Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Liker

      1 516

    • Innholdsteller

      79 420


  2. issomethingwrong

    issomethingwrong

    Medlem


    • Liker

      674

    • Innholdsteller

      6 245


  3. Nils Håvard Dahl, psykiater

    Nils Håvard Dahl, psykiater

    Medlem


    • Liker

      598

    • Innholdsteller

      33 514


  4. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Liker

      592

    • Innholdsteller

      4 335



Popular Content

Showing most liked content since 25. juni 2016 in all areas

  1. 14 likes
    I dag hadde jeg besøk av to venner og det var koselig, ble ikke så sliten heller Og jeg avtalte med hun ene å gå på badet på onsdags ettermiddag, nå gruer jeg meg Må jo være naken da, men jeg hopper iallefall ut i ting nå. Gjør noe, og skal prøve...eller skal være med på mandagsturene også.
  2. 13 likes
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  3. 12 likes
    Vi har vært på 6 ukers kontroll nå. Baby fikk skryt for å være veldig våken, tilstedeværende,og sterk i nakke for alder. Følger de med blikket. Har lagt på seg bra og vokst. Det vil si amming fungerer!:) smilte både til helsesøster og lege og var så rolig hele tiden. Må si jeg er stolt ja:):) Får oppfølging på dps, de er ikke bekymret for meg. Litt tanker er det selvsagt, men ingenting som "tar av". Men må hver dag være utrolig bevist og jobbe hardt, slik at det ikke kommer tilbake. Men synes det blir mindre og mindre tankekjør. Synes det går veldig bra selv, og de rundt meg synes det samme:) skal til dps om ca en mnd igjen, slik at vi er sikker på at alt går bra fortsatt. Heia helsenorge- jeg har fått og får fantastisk oppfølging!
  4. 11 likes
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  5. 10 likes
    Kontakten fra dagsenteret var her i dag, likte henne bedre i dag. Vi snakket nå litt, og hun hjalp meg å bytte på sengene. Det er noe jeg har tenkt på i flere mnd, så godt det er gjort. Hun mente jeg burde ta imot en innleggelse, var jo ikke snakk om flere mnd. Og vi kunne ha en avtale en gang i uka å gå tur eller på cafe, og jeg kunne komme fast på senteret på tirsdager. Det er jo en plan? Hørtes dette bra ut? Er jo i gang med noe nå, og ser ut som jeg får mer hjelp fremover.
  6. 10 likes
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  7. 10 likes
    Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.
  8. 9 likes
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  9. 9 likes
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  10. 9 likes
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  11. 9 likes
    Takk igjen for mange svar og fine refleksjoner og argumenter både for og imot. Interessant og nyttig lesing. Etter grundig overveielse har jeg nå kommet frem til å avbryte svangerskapet både av hensyn til meg selv og barnet. Det føles ikke riktig å gjennomføre det. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg tror ikke en alenemortilværelse hadde gjort underverker for min psyke. All ære til dere som står i det og som får det til å funke forøvrig. <3 For min del tror jeg at morsrollen fungerer best med en støttende og trygg partner. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet hvor essensielt det er med trygge og stabile omsorgspersoner. Jeg tviler ikke på at jeg vil bli en god mor en gang i fremtiden, men det føles ikke som om tiden er inne helt ennå. Kanskje den aldri blir det. Men heldigvis er jeg så heldig at jeg har små barn rundt meg på jobb, og etter endt studie vil jeg fortsatt ha gleden av å jobbe med disse små energibuntene som jeg er så glad i. Dette ordner seg, og jeg er sikker på at jeg har tatt en riktig avgjørelse.
  12. 8 likes
