Moren til våre barn - hun forsterker savn og skaper utrygghet på div. måter?

[serendipity]

Ser du virkelig alt dette rare ut fra det hovedinnlegger skriver? *forundret*

Jeg ser en mor som bevisst eller ubevisst manipulerer på den verste kvinnemåten av dem alle:

Ved å spille på hvor fælt hun har det, insistere på at ungene har det fælt, tilrettelegge og regissere det ene sorgritualet etter det andre, 'aldri' stole på og gi ungene mulighet til å vokse og beherske - er det etter mitt syn manipulering av deres potensielle skam og dårlige samvittighet.

Denne moren liker ikke at ungene har det ok hos faren, og hun setter sitt eget skjelvende og stakkarslige selv i sentrum, ikke ungene.

Mener altså

HELT HELT ENIG!!

[Gjest KariKruskakli]

Det er ufattelig mange som svarer meg og det er kjempebra!

Dog må jeg få presisere: Det er så mange som påstår at jeg er hard og nekter guttene å ha følelser. Jeg gjør IKKE det.

Guttene får enormt med kjærlighet av meg. Jeg må bare understreke igjen: Det er moren sine handlinger jeg vil til livs.

Pielill skrev under her at jeg dikterer følelsene til guttene. Det er faktisk moren som dikterer dem, og det er på en noe vond måte?

Jeg vil bare ha en normal uke med følelser, kjærlighet, trygghet og selvstendighet, kontakt med moren er helt greit. Men ikke det at moren bruker virkemidler til å lage et sårt savn eller såre følelser.

"Det er moren sine handlinger jeg vil til livs."

Ja, for det er jo noen grusomme handlinger du beskriver.

[mumitrollet]

Jeg forstår godt at dette er en lei situasjon. Barn oppfatter stemninger veldig fort, og dersom moren ringer og er litt trist, vil dette fort kunne smitte over på barna. At det foreligger et savn etter den foreldrenen man ikke ser på en hel uke er jo naturlig, men det er kanskje ingen god idè å forsterke følelsen.

Jeg tror nok at dersom en mor skrev inn hit og fortalte at barnas far ringte hver kveld, og bygget opp under savnet, ville hun fått helt andre svar enn hva du får. I år 2006 er det fortsatt mange mødre seg regner seg selv som den viktigste forelderen.

For øvrig synes jeg det er flott at pappa er en like stor del av barnas liv som det mammaen er!

Om du leser hovedinnlegget ser du at mammaen faktisk har vært den viktigste forelderen inntil svært nylig.

[Gjest Settlers]

"Da vi bodde sammen var det hun som tok det meste av de daglige tingene rundt guttene. Nå, etter at jeg flyttet har jeg måtte ta min del til de grader, og det fungerer veldig bra."

Da skjønner jeg godt at din ekskone er usikker og engstelig for hvordan barna har det. Ikke at jeg ikke tror du er en god far, det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om. Hun har tatt det meste av ansvaret før, og nå skal hun slippe det fra seg halve tiden - sikkert ikke bare enkelt.

Selvfølgelig skal hun ikke gjøre savnet verre for dem, men en del av de tingene du ramser opp synes jeg du lager problemer utav, uten at det behøver å være det.

Etter det du forteller over her, så er hun nok den som kjenner ungene best også. Du har nå _måttet_ ta din del skriver du, men vet du, det synes jeg du skulle gjort mens dere bodde sammen også.

[RogerM1365380928]

"Da vi bodde sammen var det hun som tok det meste av de daglige tingene rundt guttene. Nå, etter at jeg flyttet har jeg måtte ta min del til de grader, og det fungerer veldig bra."

Da skjønner jeg godt at din ekskone er usikker og engstelig for hvordan barna har det. Ikke at jeg ikke tror du er en god far, det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om. Hun har tatt det meste av ansvaret før, og nå skal hun slippe det fra seg halve tiden - sikkert ikke bare enkelt.

Selvfølgelig skal hun ikke gjøre savnet verre for dem, men en del av de tingene du ramser opp synes jeg du lager problemer utav, uten at det behøver å være det.

