Gå til innhold

hvorfor døpe barnet?


Niffi

Anbefalte innlegg

Helt enig med deg! Det var veldig så opptatt alle var av hykling i dag....

Det å oppdra barnet i kristen tro mener jeg er et videre begrep enn å absolutt skulle lese masse i bibelen eller tråkke ned kirkedøra. Mine to barn er døpt, ikke fordi jeg har en dyp brennende indre tro men fordi jeg er et helt normalt menneske som står i statskirken og som innimellom tenker at det er noe "mer" der ute enn bare naturfag og vitenskap. Det hender jeg går i kirken på julaften, det hender jeg tar med meg ungene på knøttesang som arrangeres av menigheten, men i hverdagen så er jeg så lite aktviv troende som det går an. Det blir noe helt annet hvis man virkelig forkaster kirken og alt den står for, men jeg mener at dåpen og dens tradisjoner er en del av det norske samfunnet. Dåpsdagen er en kjempefin festdag syns nå jeg, og jeg har ingen problemer med å mumle Fader Vår eller si ja til kristen oppdragelse selv om jeg ikke er aktiv i troen selv.

Jeg regner med at det er mange her som ikke feirer jul heller, tenk så hyklersk!!

Til Niffi:

Håper du og samboeren blir enige, hvis han har veldig sterke meninger og du kanskje egentlig ikke har det, så kan det jo hende at du burde gi etter for han..? Håper dere klarer å finne en løsning som dere begge er fornøyde med, men jeg syns hvertfall at dere skal finne ut av det uten svigermor og bare gi henne beskjed etterpå hva som er konklusjonen.... :-)

Jul er jo opprinnelig et norrønt rituale, så det er jo ikke hyklersk å feire jul sevom man ikke tror på Jesusbarnet i krybben og alt det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 223
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    56

  • morsan

    48

  • Sofline

    20

  • ....AV

    10

Mest aktive i denne tråden

Helt enig med deg! Det var veldig så opptatt alle var av hykling i dag....

Det å oppdra barnet i kristen tro mener jeg er et videre begrep enn å absolutt skulle lese masse i bibelen eller tråkke ned kirkedøra. Mine to barn er døpt, ikke fordi jeg har en dyp brennende indre tro men fordi jeg er et helt normalt menneske som står i statskirken og som innimellom tenker at det er noe "mer" der ute enn bare naturfag og vitenskap. Det hender jeg går i kirken på julaften, det hender jeg tar med meg ungene på knøttesang som arrangeres av menigheten, men i hverdagen så er jeg så lite aktviv troende som det går an. Det blir noe helt annet hvis man virkelig forkaster kirken og alt den står for, men jeg mener at dåpen og dens tradisjoner er en del av det norske samfunnet. Dåpsdagen er en kjempefin festdag syns nå jeg, og jeg har ingen problemer med å mumle Fader Vår eller si ja til kristen oppdragelse selv om jeg ikke er aktiv i troen selv.

Jeg regner med at det er mange her som ikke feirer jul heller, tenk så hyklersk!!

Til Niffi:

Håper du og samboeren blir enige, hvis han har veldig sterke meninger og du kanskje egentlig ikke har det, så kan det jo hende at du burde gi etter for han..? Håper dere klarer å finne en løsning som dere begge er fornøyde med, men jeg syns hvertfall at dere skal finne ut av det uten svigermor og bare gi henne beskjed etterpå hva som er konklusjonen.... :-)

Jeg tror vi to har nøyaktig samme syn på saken, ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.

Dåpen er en handling hvor man erklærer at barnet skal innlemmes i den kristne tro, ikke bare at man har tenkt å oppdra det til et godt menneske. Hvem har ikke det?

Om du ønsker å formidle noe av den kristne tro, Jesus inkludert, til barnet, blir saken en helt annen. Jeg synes ikke man trenger å ha "kristen toppkarakter" for å kunne døpe et barn, kun en oppriktig vilje og intensjon om å formidle budskapet til barnet.

Men om du/dere velger å døpe barnet til en tro dere ikke har noen intensjoner å formidel, vil dere ikke være alene om å hykle dere gjennom det fordi dere liker sermonien og tradisjonen.

Jeg synes det er bedre å heller velge en annen sermonimester slik at man slipper å stå lyve offentlig med barnet i armene.

mvh

''Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.''

