegne på av utfordringene han har hatt de siste 2-3 årene og til dels fortsatt har. I dag fortjener han å kose seg
  29. 7 likes
    Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Hør godt etter nå, for dette er viktig dersom du er på søken etter en partner: For de aller fleste handler det ikke om hva man tjener, men hvordan en er i stand til å ivareta seg selv og sine. Da jeg ble sammen med mannen min tjente han kr 0,- (han var student), mens jeg tjente rundt 100.000,- (var student med ekstrajobb). Begge hadde studielån, hvilket betød at vi ikke hadde all verden å rutte med. Vi greide oss imidlertid helt greit og var happy. Like etter fikk vi barn, og mannen fikk sin første jobb. Siden dette innebar at vi flyttet til en annen kant av landet tjente jeg kr 0,- (hadde fødselspenger fra lånekassen), mens han tjente 230.000,-. Vi hadde med andre ord fremdeles ikke all verden å rutte med, men greide oss helt greit. I dag er vi fremdeles sammen, og tjener godt begge to. I den perioden han tjente lite vurderte jeg aldri å avslutte forholdet og bytte han ut med en annen som tjente mer, og i dag tviholder jeg ikke på han fordi han tjener godt. Dersom han blir syk og inntekten faller bort vil jeg ikke tenke annerledes, og vet du hvorfor? Jeg vil ha han fordi han er en bra fyr som bringer hygge, impulsivitet og samtidig trygghet i livet mitt. Jeg kunne ikke hatt en bedre far til mitt barn (og det er jr enig i). Han er livlig og i godt humør, han er til å stole på, og han overrasker meg stadig vekk. Han er en fyr som jeg kan introdusere til hvem som helst, foreslå omtrent hva som helst for, og han tar det på strak arm. Han er raus og gir meg stort rom for mine ting, og det trenger jeg. Han er smart og oppdatert, han er velpleid og flott, og selv om han kan være rotete både i hue og hus, og ikke alltid er like god på å kommunisere avtaler, tanker eller gjøremål, og nesten ALDRI kommer tidsnok til en avtale, er han en fin fyr som jeg liker å være sammen med, diskutere med og finne på ting sammen med. Om han tjener det ene eller andre bryr jeg meg lite om, bare vi greier oss. Som jeg sa har vi prøvd å være både solid bemidlet og blakk, og jeg vet at det ikke er penger som er limet mellom oss. Det at han er i stand til å leve derimot, at han har humør og er positivt innstilt, at han ikke er kritisk, sur og vrang, at han er ren, hyggelig og imøtekommende, at han ikke lurer meg eller forsurer livet på annet vis - helt essensielt!
  30. 7 likes
    Men kjære vene, la nå mannen være i fred nå da. Det er opplyst at han er sykemeldt, og som for alle andre arbeidstakere skal dette være tilstrekkelig informasjon til omverden. Ønsker forøvrig NHD god bedring.
  31. 7 likes
    Jeg er trådstarter. I dag har jeg to flotte barn. Jeg drepte ikke mitt barn. Jeg tok en abort basert på senskader etter overgrep. Jeg har fått mye hjelp i de fem årene som har gått siden innlegget. Anonymkode: c9038...2af
  32. 7 likes
    Angst og depresjon er sykdommer. Det er ikke mer tegn på svakhet å ta medisiner mot psykiske lidelser enn det er å ta medisiner for somatiske lidelser.
  33. 7 likes
    Hei igjen. Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det! Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med) Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet. Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner. Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning. Tusen takk Anonymkode: 412fe...219
  34. 7 likes
    Nei, jeg har ikke vært i en tilsvarende situasjon. Det slår meg at du er smart og har god selvinnsikt. Da mener jeg ikke bare i forhold til alderen, men også i forhold til mange voksne. Jeg håper det vil hjelpe deg. I tillegg er det godt å se at du får god hjelp og gjør deg nytte av det. Jeg mener du bør tviholde på den relativt normale hverdagen, gå på skole, gjøre lekser etc. Det er ikke noe galt i å ha en "maske" i blant hvis det betyr at du legger problemene til side og gjør nyttige og riktige ting.