Etter det du forteller over her, så er hun nok den som kjenner ungene best også. Du har nå _måttet_ ta din del skriver du, men vet du, det synes jeg du skulle gjort mens dere bodde sammen også.

Det er ikke et problem hvordan guttene har det. De har det som sagt veldig fint som du ser av innlegget. Jeg kjenner da mine barn også fra da vi bodde sammen.

Ikke utvid problemstilingen til noe annet en det jeg spørr om.

[Hawkwind]

Om du leser hovedinnlegget ser du at mammaen faktisk har vært den viktigste forelderen inntil svært nylig.

Mammaen burde vel ha fått med seg at det har blitt enkelte ...forandringer... i forhold til tidligere vel...?

[mariamamma]

Det er ikke rart at det blir mange problemer for skilsmissebarn, når man skal lage problemer ut av slike små ting.

Du må kunne akseptere at din ex-kone er en varmere, mer kosete og fysisk person en deg.

Du lager problemer av at hun koser med guttene i din stue, at hun kjøper et par bamser, at hun ringer for å si God natt, at gir noen bekymrede råd. At hun lar dem få ligge i sengen en periode.

Herregud sier jeg bare. Du høres egoistisk , kald og kynisk ut.

Jeg håper jeg aldri blir skilt. Synes jeg bare hører folk som hater hverandre og det over små filleting.

Jeg skal love deg at jeg hadde blitt akkurat som din kone, om jeg hadde skilt lag med mannen din.

da håper jeg ikke du blir som min eks-svigerinne. Hun var nøyaktig en slik mamma som ikke kunne la barna og pappa være i ro.

Syns du virkelig ikke det er egoistisk å sende sms-bilder til ungene og ringe i tide og utide og si du savner ungene dine når de er hos pappan sin?

Barn trenger ro og mødre kan også forsøke å vise fedre litt tillit? Det er da ikke barnas klage og savn som er temaet i denne tråden, det er mammas stadige henvendelser til barna om at hun savner dem. Ikke motsatt!

[Gjest Settlers]

Det er ikke et problem hvordan guttene har det. De har det som sagt veldig fint som du ser av innlegget. Jeg kjenner da mine barn også fra da vi bodde sammen.

Ikke utvid problemstilingen til noe annet en det jeg spørr om.

Jeg synes det virker som du overdriver problemstillingen, samtidig som jeg også synes hun "overdriver" litt. Selvfølgelig skal hun ikke plante sorg hos ungene, jeg er enig i det - men jeg er ikke enig i at hun gjør det ved _alt_ du ramser opp.

[mariamamma]

Om du leser hovedinnlegget ser du at mammaen faktisk har vært den viktigste forelderen inntil svært nylig.

Så la pappan få vise at han også kan da!

Barna ser jo ut til å ha det bra, de. Hvordan skal de få bygget en plattfrom hos pappa hvis mamma hele tiden minner dem på hvordan hun savner dem? Barn trenger ro.

Og hva menes med "viktigste foreldren"? Mange kvinner har hovedansvar for det meste mht barna i hverdagen, men mange kvinner slipper heller ikke mannen til. Nå viser han jo at han klarer den biten, men hun gir dem hverken ro eller han tillit. Hun kommer til å bite seg sjøl i halen og hun kan umulig tenke på hva som er til barnas beste slik hun holder på. Det setter lett barna i lojalitetskonflikt. De er jo 1 uke hos hver, så da kan hun vel heller overøse dem med kjærlighet når barna er hos henne.

Nei har sett slike forhold på nært hold og det blir fryktelig slitsomt i lengden, spesielt for barna.

[PieLill]

Jeg har ikke snakket om negative følelser. Jeg sier jo i mitt innlegg at hun forsterker savnet eller gir savnet en ekstra sår dimensjon gjennom de virkemidlene som jeg har nevnt i hovedinnlegget.

De virkemidlene du nevner i hovedinnlegget er for meg i hovedsak nøytrale.

