____

[mezzy]

Hei.

Har ikke skrevet her så mye på en stund..

Hadde planlagt å ikke skrive her nå for jeg har ikke det beste humøret og vil ikke sende enda et inlegg med klage.

sorry at jeg ikke er så flink å svare dere positivt!

Hadde engelsk tentamen i dag.. det gikk helt jævlig..

først var det 20 laaaange sp.mål så skulle vi skrive masse.. min stil ble på 4 sider og kjempe usammenhengende.. kommer til å få stryk.. pluss at jeg glemte å levere inn en oppgave så jeg måtte legge til kladden etterpå.

Hadde bare lyst å gjemme meg vekk å gråte..

Har så lyst å bli en annen.. en som er tynnere, penere, smartere, snillere og ikke så egoistisk som det jeg er!

Hvis jeg krangler med noen eller f.eks mamma og pappa krangler så er det min feil.. det føles i hvertfall sånn..

Læreren jeg prater med sier jeg ikke må tenke så mye på andre, gjøre så mye for andre, gjøre mer for meg selv og tenke mer på meg selv. Jeg syns jeg er super egoist fra før så jeg forstår ikke det der helt.

Mamma tvang meg til å veie meg på torsdag og etterpå kastet hun vekten fordi hun mente jeg var for opphengt i den.. lå å gråt på sengen og de neste dagene var ganske kiipe! alt jeg spiste var for mye så det ble til at jeg gråt en god del. Men i går dro jeg ut å kjøpte min egen vekt som jeg har gjemt på rommet.. *liten seier*

Læreren vil jeg skal få kontakt med BUP.. jeg vet ikke helt.. eneste grunnen til det tror jeg ville vært at da fikk mamma noen å prate med for det tror jeg hun trenger.. men jeg selv har ikke noe behov for det, syns for mange vet alerede..

Fikk nettop vite at en krangel de to beste venninnene mine hadde hatt var om meg.. hun ene mente at hun andre ikke brydde seg og mente hun burde støtte meg mer og hun andre ble sur.. syns det er litt rart at de krangler om sånnt for det har jo ikke så mye med de å gjøre.. eller.. det er i hvertfall ikke noe de behøver å bekymre seg over, men er jo glad for at hun ene bryr seg.

Gruer meg mer og mer til sommer ferien.. kommer til å bli alene.. med familien.. ikke det at det gjør noe men jeg kommer til å klage så mye og kjefte og være sur..( det eneste jeg faktisk er flink til!!)

Syns egentlig litt synd i de.. hvorfor gjør jeg det mot de? hvorfor er jeg bare sur på de? jeg er jo glad i de..

nei.. merker at dette blir lengre og lengre og teitere og teitere.. *sukk* det er ikke meningen det bare blir sånn.. (hm.. ektreeemt god forklaring gitt..)

*klem*

[Gjest Celina]

Hyggelig å høre fra deg igjen! Lenge siden sist.

Tentamen gikk sikkert ikke så dårlig som du tror. Ofte bare føles det sånn hvis man har en dårlig dag! Du har helt sikkert ikke fått stryk!

Foresten så tror jeg ikke du hadde blitt noen lykkeligere person selv om du hadde tatt av deg noen kilo, blitt litt flinkere på skolen, eller litt snillere. Hørte en gang noen som sa noe sånt som, lykken sitter i hodet. Altså blirr man ikke lykkeligere selv om man er kjempe pen, slank, flink og grei hvis man ikke har det godt inni seg! Det viktigste er å prøve å godta seg selv for den man er, men det tror jeg også er det vanskligste! Klarer man det, er man på god vei!!!

Synes du burde ta kontakt med bup. Det kunne jo hende at du kan få god hjelp derfra. Hjelp til å komme deg ut av dette helvete! Innerst inne vil du vel ikke holde på slik for bestandig. Du fortjener jo å ha det bra, og det tror jeg ikke du har nå!

Prøv å gled deg litt til sommerferien! Ting blir kanskje ikke så ille som du forestiller deg dem!?

Sender deg en stoooor klem!!! En dag vil det komme bedre tider...

Hvis du vil kan du maile meg på [email protected]

Kos fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære mezzy! Det er leit når en opplever at en ikke strekker til "og helst vil gjemme seg bort". Du bruker antagligvis så mye krefter på "å ha kontroll over spiseforstyrrelse" at det ikke blir mye igjen til å konsentrere seg om skolen og læring. Vi vet at mange år med underernæring kan føre til varig skade i kognitive funksjoner som betyr nedsatt hukommelse. Slik du beskriver deg selv får jeg inntrykk av at du sliter med selvfølelsen, som er svært vanlig ved sf. Du har nok innsett at du har et problem, men at moren din kanskje er den som trenger å ha noen å snakke med. Jeg synes du skal høre på læreren din som råder deg til å få kontakt med BUP. Da vil du og din mor og evt. andre familiemedlemmer kunne få hjelp og støtte på veien til en forandring. Når et barn i en familie har en spiseforstyrrelse er det lett å påta seg skylden,men vi ser at ved sf blir kanskje et av barna bærer av symptomer som gjelder for hele familien. Derfor anbefaler jeg deg for å jobbe videre med tanken om å søke hjelp for deg og din familie, lykke til!

[mezzy]

Hyggelig å høre fra deg igjen! Lenge siden sist.

Tentamen gikk sikkert ikke så dårlig som du tror. Ofte bare føles det sånn hvis man har en dårlig dag! Du har helt sikkert ikke fått stryk!

Foresten så tror jeg ikke du hadde blitt noen lykkeligere person selv om du hadde tatt av deg noen kilo, blitt litt flinkere på skolen, eller litt snillere. Hørte en gang noen som sa noe sånt som, lykken sitter i hodet. Altså blirr man ikke lykkeligere selv om man er kjempe pen, slank, flink og grei hvis man ikke har det godt inni seg! Det viktigste er å prøve å godta seg selv for den man er, men det tror jeg også er det vanskligste! Klarer man det, er man på god vei!!!

Synes du burde ta kontakt med bup. Det kunne jo hende at du kan få god hjelp derfra. Hjelp til å komme deg ut av dette helvete! Innerst inne vil du vel ikke holde på slik for bestandig. Du fortjener jo å ha det bra, og det tror jeg ikke du har nå!

Prøv å gled deg litt til sommerferien! Ting blir kanskje ikke så ille som du forestiller deg dem!?

Sender deg en stoooor klem!!! En dag vil det komme bedre tider...

Hvis du vil kan du maile meg på [email protected]

Kos fra

Tusen takk for koselig svar!

Håper du har det bra!

*klem*