NHD Hjelp til selvhjelp til angst og ensomhet?

[Gjest lenamor]

Jeg er 25 år, har en baby på 6 mnd og er samboer. I perioder sliter jeg med at jeg føler meg veldig ensom; selvom jeg er sammen med folk. Jeg er ikke så veldig utadvendt, men har noen faste venner. Jeg er redd for å ta ordet i forsamlinger og sånt, men gjør det når jeg må (på jobben, i barselgruppe o.l.). Jeg er i omsorgspermisjon nå, og trives med det. Av og til får jeg en slags anfall der behovet for at noen tar seg av meg blir veldig stort. Har besvimt flere ganger og jeg tror det er av psykisk art fordi jeg da blir tatt vare på.

Vet ikke om disse tingene gir meg en diagnose av noe slag, men vil gjerne jobbe med meg selv for å bli bedre -men hvordan starter jeg? Har du forslag til hvilke spørsmål jeg bør stille meg selv, hvor jeg kan begynne for å gripe problemstillingen an?

[Gjest Nils Havard Dahl]

Dette var ikke lett å svare på, men jeg kan komme med noen tanker.

Vi har alle behov for ikke alltid å være den sterke som gir og tar vare på.

Behovet for å være liten, svak, motta noe, ansvarsfritak osv er også vanlig.

Du må spørre deg selv hvordan hverdagen din er. Er den balansert mellom å gi og få?

Med små barn belastes en mye med hele tiden å gi.

Hvem gir deg noe?

Er ditt behov for å få og bli tatt hånd om rimelig eller urimelig. Kan du få det du trenger uten å "bli syk" og uten å belaste mannen din for mye?

Kan du søke hjelp til å arbeide med dette hos en profesjonell?