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  13. 8 likes
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  14. 8 likes
    Hvis en skal dra bekymringen riktig langt, så kan jeg frykte at St.Peter har fått Alzheimer. Da kan han ha glemt alt det gale, men morsomme, jeg har gjort. Da kan jeg risikere å komme til Himmelen sammen med Knut Arild Hareide. Det ville vært et Helvete :-(
  15. 8 likes
    Ja, her var det mye rart. Nja - i legevitenskapens historie er det vel først og fremst menn som har spilt hovedrollene. "Kloke koner", som hadde kunnskaper om f.eks. helbredende og lindrende naturmidler, ble etter hvert sett på som en trussel (av menn) og "omdefinert" til hekser. Når det gjelder fødsler, har du rett. De er ikke for menn eller pyser. Kan det ikke tenkes at dette også har noe med idealer om skjønnhet og "perfekthet" å gjøre? Det er flere forskningsprosjekter som har påvist at lidelser som typisk rammer kvinner, er nedprioritert i helsevesenet. Da snakker vi om sykdommer, ikke råd og hjelpemidler for å holde seg ung, slank og vakker. De siste dagers "elitedebatt" handlet om grupper av kvinner som ble satt opp mot hverandre, den har ingenting med feministers kamp mot mannsdominans å gjøre, heller ikke om sykdom. Fødselspermisjon (som var et innslag i debatten) har lite med å ville være "det syke kjønn" å gjøre. Det er da ikke mye sykdomsprat blant kvinnelige toppolitikerne eller ledere? Hva er det som forbauser deg, og hvorfor står dere bare tause og tenker, i stedet for å delta i debatten? Å kjenne sin besøkselsestid betyr å benytte anledningen. Kan du utdype hvilken anledning kvinner skal benytte, og til hva?
  16. 8 likes
    Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Jeg forstår din langvarige smerte og ønsket om å få en slutt på den. Jeg vil nevne noen punkter: Det med at samfunnet blir kvitt en belastning er ikke korrekt. Jeg har opplevd mange selvmord, og de har utelukkende ført til økte belastninger på omgivelsene og samfunnet. Har du forsøkt "alle" behandlingsmuligheter? Hva sier din psykolog/psykiater? Om du tar livet ditt denne uke, er det ingen vei tilbake. Du kan ikke velge på nytt. Om du denne eller neste uke finner et alternativ du kan prøve ut, kan du komme deg oppover. Om det mislykkes, har du fortsatt mulighet for å velge selvmord. Det er alltid et fortsatt mulig valg i morgen om du velger noe annet i dag. Om du velger selvmord i dag, er det slutt på valgene. Jeg håper du velger livet, og jeg håper du ikke synes det er arrogant sagt av meg som ikke skal tåle den smerte som du kjenner.
  17. 8 likes
    Det spørres ofte om noe er normalt. Når det gjelder dette, er det minst to ulike betydninger: Normalt i betydningen vanlig vs uvanlig/sjelden, og normalt i betydningen frisk vs syk. Det er normalt/vanlig at en er forkjølet en eller flere ganger i løpet av et år. Samtidig er forkjølelse en sykdom dvs at det er en unormal tilstand i betydningen syk. Hvis en blander disse betydningene av "normalt", kan en få ulogiske slutninger. Det er unormalt å ikke være forkjølet på fem år i betydningen sjelden. Hvis en derimot roter inn betydningen unormalt = syk, får en slutningen "det er sykt å ikke være forkjølet på fem år". For de mer intellektuelt avanserte blant brukerne, kan en trekke paralleller til tråden om seksuelle fantasier :-) Fra Jeppe på Bjerget: "En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Altså er Mor Nille en sten". http://filosofi.no/epistemologi/logikk/
  18. 8 likes
    Dette er så sjokkerende at det burde blitt en sak av det. Dette er et stjerneeksempel på hvordan en kompetanseløs person kan ødelegge for en pasient. Om du bor i Trøndelag, skal jeg gjerne være med deg gjennom denne saken.
  19. 8 likes
    Dory

