Gå til innhold
  • Kunngjøringer

    • HanneMari Egmont

      Svarene du får her er ikke kvalitetssikret   10. des. 2017

      Det er ingen annen ekspert enn vår gynekolog som svarer på forumet. Dermed får du ellers ikke kvalitetssikrede svar fra helsepersonell. Vi tillater heller ikke diskusjoner om konkret bruk av medikamentdosering. Ta kontakt med lege dersom du er bekymret for helsen din.

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      2 064

    • Innholdsteller

      96 627


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      894

    • Innholdsteller

      5 415


  3. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Liker

      675

    • Innholdsteller

      71 320


  4. laban

    laban

    Medlem


    • Liker

      672

    • Innholdsteller

      23 810



Populært innhold

Viser det mest likte innholdet siden 26. april 2017 i alle områder

  1. 15 liker
    Jeg oppdaget dol i 1998, tror jeg. Det var ganske spennende å finne et nettforum hvor folk snakket om så mangt, inklusive psykiatri. Vi hadde også en chat den gangen, småprat, og mange interessante samtaler foregikk også der. I begynnelsen var det for øvrig litt forvirrende, særlig med disse bokstavkombinasjonene som ikke sa meg noe som helst, som for eksempel lol og *s*. Jeg synes et forum som dette har noen unike muligheter for gode samtaler mellom mennesker som ikke kjenner hverandre. Jeg tror mange har opplevd at det er mulig å være mer åpen og direkte her enn de har kunnet være i RL. I årene som har gått har jeg truffet veldig mange mennesker her inne, og mange vanskelige situasjoner, gode opplevelser, sterke følelser osv. har vært delt. Jeg synes jeg har blitt kjent med manges unike situasjon gjennom hva som har blitt skrevet. Jeg er litt fristet til å begynne å skrive om noen av de som har gjort størst inntrykk på meg, men av fare for å glemme noen som ikke bør glemmes, så lar jeg det være. Jeg har lært mye om helsenorge, noen forteller om svært gode erfaringer med behandling, mens andre bruker svært lang tid før de får fornuftig hjelp. Egentlig er jeg motstander av "avskjedsinnlegg" på dol. Dette er allikevel en variant av et avskjedsinnlegg, da jeg har bestemt meg for å ta en lang pause. Pausen har imidlertid ikke noe med dol å gjøre, men med at jeg har lyst til å bruke mer tid på andre ting og at jeg har vært såpass involvert i dette forumet i mange år, at det er enklere å holde seg helt borte enn å stikke innom av og til. Tror jeg da. Men det ender vel med meg som med flisa, plutselig er vi her igjen for å snakke om våre yndlingstemaer;-) (Nå som det snart er jul, så skal vel noen skrive om Flisas kolakker eller hva de nå heter, igjen). Men jeg har lyst til å ønske dere alle god jul - og mange fine skiturer i året som kommer:-) Ønsk dere felleski til jul, dersom dere ikke allerede har det! Også håper jeg at alle som trenger hjelp fra behandlingsapparatet vil få det i tiden som kommer. Det finnes mye bra hjelp der ute, så det gjelder å ikke gi opp, men gjøre nye forsøk dersom ting ikke fungerer. Og takk for mange fine samtaler i årene som har gått.
  2. 13 liker
    ...hadde jeg sommerjobb i en matbutikk, der mange av kundene var pensjonister. Mesteparten av tiden sto jeg i "kiosken", der alle kundene ble ekspedert over disk. Alle tobakksvarer måtte kjøpes der. Verden gikk langsommere i 1977, jeg tror det må ha vært morgenen etter, altså 15.7., at VG hadde "SILVIA FIKK EN DATTER!" i krigstyper over hele førstesiden (mulig det var 14.7. hvis hun er født veldig tidlig om morgenen?). Alle de eldre damene jeg hadde som nokså faste kunder (VG & 20 Prince Mild), kjøpte den utgaven, og absolutt alle kommenterte nyheten - "jaså, Silvia fikk en jente, da blir det vel dronning i Sverige". Mot slutten av dagen hadde jeg lyst til å brøle "ja, jeg VET det, jeg kan LESE!", men jeg jattet selvfølgelig hyggelig med Funfact: 20 røyk kostet 9,10 (jeg jobbet i en lavpriskjede, 9,30 var normalprisen) og rulletobakk 10,35 (veil. pris 10,50). Avisprisen har jeg faktisk glemt, men det var en "rund" pris, jeg husker folk forsynte seg fra stativet og la igjen myntene på disken hvis det var kø. Jeg gir blaffen i de kongelige, men gratulerer med dagen, Victoria!
  3. 12 liker
    Dette synes jeg faktisk er dårlig gjort av deg å si. Du har spurt og spurt og spurt etter hjelp og meninger og maaaange har prøvd å hjelpe deg etter beste evne. Tråd etter tråd. Nå kan vi bare holde oss unna. Og det eneste vi har greid å forandre med deg er at du har forstått at du satt fast, at du ikke skal dømme deg selv og at du må roe deg med det og at du må leve livet ditt videre. Ja, det var skikkelig dårlig uttelling, står til karakteren stryk for oss. At vi ikke kunne hjelpe deg mer! En skam. Så bruker du splitt og hersk metoden. Det er kun Anonym bruker og Gargamel som har vært en støtte og roet deg ned. Og dessuten, tråden hadde ikke blitt så lang om vi bare ikke hadde skrevet i den slik at du skrev i den. Faller det deg inn at det faktisk er en del som kan bli litt såret av at du skriver dette? De som har stått deg bi og brukt masse tid og energi på å svare og engasjere seg? Det er trolig også mange som lurer på hvordan det gikk hos legen i går. Bl.a jeg. Det har du ikke svart på. Du er i din fulle rett til det. Jeg tror grunnen til manglende svar om dette til flere her inne er at du ikke har vært hos legen. Grunnen til spørsmålet vet du, er at mange, etter å ha brukt masse tid på deg og håpet at denne gangen skulle det gå bra, du ville få en henvisning til psykolog og en ordentlig sjanse til å bli bedre. Du har fått voldsom respons og feedback. Nok en gang. Jeg håper dette reduseres til det minimale og at folk nå dropper å engasjere seg for mye og bruke så mye tid på dette.
