Glemt/fortrengt overgrep?

[Gjest kan det virkelig være slik?]

Jeg har et spørsmål: Er det noen som har noen formening, eller vet om noe forskning som kan støtte at overgrep kan ha skjedd i tidlig barndom selv om man ikke har konkrete erindringer om det?

Jeg sliter mye om dagen, har bearbeidet mye, men har i følge min psykolog endel likhetstrekk med folk som har vært utsatt for overgrep..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du skal legge den tanken død.

Har du opplevd noe alvorlig,, hadde du husket det.

Det har ført til store tragedier at behandlere setter slike tanker i hodet på pasientene.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Jeg sliter mye om dagen, har bearbeidet mye, men har i følge min psykolog endel likhetstrekk med folk som har vært utsatt for overgrep.."

Når psykologen sier noe sånt, er det som om vedkommende prøver å pense deg inn på noe du ikke kjenner til. Er du enig? Direkte skremmende! Som psyk er dette absolutt ikke noe du trenger å få høre! For du har sikkert begynt å gruble på dette etter at han/hun sa dettte til deg? Kjent på en frykt for at det han/hun sier kan stemme?

Du bør lite på _din_ egen historie. Ikke hva du blir fortalt av en psykolog at kan være en naturlig forklaring. Gjetter at din psykolog er opptatt av dissosiasjon.

[Gjest Rafens]

Huff, jeg synes det er synd (og farlig) at enkelte behandlere setter slike tanker i hodet på folk.

[Gjest ovedia]

Huff, jeg synes det er synd (og farlig) at enkelte behandlere setter slike tanker i hodet på folk.

Ja, burde vært straffbart. Kan jo få folk til få en slags "identitet" som misbrukt uten at de har vært det.

[Gjest Husker - husker ikke.]

Jeg tror du skal legge den tanken død.

Har du opplevd noe alvorlig,, hadde du husket det.

Det har ført til store tragedier at behandlere setter slike tanker i hodet på pasientene.

Jeg vet jeg har et sort hull i hukommelsen fra da jeg var barn.

Jeg husker krystallklart alt som kom før. Hva jeg hadde gjort tidligere på dagen, været, hva jeg hadde på meg, vinduet som sto åpent, middagslukten, hvor jeg satte sykkelen. Så er det plutselig helt blankt. Det var da jeg fikk de forferdelige nyhetene som snudde opp ned på familiens liv for bestandig.

Etterpå er grumsete minner av ensom fortvilelse og det å gråte seg i søvn om kvelden.

Alt som barn var jeg bevisst på dette hullet i hukommelsen. Men jeg ba aldri mine foreldre fylle det ut. Først fordi jeg ikke turte, siden fordi jeg ikke ville.

Jeg tror det er fullt mulig å ha opplevd forferdelige ting som man ikke husker. Men jeg tror ikke det er lurt å forsøke å rekonstruere disse tingene.

mvh

[Gjest Maar Me]

Jeg hadde tanker jeg ikke turte tenke.I over 20 år hadde jeg fortrengt dem.. Så sprakk hukommelsen. Jeg husket.Mer enn jeg klarte.Så skrev jeg et brev til overgriper. Jeg fikk svar. Han sa det var sant.Brevet endte hos politiet. Jeg hos psykolog.

Nå er jeg hel. Og jeg er glad for at jeg endellig husket.