    :)

    Da er vår skjønne lille baby ankommet. Alt gikk veldig fint, og vi et så stolte. fikk fantastisk oppfølging på barsel etterpå, i tilfelle det var noe. Men alt gikk fint:) men jeg følges opp av dps, for sikkerhets skyld, da ocd har en tendens til å dukke opp på nye ting hos meg. Evig takknemlig for fantastisk oppfølging av helse Norge, av både baby, og mor:) fikk skryt på sykehuset, for at vi var flinke med baby, og rolige. Baby virker meget harmonisk, og det gleder morshjertet veldig! så nå blir det masse babykos, nattevåk, og beinhard jobbing på at tvangstanker ikke skal vinne over meg igjen. Nå er baby fokus, og hun skal aldri lide under noe ocd styrt mor, så her er det full fokus.
  20. 7 likes
    Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på. Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse. Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!
  21. 7 likes
    Nei, jeg synes det er flott at folk har det bra. Positive innlegg gir meg glede. Samtidig vet jeg jo at den ene personen som forteller om noe fint, kanskje hadde det fælt i går, eller strever med noe tungt som han/hun ikke finner veien ut av - og dersom denne personen da klarer å fokusere på noe fint, om ikke mer enn i et lite øyeblikk, så vil jo dagen bli litt lysere. Og det gleder meg - at en kan finne noen lyspunkter selv om livet er tungt generelt. Så til det morsan og laban skriver her: Når det spørres om hva vi gjør eller hva vi gleder oss til, så er det som rege ikke ment som skryt, men som en faktaopplysning. Jeg ER glad i ungdommene mine, jeg SETTER PRIS på å prate med dem, jeg ER glad i gå tur i skogen - men det er jo ikke nødvendigvis skryt av at jeg har ungdommer eller at jeg har overskudd/mulighet/tiltakslyst til å gå tur. De fleste gleder seg over at andre har det bra. Noen få gleder seg over andres ulykke og tristhet.
  22. 7 likes
    Ja jeg mener uføre, sykemeldte og de som mottar aap har rett til å leve et fullverdig liv. Hva er alternativet? Om en må bruke de krefter en har på å være i jobb så har en lite krefter igjen til å ta seg av familie, daglige gjøremål og andre hverdagslige ting som må gjøres. Skal de virkelig legge helsa og familien til sides for å tilfredstille andre og for å unngå å bli uglesett? Det er mye med et menneske man ikke ser. Tror neppe folk vil være ufør med liten trygd framfor å være i jobb og ha god lønn. Som jeg alltid har sagt, helsa kommer først så får de uvitende mene hva de vil.
  23. 7 likes
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  24. 7 likes
    Jeg opplever litt av det motsatte jeg da. Blir dømt til tusen fordi jeg er friskere enn andre. For at jeg har et "vellykket" liv, hva nå det betyr. At jeg f.eks. var innlagt på nevro pga nerveskader var liksom ingenting i forhold til psykisk syke. Jeg syns rett og slett at det er mye negativitet her, spesielt fra anonyme. Det er ikke lov med en god dag, det er ikke lov med venner og man er ikke syk nok om man studerer/jobber. Det er ingen konkurranse om hvem som har det værst eller best! La oss støtte hverandre i stedet!
  25. 7 likes
    Jeg var på dagsenteret en tur og snakket litt med de andre brukerne, så var meg og to av de andre å spiste middag. Får god mat til under hundrelappen på et eldresenter, de uføre kan også spise der. Så var jeg innom foreldrene mine på vei hjem, så noe har jeg gjort i dag Var ute i går og, var på dagsenteret og med kontakten min. Det kommer seg...
  26. 7 likes
    Og når vi først er i denne godteritråden så kan jeg fortelle at jeg og sønnen sitter her og koser oss med lassevis av smågodt akkurat nå. Det gjør vi fordi vi feirer at han fikk 6 i muntlig eksamen i internasjonal engelsk i dag Jeg er så stolt og glad på hans vegne på av utfordringene han har hatt de siste 2-3 årene og til dels fortsatt har. I dag fortjener han å kose seg
  27. 7 likes
    Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Hør godt etter nå, for dette er viktig dersom du er på søken etter en partner: For de aller fleste handler det ikke om hva man tjener, men hvordan en er i stand til å ivareta seg selv og sine. Da jeg ble sammen med mannen min tjente han kr 0,- (han var student), mens jeg tjente rundt 100.000,- (var student med ekstrajobb). Begge hadde studielån, hvilket betød at vi ikke hadde all verden å rutte med. Vi greide oss imidlertid helt greit og var happy. Like etter fikk vi barn, og mannen fikk sin første jobb. Siden dette innebar at vi flyttet til en annen kant av landet tjente jeg kr 0,- (hadde fødselspenger fra lånekassen), mens han tjente 230.000,-. Vi hadde med andre ord fremdeles ikke all verden å rutte med, men greide oss helt greit. I dag er vi fremdeles sammen, og tjener godt begge to. I den perioden han tjente lite vurderte jeg aldri å avslutte forholdet og bytte han ut med en annen som tjente mer, og i dag tviholder jeg ikke på han fordi han tjener godt. Dersom han blir syk og inntekten faller bort vil jeg ikke tenke annerledes, og vet du hvorfor? Jeg vil ha han fordi han er en bra fyr som bringer hygge, impulsivitet og samtidig trygghet i livet mitt. Jeg kunne ikke hatt en bedre far til mitt barn (og det er jr enig i). Han er livlig og i godt humør, han er til å stole på, og han overrasker meg stadig vekk. Han er en fyr som jeg kan introdusere til hvem som helst, foreslå omtrent hva som helst for, og han tar det på strak arm. Han er raus og gir meg stort rom for mine ting, og det trenger jeg. Han er smart og oppdatert, han er velpleid og flott, og selv om han kan være rotete både i hue og hus, og ikke alltid er like god på å kommunisere avtaler, tanker eller gjøremål, og nesten ALDRI kommer tidsnok til en avtale, er han en fin fyr som jeg liker å være sammen med, diskutere med og finne på ting sammen med. Om han tjener det ene eller andre bryr jeg meg lite om, bare vi greier oss. Som jeg sa har vi prøvd å være både solid bemidlet og blakk, og jeg vet at det ikke er penger som er limet mellom oss. Det at han er i stand til å leve derimot, at han har humør og er positivt innstilt, at han ikke er kritisk, sur og vrang, at han er ren, hyggelig og imøtekommende, at han ikke lurer meg eller forsurer livet på annet vis - helt essensielt!
  28. 7 likes
    Men kjære vene, la nå mannen være i fred nå da. Det er opplyst at han er sykemeldt, og som for alle andre arbeidstakere skal dette være tilstrekkelig informasjon til omverden. Ønsker forøvrig NHD god bedring.
  29. 7 likes
    Jeg er trådstarter. I dag har jeg to flotte barn. Jeg drepte ikke mitt barn. Jeg tok en abort basert på senskader etter overgrep. Jeg har fått mye hjelp i de fem årene som har gått siden innlegget. Anonymkode: c9038...2af
  30. 7 likes
    Angst og depresjon er sykdommer. Det er ikke mer tegn på svakhet å ta medisiner mot psykiske lidelser enn det er å ta medisiner for somatiske lidelser.
  31. 7 likes
    Hei igjen. Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det! Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med) Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet. Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner. Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning. Tusen takk Anonymkode: 412fe...219
  32. 7 likes
    Nei, jeg har ikke vært i en tilsvarende situasjon. Det slår meg at du er smart og har god selvinnsikt. Da mener jeg ikke bare i forhold til alderen, men også i forhold til mange voksne. Jeg håper det vil hjelpe deg. I tillegg er det godt å se at du får god hjelp og gjør deg nytte av det. Jeg mener du bør tviholde på den relativt normale hverdagen, gå på skole, gjøre lekser etc. Det er ikke noe galt i å ha en "maske" i blant hvis det betyr at du legger problemene til side og gjør nyttige og riktige ting.