Å sette seg ned og si hade til ungene er ikke i seg selv å nøre opp under savn. Å sette seg ned og med gråtekvalt stemme si hade, er galt overfor barna.

Om du ønsker avskjedsseansen et annet sted får du ta det med moren. Men ha samtidig klinkende klart for deg at dette handler om ditt behov for avstand til eksen, ikke om barnas behov.

Hva er det hun gjør som blir så ille når hun gjør ting som i utgangspunktet er helt greit å gjøre, men som selvsagt kan gjøres på en gal måte?

Har du tenkt over at du fremdeles er til dels fremmed for barna som daglig omsorgsperson?

mvh

[PieLill]

Jeg sier som faren her, hvor står det noe om 'barnas negative følelser'? Ingen steder. De framstår jo tvert om som fine, glade unger - bare moren deres lar dem slappe av.

Barnas negative følelser er for eksempel når de er lei seg pga situasjonen som har oppstått. Når de savner mamma hos pappa eller omvendt. Eller når de er småredde og melankolske om kvelden, om de da er det.

mvh

[PieLill]

*Hehe* Det hender at eksen er innom og stort sett er det koselig og veldig kort, men jeg tror ikke jeg hadde likt det om han hadde satt seg til og forventet kaffeservering nei.

Men nå har ikke vi "bytter" hjemme hos hverandre, men etter bhg/skole for å slippe opprivende scener i begynnelsen + at jeg så langt som råd er unngår å ha noen som helst tidspunktavtaler med ham (han kan ikke klokka!).

God plan!

;-)

mvh

[PieLill]

Hør PieLill: Alle savner sin mor og far. Jeg prøver å forklare også deg at det er det forsterkede savnet som guttene unødvendig blir pådyttet gjennom morens handlinger.

Barn i slike situasjoner opplever det følelsesmessig tøft, men jeg prøver jo å fortelle deg at jeg ønsker å bidra til at savnet ikke trenger å bli større enn det det allerede er. Jeg synes at moren ikke gjør det, snarere tvert imot.

Å ringe barna sine for å si hei, er helt OK. Å la barna vite at jeg tenker på deg og bryr meg om deg også når du ikke er hos meg Og gi dem et kosedyr som en symbolting er også helt OK. Å sende en billedmelding av en katt er også i utgangspunktet helt OK.

Å ringe barna sine for å sjekke om pappa gjør en god jobb eller fortelle hvor ensom man er, er ikke OK. Å sende tekstmeldinger som barnet opplever bebreidende er selvsagt feil.

Å nekte barna kosedyr i sengen er helt bak mål. Selv om de er overtalt til å "godta" det. Når det i tillegg er kosedyr som mamma har gitt dem og sagt de kan ha i sengen, har du satt barnet i en umulig lojalitetskonflikt mellom sine to foreldre. Det er grymt. Og volder større skade enn en hvilken som helst skade du prøvde å rette på. Det er også å underkjenne dine barns følelser.

Jeg har problemer med å feste tillit til din karakteristikk av moren fordi du enda ikke har beskrevet hva som er galt med det hun gjør.

mvh

[skorpionfisken]

da håper jeg ikke du blir som min eks-svigerinne. Hun var nøyaktig en slik mamma som ikke kunne la barna og pappa være i ro.

Syns du virkelig ikke det er egoistisk å sende sms-bilder til ungene og ringe i tide og utide og si du savner ungene dine når de er hos pappan sin?

Barn trenger ro og mødre kan også forsøke å vise fedre litt tillit? Det er da ikke barnas klage og savn som er temaet i denne tråden, det er mammas stadige henvendelser til barna om at hun savner dem. Ikke motsatt!

Enig med deg :-)

[Gjest Mom33]

Å ringe barna sine for å si hei, er helt OK. Å la barna vite at jeg tenker på deg og bryr meg om deg også når du ikke er hos meg Og gi dem et kosedyr som en symbolting er også helt OK. Å sende en billedmelding av en katt er også i utgangspunktet helt OK.

Å ringe barna sine for å sjekke om pappa gjør en god jobb eller fortelle hvor ensom man er, er ikke OK. Å sende tekstmeldinger som barnet opplever bebreidende er selvsagt feil.

