Gå til innhold

liten og trist


moonchild

Anbefalte innlegg

Jeg er ikke liten lengre, men det kjennes sånn ut. Hver eneste fiber i hele kroppen er i spenn, som et dyr som vet det ikke slipper unna, vet at det blir drept. Jeg føler meg død, samtidig så mye smerte.

Trist for at livet mitt går med til å ha det vondt, være i forsvar, være skremt og livredd.

Se på hvert eneste menneske jeg møter som en trussel, redsel for å være synlig.

Alene inni tankene, minnene, smertene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...