  4. 11 liker
    På meg virker det som om et hovedproblem er måten å betrakte livets og hverdagens små og store hendelser på. Alt betraktes gjennom et forstørrelsesglass som gir maks drama og evig varighet. Mor blir skilt fra far - det er mange som opplever det, og det er ikke noe hyggelig, men man kommer gjennom det. De færreste kan distansere seg fra eksen ved å flytte til den andre siden av Atlanterhavet, men det kan denne moren. Likevel blir naboene fortalt at de bor på hemmelig adresse utstyrt med voldsalarm fordi far er farlig og på jakt etter dem. OK, det kan tenkes at han er en drittsekk, men etter det første året eller noe sånt, hadde vel de fleste senket skuldrene litt. Han lusker jo ikke akkurat rundt i nabolaget. Andre mødre forsøker å si at nå er jentene store nok til å gå alene til skolen, til å leke uten voksenstyring, til å veksle litt på med hvem de vil være sammen med. Dette oppfattes som fiendtlig overtramp, ikke som noe man kan tenke litt over og ta til seg. Høy dramafaktor for relativt små ting. Ungdomsskolelærerne mener at med nesten 200 elever på samme trinn, er det ikke skadelig for datteren å møte noen som var sleivete i replikken de de gikk i småskolen. De går ikke i samme klasse, og den angivelige mobbingen har ikke blitt observert av en eneste lærer eller forelder. Lærerne mener at de må legge dette bak seg og gå videre. Dette oppfattes som at de ikke blir tatt alvorlig, mor henvender seg til og med til Fylkesmannen for å undersøke om det er mulig å få en annen elev til å bytte skole. Tatt i betraktning at de angivelige episodene ligger årevis tilbake i tid, er dette ganske drøyt. Datteren spiser for lite, mor kritiserer hjelpeapparatet fordi de er for opptatt av hennes vekt og matinntak. Ja, heldigvis er det sånt man fokuserer på når ungen er bare 9 -10 år gammel og er for tynn, de forsøker ikke å plante / sementere noen psykogriller i et så ungt hode som virker normalt. Hun klarer fint å spise og gå opp i vekt når hun er innlagt, men hun vil gjerne ut av sykehuset og være vanlig (dette står i artikkelen som nå er bak betalingsmuren). Det er veldig normalt og naturlig at en jente i den alderen har et sterkt ønske om å være vanlig. Fikk hun lov til det, tro? Når man møter hjelpeapparatet, treffer man fagfolk som er vant til å ta imot de som har den type problem de er eksperter på. Har du spiseforstyrrelser, behandles du av noen som kan noe om dette og som har som mål å få deg ut av dem. Det er den hjelpen de først og fremst prøver å gi. Har du astma (dette er bare et eksempel på noe som også kan bli alvorlig dersom det ikke behandles), treffer du noen som ikke ser på astma som noe helt unikt og som skal dominere hele livet ditt fra nå av, de forsøker å finne ut hvordan din variant av sykdommen kan behandles for akkurat deg, slik at du kan få en mest mulig normal hverdag. Jeg tror moren følte at hjelperne var for "kynisk" løsningsorienterte - typen "vi har sett spiseforstyrrelser før, dette fikser vi, men vi er nødt til å bruke de verktøyene vi vet fungerer på de som er så unge", i stedet for å fokusere på den angivelig dramatiske årsaken, innprente datteren at hun var blitt grusomt behandlet og at man da selvfølgelig reagerer med å slutte å spise. De var sikkert innom bakgrunnshistorien også, men det er naturlig å prøve å få en tiåring til å se framover, ikke bakover. NB: Jeg mener overhodet ikke å bagatellisere anoreksi, og jeg vet at sykdommen ofte har årsaker som man er nødt til å ta tak i. Men jeg tror også at behandlerne her møtte en som hadde et så overdramatisk syn på situasjonen, at det krasjet.
  5. 11 liker
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-) Anonymkode: 85de5...4ac
  6. 10 liker
    Etter en lang periode hvor jeg bare har fått gjort det jeg absolutt må gjøre, følte jeg idag en bitteliten gnist langt inni meg. Den var ikke der lenge, men den var der. Det var så godt å føle den, at den faktisk virkelig finnes der. Har bare vært bortgjemt på ubestemt tid. Nå skal jeg jobbe for å få mer av den, at den kommer oftere og oftere fram. Når jeg får se mer av den, så bør jeg nok jobbe for å holde den der. Det er det som er vanskelig. Føler meg tross alt heldig, jeg har flere personer og ting/gjøremål i livet mitt som jeg setter stor pris på. Jeg har et leveverdig liv. Hadde bare lyst til å dele noe positivt
  7. 10 liker