Er det bare slikt som kan karakteriseres som oppdragelse i den kristne tro?

Det blir vel nesten som å kreve at man går gjennom prestestudiet før man får lov til å kalle seg kristen.

Hva med slikt som at man forteller barnet om Gud & Jesus i forbindelse med jul, påske etc, at man lar være å be barnet fri fra KRL på skolen, deltar på gudstjenester i forbindelse med høytider etc og introduserer kveldsbønn?

Skal man plustelig gjøre seg til doms over andre menneskers utfoldelse av sitt kristne liv og sitt kristne livvsyn, og si at visse ytre kriteria MÅ være oppfylt for at man skalgodkjennes som "kristen nok"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får spørre f.eks. de ortodokse jødene, de katolske prestene, imanene, budistmunkene eller andre som forvalter en tro om de blir med på notene...

Kan du ikke heller shoppe fra rammene rundt ritualene, men fjerne innholdet og lage din egen sviske, om du uansett ikke interesserer deg for hva du egentlig driver med.

;-)

Forresten er vel det å sause alt sammen også en religion. Bahai eller noe slikt.

mvh

Det viktigste er at man selv trives med det man gjør og ikke gjør andre vondt, ikke sant? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul er jo opprinnelig et norrønt rituale, så det er jo ikke hyklersk å feire jul sevom man ikke tror på Jesusbarnet i krybben og alt det der...

Tiltredes! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.''

Er det bare slikt som kan karakteriseres som oppdragelse i den kristne tro?

Det blir vel nesten som å kreve at man går gjennom prestestudiet før man får lov til å kalle seg kristen.

Hva med slikt som at man forteller barnet om Gud & Jesus i forbindelse med jul, påske etc, at man lar være å be barnet fri fra KRL på skolen, deltar på gudstjenester i forbindelse med høytider etc og introduserer kveldsbønn?

Skal man plustelig gjøre seg til doms over andre menneskers utfoldelse av sitt kristne liv og sitt kristne livvsyn, og si at visse ytre kriteria MÅ være oppfylt for at man skalgodkjennes som "kristen nok"?

AMEN!!! (bokstavelig talt ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AMEN!!! (bokstavelig talt ;))

*he he*

Og 'just for the record' så er jeg ateist! ;-)

Men beskrivelsen i mitt forrige innlegg passer godt på slik som jeg selv hadde det under oppveksten (+ søndagsskole!!), og jeg vil aldri vurdere tanken engang å anse mine foreldre som hyklerske fordi det var 'det eneste' de gjorde etter å ha døpt oss barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul er jo opprinnelig et norrønt rituale, så det er jo ikke hyklersk å feire jul sevom man ikke tror på Jesusbarnet i krybben og alt det der...

Jul slik vi feirer den i dag har minimalt å gjøre med de opprinnelig norrøne ritalene. Men er en sammenblanding av mange ulike nye og gamle tradisjoner med røtter både her og der. Tidspunktet og navnet som brukes i Norge ha norrøne røtter. Engelskspråklige land har et meget kristen navn på høytiden. Chirsmas, altså Kristusmesse.

Det ville blitt bølger de lux om noen begynte å feire jul på ekte norrønsk vis. Om vi nå egentlig vet hva det var.

En annen forskjell på dåp og julefeiring er at julefeiringen bestemmer man i stor grad innholdet av selv. Det er en høytid som ikke noe bestemt trossamfunn har monopol på.

En dåp i et bestemt kirkesamfunn rører derimot ved noe av kjernen i troen, og innebærer at man tar aktivt stilling i favør av denne troen. Jeg synes det er respektløst overfor barnet som døpes å gjøre dette om man har null tro og null planer om å følge opp en eneste ting av det man offentlig lover og erklærer man mener.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.''

Er det bare slikt som kan karakteriseres som oppdragelse i den kristne tro?

Det blir vel nesten som å kreve at man går gjennom prestestudiet før man får lov til å kalle seg kristen.

Hva med slikt som at man forteller barnet om Gud & Jesus i forbindelse med jul, påske etc, at man lar være å be barnet fri fra KRL på skolen, deltar på gudstjenester i forbindelse med høytider etc og introduserer kveldsbønn?

