Gå til innhold

- min skyld ? (Spm. til psykiater. Evt. barnelege)


cathy23

Anbefalte innlegg

Mitt navn er Cathrine. Jeg er 27 år og mor til en nydelig liten gutt på 5 år.

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort.

Magnus (5 år) fikk for en tid tilbake diagnosen moderat psykisk utviklingshemming.

Våren 2005 våknet jeg plutselig opp en morgen med hallusinasjoner osv.

Her skal det nevnes at jeg har slitt med sterk angst siden jeg var bare lita jente.

For noen uker siden kunne min psykiater fastslå at jeg lider av paranoid schizofreni. Jeg er ikke spesielt hardt rammet egentlig, og psykologen tror at jeg har rimelige gode utsikter for bedring.

Ang. Magnus vet vi at hans funksjonshemming var tilstede allerede ved unnfangelsen for å si det slik.

Så nå tenker jeg fryktlig mye på om jeg er skyld i hans utviklingshemming ?

Jeg har spurt legene på sykehuset her, men jeg føler ikke at jeg får noe svar. De nærmest vrir seg unna spørsmålene. Kanskje for å skåne meg- vet ikke.

Kan min voldsomme angst + høyt stressnivå ha påvirket fosterutviklingen ??

Eller kan det være andre ting som gjør at Magnus er blitt psykisk utviklingshemmet ? Da tenker jeg om det kan ha noe med nedarvingen fra meg å gjøre ? Har jo hørt at ved schizofreni blir det kaos i de signalene som går gjennom hjernen ...

Vet dette er vanskelige spørsmål, og at det sannsynligvis ikke finnes noe fasitsvar, men kan noen være så snill å gi meg et ærlig svar? Det betyr enormt mye for meg.

- KAN MIN SYKDOM HA PÅVIRKET UNNFANGELSEN/ FOSTERUTVIKLINGEN ?

Magnus er fortsatt under utredning. Barnelegene tror han har et syndrom, da det er flere elementer tilstede. Saken er at ingen har før sett lignende ...

- Håper på svar.

Mvh. Cathrine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest familiemedlem

Jeg er verken psykiater eller barnelege, men tar likevel sjansen på å svare.

Jeg har lest en del om schizofreni og arvelighet, fordi det har vært noen tilfeller av det i familien. Selve schizofrenien kan til en viss grad arves, men arv er ikke nok alene. At schizofreni hos moren kan føre til en medfødt psykisk utviklingshemming hos barnet har jeg ikke hørt om. (Men påstår ikke at jeg vet alt, selvfølgelig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ta vare på deg selv

Jeg er verken psykiater eller barnelege, men tar likevel sjansen på å svare.

Jeg har lest en del om schizofreni og arvelighet, fordi det har vært noen tilfeller av det i familien. Selve schizofrenien kan til en viss grad arves, men arv er ikke nok alene. At schizofreni hos moren kan føre til en medfødt psykisk utviklingshemming hos barnet har jeg ikke hørt om. (Men påstår ikke at jeg vet alt, selvfølgelig.)

Vet du hva?

Det tviler jeg sterkt på.

Min lege sin yndlingsmantra er: Det er utrolig hva et barn i mors liv kan tåle...og hun har sett mye...

Jeg har selv en psykisk lidelse, Bipolar. Hadde høyt stressnivå og depresjoner under svangerskapet.

Min datter har en mild hjernedysfunksjon.

Det har aldri vært nevnt med et ord at min tilstand på noen somhelst måte har påvirket henne. Hun er utredet på kryss og tverst i barnepsyk. og ppt.

Mennesker blir født hver dag, med og uten sykdommer og skader.

Jeg har flere barn også, og de fungerer flott. Med samme problemer i svangerskapene.

Skjønner at du grubler veldig over dette. Man vil alltid det beste for barna sine. Tror det beste for din sønn må være en mamma som har det bra :-)

Jeg ønsker det det aller beste!

Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sol etter regn

Jeg kan aldri tenke meg at det kan være noen sammenheng med din sinnsstemning og barnet ditt sin fysiske utvikling. Jeg er ingen ekspert, men det høres ulogisk ut at det går an, for meg.

Hadde du drukket voldsomme mengder alkohol gjennom svangerskapet, eller tatt narkotiske stoffer, ville det sannsynligvis spilt en rolle for barnets utvikling. Men i hvilken stor grad kan jeg ikke uttale meg om. Noen barn er heldige og får ikke spesielt store skader ved mors misbruk av slike rusmidler, mens andre kommer mer uheldig ut og får store skader.

Jeg kan ikke forestille meg at en mors psykiske problemer under svangerskapet skal påføre barnet noe så "omfattende" som et syndrom.

Ønsker dere begge lykke til med utredning, behandling og videre utvikling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...