    Jeg sliter for tida med sosialangst, og i går var det veldig ille. Fikk vel noe a la panikkangst i tilleg, tror jeg. Turde ikke å gå utenfor døra i går (heller ikke i forgårs eller dagen før der). Så i dag spurte ei venninne meg om jeg kunne kjøre henne til byen. Fikk jo litt panikk ved tanken, men sa ja. Så kjørte jeg henne da, og da vi var i byen spurte hun om vi skulle ta en kaffe på kafé. Trodde jeg skulle dø innvendig, men sa ja til det også. Og når jeg fikk sittet der en stund blant alle de andre kafêgjestene og la merke til at de ikke kikket noe spesielt på meg, begynte jeg å slappe mer av. Så det endte altså med noe positivt. Jeg har altså vært flink i dag. Applaus og heiarop mottaes med takk! (tulla)
  8. 10 liker
    En stor takk til alle dere som støttet meg. Har nå vært hos fastlegen, fortalte om hendelsene på apoteket. Opplevde at fastlegen ble litt irritert/sint og han var veldig bestemt i stemmen da han sa at dette kan vi ikke ha noe av. De har ikke noe med å si noe om hva jeg lider av, det være seg om det feks er psykisk, hjertesykdom eller kjønnssykdom. De skal heller ikke blande seg i hvilke medisiner jeg får og hvorfor jeg tar dem. Det eneste er hvis fastlegen har skrevet ut en medisin som krasjer med noen andre, men da skal de ta det med legen. Resultatet ble at han sa at han selv skulle ringe apoteket å snakke med dem. Jeg skulle slippe å oppleve dette en gang til. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å dra ditt idag å snakke med dem, men han ville snakke med dem selv. Er glad jeg tok dette opp med fastlegen og at jeg slipper den samtalen selv, er nok litt redd for konflikter.
  9. 9 liker
    Jeg har forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, men jeg synes den praksisen dere fører nå er med på gjøre selvmordstanker mer farlig enn de faktisk trenger å være. I mine øyne er dette med på å kjøre DOL-forumet flere år tilbake i tid. "men om man er i en slik sårbar situasjon er ikke veien lang for at et negativt innlegg også kan bikke det den andre veien." Problemet med dette er at det er ikke resten av verden sitt ansvar for om et menneske velger å ta livet sitt eller ikke. Andre mennesker skal ikke, og trenger ikke, gå på eggeskall rundt mennesker som strever med selvmordstanker. Det du skriver vitner om en redsel for å gjøre noe feil, jeg tolker det som at du mener det godt men med å ta det standpunktet (og det er naturligvis heller ikke ditt standpunkt men din ansvarlige sjef sitt standpunkt) så gjør du/dere situasjonen mer dramatisk og kritisk enn den egentlig er. Det blir et tydelig signal om at dette er for "voldsomt", men om man ikke kan drøfte tankene sine på nett, hvordan tenker dere da man skal kunne våge å snakke om dem ansikt til ansikt med en fastlege eller en behandler? Å ringe Kirkens SOS kan selvsagt være en mulighet men å ringe å "vise" stemmen sin og våge å si de vanskelige ordene høyt kan være en enorm barriere å komme over når man allerede har det vanskelig. Å ha tanker om livet er verdt å leve er vanlig. Å ha tanker om å begå selvmord i vanskelige situasjoner, i livskriser, og/eller ved ulike diagnoser er normalt. Å bli møtt med en stengt dør, eller enda verre, - å få tråden sin stengt når man først har våget å kommunisere de tankene som er så skambelagt og vanskelige opplever jeg er å påføre trådstarter unødvendig smerte. Fordi dette er en type smerte psykiatri-forumet og DOL bør kunne takle å se at eksisterer. Selvmordstankene forsvinner ikke ved å få tråden sin stengt. Tankene forsvinner heller ikke ved at noen skriver et innlegg tilbake og kommer med råd/tips/ eller bare en liten oppmerksomhet, men i det minste blir vedkommende sett og døren settes på gløtt. Jeg har som andre til gode å se "negative innlegg" i tråder som handler om selvmord. Om slikt skjer er andre brukere raske til å korrigere. Det er også uklart for meg hva som menes med "negative innlegg". Et innlegg som oppleves negativt for deg, som kan fremstå krevende/utfordrende, - kan være skrevet bevisst for å få vedkommende til å reflektere. Et vennligsinnet innlegg kan også for noen bli feil og være dråpen som gjør at det renner over fordi det kan trigge frem sårhet over en omsorg man dypt savner. Uansett hvordan man velger å ordlegge seg, uansett hvor mye man forsøker å legge sjel og arbeidet i det svaret man sender -så kan det bli feil. Poenget mitt er at da har man i det minste forsøkt. Den største og trolig eneste feilen man faktisk kan gjøre i dette tilfellet er å bli så overveldet av redselen for å gjøre feil -og dermed velge å stenge tråder og ignorere at der ute et sted finnes et menneske som fikk enda en avvisning å forholde seg til.
  10. 9 liker
    Dette er typisk Listhaug utspill. Helt saklig har hun rett: AP setter rettighetene til terrorister foran folkets sikkerhet når de ikke vil frata noen statsborgerskapet uten lov og dom. Det er ikke en "drøy" påstand sånn sett. Det som skuffer meg er at AP nok en gang går i fella og fokuserer på hvor krenket de er og hvor fæl hun er. Folk skriver og Utøyafilmen som nettopp kom ut og blablabla. Det stemmer at AP har blitt utsatt for et terrorangrep, men det er ikke noe argument i noen som helst retning. Kunne ikke AP bare sagt at de vil bevare rettsstaten? At de faktisk ikke vil bekjempe terrorisme for enhver pris? Det er et ærlig og redelig standpunkt som jeg kan skrive under på. Alternativet er en politistat som Tyrkia eller Russland. AP har jo en kjempegod sak som de kan fronte med rak rygg uten å ta på seg rollen som krenket offer.