  35. 7 likes
    Fant frem min gamle cd spiller i kveld og lytter nå til Bach's Christmas Oratorio. Så vakkert, så vakkert! Føler meg oppløftet og lykkelig. Medisiner må til, men jammen meg kan ikke også musikk fylle en med fred og stor, stor glede! Så mitt juletips må være å stresse mindre og sette av mer tid til musikk og alt som fyller hjemmet med fred!
  36. 7 likes
    Du trenger ikke være nedlatende, selv om jeg skjønner at jeg irriterte deg og Kayia ganske godt her. Frisk debatt er sunt for sjela :-) Jeg kjenner til kapittel 3 her. Skjønner også godt at det er behandlingskriteriet du ville brukt som hjemmel for tvangsbehandling. Trådstarter i den aktuelle tråden er ikke til fare for seg selv eller andre. Det jeg tror det trengs en debatt rundt, og som forsåvidt VG har tatt tak i, er vurdering av hva som er det beste for vedkommende. Hvordan ivaretas pasientens autonomi oppi dette? Jeg sier ikke at det IKKE er til trådstarters beste å ta medisiner, men at svaret skal være så åpenbart at man kan sitte på nettet og vurdere det, skjønner jeg ikke. Synes psykiatrien bør reflektere over at for noen (uvisst hvem) er ikke behandling med AP nødvendigvis et gode. For noen er kanskje til og med det beste å selv få ta stilling til spørsmålet rundt liv og død. Hvis livet er jævlig nok.
  37. 7 likes
    Jeg synes du er veldig flink til å kreve, være seg raskt svar fra ekspert her, behandling eller å bli behandlet akkurat slik du ønsker, slippe fengsel, osv. osv. Håper du forstår at det finnes andre som trenger hjelp, sikkert like mye som deg. Du har selv skrevet at du har overdrevet sykdommen din eller spilt syk. Likevel får du god behandling en gang i uka. Hva med å være litt takknemlig for hjelpen samfunnet gir deg? Jeg sier ikke at du ikke fortjener hjelp, for det gjør du, men ofte er det lurt med en litt mer ydmyk tone ovenfor hjelpeapparatet enn å stille krav og skulle snakke med sjefen.
  38. 7 likes
    En kamerat har et svar jeg liker: "Det kunne vært verre, men det hadde ikke vært noe bedre det heller".
  39. 7 likes
    Oppsettet gjør at tråder som ikke får mye respons i starten, men som sikkert noen brukere kan bidra i, skyves ut av siden med "Siste innlegg" som sikkert er startsiden for veldig mange - og så blir de oversett. Jeg gidder sjelden å lese ett og ett forum lenger, det er jo nesten bare Åpent og Psykiatri det er aktivitet på, bortsett fra når det kreves ekspertsvar. Jeg vet at vi ikke får gjort noe med oppsettet, det er bare litt synd at det er med på å øke den negative tendensen du beskriver. Det er jo ikke alt som er så enkelt å svare på for alle, og innen det kommer noen som kan svare, kan hele tråden ha "forsvunnet" til side 2, og da er løpet litt kjørt hvis ikke noen svarer og dermed løfter den fram igjen.