Skal man plustelig gjøre seg til doms over andre menneskers utfoldelse av sitt kristne liv og sitt kristne livvsyn, og si at visse ytre kriteria MÅ være oppfylt for at man skalgodkjennes som "kristen nok"?

Jeg gav noen eksempler på hva man kan gjøre. Du gav noen. Har man ingen intensjoner om å gjøre en eneste ting som peker på Jesus, bør man la være å døpe barnet.

Men hvor mye man bør gjøre av det, vil selvsagt være et spørsmål som kan diskuteres. Den katolske kirke stiller slik jeg har forstått visse minimumskrav på en del områder.

Man trenger for øvrig ingen teologisk utdannelse for å lese en side fra en barnebibel eller sette på en CD med kristent innhold.

;-)

For meg synes det naturlig å sette seg ganske mye inn i troen til det trossamfunnet man melder sine barn inn i. Og også sørge for at barna vet litt mer enn det man kan fortelle på fem enkle minutter.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at man selv trives med det man gjør og ikke gjør andre vondt, ikke sant? ;)

Du skal ikke lyve.

Man gjør andre vondt ved å holde deres tro for narr for å tilsnike seg et rituale. Men først og fremst har man vist barnet at man ikke tar dets tro på alvor.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine unger er døpt, av samme grunn som du skriver om her. Jeg synes det er et fint rituale og en markering av et nytt menneskes opptak i samfunnet. Kirken er gode på ritualer!

Vi angre forsåvidt ikke, selvom jeg på disse 8 årene er blitt enda mindre kristen enn jeg var før.

I går fikk vi en liten repetisjon av "problemet":

Guttungen fikk brev, i sitt navn, fra menigheten som inviterer ham til høsttakkefest-gudstjeneste med nattverd den 14.10. Han leste jo sitt eget brev først, og hadde haugevis av spm til oss. "Hva er nattverd? Får man MAT? Hva er rituale? Hva er legeme" etc etc.

Dette var en smule vanskelig å forklare for oss foreldre som igrunnen ikke tror på nattverd i det hele tatt. Å late som om jeg tror på det er hyklersk. Samtidig vil jeg jo at han skal få velge sjøl om han tror på Gus eller ei, men han er jo ikke moden til å ta stilling til tro og tvil som 8-åring!

Enden på diskusjonen/forklaringen ble jo at jeg sa at jeg godt kan være med ham i kirken hvis han vil på denne gudstjenesten. Og det ville han ikke...

Kanskje det hadde vært enklere hvis vi hadde satset på navnefest og ikke dåp? Men da hadde ungene måttet la seg døpe før konfirmasjonen hvis de vil konfirmeres i kirken, og det er vanskelig for mange.

Om barna ønsker en statskirkelig konfirmasjon og ikke tror mer på opplegget enn at de vil la seg døpe, bør finne et annet sted å konfirmere seg.

For den som har en tro, er dåpen en minneverdig høytidsdag.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg! Det var veldig så opptatt alle var av hykling i dag....

Det å oppdra barnet i kristen tro mener jeg er et videre begrep enn å absolutt skulle lese masse i bibelen eller tråkke ned kirkedøra. Mine to barn er døpt, ikke fordi jeg har en dyp brennende indre tro men fordi jeg er et helt normalt menneske som står i statskirken og som innimellom tenker at det er noe "mer" der ute enn bare naturfag og vitenskap. Det hender jeg går i kirken på julaften, det hender jeg tar med meg ungene på knøttesang som arrangeres av menigheten, men i hverdagen så er jeg så lite aktviv troende som det går an. Det blir noe helt annet hvis man virkelig forkaster kirken og alt den står for, men jeg mener at dåpen og dens tradisjoner er en del av det norske samfunnet. Dåpsdagen er en kjempefin festdag syns nå jeg, og jeg har ingen problemer med å mumle Fader Vår eller si ja til kristen oppdragelse selv om jeg ikke er aktiv i troen selv.

Jeg regner med at det er mange her som ikke feirer jul heller, tenk så hyklersk!!

Til Niffi:

Håper du og samboeren blir enige, hvis han har veldig sterke meninger og du kanskje egentlig ikke har det, så kan det jo hende at du burde gi etter for han..? Håper dere klarer å finne en løsning som dere begge er fornøyde med, men jeg syns hvertfall at dere skal finne ut av det uten svigermor og bare gi henne beskjed etterpå hva som er konklusjonen.... :-)

Men du er kanskje enig i at man ikke kan oppdra noen i den kristne tro, uten å i det hele tatt nevne hva som står i bibelen og hva som er kjernen i den kristne tro?

