Gå til innhold

hvorfor døpe barnet?


Niffi

Anbefalte innlegg

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Enig med deg.

Og forresten, med alt rotet som har vært i statskirkens medlemsregistre, er det hvis ikke så lett å melde seg ut som man skulle tro.

;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 223
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    56

  • morsan

    48

  • Sofline

    20

  • ....AV

    10

Mest aktive i denne tråden

*he he*

Og 'just for the record' så er jeg ateist! ;-)

Men beskrivelsen i mitt forrige innlegg passer godt på slik som jeg selv hadde det under oppveksten (+ søndagsskole!!), og jeg vil aldri vurdere tanken engang å anse mine foreldre som hyklerske fordi det var 'det eneste' de gjorde etter å ha døpt oss barna.

Jeg har fått med meg at du er ateist og derfor synes jeg det er godt gjort at du skjønner hvordan vi tvilere tenker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke noe særlig om barnedåp... Jeg mener at dåp er en bevisst handling, ikke noe en skal prakke på et barn. Og jeg klarer heller ikke å se hvorfor vi skal være født inn i verden som syndere, det blir for meg helt feil! Vi mennesker er da ikke perfekte, men en liten baby? Hva slag synd kan en baby ha?

Men dette er snakk om prinsipper og tro.

Jeg synes for min del at det vil være hyklerisk å stå i kirken å gjennomgå en seremoni jeg ikke tror på og er enig i! Det vil for meg være å lyve...

Men dersom du ser for deg at du vil gi barnet ditt en oppdragelse som inneholder litt om kristendommen (feire jul og påske, fortelle hvorfor en feirer jul og påske, lese fortellinger fra bibelen og annet som kan passe inn) så synes ikke jeg at du er hyklerisk i å introdusere barnet ditt for religionen allerede nå. Og ikke lov mer i kirken enn du ville ha gjort i en rettsal! Man behøver ikke være praktiserende kristen for å være kristen. Du kan tro på Gud ++ selv om du ikke går rundt og snakker om det til daglig, ber bordbønn og går i kirken regelmessig. Har du en privat tro, og barnedåp er en del av den, så er det litt respektløst av din samboer å ikke respektere dine ønsker.

Dersom han hardnakket er imot barnedåp, ikke tror på Gud osv. så må det vel inn noen kompromisser, for dere må jo respektere hverandres ønsker like mye...

Lykke til!

''Og ikke lov mer i kirken enn du ville ha gjort i en rettsal!''

Godt poeng!

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke lyve.

Man gjør andre vondt ved å holde deres tro for narr for å tilsnike seg et rituale. Men først og fremst har man vist barnet at man ikke tar dets tro på alvor.

mvh

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirken har ikke hatt monopol på noen av disse ritualene siden det ble tillatt med andre trossamfunn her i landet. Og hvor lenge er det siden? 100-200 år? (Det burde jeg sjekket.)

For 50 år siden var det kanskje tyngre å gå mot strømmen på disse områdene. Men i dag er det ingen ting som tvinger noen til å hykle og lyve.

Dåp er ikke et overgangsrite, men en måte å tilkjennegi sin tilknytning til den kristen tro.

Konfirmasjonen kom opprinnelig for å sikre et visst minimum av utdanning, primært trosopplæring, og er faktisk forløperen til dagens skolesystem.

Uansett er det full frihet til å velge sin tro i dag. Så det finnes ingen grunn til å stå foran en forsamlig å hykle som en velkommen-til-livet-hilsen til sine barn.

Hvor "mye" tro som skal kreves blir en annen sak. Men folk som fornekter Kristus, bør kanskje avstå fra å døpe barna sine til Kristus. Det samme bør folk som over hode ikke har tenkt å la barna få undervisning i kristendommen.

mvh

Med "inntil nylig" i denne sammenheng mener jeg litt mer enn de siste 50 år...

Og dåp regnes absolutt som overgangsrite, både hos kirken selv og andre (nå er ikke wikipedia verdens beste oppslagsverk, men jeg våger meg)

En overgangsrite (rite de passage) er et ritual som er knyttet til endring av status. Det markerer en endring av sted, stadium, sosial posisjon eller alder. Overgangsriter er ritualer som «vasker bort» initiandens tidligere status for å gjøre han eller henne klar til å «gjenfødes» som en ny person. I vesten i dag, hvor mange typer religiøse ritualer har forsvunnet, er markeringer av individets livssykluser (dåp, konfirmasjon, russefeiring, giftemål, gravferd) de mest levende ritualene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Faktisk hadde jeg en venn da jeg var konfirmant, som egentlig ville bli konfirmert i kirken. Han trodde på Gud. Men turde ikke å bli døpt. Han syns det var flaut skummelt og ekkelt å skulle bli døpt alene. Resultatet var at han heller sto over hele "greia".