  40. 7 likes
    Jeg skulle ønske at du greide å slå deg til ro med at livet ikke enten er helt tipp-topp-tommel-opp eller så rævva at det bare er til å gi opp, spesielt ikke for deg som er psykisk syk. Trolig vil sykdommen din alltid vil legge noen begrensninger på livet ditt, men det er likevel mye du kan gjøre for å ha det bedre enn du har det nå. Jo mer villig du er til å: 1. innse at du er psyk og at psykdommen din tuller med virkelighetsforståelsen din 2. ta medisiner slik de er foeskrevet av behandlerne dine 3. røre deg og eksponere deg for folk 4. slå av nettverden og lev mer i den virkelige verden 5. akseptere at dager kan være grå uten at livet er fullstendig krise jo større sjanse har du for å få noen gode år sammen med familien din og barnebatnet som kommer. Du har et irriterende standardsvar, og det er "ja det kan jeg kanskje gjøre", "ja det kan jeg kanskje spørre sykepleieren om om", "ja det kunne jeg nok gjort" etc, og jeg må faktisk innrømme at jeg svært skjelden gidder å svare deg nettopp fordi det er dette du svarer - uten å gjøre mer med det. Det er liksom bare kanskje med deg, men kanskje'ene dine fører som regel ikke til noen handling og endring. Jeg har lenge tenkt at alle vi som svarer i trådene dine (du får alltid masse svar) holder liv i tafattheten og nettavhengigheten din, og tror faktisk at vi ville gjort deg bedre om vi ignorerte alle trådene dine som stort sett handler om det samme. Brutalt det jeg sier her nå, men jeg tror likevel det bør sies. Om du skal få det bedre MÅ du gjøre noe selv, selv om det koster deg mye. Om ikke må du nok bare slå deg til ro med og akseptere at livet i morgen bli akkurat likedan som det er i dag. Det er kun du selv som kan bedre livskvaliteten din nemlig
  41. 7 likes
    Mens jeg på min side synes det er ganske stor uvitenhet å kalle ts sitt innlegg for et "hån". Dersom du visste hva som ligger bak denne jentas uttalelser ville du kanskje formulert deg annerledes. Livet kan være regelrett forferdelig for noen, det kan fortone seg som et 24/7 rent smertehelvete både fysisk og mentalt. At noen da setter spørsmålstegn ved hvorfor man egentlig ikke bare kan dø av naturlige årsaker men nærmest tvinges til å holdes i live av ren ansvarsfølelse ovenfor andre synes jeg fremstår helt normalt i lys av den situasjonen hun er i.
  42. 7 likes
    I morgentimene har jeg foretatt en liten reise tilbake i tid ved hjelp av noen album - i dag er det 18 år siden poden ble født! Jeg husker veldig godt at jeg 3 (eller var det 4?) dager senere satt i korridoren på gamle Riksen og ringte Christian Anker (for dere som er nye - det var han som startet DOL i sin tid, vi hadde et annet forhold til hverandre her inne den gangen!) og fortalte at Lillemus ikke kom til å være så mye på DOL en stund fremover siden gutten var født med en livstruende hjertefeil. Han kom på besøk også, trivelig, hadde med pakke og greier, har fremdeles den lille fleecedressen liggende. Dette var lenge før man kunne være på nettet med en mobiltelefon må vite, man kunne ringe med dem og sende tekstmeldinger og det var vel det. De hadde fremdeles telefonautomater på sykehusene. Vel - hvor årene har blitt av vet ikke jeg, men den knøttlille tassen i kuvøsen er i dag 18 år og myndig! Sin mors stolthet (det er søstra også altså!), snill og grei, frisk og rask, har begynt å øvelseskjøre og til våren er han russ... *klump i halsen* Elsker deg, Storegutt, gratulerer med dagen!
  43. 7 likes
    Og midt oppe i det hele fikk jeg en veldig hyggelig tilbakemelding på jobb i dag på en jobb jeg har gjort. Den trengte jeg akkurat nå når jeg følte jeg ikke strakk til på noen områder. Litt selvskryt, men ble så glad En liten opptur i elendigheta Anonymkode: 07f61...a48
  44. 6 likes
    Jeg var så redd før jeg startet denne tråden. Tenk om ingen svarer, den kommer garantert til å dø ut hvis jeg skriver diagnosen, alle dolere vil sky meg som pesten. Nå ser jeg at mange svarer og det gjør så godt. Håper jeg kan fortsette å være her uten å få ting slengt i ansiktet men fint om jeg får beskjed om at "her er du klassisk..." så jeg kan forstå det jeg ikke klarer å fatte. ❤
  45. 6 likes
    Jeg forstår også de mekanismene der. Men synes du det er mange slike tråder her, bortsett fra de som startes for å provosere fram beskrivelser av irriterende normal hverdag? Hvis en anonym spør f.eks. om man har en fullverdig lørdagskveld, og folk svarer med å nevne mat, familie og andre alminnelige helgeinnslag, er det vel litt drøyt å beskylde dem for å skryte? Det er jo ikke så mange innlegg i "Facebook-parodi"-klassen her (da tenker jeg på typen "tok med hele barnehagen til toppen av Snøhetta, der vi spiste en tre retters middag jeg laget fra bunnen av"). Spesielt rundt 17.mai var det noen tråder her som jeg mistenkte ikke ble startet av interesse for hvordan folk forberedte eller feiret dagen, men kun for å få fram at "det er forskjell på folk". Enig. Og det blir veldig vanskelig når man verken kan nevne positive ting fra et A4-liv (som jobb eller familie), for da er det skryt - eller negative ting (som at man er sliten av mye overtid eller irriterer seg over samboerens uvaner), for da ønsker man seg trygd og ensomhet.