  11. 9 liker
    Jeg er så glad i dag Sønnen min bestod fagprøven.
  12. 9 liker
    Mina, det er så godt å se at de siste par-tre ukene har vært gode for deg! Det virker som om du har mer overskudd og ro. Hva med å ha som mål at i 2018 skal du finne ei venninne? Jeg tror det hadde vært godt for deg. Ei du kunne treffe av og til, kanskje trene med, og ei du kunne prate med om alt og ingenting. Ei som så at du er et godt menneske som kunne bety noe for henne 😊 - og ei som kan være der for deg. Jeg tror du trenger å bygge selvtillit, trygge økonomien din ved å få en annen jobb og få et mer sosialt liv. Da vil du bli tryggere på deg selv - og så når det er mer på plass, kan du ta opp jakten på en mann. Da tror jeg det ee større sjanse for å lykkes
  13. 9 liker
    Nei, folk som bor alene skal aldri kunne kose seg med vin en fredags- eller lørdagskveld, skal de vel? Mens de som er så heldige å ha noen å dele livet og helgen med, kan gjøre akkurat som de vil? Beklager at jeg angriper akkurat deg, men det irriterer meg at det er så mange som mener akkurat det. Et par kan sitte sammen bare de to og vinkartongen, så ofte de ønsker. Men er man alene og kjøper litt vin iblant, er det fare på ferde. Jeg levde etter den "regelen" selv i hele ti år. Rørte aldri en dråpe hjemme hos meg selv, hvis jeg ikke hadde gjester. Men i ettertid har jeg lurt på hvorfor det er så viktig å mistenkeliggjøre de som sitter alene kanskje minst 90% av alle fredager og lørdager - hvorfor er det så fordømt viktig å gi dem dårlig samvittighet hvis de koser seg litt iblant?
  14. 9 liker
    Dette må hver familie kunne klare å finne ut av selv. Det er helt frivillig å lage pakkekalendre, det finnes mange alternativer å få kjøpt i ulike prisklasser. I noen (ikke alle!) tilfeller burde nok mødrene tenkt seg litt bedre om før de startet en kalendertradisjon med det første barnet, som blir et dyrt slit når det har kommet flere barn i familien og de har blitt store nok til å være misfornøyde med innholdet i pakkene. Jeg har aldri orket tanken på 24 eller 48 ekstra småting i desember, så mine har fått andre kalendertyper. Jeg har aldri vært med i det "julemesterskapet" som enkelte mødre bedriver i adventstiden, så vi har ikke telt ned til julaften med så store bokstaver at kalendrene har vært noe kjempepoeng. Da ungene var små, fikk de bildekalenderen som hørte til årets adventskalenderserie på NRK og var fornøyde med det. Andre synes det er hyggelig med pakkekalendre, og jeg har selvfølgelig ingenting imot andres tradisjoner. Men det er jo greit at det ikke blir noen offentlig konkurranse, slik at ungene starter hver eneste dag i skole og barnehage med å skryte av hva de fikk. Det eneste jeg reagerer direkte negativt på (riktignok i stillhet), er når folk (som regel mødre) velger noe de egentlig ikke orker eller har råd til, sutrer høylydt over det og påstår at man "må" jo. Det er ikke omsorgssvikt å droppe pakkekalender - heller ikke noe drastisk tradisjonsbrudd av typen "kutte ut julegaver til egne barn". Ingen kan leve opp til maksimumsløsningen på alt. Barnas juleminner skapes hjemme hos dere, ikke på Facebook eller bloggsider eller i julekataloger.
  15. 9 liker
    Kjære Stjernestøv, Jeg har et ønske som jeg er usikker om jeg skal fremme eller ei. Jeg vet ikke om jeg klarer å nå frem med det, jeg er usikker på om jeg kan klare å få frem hvorfor jeg har dette ønske. Saken er den at linker og henvisninger til en del av de tingene du har publisert i det siste er med på å spre informasjon som er uheldig for mange som ikke har et filter eller kritisk evne til å vurdere materialet. Jeg er svært bekymret for all denne form for informasjon som er linket til konspirasjon og absurditeter i forhold til samfunnsorden, medisin og media. Jeg har en i nær familie som har forandret seg fullstendig på bakgrunn av denne form for "sannheter" som er lagt ut på nettet. Vrangforestillingene sprer seg som ild i tørt gress. Nå er vedkommende kommet i en kinkig livsituasjon høyst sannsynlig fordi vedkommende er blitt fullstendig overbevist om sannhetsgehalten i dette og har viderepostet "sannheter" i øst og vest på nettet. Dette har fått noen alvorlige følger. Jeg er svært bekymret. Jeg ønsker ikke å skrive inn navn på de nettstedene som du tidvis har nevnt fordi jeg ikke ønsker å lede lesere i retning av denne form for subkultur som ødelegger folk både innad i familier og skader deres forhold til arbeidslivet. Det å flagge alle disse politiske, religiøse og historiske vrangforestillingene kan føre til at godtroende disipler som kjøper disse "sannhetene" mister troverdighet i arbeidslivet og blir oppsagt, i tillegg så vil nær familie bli bekymret for omsorgsevne og generelt gangsyn. Dette kan skape mange konflikter og uro i familier når et familiemedlem har gitt seg hen til denne form for absurde "sannheter". Min bønn til deg og andre som er opptatt av alle disse idéene er derfor å holde det innenfor submiljøene og ikke ta det ut der nye "disipler" kan rekrutteres. Dol er et slikt sted. Det er ille nok at så mange går rett i klisteret og tror på all denne udokumenterte "kunnskapen". Jeg er fullt klar over at ytringsfriheten gjelder her som alle andre steder, så det er bare en bønn til deg fra en som etterhvert er blitt svært bekymret for hvilke alvorlige følger det får å poste slike "sannheter". Jeg ønsker deg forøvrig alt godt og vil understreke at dette ikke er ment som en oppfordring til ikke å skrive på Dol. Jeg synes det er svært hyggelig at du er her og leser gjerne mye av det du skriver...men har altså et ønske nettopp i forhold til nevnte tematikk. Anonymkode: 8a3d6...0e7