Om du vil døpt barnet til den katolske tro ville du opplevd å bli stilt krav til.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke lyve.

Man gjør andre vondt ved å holde deres tro for narr for å tilsnike seg et rituale. Men først og fremst har man vist barnet at man ikke tar dets tro på alvor.

mvh

-men man kan også endre tro selv. Jeg var mer i tvil om hva jeg trodde for 8 år siden da guttungen ble døpt enn jeg er nå. Jeg er slett ikke sikker på om jeg hadde døpt ham om han hadde vært nyfødt nå.

-men jeg kan jo ikke av-døpe ham heller! Om han evt vil melde seg UT av statskirka, må han selv ta stilling til når han fyller 15 eller hva det nå er for slags aldersgrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jul slik vi feirer den i dag har minimalt å gjøre med de opprinnelig norrøne ritalene. Men er en sammenblanding av mange ulike nye og gamle tradisjoner med røtter både her og der. Tidspunktet og navnet som brukes i Norge ha norrøne røtter. Engelskspråklige land har et meget kristen navn på høytiden. Chirsmas, altså Kristusmesse.

Det ville blitt bølger de lux om noen begynte å feire jul på ekte norrønsk vis. Om vi nå egentlig vet hva det var.

En annen forskjell på dåp og julefeiring er at julefeiringen bestemmer man i stor grad innholdet av selv. Det er en høytid som ikke noe bestemt trossamfunn har monopol på.

En dåp i et bestemt kirkesamfunn rører derimot ved noe av kjernen i troen, og innebærer at man tar aktivt stilling i favør av denne troen. Jeg synes det er respektløst overfor barnet som døpes å gjøre dette om man har null tro og null planer om å følge opp en eneste ting av det man offentlig lover og erklærer man mener.

mvh

Selvfølgelig er det ikke mye igjen av det gamle midtvintersblotet etter 1000 år med kristendom.

Mange skikker og grunnverdier fra kristendommen må man kunne beholde selv om man ikke regner seg som kristen. Det er så innbakt i vår kultur at det er nesten umulig å fjerne totalt.

f.eks overgangsritualer ved fødsel, å bli voksen, inngå ekteskap og død har jo kirken hatt monopol på inntil nå nylig. Da er det ikke så lett å kaste alle de vante ritualene på båten i en håndvending.

Jeg er f.eks døpt, konfirnert og har døpt mine egne barn i kirken, jeg gikk i kirken på julaften i mange år, men jeg er borgerlig gift. -og jeg går ikke lenger i kirken annet enn på konserter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ikke mye igjen av det gamle midtvintersblotet etter 1000 år med kristendom.

Mange skikker og grunnverdier fra kristendommen må man kunne beholde selv om man ikke regner seg som kristen. Det er så innbakt i vår kultur at det er nesten umulig å fjerne totalt.

f.eks overgangsritualer ved fødsel, å bli voksen, inngå ekteskap og død har jo kirken hatt monopol på inntil nå nylig. Da er det ikke så lett å kaste alle de vante ritualene på båten i en håndvending.

Jeg er f.eks døpt, konfirnert og har døpt mine egne barn i kirken, jeg gikk i kirken på julaften i mange år, men jeg er borgerlig gift. -og jeg går ikke lenger i kirken annet enn på konserter.

''Mange skikker og grunnverdier fra kristendommen må man kunne beholde selv om man ikke regner seg som kristen. Det er så innbakt i vår kultur at det er nesten umulig å fjerne totalt.''

Enig. Vi er alle preget av at vi har vokst opp i et kristent, sosialdemokratisk land, og tar mange av verdiene derfra som en grunngitt del av kulturen og samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er humanetiker, men barna mine er døpte og står i statskirka. Det gjør faren dere/ min mann også.

Rent personlig hadde jeg ikke lyst til å døpe barna, men mannen ville, så da er jo det greit. Jeg godtar at han ville døpe dem, for meg var det revnende likegyldig.

Omtrent slik var det hos oss også - mannen ville døpe - jeg ikke.