  46. 6 likes
    Det der er jo fantastisk Mandag- Jogging i skogen 1,1 mil (ble lurt) Tirsdag- Yoga 2 timer Onsdag- Paddle Board 2 timer Torsdag- Yoga 2 timer Fredag- Bytur, dansing noen timer Helgen fri.
  47. 6 likes
    Det er en balansegang. Bruker du Nick, vil jo rådene bli mer spisset og tilpasset deg fordi vi vil kjenne deg bedre og vi vil kanskje forstå mer av hvordan du reagerer i ulike sammenhenger fordi vi vet mer om deg. Så lenge du ikke sier for mye om andre mennesker (for. Eks samliv eller barn som du ikke kan si med hodet hevet hvis de en gang kjenner seg igjen) kan det være lurt å bruke nick. Som andre her sier, så vil de fleste av oss som skriver en del her også kunne bli gjenkjent når vi er anonyme fordi i har en egen skrivestil eller tegnsetting. For min del gjør det pm regel ikke noe å bli gjenkjent av folk her - jeg skriver av og til anonymt når jeg skriver om mann eller barn, men jeg vet samtidig at mange vet at det er Påskelilje som skriver. Det jeg ikke ønsker er for eks at en venninne skal finne innlegget og lese alt Påskelilje har skrevet - derfor er jeg innimellom anonym. Det er ingen "de mot oss" her. Vi er alle vanlige mennesker som i perioder gir mer råd enn vi får, og i andre perioder behøver råd. Personlig synes jeg det er hyggeligst når folk har nick. Liker å vite hvem jeg skriver med, selv om jeg ikke aner hvem de er i virkeligheten, og jeg har som regel ingen interesse av å finne det ut heller.
  48. 6 likes
    You don't say??! i likhet med de fleste problemene vi har her på bjerget. Med mindre DOL skal være begrenset til uhelbredelig kreft og situasjonen i Syria.
  49. 6 likes
    Nå har jeg lagd en favoritt middag til henne. Gjort det koselig hjemme og virkelig prøvd å godgjøre henne før jeg "slapp bomben". Og det funka egentlig ganske greit syns jeg! Først ble hun rasende og kunne ikke skjønne hva jeg har funnet ut nå, men etter en time med gråt og kjeft så innrømte hun selv at hun er ute å kjører.. hun fortalte meg at hun føler seg så ubrukelig, tom og at hun ikke klarer å styre eller kontrollere følelsene sine. At de liksom blir så sterke så de tar overhånd? Vi ble enige om at jeg blir med til lege og vi skaffer henne hjelp, uansett om det er offentlig eller privat. Er Dps noe å satse på? Jeg har ingen erfaring med psykiatrien selv. Nå er jeg glad jeg allerede har fått en time hos legen hennes, den bestilte jeg på morgenen og hadde tenkt å bruke om hun vil eller ikke.. Anonymkode: d8f36...818
  50. 6 likes
    Ikke hør på de anonymes fjas om fullverdige liv. Det går ikke an å sette kriterier for slikt. Folk er forskjellige og har forskjellige ønsker i livet

Artikler fra forsiden