Å nekte barna kosedyr i sengen er helt bak mål. Selv om de er overtalt til å "godta" det. Når det i tillegg er kosedyr som mamma har gitt dem og sagt de kan ha i sengen, har du satt barnet i en umulig lojalitetskonflikt mellom sine to foreldre. Det er grymt. Og volder større skade enn en hvilken som helst skade du prøvde å rette på. Det er også å underkjenne dine barns følelser.

Jeg har problemer med å feste tillit til din karakteristikk av moren fordi du enda ikke har beskrevet hva som er galt med det hun gjør.

mvh

"Jeg har problemer med å feste tillit til din karakteristikk av moren fordi du enda ikke har beskrevet hva som er galt med det hun gjør."

Nå er vel hele problemstillingen at hun gjør sitt savn til deres savn, og dermed blir det utrygge unger - ikke trygge. Og hun undergraver mannens evne til å være omsorgsperson for sine egne barn ved å få barna til å tro at _hun_ savner dem mest osv.

Normalt synes jeg du svarer veldig godt for deg, men i denne saken leser vi definitivt ikke det samme.

[Gjest KariKruskakli]

da håper jeg ikke du blir som min eks-svigerinne. Hun var nøyaktig en slik mamma som ikke kunne la barna og pappa være i ro.

Syns du virkelig ikke det er egoistisk å sende sms-bilder til ungene og ringe i tide og utide og si du savner ungene dine når de er hos pappan sin?

Barn trenger ro og mødre kan også forsøke å vise fedre litt tillit? Det er da ikke barnas klage og savn som er temaet i denne tråden, det er mammas stadige henvendelser til barna om at hun savner dem. Ikke motsatt!

Det må da kunne gå an ringe til barna sine og sende sms`er selv om de er hos pappa.

Barna kan vel umulig ta skade av å høre at mamma er glad i dem?

Får være måte på å være firkanta og vanskelig. Det er bare barna det går utover.

Det er lenge for barn å være uten moren eller faren sin en hel uke. En uke er mye lenger for dem enn for voksne. Det at de hører fra den andre forelderen i løpet av uken, ser jeg kun på som positivt for barnet.

Broren min og x-kona har delt samvær for sin 5-årige datter.

Hun sa til meg at når hun er hos pappa, savner hun mamma og når hun er hos mamma, savner hun pappa.

Hvis savnet blir for stort, så lar de henne få ringe og hun roer seg. Det er godt for henne å få høre stemmen til den andre forelderen i det minste.

Det er ikke rart at mange skilsmissebarn får problemer, med et slikt strengt regime. Det er ingen grunn til å gjøre situasjonen enda verre for dem.

[Gjest KariKruskakli]

Å be gutten slå av mobiltelefonen når han er hos mamma er å ta foreldrenes konflikt gjennom gutten.

Det kan da heller ikke være forbudt for en mor å kontakte ungene når de er hos den andre forelderen en hel uke. Jeg ville sett det som svært lite omsorgsfullt å ikke vise barna at de ikke er glemt i løpet av den uken de er hos den andre forelderen.

Det er fort gjort å kalle snakke nedsettende om følelsesuttrykk man ikke selv anvender.

mvh

Fullstendig enig!

[Gjest Mom33]

Det må da kunne gå an ringe til barna sine og sende sms`er selv om de er hos pappa.

Barna kan vel umulig ta skade av å høre at mamma er glad i dem?

Får være måte på å være firkanta og vanskelig. Det er bare barna det går utover.

Det er lenge for barn å være uten moren eller faren sin en hel uke. En uke er mye lenger for dem enn for voksne. Det at de hører fra den andre forelderen i løpet av uken, ser jeg kun på som positivt for barnet.

Broren min og x-kona har delt samvær for sin 5-årige datter.

Hun sa til meg at når hun er hos pappa, savner hun mamma og når hun er hos mamma, savner hun pappa.

Hvis savnet blir for stort, så lar de henne få ringe og hun roer seg. Det er godt for henne å få høre stemmen til den andre forelderen i det minste.