  33. 7 likes
    Fant frem min gamle cd spiller i kveld og lytter nå til Bach's Christmas Oratorio. Så vakkert, så vakkert! Føler meg oppløftet og lykkelig. Medisiner må til, men jammen meg kan ikke også musikk fylle en med fred og stor, stor glede! Så mitt juletips må være å stresse mindre og sette av mer tid til musikk og alt som fyller hjemmet med fred!
  34. 7 likes
    Du trenger ikke være nedlatende, selv om jeg skjønner at jeg irriterte deg og Kayia ganske godt her. Frisk debatt er sunt for sjela :-) Jeg kjenner til kapittel 3 her. Skjønner også godt at det er behandlingskriteriet du ville brukt som hjemmel for tvangsbehandling. Trådstarter i den aktuelle tråden er ikke til fare for seg selv eller andre. Det jeg tror det trengs en debatt rundt, og som forsåvidt VG har tatt tak i, er vurdering av hva som er det beste for vedkommende. Hvordan ivaretas pasientens autonomi oppi dette? Jeg sier ikke at det IKKE er til trådstarters beste å ta medisiner, men at svaret skal være så åpenbart at man kan sitte på nettet og vurdere det, skjønner jeg ikke. Synes psykiatrien bør reflektere over at for noen (uvisst hvem) er ikke behandling med AP nødvendigvis et gode. For noen er kanskje til og med det beste å selv få ta stilling til spørsmålet rundt liv og død. Hvis livet er jævlig nok.
  35. 7 likes
    Jeg synes du er veldig flink til å kreve, være seg raskt svar fra ekspert her, behandling eller å bli behandlet akkurat slik du ønsker, slippe fengsel, osv. osv. Håper du forstår at det finnes andre som trenger hjelp, sikkert like mye som deg. Du har selv skrevet at du har overdrevet sykdommen din eller spilt syk. Likevel får du god behandling en gang i uka. Hva med å være litt takknemlig for hjelpen samfunnet gir deg? Jeg sier ikke at du ikke fortjener hjelp, for det gjør du, men ofte er det lurt med en litt mer ydmyk tone ovenfor hjelpeapparatet enn å stille krav og skulle snakke med sjefen.
  36. 7 likes
    En kamerat har et svar jeg liker: "Det kunne vært verre, men det hadde ikke vært noe bedre det heller".
  37. 7 likes
    Oppsettet gjør at tråder som ikke får mye respons i starten, men som sikkert noen brukere kan bidra i, skyves ut av siden med "Siste innlegg" som sikkert er startsiden for veldig mange - og så blir de oversett. Jeg gidder sjelden å lese ett og ett forum lenger, det er jo nesten bare Åpent og Psykiatri det er aktivitet på, bortsett fra når det kreves ekspertsvar. Jeg vet at vi ikke får gjort noe med oppsettet, det er bare litt synd at det er med på å øke den negative tendensen du beskriver. Det er jo ikke alt som er så enkelt å svare på for alle, og innen det kommer noen som kan svare, kan hele tråden ha "forsvunnet" til side 2, og da er løpet litt kjørt hvis ikke noen svarer og dermed løfter den fram igjen.
  38. 7 likes
    Jeg skulle ønske at du greide å slå deg til ro med at livet ikke enten er helt tipp-topp-tommel-opp eller så rævva at det bare er til å gi opp, spesielt ikke for deg som er psykisk syk. Trolig vil sykdommen din alltid vil legge noen begrensninger på livet ditt, men det er likevel mye du kan gjøre for å ha det bedre enn du har det nå. Jo mer villig du er til å: 1. innse at du er psyk og at psykdommen din tuller med virkelighetsforståelsen din 2. ta medisiner slik de er foeskrevet av behandlerne dine 3. røre deg og eksponere deg for folk 4. slå av nettverden og lev mer i den virkelige verden 5. akseptere at dager kan være grå uten at livet er fullstendig krise jo større sjanse har du for å få noen gode år sammen med familien din og barnebatnet som kommer. Du har et irriterende standardsvar, og det er "ja det kan jeg kanskje gjøre", "ja det kan jeg kanskje spørre sykepleieren om om", "ja det kunne jeg nok gjort" etc, og jeg må faktisk innrømme at jeg svært skjelden gidder å svare deg nettopp fordi det er dette du svarer - uten å