Forstår poenget deres, men tror det er endel lettere når du er f.eks 30 år å si at jo jeg tror på Gud og ønsker å bli døpt.

Dersom ene parten tror på Gud syns jeg det er greit å døpe barnet/ barna. Selv om en ikke er superkristen og går i kirka så tror veldig mange av oss litt på Gud. Vi feirer jo jul, som er til minne om Jesu fødsel, og påske som er til minne om hans død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

-men man kan også endre tro selv. Jeg var mer i tvil om hva jeg trodde for 8 år siden da guttungen ble døpt enn jeg er nå. Jeg er slett ikke sikker på om jeg hadde døpt ham om han hadde vært nyfødt nå.

-men jeg kan jo ikke av-døpe ham heller! Om han evt vil melde seg UT av statskirka, må han selv ta stilling til når han fyller 15 eller hva det nå er for slags aldersgrense.

Man kan selvsagt endre mening i både den ene og den andre rettningen. Om du ikke hadde døpt ungen, ville det vært litt sent å ta avgjørelsen over hodet på ham nå, om du ombestemtet deg.

;-)

Men det er forskjell på å endre syn og å late som man står for noe man absålutt ikke gjør, for å få litt orgelmusikk, spesielle klær, gammeldagse fraser og pent lokale.

Hvordan skal jeg lære ungene oppriktighet og ærlighet om jeg så tidlig i livet deres hykler på deres vegner?

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon ;)

Lykke til togli, du får fortelle oss om operasjonen seinere. Jeg har tenkt på deg de siste dagene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk hadde jeg en venn da jeg var konfirmant, som egentlig ville bli konfirmert i kirken. Han trodde på Gud. Men turde ikke å bli døpt. Han syns det var flaut skummelt og ekkelt å skulle bli døpt alene. Resultatet var at han heller sto over hele "greia".

Forstår poenget deres, men tror det er endel lettere når du er f.eks 30 år å si at jo jeg tror på Gud og ønsker å bli døpt.

Dersom ene parten tror på Gud syns jeg det er greit å døpe barnet/ barna. Selv om en ikke er superkristen og går i kirka så tror veldig mange av oss litt på Gud. Vi feirer jo jul, som er til minne om Jesu fødsel, og påske som er til minne om hans død.

En bivirkning av barnedåp er at dåp har blitt knyttet til noe babyaktig. Derfor kan det nok kjennes litt rart å døpes når man er stor.

Ungdom som har vokst opp i menigheter som praktiserer voksendåp, har det nok enklere på den måten. Der er dåpen en troshandling man gjør på egne vegne når man er gammel nok til å forstå og mene hva man gjør. (Gammel nok praktiseres viss veldig ulikt i ulike menigheter.) De kan også bli konfirmerte uten å være døpt først.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Eldstemannen min døpte seg før konfirmasjonen. Det var ikke noe problem, han fikk tilbud å gjøre det utenom gudstjeneste på kontoret. Altså ikke noe flaut i det hele tatt.

Nå valgte han å døpe seg under gudstjenesten da sammen med minstemann.

Så jeg synes det argumentet om at det er lettere å skrive seg ut av statskirken enn å døpe seg i når man er 14 blir helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg.

Og forresten, med alt rotet som har vært i statskirkens medlemsregistre, er det hvis ikke så lett å melde seg ut som man skulle tro.

;-)

mvh

He he, ja du sier noe! ;-)

Men apropos alder og det å være moden nok til å gjøre et bevisst valg: Jeg husker jeg leste for en tid tilbake at noen innen kirken tok til orde for en kraftig senkning av konfirmasjonsalderen, for å hindre den 'avskallingen' man ser nå for tiden. Er slikt tiltak vil nok redusere antall 'utbrytere', men man kan virkelig spørre seg om kirken er tjent med å ha mange medlemmer som bare er det av gammel vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk hadde jeg en venn da jeg var konfirmant, som egentlig ville bli konfirmert i kirken. Han trodde på Gud. Men turde ikke å bli døpt. Han syns det var flaut skummelt og ekkelt å skulle bli døpt alene. Resultatet var at han heller sto over hele "greia".

Forstår poenget deres, men tror det er endel lettere når du er f.eks 30 år å si at jo jeg tror på Gud og ønsker å bli døpt.

Dersom ene parten tror på Gud syns jeg det er greit å døpe barnet/ barna. Selv om en ikke er superkristen og går i kirka så tror veldig mange av oss litt på Gud. Vi feirer jo jul, som er til minne om Jesu fødsel, og påske som er til minne om hans død.