  16. 9 liker
    Du er helt rå på å finne på unnskyldninger. I disse trådene har du skrevet at du ikke kan forstå at noen kan syns at du er pen nok, så har du skrevet at du anser deg selv som pen. Så klager du på at de ikke tar umiddelbar kontakt etter en date, så klager du dersom de tar umiddelbar kontakt. Så blir du usikker fordi en vil ha deg med på en tredje date og du plutselig ikke vet om du er helt klar for noe mer, mens nå er det ikke lenger det om du er klar, men at du er usikker på om han er den rette. Det er motsigelser hele veien, i alle innleggene dine. Det du burde gjøre er å bestemme deg for hva du vil og holde deg til det. Sånn som du er nå så er du jo ikke noe bedre enn mannfolka du klager på. Og at du ikke vil spise i sentrum, jeg husker du har sagt hvorfor, men sånne ting må du bare legge fra deg. Du har ganske høye krav selv, virker det som. Jeg er ganske sikker på at du hadde gitt opp en som ikke ville date i sentrum i frykt for å møte på en viss person.
  17. 9 liker
    Så du synes "feil" frisyre overstyrer anbefalingene fra venner og sannsynliggjør at hun er utilregnelig? Hva er en hvitvinslege? Jeg kunne kanskje tenkt meg en sånn. Evt. en rødvinslege. Rødvin på resept, det hadde vært noe! Jeg synes nok man trenger litt bedre bevis enn rare krøller for å anta at en lege er medikamentmisbruker. Kanskje hun ikke er så "kyndig utseendefokusert"? Jeg tror ikke leger trenger å være det. Kanskje hun ble lege på grunn av det hun har inni hodet, ikke oppå? Jeg ville likt at en lege ikke dømte meg ut fra håret eller utseendet forøvrig, jeg er ikke velsignet med vakkert hår eller annet attraktivt ytre. Du får høre med vennene som anbefalte henne, kanskje hun har noen egenskaper som kan ta brodden av dette forferdelige håret som hun er vill nok til å vise fram på Facebook, nettsamfunnet der bare de unge, vakre og slanke med naturlige krøller kan stå fram uretusjert.
  18. 9 liker
    Dette er ikke et nettsted hvor man deler slike bilder. Da må du finne deg et bedre egnet forum. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi ikke er det minste interessert i din kones bryster. Noen av mennene her inne ville sikkert vært det, men da får dere ta det på private meldinger i så fall.
  19. 8 liker
    Det som har kommet fram i dag ryster meg, og jeg har ikke blitt så fysisk kvalm av å lese om et hendelsesforløp som ikke berører meg eller mine personlig siden Utøyahendelsen. Så inderlig VONDT den lille jenta må ha hatt det, spesielt de tre siste månedene av sitt liv, eller forsåvidt - sannsynligvis gjennom hele oppveksten sammen med dette utysket av en mor. Tenk, den som skal beskytte deg mot alt vondt er den som påfører deg en så grusom og smertefull hverdag at den bare kan beskrives som brutal tortur. Måtte denne moren brenne i helvete.
  20. 8 liker
    Hun ønsker ikke råd, hun ønsker bare støtte, kfr hvem hun liker her inne. Råd om å foreta noe annet enn det hun har lyst til oppfattes som kritikk og uvennlighet. Dessverre.
  21. 8 liker
    Det jeg synes er litt underlig, er at du definerer det som kjærlighetssorg. Det begrepet forbinder jeg med noe som var bedre enn det du har beskrevet her. (Jeg har fått med meg at det var fint en stund, men sånn er det forhåpentligvis i de fleste forhold.) Et brudd med en fyr som avslører seg som uhøflig, ustabil og en rekke andre ting på u, synes jeg man skal definere som en felle man heldigvis slapp ut av før det var for sent. Det er sjelden selve bruddet er spesielt trivelig, selv når det ikke er slike avvikende personligheter inne i bildet. Så jeg tror du gjør det veldig vanskelig for deg selv ved å gnage på at en som viste seg å være så spesiell for å si det veldig pent, ikke var hensynsfull i den prosessen. Du var ikke sammen med en som ønsket å være hensynsfull eller bruke sunn fornuft. Vær glad du fant ut av det før dere var knyttet tettere sammen (med f.eks. felles bolig), da hadde du trolig hatt en haug praktiske problemer i tillegg. Har du noen kontrollfrik-gener? Det er mye man kan styre og kontrollere, men ikke følelser - og slett ikke andres følelser og ønsker. Det er helt nødvendig å akseptere det hvis man skal leve sammen med noen. Jeg tror du burde nekte deg selv å gruble over dette (heller ikke lese eller skrive om sånt på nettet) mer enn et helt bestemt tidsrom hver dag. Tenk på det (kvarteret eller halvtimen) som den ene røyken eller sjokoladen du "får lov til" å ta hver kveld eller