gjøre mer med det. Det er liksom bare kanskje med deg, men kanskje'ene dine fører som regel ikke til noen handling og endring. Jeg har lenge tenkt at alle vi som svarer i trådene dine (du får alltid masse svar) holder liv i tafattheten og nettavhengigheten din, og tror faktisk at vi ville gjort deg bedre om vi ignorerte alle trådene dine som stort sett handler om det samme. Brutalt det jeg sier her nå, men jeg tror likevel det bør sies. Om du skal få det bedre MÅ du gjøre noe selv, selv om det koster deg mye. Om ikke må du nok bare slå deg til ro med og akseptere at livet i morgen bli akkurat likedan som det er i dag. Det er kun du selv som kan bedre livskvaliteten din nemlig
  39. 7 likes
    Mens jeg på min side synes det er ganske stor uvitenhet å kalle ts sitt innlegg for et "hån". Dersom du visste hva som ligger bak denne jentas uttalelser ville du kanskje formulert deg annerledes. Livet kan være regelrett forferdelig for noen, det kan fortone seg som et 24/7 rent smertehelvete både fysisk og mentalt. At noen da setter spørsmålstegn ved hvorfor man egentlig ikke bare kan dø av naturlige årsaker men nærmest tvinges til å holdes i live av ren ansvarsfølelse ovenfor andre synes jeg fremstår helt normalt i lys av den situasjonen hun er i.
  40. 7 likes
    I morgentimene har jeg foretatt en liten reise tilbake i tid ved hjelp av noen album - i dag er det 18 år siden poden ble født! Jeg husker veldig godt at jeg 3 (eller var det 4?) dager senere satt i korridoren på gamle Riksen og ringte Christian Anker (for dere som er nye - det var han som startet DOL i sin tid, vi hadde et annet forhold til hverandre her inne den gangen!) og fortalte at Lillemus ikke kom til å være så mye på DOL en stund fremover siden gutten var født med en livstruende hjertefeil. Han kom på besøk også, trivelig, hadde med pakke og greier, har fremdeles den lille fleecedressen liggende. Dette var lenge før man kunne være på nettet med en mobiltelefon må vite, man kunne ringe med dem og sende tekstmeldinger og det var vel det. De hadde fremdeles telefonautomater på sykehusene. Vel - hvor årene har blitt av vet ikke jeg, men den knøttlille tassen i kuvøsen er i dag 18 år og myndig! Sin mors stolthet (det er søstra også altså!), snill og grei, frisk og rask, har begynt å øvelseskjøre og til våren er han russ... *klump i halsen* Elsker deg, Storegutt, gratulerer med dagen!
  41. 7 likes
    Og midt oppe i det hele fikk jeg en veldig hyggelig tilbakemelding på jobb i dag på en jobb jeg har gjort. Den trengte jeg akkurat nå når jeg følte jeg ikke strakk til på noen områder. Litt selvskryt, men ble så glad En liten opptur i elendigheta Anonymkode: 07f61...a48
  42. 7 likes
    Føler meg glad i dag, går rundt i en liten rus :-) Håper dere får en fin kveld!
  43. 6 likes
    Jeg forstår også de mekanismene der. Men synes du det er mange slike tråder her, bortsett fra de som startes for å provosere fram beskrivelser av irriterende normal hverdag? Hvis en anonym spør f.eks. om man har en fullverdig lørdagskveld, og folk svarer med å nevne mat, familie og andre alminnelige helgeinnslag, er det vel litt drøyt å beskylde dem for å skryte? Det er jo ikke så mange innlegg i "Facebook-parodi"-klassen her (da tenker jeg på typen "tok med hele barnehagen til toppen av Snøhetta, der vi spiste en tre retters middag jeg laget fra bunnen av"). Spesielt rundt 17.mai var det noen tråder her som jeg mistenkte ikke ble startet av interesse for hvordan folk forberedte eller feiret dagen, men kun for å få fram at "det er forskjell på folk". Enig. Og det blir veldig vanskelig når man verken kan nevne positive ting fra et A4-liv (som jobb eller familie), for da er det skryt - eller negative ting (som at man er sliten av mye overtid eller irriterer seg over samboerens uvaner), for da ønsker man seg trygd og ensomhet.
  44. 6 likes