Men når man leser Dorthes svar, så tenker jeg som så at din venn hadde andre tanker om hvordan det ville være å bli døpt enn slik det faktisk fungerer? Jeg synes ikke det er for mye forlangt av en 14-åring som mener at kirkelig konfimasjon stemmer best overens med hans/hennes religiøse overbevisning at han/hun undersøker saken litt nærmere før han velger å 'stå over'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med "inntil nylig" i denne sammenheng mener jeg litt mer enn de siste 50 år...

Og dåp regnes absolutt som overgangsrite, både hos kirken selv og andre (nå er ikke wikipedia verdens beste oppslagsverk, men jeg våger meg)

En overgangsrite (rite de passage) er et ritual som er knyttet til endring av status. Det markerer en endring av sted, stadium, sosial posisjon eller alder. Overgangsriter er ritualer som «vasker bort» initiandens tidligere status for å gjøre han eller henne klar til å «gjenfødes» som en ny person. I vesten i dag, hvor mange typer religiøse ritualer har forsvunnet, er markeringer av individets livssykluser (dåp, konfirmasjon, russefeiring, giftemål, gravferd) de mest levende ritualene.

I de fleste kirker vil presten under dåpshandlingen blant annet si:

"... som har gjort deg til Sitt [Guds] barn, gjennom den hellige dåp..."

Barnet får ikke et navn i dåpen. Presten spør "Hva _er_ barnets navn."

I den grad dåpen kan kalles et overgangsrite, er det en overgang fra døden til livet, fra å ikke være en del av Guds rike til å være en del av det, fra å ikke være en del av menigheten til å være det. (Dette er det offisielle statskirkelige synet på dåp. Metodistene, f.eks., døper barna fordi de allerede er en del av Guds rike.)

Pga sammenfallet i tid/alder har dåpen også fyllt noen av behovene for overgangsriter. Men dåpen er ført og fremst en religiøs handling som markerer at man tilslutter seg troen på Jesus Kristus.

Spør du de som forvalter dåpen, vil de ikke kalle den et overgangsrite, men et sakrament på lik linje med nattverden. Ville du gå til nattverd om du mente at det at Jesus døde og sto opp fra de døde (kristendommens kjerne), var et betydningsløst eventyr.

For øvrig har de fleste overgangsriter i verden en religiøs betydning. Det å gå gjennom religiøse ritualer, uten å tro en millimeter på innholdet er vel nærmest for europeisk speialitet å regne.

Jeg står fast på at det er bare tull å hykle på barnets vegne bare for et rituale.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har fått med meg at du er ateist og derfor synes jeg det er godt gjort at du skjønner hvordan vi tvilere tenker ;)

;-)

Som ateist med helt "gjennomsnittskristen" familiebakgrunn så har jeg jo tenkt gjennom sakene både en og to ganger! ;-)

Og så er det jo slik at hele vårt samfunn og hele vår kultur bærer sterkt preg av at kristendommen har vært den desidert største trosretningen i landet i tusen år, så i et slikt perspektiv er vi alle "litt kristne" når det kommer til mer kulturelle sider av saken.

Og bare for å ha sagt det: Vi som har vokst opp etter krigen har også vokst opp i et samfunn preget av sosialdemokratiet og dets verdier, så vi er nok alle også litt "sosialdemokratiske" også. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan selvsagt endre mening i både den ene og den andre rettningen. Om du ikke hadde døpt ungen, ville det vært litt sent å ta avgjørelsen over hodet på ham nå, om du ombestemtet deg.

;-)

Men det er forskjell på å endre syn og å late som man står for noe man absålutt ikke gjør, for å få litt orgelmusikk, spesielle klær, gammeldagse fraser og pent lokale.

Hvordan skal jeg lære ungene oppriktighet og ærlighet om jeg så tidlig i livet deres hykler på deres vegner?

mvh

''Men det er forskjell på å endre syn og å late som man står for noe man absålutt ikke gjør, for å få litt orgelmusikk, spesielle klær, gammeldagse fraser og pent lokale.''

Ja, jeg husker en gang jeg var i et bryllup et par års tid før jeg selv giftet meg. Det var i den vakre kirken i hjembygda mi, og jeg hadde forlengst bestemt meg for at dersom jeg noen gang skulle gifte meg, ville et kirkebryllup være helt uaktuelt.

Så åpnes kirkedøra, inn skrider bruden med sin far mens orgeltonene spiller, og jeg får et lite stikk i hjertet ved tanken på at jeg ikke kommer til å få den samme opplevelsen. Det var _nesten_ så jeg et sekund eller to vurderte kirkebryllup likevel.