formiddag eller whatever, og så slutter du helt fra f.eks. månedsskiftet. Slik det er nå, klarer du jo ikke engang svare i andres tråder uten å komme inn på historien (det er helt greit å henvise til egne erfaringer, men det får være grenser for hvor mye én enkelt erfaring skal dominere ens syn på verden). Gi deg en absolutt frist for å føle deg ordentlig ute av prosessen, f.eks. til årsskiftet. Er du ikke det innen fristen, må du finne noen å få hjelp av. Det er normalt å kjenne et "stikk" av en dårlig erfaring iblant, men ikke at den dominerer hele tilværelsen i så lang tid. Jeg tror ikke det å date andre, er noe godt sted å starte. Vær heller aktivt ute blant folk der du kan treffe normale personer - og da mener jeg ikke "uteliv", men alminnelige arenaer som foreninger, sammen med venner osv.
  22. 8 liker
    Jeg hadde egentlig tenkt å trekke meg ut av denne diskusjonen, men nå har jeg sittet og lest og vil komme med noen tanker. Jeg synes det virker som om du dyrker det som har gjort at du har blitt psykotisk. Jeg tror at så lenge du leser om dette, vil du ikke bli frisk og vil trolig trenge antipsykotisk medisin for at det ikke skal ta totalt styring over livet ditt. Om du noen gang vil bli frisk, må du slutte å gi brensel til bålet. Til Mina som skriver: "Vet du hva @stjernestøv : i starten ble jeg påvirket litt av at de andre mente at du behøvde medisin fordi de mente du var bedre på den, men nå snur jeg om." Har du lest i trådene der Stjernestøv forsøker en medisin, mener selv den er uheldig, vil slutte, beynner på en ny vil slutte og begynner på en ny? Hun blir dårlig hver gang. Til Stjernestøv: Du burde kanskje skrive dagbok som du kan gå tilbake til og se utviklingen med medisin, reduksjon av medisin og uten medisin. Du klarer åpenbart ikke å se forskjellene selv.
  23. 8 liker
    Blir du mindre deprimert om alle svarene du allerede har lest blir slettet? Du får mye sympati og støtte her, men med en gang du får uventet motbør skjer det samme. Ingen her liker deg eller forstår deg og du ønsker at innlegget slettes. Jeg har skrevet til deg at jeg har vært borte fra forumet i flere år og ble svært trist da jeg logget på og så at ingenting var blitt bedre i ditt liv, ingen forandring. Vi skrev mye til hverandre. Jeg trodde vel jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg ble sliten, selv om vi bare pratet sammen en dag eller to. Senere følger jeg med her og leser alt du skriver. Til tider føler jeg en kraftig irritasjon/håpløshet. Jeg kan bare logge av så er det fred, mannen din lever med dette 24/7. Jeg forstår han veldig godt.
  24. 8 liker
    Jeg har prøvd å jogge i et par minutter av gangen og kjenner at det ikke er realistisk at jeg skal kunne dra på joggetur uansett hvor kort den er. Men jeg har litt lyst til å prestere det på sikt. Jeg har aldri klart å holde ut å jogge over en viss tid. I tillegg er jeg stor, noe som innebærer at jeg ikke har turt å vise meg for andre når jeg har forsøkt meg på trening. Siden jeg har opplevd at treningstrådene våre har vært effektive som motivasjon velger jeg å komme med målsetningen min her. Jeg vil klare å gjennomføre en joggetur på litt over to kilometer (fast løype) innen utgangen av 2017. Jeg har en del jeg må overvinne for å klare å nå dette målet, men det er en drøm å kunne gjennomføre en joggetur. Noen andre som vil bli med på å sette et treningsmål og dele fremskritt for å nå dette? Vi kan jo eventuelt bruke denne tråden til å dele eventuell utvikling?
  25. 8 liker
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  26. 7 liker
    Har skrevet litt anonymt ja, skulle jo holde meg unna men ikke så lett det De folka som ikke liker meg får bare la være å lese det jeg skriver.
  27. 7 liker
    I forbindelse med skifte av fastlege hentet jeg i dag journalen min på mitt gamle legekontor. Jeg satt meg ned og leste og det var intet annet enn uhyggelig lesning. Jeg var så syk og hadde store problemer i privatlivet og på jobb. Jeg var suicidal og tenkte at barna ville få det bedre i fosterhjem enn hjemme hos meg. Livet var et eneste stort ork. Så langt jeg har kommet siden da! Livet mitt er det reneste paradis sammenlignet med hvordan det var for ti år siden. Jeg er svært takknemlig for at utviklingen har gått i riktig retning.
  28. 7 liker
    Jeg vil anbefale folket å lese "Da Lommedalen mistet en av sine" av Budstikka. Da den ble publisert var den et svært viktig korrektiv til den ensidige versjonen som gikk i media.
  29. 7 liker
    En skal ikke utvanne begrepet ved å definere det meste av motgang som mobbing. Anonymkode: 0f2b0...248
  30. 7 liker
    Dette tar helt av. Jeg ser ikke helt det hensiktsmessige i å nærmest stenge hver andre tråd fordi vedkommende er i en "sår og vanskelig" situasjon og kan få skadelige råd. Det er informert innstendig om at det ikke er en fagperson tilstede og selv om det for mange er et stort savn så må det være mulig å la trådene gå som normalt. Det må være lov for trådstartere å si man ønsker å ta livet av seg uten å få tråden stengt.
  31. 7 liker
