Ekspertsvar Forteller dere psykiateren "alt"?

[Beautiful_Creatures]

Jeg er enig med de fleste her at man burde få ta med seg en kopp kaffe inn hvis man ønsker det. Hos den tidligere psykologen jeg gikk til i mange år ble jeg alltid tilbudt te, hun selv drakk kaffe. Hos psykiateren forrige måned ble jeg tilbudt kaffe. 

Jeg synes faktisk det var "avvæpnende" og gjorde møtet jeg hadde grudd meg for litt mindre skummelt. "Psykiateren var en vanlig mann som ikke hadde rukket morgenkaffen sin";-) selv takket jeg nei og hadde med meg vann bare. 

Når det er sagt så tror jeg det NHD mener er at kaffe har noe "koselig" over seg, og her skal det faktisk være en seriøs terapitime.

Personlig er jeg fakrisk sånn at blir det for "stivt" og autoritært fra behandlere side har jeg problemer med å åpne meg skikkelig. Jeg blir usikker og det det er unaturlig å snakke (er ikke glad i sosiale settinger fra før av). 

Endret 12. februar 2016 av Beautiful_Creatures

[Trine]

1 time siden, Beautiful_Creatures skrev:

Jeg er enig med de fleste her at man burde få ta med seg en kopp kaffe inn hvis man ønsker det. Hos den tidligere psykologen jeg gikk til i mange år ble jeg alltid tilbudt te, hun selv drakk kaffe. Hos psykiateren forrige måned ble jeg tilbudt kaffe. 

Jeg synes faktisk det var "avvæpnende" og gjorde møtet jeg hadde grudd meg for litt mindre skummelt. "Psykiateren var en vanlig mann som ikke hadde rukket morgenkaffen sin";-) selv takket jeg nei og hadde med meg vann bare. 

Når det er sagt så tror jeg det NHD mener er at kaffe har noe "koselig" over seg, og her skal det faktisk være en seriøs terapitime.

Personlig er jeg fakrisk sånn at blir det for "stivt" og autoritært fra behandlere side har jeg problemer med å åpne meg skikkelig. Jeg blir usikker og det det er unaturlig å snakke (er ikke glad i sosiale settinger fra før av). 

Dette har jeg ikke tid til, men må kommentere for i kveld er det glemt. Om jeg hadde kommet til en veldig autoritær psykiater så hadde jeg ikke fått til å si noe som helst. Han jeg var hos i Oslo forsto ikke at jeg ikke pratet med folk, da svarte jeg at det var lett å bable i vei til han for han virket ikke dømmende. Han kunne flire litt av noe av det jeg sa og uttrykke at mine tanker var helt normalt for min tilstand. Da ble det liksom ufarlig å si alt det som jeg egentlig skammer meg over. Og der fikk jeg kaffe

[AnonymBruker]

4 timer siden, Beautiful_Creatures skrev:

Jeg er enig med de fleste her at man burde få ta med seg en kopp kaffe inn hvis man ønsker det. Hos den tidligere psykologen jeg gikk til i mange år ble jeg alltid tilbudt te, hun selv drakk kaffe. Hos psykiateren forrige måned ble jeg tilbudt kaffe. 

Jeg synes faktisk det var "avvæpnende" og gjorde møtet jeg hadde grudd meg for litt mindre skummelt. "Psykiateren var en vanlig mann som ikke hadde rukket morgenkaffen sin";-) selv takket jeg nei og hadde med meg vann bare. 

Når det er sagt så tror jeg det NHD mener er at kaffe har noe "koselig" over seg, og her skal det faktisk være en seriøs terapitime.

Personlig er jeg fakrisk sånn at blir det for "stivt" og autoritært fra behandlere side har jeg problemer med å åpne meg skikkelig. Jeg blir usikker og det det er unaturlig å snakke (er ikke glad i sosiale settinger fra før av). 

Hvis det er fordi kaffe har noe koselig over seg eller noe slikt, så synes jeg det er helt greit at kaffe ikke er lov. For min del er det å ha et tydelig skille på at det er et profesjonelt "forhold" veldig viktig. Men jeg skjønner det også om det er fordi kaffe tar fokuset vekk. 