Men så kom selve vielsen, med prestens ord om et løfte avgiftt for Guds åsyn osv osv, og det ble bare så til de grader klart for meg at _dette_ kunne jeg ikke ha vært med på - uansett hvor vakker kirken eller liflige orgeltonene måtte være! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon ;)

Lykke til, togli!! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemannen min døpte seg før konfirmasjonen. Det var ikke noe problem, han fikk tilbud å gjøre det utenom gudstjeneste på kontoret. Altså ikke noe flaut i det hele tatt.

Nå valgte han å døpe seg under gudstjenesten da sammen med minstemann.

Så jeg synes det argumentet om at det er lettere å skrive seg ut av statskirken enn å døpe seg i når man er 14 blir helt feil.

Kanskje det har forandret seg på 14 år? Eller at han ikke undersøkte så nøye. Ikke vet jeg. Uansett sporer vi vel litt av diskusjonen her. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon ;)

Navnet kristen kommer av navnet Kristus.

Altså en som tror at Jesus Kristus er Guds sønn. Levde som et fullkomment mennesket her på jorden. Ble korsfestet som en forbryter og døde. Oppsto fra de døde etter tre dager og overvant på denne måte synden og dødens makt for alle mennesker.

Om du ikke tror på dette, forstår jeg ikke behovet for å kalle deg kristen. For det er dette som er kjernen i den kristne tro. Har du ikke fnugg av tillit til bibelen, skjønner jeg heller ikke ditt behov for å kalle deg kristen etter som hele den kristne tro og lære bygger på den, gammeldags eller ikke.

Du må gjerne ha en gudstro som kan være både bra, oppriktig og oppbyggelig, men definisjonen av den kristne troen er faktisk ganske snever og man kommer aldri utenom hvem man mener Jesus er og hvordan man forholder seg til ham.

Om du tror på en eller annen gud eller kraft er du kanskje like nær islam som kristendommen.

Å si at noen som er døde er hos englene er allmenreligiøst og ikke spesielt for kristendommen. Å si at de er hjemme hos Jesus i himmelen, vil være mer spesifikt for kristendommen.

Jeg er stor tilhenger av å la folk tro det de mener og synes er riktig. Men jeg forundres stadig over behovet for å ta en såvidt klart definert religion som kristendommen og legge i den nesten hva som helst.

Buddisme, hinduisme og bahai egner seg langt bedre til det formålet.

Lykke til med operasjonen.

;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de fleste kirker vil presten under dåpshandlingen blant annet si:

"... som har gjort deg til Sitt [Guds] barn, gjennom den hellige dåp..."

Barnet får ikke et navn i dåpen. Presten spør "Hva _er_ barnets navn."

I den grad dåpen kan kalles et overgangsrite, er det en overgang fra døden til livet, fra å ikke være en del av Guds rike til å være en del av det, fra å ikke være en del av menigheten til å være det. (Dette er det offisielle statskirkelige synet på dåp. Metodistene, f.eks., døper barna fordi de allerede er en del av Guds rike.)

Pga sammenfallet i tid/alder har dåpen også fyllt noen av behovene for overgangsriter. Men dåpen er ført og fremst en religiøs handling som markerer at man tilslutter seg troen på Jesus Kristus.

Spør du de som forvalter dåpen, vil de ikke kalle den et overgangsrite, men et sakrament på lik linje med nattverden. Ville du gå til nattverd om du mente at det at Jesus døde og sto opp fra de døde (kristendommens kjerne), var et betydningsløst eventyr.

For øvrig har de fleste overgangsriter i verden en religiøs betydning. Det å gå gjennom religiøse ritualer, uten å tro en millimeter på innholdet er vel nærmest for europeisk speialitet å regne.

Jeg står fast på at det er bare tull å hykle på barnets vegne bare for et rituale.

mvh

Jeg tror at mennesker har et behov for en slags ritualer rundt store hendelser i livet, jeg tror det er derfor så mange velger å døpe ungene nærmest av "gammel vane" eller fordi oldemor ville få hjerteinnfarkt om man ikke gjorde det.

Jeg er helt enig i at det er hyklersk å "misbruke" kirken, men det er nå engang de som har hatt monopol på slike ritualer fra 1030 til 1950 og jeg tror det tar mer enn 50-60 år å endre dette. Som det tok flere generasjoner å endre de norrøne ritualene for 1000 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det har forandret seg på 14 år? Eller at han ikke undersøkte så nøye. Ikke vet jeg. Uansett sporer vi vel litt av diskusjonen her. :-)

Dorthe sa vel ikke at det var 14 år siden sønnen hennes ble døp? ;-)

"Avsporinger" på DOL er fint og nyttig og bidrar til å gjøre dette til et spennende sted. :-) Dessuten er ikke avsporingen helt utenfor temaet, da, ettersom dette med 'lettere å melde seg ut' ble bragt inn som argument FOR barnedåp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...