    Jeg har lest disse trådene nå. Jeg skriver ganske tydelig at jeg ikke kan svare på om det er lurt med opphold eller ikke, men at man skal være obs på at dette KAN skje. Jeg mener jeg har fullt belegg for denne påstanden, da det er vitenskapelig godt dokumentert at antihistamineffekt kan avta etter noen dager ettersom kroppen kan tilvendes medisinen. Litt på samme måte som nesespray. Slik jeg oppfatter det er det angstproblematikk hos trådstarters samboer som er problemet, og ikke mine utsagn. Det blir det samme som å kjefte på NRK fordi de sender nyhetssaker om den anspente situasjonen i Nord-Korea, hvis dette skaper uro.
  32. 7 liker
    Jeg tror du vet svaret på dette spørsmålet selv, siden du i en annen tråd skriver: "Jeg har trøstedrukket pga at jeg har blitt forlatt , er singel , og har en del angst og litt tøffe livssituasjoner." Nå synes jeg uansett at en flaske vin er mye, i tillegg er det slik at kvinner generelt tåler alkohol dårligere enn menn. Men det vktigste poenget er at du bruker alkohol som trøst og angsfordriver, det er en farlig vei å begi seg inn på.
  33. 7 liker
    Jeg finner det dypt krenkende at dette landsforbundet kun tillater krenkede som medlemmer. Det er en bevisst utestengelse av oss som er indignerte og vonbrotne. Vi er lei av denne krenkonormative kulturen som ekskluderer store grupper sutrekopper som ikke finner seg til rette i en identitet som krenket.
  34. 7 liker
    Hei, Jeg har jo søkt opp denne personen og lest mange av innleggene hans, og fyren virker jo totalt blåst i hodet. Det er nok nå, Mina1. Slutt å skrive om han. Slutt å lese bøker om å være hekta. Slutt å dyrke kjærlighetssorgen sin. Slutt å stalke han på sosiale medier. Slutt å lure på hva han driver med. Slutt å lese innleggene hans. Bare drit langt i hele denne idioten, se på han som et avsluttet kapittel i livet ditt. Han liker deg ikke, og det kommer ALDRI til å bli dere. Just stop it!!!!!!!
  35. 7 liker
    Jeg synes virkelig ikke du skal råde Stjernestøv til å slutte med medisiner. Det er langt utenfor det du og jeg har kompetanse til å rote med. Det kan ikke sammenlignes med angst og andre lettere lidelser. "Åndeligheten" som Stjernestøv er ute etter er det vi andre kaller hallusinasjoner og psykose. Skal man virkelig følge intuisjonen? Intuisjonen til en narkoman er å sette et skudd. Det gir kanskje virkelighetsflukt og "åndelighet" det også, men man får en person som ikke klarer å ta vare på seg selv.
  36. 7 liker
    Leste du siste avsnittet til trådstarter? Det er ingen grunn til å ta dette så personlig, det handler om at folk blir slitne av "hakk i plata"- innlegg. Når ønsket om å opplyse / informere blir til misjonering, er det greit å si fra. Trådstarter gjør det på en pen og rolig måte. Dessuten er det et tilleggspoeng at når man henvender seg til (p)syke, er det grunn til å trå ekstra varsomt.
  37. 7 liker
    Jeg ser forskjell på hvordan jeg ser ut på bilder av når jeg var på mitt største og slik jeg er nå! Jeg så et bilde nå av da jeg veide over 110 kilo og jeg ser at jeg er noe forandret! Det er litt fantastisk må jeg innrømme. Tenk om jeg kan få litt mer kontroll på vekten og mat. Kanskje det er mulig. Er nå under 90 kilo for første gang på lenge, særlig når jeg ser bort fra perioder der jeg var så dårlig at jeg ikke fikk i meg mat. En ting jeg erfarer er at visse utskeielser ikke påvirker vekten i særlig grad. Jeg vet ikke om jeg tør å tro på det, men har hatt noen dager der jeg både har spist snop og chips og likevel har jeg ikke gått opp igjen den vekten jeg har gått ned. Jeg vet ikke helt hvor grensen går her, men det er en god erfaring at utskeielser ikke i seg selv ødelegger alt. Dette gjør meg glad og gir meg motivasjon til å fortsette.
  38. 7 liker
    Nei, jeg synes det er flott at folk har det bra. Positive innlegg gir meg glede. Samtidig vet jeg jo at den ene personen som forteller om noe fint, kanskje hadde det fælt i går, eller strever med noe tungt som han/hun ikke finner veien ut av - og dersom denne personen da klarer å fokusere på noe fint, om ikke mer enn i et lite øyeblikk, så vil jo dagen bli litt lysere. Og det gleder meg - at en kan finne noen lyspunkter selv om livet er tungt generelt. Så til det morsan og laban skriver her: Når det spørres om hva vi gjør eller hva vi gleder oss til, så er det som rege ikke ment som skryt, men som en faktaopplysning. Jeg ER glad i ungdommene mine, jeg SETTER PRIS på å prate med dem, jeg ER glad i gå tur i skogen - men det er jo ikke nødvendigvis skryt av at jeg har ungdommer eller at jeg har overskudd/mulighet/tiltakslyst til å gå tur. De fleste gleder seg over at andre har det bra. Noen få gleder seg over andres ulykke og tristhet.
  39. 7 liker
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  40. 7 liker
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  41. 6 liker
    En ting vi i Norge lett glemmer: Jobben er bærebjelken i livet vårt. Det som gir oss tak over hodet og mat på bordet. Det er i de 8 timene vi er på jobb vi legger grunnlaget for vår fritid, våre ferier, vårt liv. Du skal kun la være å gå på jobb hvis det er enten til skade for andre å være der (smittefare) eller hvis det er komplett medisinsk umulig. Ikke fordi du er sliten eller stresset. Du må bruke fritiden din på en mer hensiktsmessig måte så du er klar til jobb. Ikke motsatt.
