er det noe galt med meg?

[nonick]

Hei

Dette er litt vanskelig å formulere, men jeg føler altså at jeg er litt unormal.

Jeg føler sjelden/aldri savn, slik mine venner og min familie gjør. Ute av øye, ute av sinn. Om noen reiser bort, så gjør det meg ingenting.

Jeg kan lyve og stjele uten et snev av dårlig samvittighet, bare frykt for å bli tatt. Til sammenligning oser min eldre søster av dårlig samvittighet når hun har gjort noe galt, mens jeg kan se folk rett inn i øynene og lyve dem huden full.

Når jeg gjør noe for noen så er det ikke for å være snill men for å tjene på det selv.

Noen ganger føles det som om jeg ikke lever, men spiller sjakk, og hele tiden planlegger jeg neste trekk, og hvordan jeg kan bruke noen til å oppnå det jeg vil.

Det høres sikkert helt bisart ut, men sånn har jeg det, og når jeg snakker med andre så får jeg inntrykk av at det er noe galt med meg. Eller har alle det sånn, uten at noen vil innrømme det?

[vanquish]

du er ikke alene om dette. jeg har det oxo slik, men ikke alltid.

du får bare "øve" deg til å bry deg om andre...

[Gjest Nils Havard Dahl]

Ja, det er noe galt med deg.

Du har alvorlige mangler i din personlighetsutvikling. Du beskriver mange psykopatiske trekk i din personlighet.

[nonick]

Ja, det er noe galt med deg.

Du har alvorlige mangler i din personlighetsutvikling. Du beskriver mange psykopatiske trekk i din personlighet.

Takk for svar.

Kan du kanskje komme med et lite forslag til hva jeg bør gjøre videre?

Jeg innser jo at det er noe som ikke stemmer i mitt følelsesliv, men aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli mer "normal" på dette området.

[mito]

Takk for svar.

Kan du kanskje komme med et lite forslag til hva jeg bør gjøre videre?

Jeg innser jo at det er noe som ikke stemmer i mitt følelsesliv, men aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli mer "normal" på dette området.

Hei

Du ber legen om råd, - vil du virkelig bli annerledes da?? Hvis du lider av en antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopatiske trekk), er det sjeldent man ser gode resultater av behandling. Slike personer ser ikke noe feil ved seg selv og evner dårlig å kjenne noen slags samvittighet. De har ofte et hyggelig og sympatisk ytre, men takler ikke nærheten et ekte forhold krever. Hvis du mener at du ønsker hjelp, så søk hjelp ved å gå til din lege og be om at vedk. henviser deg til en psykolog. Jeg skjønner forøvrig ikke hva NHD (spesialist i psykiatri??) vil gi deg med sitt korte svar, jeg synes det var så uempatisk og ubrukelig at han like godt kunne latt det være.

Mito

[soleil]

du er ikke alene om dette. jeg har det oxo slik, men ikke alltid.

du får bare "øve" deg til å bry deg om andre...

Hei!

Jeg har egentlig ikke peiling på dette, men tror du må "øve" deg til å tenke annerledes, slik som vanquish sier.

Blir du aldri såret av hva andre gjør mot deg? Blir du sint om noen stjeler fra deg eller lyver til deg? Prøv å sett deg inn i andres situasjon. Tenk: Hvis det var meg, hvordan ville jeg tenkt/følt/reagert da?

Vet ikke hvordan du er utover det du sier, men det at du spør om det er noe galt med deg tyder jo på at du er klar over at alt ikke er som det skal.De fleste mennesker har noen syke trekk uten at det behøver å bety at de er gale. Det gjelder også deg. I ditt tilfelle tror jeg det er lurt at du oppsøke en lege for å få henvisning til psykolog/psykiater, for det er hjelp og få! (Både for din egen del og de rundt deg)

Håper du finner ut av det!

[Gjest Nils Havard Dahl]

Takk for svar.

Kan du kanskje komme med et lite forslag til hva jeg bør gjøre videre?

Jeg innser jo at det er noe som ikke stemmer i mitt følelsesliv, men aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli mer "normal" på dette området.

Du kan starte med to treningsoppgaver - en på adfersdssiden og en på tanke/følelsessiden:

1. Du kan trene på å slutte å stjele. Når du har greid det, kan du prøve å slutte med de verste løgnene.

2.Du kan drive empatitrening. Dvs. at du kan prøve å sette deg inn i andres følelser når du f.eks. stjeler fra dem.

Tenk deg antall timer med sommerjobb som ligger bak sykkelkjøpet. Tenk deg gleden ved å kjøpe sykkelen for penger en har tjent på ærlig vis. Tenk deg deretter skuffelsen og sinnet en opplever når sykkelen stjeles.