Jeg liker bare å ha kaffekoppen å klamre meg til når jeg er nervøs, men det tror jeg ikke NHD forstår. Han skrev jo  selv at han ikke kjøper den. 

Anonymkode: 864e0...040

[laban]

På meg virker det som om løsningen på dette verdensproblemet kan være å tillate vann i fritt valgt beholder, gjerne en koselig kaffekopp

[gråstein]

Er det lov med coka på flaske?

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Kan dere som diskuterer kaffe eller ikke kaffe på terapirommet vennligst gjøre det i den nyopprettete tråden om dette? Jeg opprettet en egen tråd om det temaet, fordi det avsporer det egentlige temaet i denne tråden, som er hvor mye personlig man forteller sin terapeut. Noe jeg synes er et mye viktigere tema enn om man tar med kaffe eller ikke inn i terapien.

på forhånd takk!

Anonymkode: 040c4...b87

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan dere som diskuterer kaffe eller ikke kaffe på terapirommet vennligst gjøre det i den nyopprettete tråden om dette? Jeg opprettet en egen tråd om det temaet, fordi det avsporer det egentlige temaet i denne tråden, som er hvor mye personlig man forteller sin terapeut. Noe jeg synes er et mye viktigere tema enn om man tar med kaffe eller ikke inn i terapien.

på forhånd takk!

Anonymkode: 040c4...b87

Beklager. Det er tatt til etterretning. 

Anonymkode: 864e0...040

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager. Det er tatt til etterretning. 

Anonymkode: 864e0...040

Takk

Anonymkode: 040c4...b87

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som vitne i retten må en avlegge ed på at en skal fortelle "sannheten, hele sannheten og intet annet enn sannheten".

Min psykoterapiveileder sa flere ganger: "Du kan ikke hjelpe en pasient som lyver for deg". Det er helt korrekt. I denne sammenheng er det å holde tilbake viktig informasjon sidestilt med det å lyve. Behandleren kan ikke hjelpe deg om du holder tilbake viktig informasjon. Å tro på bedring da, er som å tro på julenissen.

Det finnes noen meget gode innlegg om dette i begynnelsen av denne tråden.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Som vitne i retten må en avlegge ed på at en skal fortelle "sannheten, hele sannheten og intet annet enn sannheten".

Min psykoterapiveileder sa flere ganger: "Du kan ikke hjelpe en pasient som lyver for deg". Det er helt korrekt. I denne sammenheng er det å holde tilbake viktig informasjon sidestilt med det å lyve. Behandleren kan ikke hjelpe deg om du holder tilbake viktig informasjon. Å tro på bedring da, er som å tro på julenissen.

Det finnes noen meget gode innlegg om dette i begynnelsen av denne tråden.

 

 

Enig, men det er noen ganger veldig vanskelig pga angst, skam eller andre vanskelige følelser. Men de gangene jeg har klart å være åpen, er også de gangene terapien har gjort fremskritt.

Anonymkode: 040c4...b87

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ingen benekter eller betviler at det er vanskelig, men det er uansett nødvendig.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en enorm utvikling i terapien. Men det har ikke kommet "gratis". Jeg bestemte meg allerede før jeg ba legen henvise meg til terapi, for at jeg skulle satse alt, og åpne meg fullstendig. Og den motivasjonen har jeg beholdt hele veien. Terapien har hatt høy prioritet, og det har vært mye jobb og mange tårer - men jeg angrer ikke et sekund på det. 

Behandlere er ikke tankelesere, og de kan ikke vite hva som plager oss og hva vi tenker på. Vi må bringe det på banen hvis dem skal få muligheten til å hjelpe oss. Jeg tror også at for profesjonelle behandlere, så er ikke noen problemstillinger flaue osv, selv om vi synes og føler det selv. Kanskje synes de det er givende også, å få servert vanskelige og nye problemstillinger? 

Anonymkode: 864e0...040