...

[G1983]

Vi er et par i midten av tyveårene som har en sønn på 9mnd. Vi har et bra forhold, og elsker hverandre veldig høyt.

Problemet er det å prøve å være kjærestepar og ikke bare mamma og pappa hele tia. Ta litt vare på forholdet bare oss to.

Tidligere var vi en del på kino, ute å spiste og fant på ting ganske ofte. Nå finner vi også på mye, men det er med alle tre. Dette er selvfølgelig kjempekoselig, men noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne funnet på noe bare meg og samboeren. Ihvertfall mer enn det vi gjør i dag.

Vi er stort sett bare mamma og pappa, og dette går også mye utover kjærlighetsnivået både når det gjelder kosing i sofa`n, hyggelige kommentarer og selvfølgelig sex.

Jeg tar alltid (!) initiativet når vi skal ha sex, og det er jeg rett og slett dritt lei av. Har fått beskjed tidligere i forholdet (da jeg var en del latere) at dersom jeg hadde tatt litt mer tak i leiligheten hadde det vært enklere for henne å slippe å tenke på det rotet hele tia, og heller brukt energi på sex, istedet for å gå å irritere seg over at det alltid er rotete.

Jeg har blitt mye flinkere, og dette sier hun også, men har det hjulpet? Nix. Når jeg har fri fra jobb (jobber skift) står jeg opp med lillemann minst like ofte som henne, og her er det ikke snakk om at det bare er hun som rydder og vasker osv. Dette er delt ganske likt.

Føler jeg har prøvd det meste, har også (etter tips her inne) latt vær å gitt henne noe som helst oppmerksomhet iform av kyss, sette meg bort til henne i sofa`n, samt og ta initiativet til sex over en periode på to uker.

Etter at jeg konfronterte henne med dette, lo hun litt og sa at hun ikke hadde merket noen forskjell. Hadde det vært opp til henne hadde vi hatt sex 1 gang i mnd. Jeg prøver også å pushe på litt at vi må bli flinkere til å finne på ting bare oss to, men det skjer ikke noe.

De gangene jeg har tatt opp dette, får jeg beskjed om at jeg bare tenker på sex. Har forklart at det er langt i fra sannheten, men at dersom vi hadde vært litt mer kjærester, hadde sexen kommet etter av seg selv. Hadde det vært opp til meg hadde vi hatt sex 3-4 ganger i uken. Det er uaktuelt slik som det er i dag, og det er helt greit for meg. Jeg kan da klare meg på egenhånd også.

Jeg er helt overbesvist om at dersom vi hadde klart å vært litt mer "kosete" og funnet på ting alene, hadde det også blitt mer sex.

Er så lei av å bare være mamma og pappa HELE tia, og bare se på at kjærligheten oss to i mellom blir svakere og svakere. Ikke svakere i den betydning at følelsene svikter, men at vi ikke lenger oppfører oss som kjærester.

Dette med å bli avvist er også et problem for meg. Gang på gang når jeg "prøver meg", får jeg 99% av gangene en unnskyldning i trynet. Orker ikke, har ikke lyst osv osv...

Det er ikke bare det at det ikke blir sex som sårer, men også det å bli avvist. Jeg må begynne å lure på om det er noe galt. Går jeg f.eks bak henne og kysser henne forsiktig på halsen når hun står å vasker opp, bryr hun seg ikke om det i det hele tatt, og det er aldri snakk om å "ta i mot" og kanskje snu seg å kysse meg tilbake.

De gangene jeg gjør dette tror hun alltid at jeg er ute ettere sex, men jeg prøver å forklare at det er jeg ikke. Savner bare denne kosingen i hverdagen som gjør at man føler seg litt bedre...

Håper det er noen jenter/damer som har vært borti dette, eller som en eller annen grunn forstår min frustrasjon og kanskje har noen tips til meg?

[G1983]

Dette skulle være tittelen på innlegget. Glemte å sette det på...Sorry

[Clue1365380406]

Det er mange som gjør akkurat den feilen dere gjør nå, dvs lar være å ta vare på parforholdet, og er foreldre/samarbeidspartnere hele tiden.

Hvis dere ikke tar tak i dette (vel, du gjør jo det), vil det komme en dag at dere ser hverandre kun som venner. Og da "føles det ikke riktig" å ha sex. Eller "kunne like godt ha bodd sammen med broren min". Skjønner?

Tror det er viktig at dere tar en prat om konskvensene på lang sikt ved å velge bort kjæresteforholdet nå. For det er jo det som skjer ettersom du beskriver.

Og hun bør også ta ansvar for forholdet. Akkurat nå tar hun kun ansvar for å være mor.

Nå er det jo mange som opplever at lysten er borte når ungene er små. Er ungen mindre enn et år, er det nok forståelig, og vil kanskje rette på seg.

Det viktigste for dere nå er nok å få kommunikasjonen i orden.