  42. 6 liker
    Sol fra skyfri himmel. 4 varmegrader i solen. Det drypper fra taket. Jeg gikk tur i dag og vendte ansiktet mot solen. Den tok. Så vidt det var. Jeg trengte ikke å bruke lue og hanskene tok jeg av etterhvert. For en lykke!
  43. 6 liker
    Jaja, dette gidder jeg ikke å forholde meg til. Tror det er et stykke igjen før du er klar for en voksen partner. .
  44. 6 liker
    Du virker fortsatt veldig opphengt i dette temaet, så jeg tror du med fordel kan vente noen måneder før du overhodet vurderer å gjøre noe aktivt for å finne en ny partner.
  45. 6 liker
    Jeg synes denne formen for markedsføring er det ultimate svineri. Jeg har absolutt ingenting imot reklame, men her utnytter man personlige relasjoner, blander forretning og vennskap, og viktigst; utnytter en venn sin frykt for å miste eller forulempe en venn, i kommersiell hensikt. Tanken er vel også at venner skal kjøpe dritten fordi de stoler på vennene sine. Jeg godtar det meste innen markedsføring, adressert reklame/DM, telefonsalg, bruker ikke adblock, fiker ikke til standselgere, osv. osv. Men her går grensen for meg. MLM/homeparties hater jeg. Det er konseptet jeg ikke liker. Ikke at jeg misliker deg eller har noen formening om deg.
  46. 6 liker
    Denne uka har jeg heldigvis vært mer aktiv! Mandag, tirsdag, torsdag og fredag syklet jeg frem og tilbake til jobb - 7,2 km hver vei (jobbet ikke onsdag) (eller forresten - en av dagene ble det ikke til at jeg syklet hjem, var litt kronglete med alt som skulle skje på ettermiddagen, og jeg hentet sykkelen om kvelden med bil) Onsdag: Løp en kort tur i skogen, for å kjenne hvordan føttene var etter at jeg hadde de smertene og en lang påkrevd pause. Gikk fint! 3,6 km/ 30 minutter. Ingenting i helga. Gøy når en har kommet inn i rutinen med å sykle på jobb. Deilig med den lufteturen før jeg skal sitte inn i mange timer.
  47. 6 liker
    Har nok vært en heller slapp uke. Ingen styrketrening og ingen jobbsykling. På den positive siden jogget jeg 7,5km i terrenget på torsdag (om jeg ikke surrer med dagene). Det var litt artig, siden jeg stort sett har holdt meg til asfalt bortsett fra noen få organiserte løp, hvor det ikke har gått spesielt bra. På sødag ble det en ny joggetur i marka med kona. Ca 4km. Det var jo stas. Hun er ganske sprek, men har ikke vært interessert i å jogge med meg fordi hun har en forestilling om at jeg ville løpt for fort. Akkurat om jeg ville løpt fra henne ved første anledning .
  48. 6 liker
    Jeg forstår også de mekanismene der. Men synes du det er mange slike tråder her, bortsett fra de som startes for å provosere fram beskrivelser av irriterende normal hverdag? Hvis en anonym spør f.eks. om man har en fullverdig lørdagskveld, og folk svarer med å nevne mat, familie og andre alminnelige helgeinnslag, er det vel litt drøyt å beskylde dem for å skryte? Det er jo ikke så mange innlegg i "Facebook-parodi"-klassen her (da tenker jeg på typen "tok med hele barnehagen til toppen av Snøhetta, der vi spiste en tre retters middag jeg laget fra bunnen av"). Spesielt rundt 17.mai var det noen tråder her som jeg mistenkte ikke ble startet av interesse for hvordan folk forberedte eller feiret dagen, men kun for å få fram at "det er forskjell på folk". Enig. Og det blir veldig vanskelig når man verken kan nevne positive ting fra et A4-liv (som jobb eller familie), for da er det skryt - eller negative ting (som at man er sliten av mye overtid eller irriterer seg over samboerens uvaner), for da ønsker man seg trygd og ensomhet.
  49. 6 liker
    Det der er jo fantastisk Mandag- Jogging i skogen 1,1 mil (ble lurt) Tirsdag- Yoga 2 timer Onsdag- Paddle Board 2 timer Torsdag- Yoga 2 timer Fredag- Bytur, dansing noen timer Helgen fri.
  50. 6 liker
    Det er en balansegang. Bruker du Nick, vil jo rådene bli mer spisset og tilpasset deg fordi vi vil kjenne deg bedre og vi vil kanskje forstå mer av hvordan du reagerer i ulike sammenhenger fordi vi vet mer om deg. Så lenge du ikke sier for mye om andre mennesker (for. Eks samliv eller barn som du ikke kan si med hodet hevet hvis de en gang kjenner seg igjen) kan det være lurt å bruke nick. Som andre her sier, så vil de fleste av oss som skriver en del her også kunne bli gjenkjent når vi er anonyme fordi i har en egen skrivestil eller tegnsetting. For min del gjør det pm regel ikke noe å bli gjenkjent av folk her - jeg skriver av og til anonymt når jeg skriver om mann eller barn, men jeg vet samtidig at mange vet at det er Påskelilje som skriver. Det jeg ikke ønsker er for eks at en venninne skal finne innlegget og lese alt Påskelilje har skrevet - derfor er jeg innimellom anonym. Det er ingen "de mot oss" her. Vi er alle vanlige mennesker som i perioder gir mer råd enn vi får, og i andre perioder behøver råd. Personlig synes jeg det er hyggeligst når folk har nick. Liker å vite hvem jeg skriver med, selv om jeg ikke aner hvem de er i virkeligheten, og jeg har som regel ingen interesse av å finne det ut heller.

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her