Men i motsetning til deg var det ikke knekkende likegyldig for meg. Jeg var faktisk ganske mye i tvil om dette var det riktige å gjøre, men lot altså mannen få viljen sin i dette spørsmålet.

En venninne presterte å kjefte meg opp for at jeg - som utmeldt av statskirka - kunne være så hyklersk å døpe barnet mitt!! Hun burde da heller gått på mannen min, da, ettersom det jo var hans beslutning.... Det blir litt snåkt hvis man skal kreve at det er den ikke-religiøse foreldren som skal 'vinne' i slike saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kristen, men ikke så hardt praktiskerende. Men jeg er kristen, og ønsker at mine barn skal stå i statskirka.

Ei venninne av meg er ateist, men valgte å døpe sine barn, hun forteller dem også om Gud og Jesus. Men forteller at dette er slik en må bestemme selv om en skal tro på eller ikke. Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Enig med du, og det er dette som gjør at jeg _ikke_ har døpt mine, synes vel argumentasjonen virker best den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke noe særlig om barnedåp... Jeg mener at dåp er en bevisst handling, ikke noe en skal prakke på et barn. Og jeg klarer heller ikke å se hvorfor vi skal være født inn i verden som syndere, det blir for meg helt feil! Vi mennesker er da ikke perfekte, men en liten baby? Hva slag synd kan en baby ha?

Men dette er snakk om prinsipper og tro.

Jeg synes for min del at det vil være hyklerisk å stå i kirken å gjennomgå en seremoni jeg ikke tror på og er enig i! Det vil for meg være å lyve...

Men dersom du ser for deg at du vil gi barnet ditt en oppdragelse som inneholder litt om kristendommen (feire jul og påske, fortelle hvorfor en feirer jul og påske, lese fortellinger fra bibelen og annet som kan passe inn) så synes ikke jeg at du er hyklerisk i å introdusere barnet ditt for religionen allerede nå. Og ikke lov mer i kirken enn du ville ha gjort i en rettsal! Man behøver ikke være praktiserende kristen for å være kristen. Du kan tro på Gud ++ selv om du ikke går rundt og snakker om det til daglig, ber bordbønn og går i kirken regelmessig. Har du en privat tro, og barnedåp er en del av den, så er det litt respektløst av din samboer å ikke respektere dine ønsker.

Dersom han hardnakket er imot barnedåp, ikke tror på Gud osv. så må det vel inn noen kompromisser, for dere må jo respektere hverandres ønsker like mye...

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ikke mye igjen av det gamle midtvintersblotet etter 1000 år med kristendom.

Mange skikker og grunnverdier fra kristendommen må man kunne beholde selv om man ikke regner seg som kristen. Det er så innbakt i vår kultur at det er nesten umulig å fjerne totalt.

f.eks overgangsritualer ved fødsel, å bli voksen, inngå ekteskap og død har jo kirken hatt monopol på inntil nå nylig. Da er det ikke så lett å kaste alle de vante ritualene på båten i en håndvending.

Jeg er f.eks døpt, konfirnert og har døpt mine egne barn i kirken, jeg gikk i kirken på julaften i mange år, men jeg er borgerlig gift. -og jeg går ikke lenger i kirken annet enn på konserter.

Kirken har ikke hatt monopol på noen av disse ritualene siden det ble tillatt med andre trossamfunn her i landet. Og hvor lenge er det siden? 100-200 år? (Det burde jeg sjekket.)

For 50 år siden var det kanskje tyngre å gå mot strømmen på disse områdene. Men i dag er det ingen ting som tvinger noen til å hykle og lyve.

Dåp er ikke et overgangsrite, men en måte å tilkjennegi sin tilknytning til den kristen tro.

Konfirmasjonen kom opprinnelig for å sikre et visst minimum av utdanning, primært trosopplæring, og er faktisk forløperen til dagens skolesystem.

Uansett er det full frihet til å velge sin tro i dag. Så det finnes ingen grunn til å stå foran en forsamlig å hykle som en velkommen-til-livet-hilsen til sine barn.

Hvor "mye" tro som skal kreves blir en annen sak. Men folk som fornekter Kristus, bør kanskje avstå fra å døpe barna sine til Kristus. Det samme bør folk som over hode ikke har tenkt å la barna få undervisning i kristendommen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...