    I dag fikk jeg tankekjør og begynte som vanlig å krangle og argumentere med stemmene som sier at jeg er utakknemlig, at jeg er sinnsyk, de latterliggjør meg og rakker ned på meg på den verst tenkelige måte. Men jeg er jo ikke psykotisk så jeg klarte denne gangen å si til meg selv at det er jeg som sier alt dette vonde til meg selv, ikke de personene jeg ser for meg. Jeg klarte å analysere meg frem til at det er min følelse av maktesløshet, skam, mislykkethet og det å ikke klare noe som helst som ligger der i bunnen og skaper disse "samtalene". Jeg klarte å komme ut av mitt eget fengsel og engasjere meg i min sønn som hadde behov for å snakke. Det føltes godt og riktig. Allikevel har jeg tatt to ekstra fluanxol og en sobril. Jeg vakler i troen på meg selv og min egen evne til å tenke rasjonellt. Neste gang jeg er hos psykolog skal jeg ta opp dette. Jeg er så utrolig glad for at jeg kan sitte her og skrive uten de forferdelige stemmene i forgrunnen! Kanskje jeg klarer å få det til neste gang det skjer også! Gjesp. Sobrilen har begynt å virke. Nå ser jeg frem til å krype under dyna.
  45. 6 likes
    Finnes ikke sur, men har null tro på at det er bra for deg å sitte på dol i hele kveld og diskutere dette. Kjenner deg ganske godt etterhvert vettu, og vet at du bare er ute etter "godkjent"-stempel på en beslutning du selv vet er ganske dårlig... Gjetter tråden kan bli ca sånn: AnonymBruker1: "Nei, jeg syns du skal gå, det har du godt av bla-bla" Stjernestøv: "Jamen sist ble jeg så sliten bla-bla, og psykepleieren sa bla-bla" AnonymBruker2: "Jeg syns også du skal gå" Stjernestøv: "Jamen jeg tar inn så mange energier..." Deretter følger 30 innlegg i samme stil, før admin stenger tråden. Og i morgen gjør du uansett det du selv har bestemt deg for, som er å bli hjemme Jeg mener det beste for deg er at du selv tøffer deg opp og tar en beslutning selv, basert på diskusjoner og råd du har fått fra behandlingsapparatet rundt deg. Er du i tvil - ta det med dem
  46. 6 likes
    Godt nyttår til alle :-) Måtte 2017 bli et år med fred både i verden og i sinnet :-)
  47. 6 likes
    AJfan: Jeg vet at du har vært her så kort at du ikke kunne vite dette. Men allikevel (til både de siterte og andre): Jeg synes det er feil å bruke denne tråden til negative motforestillinger om aktivitetstilbud. Trådstarter har ønsket seg det lenge. Det er vel bedre å gå en tur med noen fra dagsenteret én gang i uka enn å sitte ved skjermen og ergre seg over egen passivitet?
  48. 6 likes
    Direktiv fra EU igjen? Anonymkode: 90b92...3ce
  49. 6 likes
    Som morsan, påskelilje og Dorthe likte jeg dol bedre før. Etter siste omlegging virker det som mange av de jeg likte å lese/diskutere med forsvant dessverre. Nå slutter nesten alle tråder på samme viset, dvs med pingpong mellom tre-fire brukere som bare vel-vel'er, sånn-er-det-bare og fullverdig-liv'er seg i mellom til ingen gidder å si mer.
  50. 6 likes
    Hei, Jeg ville bare ta en tur innom her og si takk. For 6 måneder siden var jeg sykmeldt, på antidepressiva, isolerte meg, lite funksjonell og slet med svært mørke tanker pga. stress og ulike livshendelser. Det holdt på å gå galt. Nå et halvt år senere er jeg medisinfri og ser lyst på livet igjen. Jeg går fortsatt til psykolog for å bearbeide en vanskelig tid. I den tunge tiden har jeg skrevet en del her på forumet for å søke støtte og råd. Jeg har alltid fått svar og god, konstruktiv respons. Dette er jeg takknemlig for. Så til NHD og andre forum medlemmer vil jeg bare si takk. For første gang på et halvt år smiler jeg og ler igjen. Det kjennes godt å være avslappet og tenke klart igjen. Og til dere som sliter med depresjon, samtalebehandling i kombinasjon med medisin gir god effekt over tid. Det gjorde det iallefall for meg. Takk skal dere ha og takk for meg Hilsen en fornøyd mann.

Artikler fra forsiden