Det er ikke rart at mange skilsmissebarn får problemer, med et slikt strengt regime. Det er ingen grunn til å gjøre situasjonen enda verre for dem.

Men her handler det vel ikke om kontakt på ordinært grunnlag? Han skriver at moren stadig gir ungene små stikk av typen "jeg-er-bekymret-for-dere-og-savner-dere-så-voldsomt-og-er-ikke-sikker-på-om-dere-har-det-bra-uten-meg".

Mannen skriver jo et annet sted at han synes det er bra med kontakt på vanlig måte i samværsuka, men det er disse scenene rundt leggtid han godt kunne vært foruten.

Synes forøvrig at begge to handler nokså lite klokt overfor sine barn. De er i konkurranse om å være "beste forelder" synes det som, og glemmer barna. De to foreldrene er jo totalt forskjellige. Den ene duller, den andre herder. Og for mye av begge deler blir bare feil.

[Gjest KariKruskakli]

Men her handler det vel ikke om kontakt på ordinært grunnlag? Han skriver at moren stadig gir ungene små stikk av typen "jeg-er-bekymret-for-dere-og-savner-dere-så-voldsomt-og-er-ikke-sikker-på-om-dere-har-det-bra-uten-meg".

Mannen skriver jo et annet sted at han synes det er bra med kontakt på vanlig måte i samværsuka, men det er disse scenene rundt leggtid han godt kunne vært foruten.

Synes forøvrig at begge to handler nokså lite klokt overfor sine barn. De er i konkurranse om å være "beste forelder" synes det som, og glemmer barna. De to foreldrene er jo totalt forskjellige. Den ene duller, den andre herder. Og for mye av begge deler blir bare feil.

Det er ingenting i innlegget som sier at hun tenker slik. Helt ærlig, jeg synes hun virker som en helt normal og omsorgsfull mor.

Her i heimen har det vært naturlig å gi ungene en klem og godnattakyss på kinnet før de legger seg.

De store ungene på 12 og 15 er det enda helt naturlig for. Like ofte er det de som kommer og gir oss en kos, før de legger seg.- Jeg vil ha godnattakos sier dem.

Vet du, jeg kan ikke skjønne hvorfor du kaller det en scene.

En scene rundt leggetid.

Hmmm, folk er jammen forskjellig.

Jeg synes i grunnen det høres ut som om han konkurer mer enn henne. Hun er vel bare som hun alltid har vært.

Synes han høres sjalu ut og det er bare ungene han straffer.

Virker som han har problemer med nærhet, og det gir jo ungene tydelig uttrykk for også.

[PieLill]

"Jeg har problemer med å feste tillit til din karakteristikk av moren fordi du enda ikke har beskrevet hva som er galt med det hun gjør."

Nå er vel hele problemstillingen at hun gjør sitt savn til deres savn, og dermed blir det utrygge unger - ikke trygge. Og hun undergraver mannens evne til å være omsorgsperson for sine egne barn ved å få barna til å tro at _hun_ savner dem mest osv.

Normalt synes jeg du svarer veldig godt for deg, men i denne saken leser vi definitivt ikke det samme.

Faren mener at det er dette hun gjør.

Men etter som faren ikke har beskrevet på hvilken måte hun gjør dette ut over at han mener hun gjør det, er det vanskelig å feste lit til farens framstilling.

Det er andre ting i det faren skriver som også får meg til å tenke at han tolker alt for mye av det moren gjør som å hause opp barnas følelser, når det i realiteten _kan_ være god omsorg for barna under en vanskelig periode.

Han har så langt ikke sagt en eneste ting positivt om måten personen som har tatt hovedansvaret for hans barn i 8 år gjør det på. Han har heller ikke vært villig til å se på noe av det han selv gjør i et kritisk lys.

En mor som øser egen sorg ut over barna, handler selvsagt mot barnas beste.

Men det er mye her som får meg til å tvile på at dette virkelig er tilfelle. Det er det jeg skriver ut i fra.

mvh